All aktivitet

Som flere sikkert har lagt merke til, viser vi nå fødselsdato i familieoversikten når man kan lenke familiemedlemmer. Det gjørt det lettere å vurdere om to familiemedlemmer skal lenkes. I slutten av kommende uke håper vi å også få med fødseldato på søkesiden. Det går ikke å begrenset søket til en kilde slik det er foreslått i dette forumet. Digitalarkivet har ikke et API med et slik søk. Det søket kan bare gjøres interaktivt i Digitalarkivet. Pasienter, anleggsarbeidere og elever har ofte to forekomster i samme folketelling. I de siste dagene har jeg lenket mellom slike forekomster i både 1910 og 1920-folketellingene. Det gjør at antallet personer med flere forekomster i samme folketelling har økt. Det er fint om disse blir sjekket manuelt og enten blir markert som sikre eller delenket.

Fantastisk. Tusen takk.

Dåpen er her. Nederst Skæve sogn, Dronninglund, Hjørring - Kirkebøger Mulig dette er hennes mor med foreldre Skæve sogn, Dronninglund, Hjørring - Kirkebøger Inger Marie Mortensdatter - Folketælling 1860 - Hjørring, Dronninglund, Skæve

Beklager, det var ikke meningen

Det ville vært til stor hjelp om de nevnte kildene lå ved, så man kan se hva som faktisk står der Her er i alle fall vielsen du nevner Vestfold fylke, Kvelde i Hedrum, Ministerialbok nr. II 1 (1881-1905), Viede 1882-1883, Side 110 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060530080132 Far er nevnt som husmann NilsJørgensen Råholtmark. Hun er konfirmert i Skæve kirke 6.11.1872, som jo burde være enkelt å sjekke. Skæve ligger i Nord-Jylland Nr 6 her, https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?bsid=410732#410732,75928010 mor Inger Marie Mortensdatter, tror jeg det står

Hei gode hjelpere. Jeg har for en tid tilbake søkt på denne personen, men finner ikke ut hvor i Danmark hun er født. Det er så ulike opplysninger at det er umulig for meg å skjønne hvor jeg skal begynne å lete. Dessuten er familien å finne i Kvelde (Larvik), Eidanger, Gjerpen og til slutt i Sarpsborg, hvor det er lettest å finne dem ved å søke på hennes mann, Thor Larsen. Martine blir gift 8.6.1883 i Hedrum kirke ( Hedrum/Kvelde 1881-1905). Der står det at hun er fra Skar Sogn i Danmark, også skrevet som Skove sogn, et annet sted at hun er født på Nord Jylland...??? Ved vielse er hennes far Niels Jørgensen Råholtenak (?) Jeg skulle så gjerne ha visst hvem som er hennes mor og når foreldrene er viet. Er det mulig, på forhånd takk. Grethe

Her er en annen puslespillbrikke fra samme nettsted, i tilfelle noen skulle ha bruk for denne, om opprinnelsen til Niels Adsersen (Bhi) i Trondheim: Fra utdraget av Voer Herreds tingbøger 1656-1688 (https://www.brejl.dk/Bjarne/voer.html ) "2/11 1678. ** Adser Christensen i Tebstrup på sine egne og søster Johanne Christensdatters vegne i Brørup begærede herredsmændenes kundskab, anlangende hvor han var født, og hvem hans forældre var, og efterskrevne 24 dannemænd vidnede, at Christen Adsersen, som boede og døde i Hylke, og Niels Adsersen, som boede i Trondhjem i Norge, og nu ved døden skal være afganget, var fulde brødre af een far og een mor, og Christen Adsersen avlede i sit ægteskab forbemeldte Adser Christensen i Tebstrup og Johanne Christensdatter i Brørup, og de er forbemeldte Niels Adsersens sande og næste arvinger, såfremt Niels Adsersen ingen ægtebørn sig har efterladt. [se testamente i PT 1920, s. 184, hvor han kaldes Niels Adsersen Bhi.]

Erik Brejls nettside (https://www.brejl.dk/index.html ) er ei veritabel skattkiste av informasjon, med utdrag fra danske skifteprotokoller, tingbøker m.m. Mange puslespillbrikker der - men hvor passer de? Her er en sånn "puslespillbrikke", fra Bjarne Nørgaard-Pedersens utdrag av Framlev herreds tingbøker 1661-1679 ( https://www.brejl.dk/Bjarne/framlev.html ) : 23/7 1662 (min understreking): "Frands Nielsen i Storring et vidne. Mikkel Lauridsen Fog i vester Allen i Nordland i Norge, født i Skivholme, og søster Anne Lauridsdatter gav Frands Nielsen i Storring fuldmagt til at lovbyde deres part i en selvejergård i Skivholme, sl Niels Pedersen Fog påboede, og som de arvede efter deres sl far Laurids Mikkelsen Fog, som boede og døde i Skivholme, som er i den 3.part af gården samt give skøde til Peder Nielsen Fog i Skivholme." Altså en Mikkel Lauridsen med slektsnavnet Fog, bosatt i Vesterålen i 1662. Hvem var han? Er det noen som har støtt på dette slektsnavnet før i norske kilder? Jeg sjekka i Landkommisjonen 1661, skattemanntall for Nordland lagdømme 1662, Vesterålens fogderi: https://www.digitalarkivet.no/source/38753 Der er det tre Michel Lauridsen eller Laursen, alle leilendinger: På Findsetter i Ulvøy fjerding, Hadsel prestegjeld (bruker av 2 våger fisks landskylds jord); på Selvog i Malnes fjerding (bruker 2 pd fisks landskylds jord); og på Ramberg i Vinje fjerding (1 våg). Ingen av dem var lensmenn eller lagrettemenn, og de var heller ikke skippere eller styrmenn og ikke eide de odelsjord, da de ikke står i disse delene av skatten for Vesterålen 1661 (https://media.digitalarkivet.no/view/77142/92 ). To av dem er også i manntallet 1666: Da oppgis Michel Larsen på Finnsæter i Hadsel sogn å være 67 år gammel, mens Michel Larssøn på Selvåg i Malnes sogn da var 54 år gammel. Av de tre gårdene tror jeg Ramberg i Vinje skiller seg ut da det primært var et fiskevær, og Finnsæter i Hadsel var en noe større gård jfr landskylda. Men ingen av de tre er oppgitt i de norske kildene med slektsnavn. Dermed ikke godt å vite hvem av dem som er "Mikkel Lauridsen Fog" fra Skivholme i Danmark... Noen som vet hvor denne puslespillbiten passer?

Ser en Gunnild Nilsdatter Horgen er fadder ved første barnedåp etter vielsen. Kanskje en søster? Sidsel Marie, nr 58 Tune prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-2007/F/Fa/L0005: Kirkebok, 1815-1823, s. 140-141 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20061020040330

Ref. Hringariki 2011-2, s. 5: https://ringerike-slektshistorielag.com/images/hringariki_2010-2019/hringariki_2011-2.pdf "Ved en rettssak 29. mars 1665 i Modum framla Bertel Kile i Norderhov et skriftlig innlegg fra Peder Pedersen smed på Sperstøa i Eiker. Peder bekreftet at da han bodde på Gjesval, hadde han vært med lensmannen Bjørn (Olsen) Dæli og skiftet mellom brødrene Guttorm Rolvsen Vestre By og Helge Gomnes, Bertel Kiles svigerfar. Skiftet må ha funnet sted i 1630- årene." Ref.: Statsarkivet på Kongsberg (SAKO), Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, tingbok I-31, fol. 16a-b. Obs: Helge Gomnæs døde ca. 1627, Guttorm døde ca. 1635, De var begge gift med samme kvinne, Anne. Anne var 1. gang gm Helge Gomnæs, 2. gang gm Guttorm Rolvsen Vestre By, 3. gang gm Børger Johansen på Gomnes Slektsbånd ble av og til brukt temmelig løst, men kan man her stole på at de faktisk var brødre?

Protokoll fra tinget i Vågå den 26. april 1718 er innført i tingboka for Toten, Biri og Vardal: Toten tingrett, AV/SAH-TING-006/G/Gb/Gba/L0026: Tingbok, 1718-1721, s. 5b-6a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401340150 Flere tingreferater fra Gudbrandsdalen følger fortløpende i tingboka.

Interessante funn, Frank! Dette styrke troverdigheten til amtmann Bergs beretning fra 1722 der eldstedatter Helga er oppført som 8 år. Det åpne spørsmålet er jo hvor det ble av henne. Var hun blant barna som var hjemme i 1730, men med feil alder? Var hun alt død da, eller var hun f.eks. ute i tjeneste? Jeg finner ingen som kan være henne på de andre gårdene på Tinn i 1730-manntallet. Uansett, hun var nok død uten etterkommere før faren siden hun ikke nevnes i hans skifte. Det jeg stusser mest på i forbindelse med denne dåpen er at det ikke er gjort noen «anskrik» siden dåp og vielse skjedde i «feil» rekkefølge sett med den tids øyne. Dernest mangler det introduksjon for moren i kirkeboka. Med denne rekkefølgen skulle en også forvente at de måtte skrifte og bekjenne sine synder før de fikk gifte seg, men i denne kirkeboka mangler også avdeling for offentlige skriftemål. Det som kan ha skjedd i dette tilfellet, er at de var sammen til skrifte og nattverd enten i forbindelse med trolovelse eller kort tid før vielsen. Og så kan det jo stilles spørsmål om hvor trolovelsen sto, her eller på Tinn. Så selv om jeg anser det som sannsynlig at begge disse innførslene gjelder samme par, bør det altså tas noen små forbehold. Med disse forbehold er likevel avstanden mellom dåp og vielse plausibel. På den tiden ble kvinner regnet som «urene» i 40 dager etter fødsel (jfr. tiden mellom jul og kyndelsmesse), og måtte så føres inn igjen (introduseres) i menigheten. (Merkelig menneskesyn, spør du meg! Men fortidens holdninger er jo vanskelig å få gjort noe med nå i ettertid!) Jeg stusser også over hvorfor bygdebokverket har oppført vielsen mellom Ola og Anne under Uvdal – og ikke Nore. Jeg klarer ikke å lese ut av kirkeboka at dette skulle gjelde Uvdal og ikke et av de tre andre sognene i prestegjeldet. Det er satt noen merker her og der ved noen av parene, men jeg ser at samme merke er satt ved folk fra ulike sogn når det kan identifiseres. Når det gjelder fadderne, er jeg enig i din identifisering av de to fra Skarpåsen og at dette styrker sjansene for at Ola og Gjest virkelig var søskenbarn i vår forståelse av ordet. Vi har jo tidligere lansert noen teorier om hvordan det evt. kan ha hengt sammen, uten å ha vært i stand til å trekke noen entydig konklusjon. Kan en del av forklaringen være at Ola vokste opp på Skarpåsen og slik fikk et ekstra nært forhold til slektningene der? I alle fall var han ikke der i 1711, da det ved skoskatten det året kun er oppført kjernefamilien pluss ei tjenestejente på Skarpåsen. Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, AV/RA-EA-4092/R24/L1586: Fogderegnskap Numedal og Sandsvær, 1711, s. 266 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10081302112435 Jeg er ikke enig med deg om hvem Birgit Land var. Da Sebjørn Larssons enke, Birgit Toresdtr., giftet seg igjen rundt århundreskiftet, flyttet hun til sin nye ektemann, Vebjørn Bjørnsson, på Nore øvre. Der bodde de til de flyttet videre til hans hjemgård, Sønstegard i Juvet, der han nevnes fra 1720 og utover. Birgit Land må derfor ha vært en annen. Ved skoskatten av 1711 het oppsitteren på Land Sevat. Han har bygdeboka ikke klart å identifisere. Så det eneste vi vet om ham er skoskattens opplysninger om at han hadde kone og to barn. (På samme side som Skarpåsen i lanken ovenfor.) Bygdeboka gjetter på at det var Birgit som var denne kona. Jeg har ikke noe bedre forslag. Vær også oppmerksom på at det var ættebånd mellom Nore øvre og Skarpåsen og at oppsitteren på nabogården Nore nedre på denne tiden het Herman Torsteinsson, som også slektet fra Sønstegard i Juvet. Jeg vet ikke om det er relevant her. Bygdeboka spekulerer også om at Birgit Toresdtr. egentlig var ei Tovsdtr. Jeg vet ikke om det er hold i det; navnene Tov og Tor(e) har en tendens til å bli forvekslet i kildene. Jeg har nylig vært borti et tilfelle av det. Nore - Uvdal i forn og nye. D. 1 B. 4. D. 1 B. 4 : Gards- og ættesoge for Nore Og så var Ola Solheims mor fra Nore øvre, så der har du i det minste en indirekte forbindelse! (Bror til Olas morfar var gift med enken etter Knut Gjestsson Skarpåsens farfar, Per Gjestsson.) Det er mulig at Sevat Land også hører med i samme slektskretsen. Et mulig spor i den retning er en vielse i 1723 (trolovet 17/5, viet 29/9) mellom en Vebjørn Høljesson og ei Helga Sevatsdtr., som kanskje var et av de to barna nevnt i 1711. Deres sønn Sevat fikk seg kone fra Skarpåsen. Ditt forslag til hvem Birgit Andresdtr. var, er jo besnærende. Både navnene og navnekombinasjonen var likevel så vanlige at vi bør være forsiktige med å trekke konklusjoner på usikkert grunnlag. Jeg ser at det var ei med det navnet som giftet seg i 1717 (trolovet 20/2 og viet 9/10) med en Gunnar Eriksson med kaveringsmenn fra Hvåle og Vrenne i Nore, men jeg finner dem ikke i registerbindene for hverken Nore eller Uvdal. De hadde dog en datter, Olaug, til dåpen 27/3 1718 med bl.a. to faddere fra Halland og én fra Skarbekk, en plass på Skjønneeiet, alt i Nore. Den siste fadderen var ei Margit Andersdtr., som jeg ikke vet hvem var. Birgits søster? Hvordan passer det evt. med Vågen? Rollag kirkebøker, AV/SAKO-A-240/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1714-1742, s. 19 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070315610473 Halvor Torsteinsson og Gunhild Olsdtr. er oppført i registerbindet for Uvdal som par nr. 5828, men uten henvisninger til omtale av hverken opphav eller videre lagnad for noen av dem. Så det spørs om vi kommer noe nærmere når det gjelder dem. Nore - Uvdal i forn og nye. D. 2 B. 6. D. 2 B. 6 : Gards- og ættesoge for Uvdal Registerband Jeg kjenner én Halvor Torsteinsson på denne tiden, på Sevle i Nore, men han var det neppe. Nore - Uvdal i forn og nye. D. 1 B. 2. D. 1 B. 2 : Gards- og ættesoge for Nore Heller ikke om paret Halvor Olsson og Gunhild Halvorsdtr. har jeg funnet noe av betydning. Det var noen Halvor Olssønner som hadde barn til dåpen det neste tiåret. Minst et par av dem kan identifiseres, og er uaktuell her. For resten finner jeg ingen holdepunkter som skulle tilsi at det var samme mann. Navnet Gun(n)vald var sjeldent de fleste steder jeg har notater fra. I Numedal synes det å ha vært helt – eller så godt som – fraværende på den tiden. Samtlige jeg finner med det navnet i Nore- og Uvdal-bøkene var født fra slutten av 1800-tallet og utover. På eget tre har jeg en Gunvald i Gjerpen på slutten av 1400-tallet (med et barnebarn med samme navn som levde i Bamble til sent på 1500-tallet), en annen i Sandsvær på 1600-tallet og flere generasjoner i Gjerstad i Aust-Agder fra 1500-tallet og utover til min gren flyttet ut tidlig på 1700-tallet. Dessuten har jeg notert en Gunvaldsson i Treungen i Nissedal på 1500-tallet som nok på et eller annet vis var skyldt en av mine i Åmli med ukjent opphav, uvisst hvordan. Her er vi altså langt unna Andres på Møsstrond både i tid og rom. Den eneste som kunne passe er han i Sandsvær (c1614-1686). Og han hadde faktisk en sønn Anders (c1650-1709). Men han har jeg kontroll på; han ble boende i Sandsvær. Jeg reagerer ikke på noen måte på at Anne ble introdusert samtidig med datterens dåp i 1718. Husk at når de bodde langt inne ved Møsvatn, var de neppe til kirken mer enn noen få ganger i året. Og med fire kirker å betjene, var det ikke messe i Dal kirke hver søndag selv om presten holdt seg med kapellan. (Og det var kapellanen, som var prestens svigersønn, som førte kirkeboka, har jeg lagt merke til.) Dåp og introduksjon samme dag var i det hele ganske vanlig ved annekskirker, og særlig for de med lang kirkevei. Og så var det jo fornuftig av foreldrene å ikke drasse et nyfødt barn milevis til kirke for tidlig. Det fins nok av eksempler på barn som har tatt sin død av å bli bragt til kirke før de var sterke nok til å klare ferden. Påbudet om dåp første messesøndag etter fødsel er nok norgeshistoriens suverent dødeligste lovparagraf! Dette kan følgelig ikke tolkes som at de var nyankomne fra Numedal. Datteren Gro var nok født og døpt noenlunde midtveis mellom denne dåpen og den i 1714. Og, skal jeg gjette, sto også hennes dåp i Tinn, men der begynner for kjent kirkebøkene først året etter. Jeg vet ikke om det er mulig å komme noe videre. Ett mulig tiltak kan være en systematisk gjennomgang av alle dåper i Rollags kirkebøker før 1718 for å se om en der kan finne noen som kan ha vært Ola, Anne eller hans mor, Gunhild Hermansdtr., som fadder. En annen kan være å undersøke med Statsarkivet på Kongsberg om det fins et prestearkiv for Rollag der hvor presteattester kan være innført. Vi vet fra amtmann Berg i 1722 at Ola hadde brakt med seg en slik attest. Kanskje også moren hans hadde med seg en da hun flyttet til (eller med) sønnen.

Hei, Hans-Ragnar Vel møtt i forumet! På sidene du lenker til er det flere saker. Én av dem, som omhandler Offerdal, er på høyre side [231a]. Kan ikke umiddelbart se at det er flere sider involvert her? Men en slags ‹bruksanvisning›: Nummerne under er sidens injenummere. [?] etter et ord = usikker på ordet. [??] = klarer ikke tyde ordet. ord?? eller ??ord = del av ord usikkert. [ord] = forslag til manglende og/eller kanskje feilstavet ord. 24 Merkesbrev. Den 3die mai 1897 vedgik jeg Jan Dahl Hofland forlig 25 med Hans Eriksen Seim angaaene delemerket mellem min og hans 26 eiendom i Offerdalen. I forliget blev gjort at delemerket skulde gaa 27 saaledes som efterfølgende: Det første Delemerke begynder med et 28 kors, hvorved et [er] boret et hul i en hammer i en lyngtrang[?] ovenfor 29 elven, Det andet er derfra i lige linje opad i et sva ved bu- 30 farveiens kant, hvor der blev hugget et kors og tillige boret et hul 31 med et minebor. Det 3die er derfra igjen i lige linje opad i 32 en stor helle i nederste kanten af en stor «utre»[?] i hvilket helle et 33 kors er hugget og tillige oplagt nogle stene paa hellen. 4de er et kors 34 samt boret et hul i en hammer øverst i fjeldet ved gjeitedalen[?]. 35 Det femte gaar atter derfra i lige linje opad til midten af et lidet 36 vand «dybet» kaldet paa «Saten»[?]. Offerdal 3die mai 1897. 37 Hans E. Seim. Jan D. Hofland. 38 Til vitterlighed: Anfind Hamre. Jacob Offerdal. Mvh PS: Dette er et forum hvor amatører hjelper hverandre med tyding, fortrinnsvis ifm. slektsgranskning. Hvis tydingen f.eks. skal brukes i en nåtidig juridisk sammenheng, må du sikre deg profesjonell hjelp til denne (tydingen).

https://www.digitalarkivet.no/view/433/pc00000004268187

https://www.myheritage.no/research/collection-10991/norge-dodsfallsregistreringer?itemId=31402-&action=showRecord&recordTitle=Henrik+Juspersen&perm_id=T_be55r6a6y76dhr8a_75en95a6v6r2abd8

Transkripsjonen av gravsteinen hans viser feil fødselsår og feil dødsår. Han skal være gravlagt 1.9.1936 https://slektogdata.no/gravminner/grav/e4ec60af-1494-4b89-ba52-de6517641b49

Jeg har fått tydehjelp vedr hva som står ved vielsen: Men hvordan finne ut av ham. Jeg er ikke verdensmester i å lese gamle håndskrifter, men har i hvert fall lest i gjennom originale kirkebøker fra Fredrikstad og Glemmen uten å finne en eneste Johannes med far Nils døpt 1785-1795. Jeg har søkt i transkriberte kilder etter hans dåp, konfirmasjon, i folketellingen 1801 og i Tune 1801 til 1820. Uten å finne noen som er i nærheten av å "passe"... Han døde som "arbejdsmand" "ca 60 år" 17/12-1852 på Holmen under (eller ved?) Sanne i Tune (venstre side nr 146): Tune prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-2007/F/Fa/L0011: Kirkebok, 1852-1856, s. 194 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20060316010198 Er det noen som "tilfeldigvis" har vært borti ham og kan gi et hint om hans fortid og bakgrunn?

kona Abigael omtales hustru i 1932 og som enke i 1936 Troms fylke, Lenvik i Malangen, Panteregister nr. 17, Realregisterside, Side 106-107 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080506680988

Hei, Me treng hjelp til ei transkirbering av ei tekst me ikkje klarer å tyda godt. Eg ser dette er eit forum for å hjelpa kvarandre, men eg betalar gjerne for dette og ser på det som hjelpsomt! Er det nokon som kan ta på seg eit oppdrag? Då eg ikkje klarar å tyde skrifta er det vanskeleg å seie ko omfattande det er. Om nokon likevel har høve kontakt meg gjerne. Referansen står til sist i dette skrivet. Mvh Hans-Ragnar Skogli Referansen er https://media.digitalarkivet.no/view/12426/232 Indre Sogn tingrett, AV/SAB-A-3301/1/G/Gb/Gba/L0016: Pantebok nr. II.B.16, 1894-1903, s. 231

I live i 1910 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036960002444 og 1920 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074308003286

Hei! Noen som kan finne ut når Henrik C Jespersen døde? Og hvor? Vh Tor Hilmar Årnes

Tusen takk Are! Det med Leiermål var ekstra interessant. Er det mulig ut fra teksten å forstå hvem som ble bøtelagt. Sønnen Nils Olsen fikk et uekte barn i 1670, kan det være bot for dette barnet, eler har også faren Ole et uekte barn i samme tidsperiode?

Are! Helt fra sidelinjen må jeg bare legge min hatt i øllet, samtidig som jeg takker for muligheten til igjen å venne øynene til 1600-talls gotisk. Med en fasit i hende. De (øynene) har hatt litt for lang ferie . . . Du spør etter korrektur, – det får du ikke av meg. (Jeg er jo strengt tatt ikke faglig i stand til det heller, i all min amatør-henrykkelse.) Tydingen amatør-tiltredes herved i sin helhet, og som sagt – jeg er mektig imponert. Mvh

Lars Johanessen tusen takk for svar og Anton Hagelee tusen tusen takk for alt du har funnet

Eg les slik: Kyrkjeboka: Ungkarl, Tjenestedreng ... af Frederikstad Klokkarboka: det same ... fra Fredrichstad