All aktivitet

Kathrine og to døtre i 1875 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052312004234 Hun er gift på nytt med Johan Axelsen vielsen 26.4.1874, øverst Gaular sokneprestembete, AV/SAB-A-80001/H/Haa/Haaa/L0005: Kyrkjebok, 1860-1881, s. 374 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20070111310624

Det står en relevant merknad ved konfirmasjonen: NB. dette Barn findes ikke antengnet i Døbeboken. Men efter Faddernes Vidnesbyrd skal hun være født i Aaret 1826

Her har du ett godt poeng. Da er det nok to forskjellige Job D. det her er snakk om som oppholder seg i Amsterdam rundt 1700.

Du finner det meste her Detaljert personsøk - Digitalarkivet

Hei! Noen som kan hjelpe meg å finnes ut når og hvor Mathias Karlsen døde, han er Født 1862 i Tysfjord/Strømmen-Strømsnes. Eventuelt hvilke barn han fikk. Tror noen bosatte seg rundt Oslofjorden-Svelvik? Tusen takk.

https://media.digitalarkivet.no/view/794/4919/31 Moren (pige) fra Birkeland, Evje. Faren fra Fennefoss

Peter Didrichsen Sylow (ca. 1670-1719), rådstueskriver i Trondhjem, ble stamfar for slekten S. i Norge. Han hadde en bror Mathias, som visstnok ikke har agnatisk etterslekt, i alle fall ikke nålevende. Helt fra 1880-årene, og kanskje også før den tid, har ulike etterkommere forsøkt å klarlegge Peter S. opprinnelse. Det har vært antatt at slekten kom fra Tyskland, nærmere bestemt fra Pommern, og da rimeligvis via Danmark, da tyskere i unionstiden sjelden kom direkte til Norge, bortsett fra enkelte offiserer. Jeg har samlet en del bakgrunnsopplysninger som muligens kan være til hjelp ved fortsatte søk: Zülow er et lite samfunn/menighet i Mecklenburg/Vorpommern (Ludwigslust-Parchim distriktet), ikke så langt fra Hamburg. Såvidt jeg vet forekommer ikke Zülow som stedsnavn andre steder i Tyskland. Fra Zülow stammer en uradelig slekt av samme navn, og denne skal iflg en forøvrig nokså ufullstendig tysk stamtavle fra 1903 ha forgreninger til Danmark (og Sverige). Noen særlig klarhet over eventuelle etterkommere i Danmark gir imidlertid ikke denne tyske stamtavlen. I diverse personregistre (bl.a. Personalhistorisk Tidsskrift ) er det ikke sikre spor å finne av slekter Z. eller S. i Danmark. Kun Hirsch i "Fortegnelse over danske og norske officerer" (håndskrift 1907) nevner endel offiserer av navnet Z., tidligst fra sent 1600-tall. men hellet ikke her finner man noe som med rimelighet kan relateres til Peter Sylow i Trondhjem. - Man kan likevel med stor grad av sannsynlighet anta at slekten Sylow i Norge stammer fra stedet Zülow i Pommern, og at forbindelsen kanskje ligger i en av de slekter/personer som ert nevnt. Det kan sikkert også ha vært andre, borgerlige, slekter med samme utspring og samme navn. En Hartwig Zülow fra Mecklenburg ble f.eks. innskrevet som student ved universitetet i Rostock i 1664. håndskrift 1907)noen Didrich, Peter eller Mathias

Høres fornuftig ut. Takker for konstruktiv tilbakemelding 🙂 Satser på jeg finner de også etter 1865.....

Dersom det stemmer at den Job Dishington (Disschingtanne) som giftet seg (med enken Eva Hudde) i Amsterdam 11/9-1711 var 30 år gammel ved giftermålet (dvs. f. ca.1681) så er det kanskje ikke så sannsynlig at det er han som nevnes 9/5-1693 som deleier i et skip (bare 12 år gammel) ? En Joachim (Jacobson ?) von der Lippe (f. ca.1650 ?) og hustru Wenche Jacobsdatter (gr.l. 28 Mai 1733 i DK) var bosatt i Bergen, og fikk der minst seks barn fra 1680 og utover til ca.1700. Kjenner man til noen Jacob Anderson Dischington i Bergen som var født i tidsrommet 1620-1645 ? Job (Jacob) Anders Jacobsen Dishington (1636-1699) var som kjent kjøpmann/borger og skipsreder (i tillegg rådmann ?) i Bergen. Han ble g. (2. gang ?) i Bergen 1 Jan 1664 med Karen Andersdatter Dass, og fikk med henne minst 10 barn (flere døpt i Nykirken) i tidsrommet 1664-1679. Denne Job A. Dishington skal være sønn av handelsmann i Bergen, Jacob Andersen Dishington (ca. 1605 ? - Aug 1668) fra Orknøyene (minst 9 barn, født i tidsrommet 1635-ca.1652).

Ingebret Tollefsson Ås (gnr. 60) er en velkjent mann for meg, bl.a. fant jeg en gang en liten tingboknotis fra slutten av århundret om at en av mine aner fra nabolaget hadde tjent for ham på 1660-tallet. Grunnen til tingboknotisen var at hun da vitnet om eiendomsgrener i utmarken, og vitnet da at han hadde vist henne grensene for Ås-eiet. Ingebret kone, Live Sjursdtr., var datter av Sjur Einarsson og Anne Timansdtr. på Kløvstad (gnr. 93) i Hedenstad. Timan Sjursson Rostad, som Sandsværs historie skriver at var sønn av Sjur Pedersson Mørk/Åker, var i stedet deres sønn. Barn: Helle, Timan, Jørgen, Live og Tore. Sjur var sønn av Einar Rolfsson og Eline Tollefsdtr. på Lande nordre (gnr. 70) i Efteløt. Eline var fra Hem nedre i Lardal. Anne Timansdtr. (c1598-1677) var datter av en ukjent Timan, som må ha bodd i Vestfold. Hans enke (d. før 1622), som vi ikke vet hva het eller hvor var fra, tok så med seg barna til Sandsvær der hun giftet seg igjen med Rolf Jonsson som i sitt neste ekteskap giftet seg med enken på Hørtvedt (gnr. 58) i Efteløt. Grunnen til at jeg nevner dette så detaljert, er at i 1624 finner vi bl.a. disse som eiere av Sending øvre (gnr. 79) i Efteløt: Rolf Hørtvedt, Efteløt 4 lpd. korn pant Berit Torsteinsdtr., Rolf Hørtvedts stedtr., 1 fr korn odel (= 5 lpd.) Sjur Olsson Mørk, Efteløt 2 lpd. 1 remål korn odel (= 2 1/4 lpd.) De oppførte anpartene summerer seg til 25 1/2 lpd. Her er det trolig en dobbeltføring siden gården ellers er oppgitt til 1 skpd. 4 lpd. (= 24 lpd.). Ingen av de 7 anpartene fordelt på 6 eiere var over 4 1/2 lpd. Siden tre av anpartene var på 4 lpd., kan det være grunn til å se Sjur Mørks anpart sammen med Ola (kanskje Kjellsson/Kittilsson) Sending nedres 1 1/2 lpd. 1 remål. han var far til den tidligere nevnte Kjell Olsson Sending. Til sammen blir det 4 lpd. Sammen med at Sjur selv hadde en sønn Kjell og Kjell O. Sendings rolle i 1658, tyder det på at det her var et felles opphav. Sjur Olsson Mørk er i 1624 også oppført med 1 lpd. i Lauar midtre (gnr. 100). Her er det grunn til å merke seg at dette godset er oppført som barnegods. Barnegods var vanligvis gods en hadde i forvaring for egne barn fra et tidligere ekteskap, men også stebarns gods og gods en hadde i vergemål kunne bli oppført som barnegods. Dette er samme gård han bl.a. i 1647 er oppført med 2 lpd., så han har altså doblet eierandelen i mellomtiden. Resten av Lauar mellom var i 1624 eid av Ola Solvesson Berg øvre (gnr. 103) i Hedenstad med 2 lpd. odel og 5 lpd. pantegods. Ola Berg var gift med Anne Einarsdtr. Lande, Sjur Einarsson Kløvstads søster. Lauar ytre (gnr. 101) er en annen gård enn Lauar mellom. På den annen side var det mye sammenblanding mellom de ulike Lauar-gårdene i den tids kilder. Jeg vet derfor så langt ikke sikkert om dette sammenfallet er av betydning eller ikke.

Torborg er døpt her: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000022439479 Muligens henne i FT1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052206001639 Synes det er vanskelig å finne ut av foreldrene hennes. Hjelp utbes!

Takker for svar!

Finner bare konfirmasjonen hennes, men der er fødselsår ikke angitt Nr 19 i Vik sogn (Viksdalen) i 1843 Sogn og Fjordane fylke, Sande, Bygstad, Viksdalen (Vik) i Gaular (Indre Holmedal), Ministerialbok nr. A 4I (1840-1859), Konfirmerte 1843, Side 220 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070302670224

Ja, det er nok Indre Dale. Ved vielsen står det Mossestad. Det må være Mosstad i Viksdalen. Det er jo ikke langt fra Holsen der brudgommen kom fra.

Takk for svar. Stemmer fint med brudgommens far som jeg har 🙂 Når det gjelder brudens fødested må det kanskje være Undredal og ikke Indredale som det står i 1865 tellingen ? Eller kanskje Indre Dale som i Hyllestad siden barna er født der og 1865 tellinger er fra Indre Holmedal ? Mosestad er og nevnt i vielsen (som kanskje er Mosstad i Viksdalen ?) Får grave litt meir og se om jeg finner familien etter 1865 🙂

Dette er ei registrering av "AMF". Dersom du trur slike registreringar er feil, så er dei gjerne det. Ja, det skal vere "Birkeland". Du kan samanlikne forbokstaven med namn på mor nr. 81. "Ragnhild" Far er "Gaardb. Nils Olsen Fennefos" (ettenamnet manglar i AMF-registreringa).

Dåpsbarnet Torborg er oppført på denne siden: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000022439479 Her er kirkebokoriginalen: https://nye.digitalarkivet.no/source/794/parish/f9f83bef-16c4-46f2-9f70-e42ca2e4142b Nr 76 Torborg er oppført som "Risteland", men problemet er at det er ingen gård i Evje og Hornnes som heter det (så vidt jeg kan se). Spm. er om det skal være Birkeland? Det er det en gård i Hornnes som heter.

(Lhadnoi med -oi her og i registrene, -oj i Stavangerboka + noen av avisene, og -øj på bildet her: https://digitaltmuseum.org/021027445274/lhadnoj-lhadnoj-skonnertbrigg som er feilregistrering av museet.) 13/3-1878 Plimsoll i Glasgow til Norge - av 21/3-1878 i Stavanger Sønnen Enok omkom året etter (1895) på Ansgarius: https://www.nb.no/items/5b6a36898800ef28c7bae0f441de5b2d?page=1&searchText=%22lhadnoj%22 1867 Thomasine død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004959846 1876 Olava død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005872751

Dåpen https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040535027 døpt 4.Nov, ikke Mai som transkripsjonen foreslår Foreldre er Enok Aske og Laurentze Larsdatter

Lhadnoi https://www.nb.no/items/c1c2dcbecd2fe1e734edde3ade03054a?page=200&searchText=Lhadnoi

Født/dåp 23/10-1836 i Stavanger Druknet ved forlis med skonnert Lhaderøy paa St. Lucia (Vestindien) den 12te October Aar 1894 Folketelling 1865 - Stavanger, skipper borger, ugift Vielse 1866 - St. Petri sokn med Thomasine Vielse 1869 - Stavanger domkirke med Olava Folketelling 1875 - Stavanger, Pedersdalen, skipper, gift Vielse 1877 - St. Petri med Laura Folketelling 1885 - Stavanger, fører av galeas Lhaderøy, gift Folketelling 1891 - Stavanger, gift Død 12/10-1894 - Ført St. petri sokn, druknet ved forlis i Vestindien Stavanger Avis (Stavanger: 1889-1911), torsdag 18. oktober 1894 omtaler forliset. Kapteinen og styrmannen omkommet. Disse var brødre. Stavangeren (Stavanger: 1852-1899), lørdag 20. oktober 1894 har dødsannonsen. Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 24 14/4-1860 styrmand på Saphir i Stavanger til Østersjøen - av 13/7-1860 i Stavanger 13/7-1860 styrmand på Saphir i Stavanger til Østersjøen - av 26/10-1860 i Stavanger 10/4-1861 styrmand på Saphir i Stavanger til Østersjøen - av 31/8-1861 i Stavanger 7/9-1861 styrmand på Saphir i Stavanger til Bergen - av 27/11-1861 i Stavanger 10/4-1862 styrmand på Saphir i Stavanger til Stockholm - av 20/9-1862 i Stavanger 24/9-1862 styrmand på Saphir i Stavanger til Bergen - av 4/10-1862 i Bergen 4/10-1862 skipper på Saphir i Bergn til Riga - av 25/11-1862 i Stavanger 14/4-1863 skipper på Ydun i Stavanger til Riga - av 18/2-1864 i Stavanger 20/4-1864 skipper på Ydun i Stavanger til Riga - av 21/12-1864 i Stavanger 22/4-1865 skipper på Saphir i Stavanger til Riga - av 23/1-1866 i Stavanger 12/4-1866 skipper på Saphir i Stavanger til Riga - av 14/11-1866 i Stavanger 1/4-1867 skipper på Saphir i Stavanger til Østersjøen - av 28/12-1867 i Stavanger 4/4-1868 skipper på Saphir i Stavanger til Østersjøen - av 24/12-1868 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 106 (alle som skipper) 7/4-1869 Saphir i Stavanger til Riga - av 21/12-1869 i Stavanger 30/4-1870 Saphir i Stavanger til Østersjøen - av 20/12-1870 i Stavanger 31/5-1871 Kong Sverre i Stavanger til Archangel - av 15/2-1872 i Stavanger 8/4-1872 Kong Sverre i Stavanger til Riga - av 24/6-1873 i Stavanger 23/7-1873 Kong Sverre i Stavanger til Norkjøping - av 26/11-1874 i Thjem 16/4-1875 Lhadnøy? i Stavanger til Reval - av Juni 1876 i Hartlepool 28/8-1876 Christine Elisabeth i Stavanger til Finland - av 22/10-1877 i Gent 13/3-1878 Plimsol i Glasgow til Norge - av 21/3-1878 i Stavanger 30/3-1878 Plimsol i Stavanger til Østersjøen - av står tom 25/3-1879 Christine Elisabeth i Stavanger til Bremerhafen - av 16/11-1880 i Stavanger 5/2-1881 Lhadnøy i Stavanger til England - av 2/4-1883 i Stavanger 10/11-1884 Lhadnøy i Stavanger til Newcastle - av 6/1-1890 i Stavanger 9/4-1890 Lhadnøy i Stavanger til England - av Mai 1891 i Liverpool 10/12-1891 Lhadnøy i Stavanger til Ipswich - av 20/6-1893 i Stavanger 15/8-1892 Lhadnøy i Stavanger til England - av 10/4-1893 i Nantes 4/1-1894 Lhadnøy i Stavanger til Vestindien - merknad om drukning Hva het skipet han seilte med på slutten i mange år og druknet på? Finner noen mer om han?

Og så noe jeg har oversett. I 1684 tinglyses et skjøte på ytre Løver og halve Olaugstullen fra Ingebrigt Aas til Karl Kjørstad datert 7. okt 1653. Altså rundt tiden som Syver Olsen Mørk trolig døde. https://media.digitalarkivet.no/view/29266/17. Dette må vel være den andre halvparten av den Ole Syversen Bagstevold solgte? (nevnt 1675) I følge bygdeboken var Ingebrets patronym Tollefsen, og han var gift med Live Syversdatter. Kan vi snakke om 2 søsterlodd her, og Ole Syversen Bagstevold var gift med en datter av Ole Syversen og ikke en Christensdatter? Det er jo fristende å tenke at hun i så fall var enke etter Christen Bagstevold (hans 2. ekteskap), siden Ole Bagstevold i 1664 hadde sønnen Christen f. ca 1652. Men hvor kommer i så fall Marte Bagstevold inn i bildet? En kuriositet. Ole Syversens sønner Jon og Nils hadde begge døtrene Randi, et navn som så vidt jeg kan se var usedvanlig uvanlig i Sandsvær på denne tiden. Det kan jo ikke bevises, men jeg ville blitt overasket hvis ikke det var navnet på Oles kone.

Jeg har nå fått bekreftet via Ovenstads militærbiografier (b. 1 s. 342) at Christoph Friderich von Gerstorff var Ove Gjeddes svigersønn. Dermed viste min antagelse seg å stemme om at disse to anpartene hadde felles opphav. Takk for avklaringen din vedr. skifte! Jeg kommer tilbake til Bakstval (Bagstevold). Men først må jeg få studert persongalleriet nærmere.

Barnet døde før det kom i kyrkja - difor "ikkun" heimedåp. Det er ikkje så uvanleg - den fjerde innførsla til venstre og den tredje til høgre er likeins.

Takk så langt, her har du Matthias funnet riktige personer, med tilhørende spor. Da het han Lauritz i Norge, og hun Amalie, ser at han var fra Hobøl, Østfold, hun lokal fra Svelvik. Og at de var ikke var på jordeiersiden, men bodde på plasser under gården Knem, Knemsgrund, Knemseie. Fant gårds brukshistorien på omerådet på nasjonalabiblioteket, der de ikke var nevnt som husmanns/tjenestefolk e.l. https://www.nb.no/items/deb8bc020744f3bcbd5864a2411795b8?page=79&searchText=Strømms historie (Bind II: Gårdshistorie) Jeg tenker og at du Anton har funnet de, riktignok feilskrevet som svenske. Dessverre kommer jeg ikke inn på anchestry.com lenkene, men det får være. Igjen takk.