All aktivitet

Ingebret Tollefsson Ås (gnr. 60) er en velkjent mann for meg, bl.a. fant jeg en gang en liten tingboknotis fra slutten av århundret om at en av mine aner fra nabolaget hadde tjent for ham på 1660-tallet. Grunnen til tingboknotisen var at hun da vitnet om eiendomsgrener i utmarken, og vitnet da at han hadde vist henne grensene for Ås-eiet. Ingebret kone, Live Sjursdtr., var datter av Sjur Einarsson og Anne Timansdtr. på Kløvstad (gnr. 93) i Hedenstad. Timan Sjursson Rostad, som Sandsværs historie skriver at var sønn av Sjur Pedersson Mørk/Åker, var i stedet deres sønn. Barn: Helle, Timan, Jørgen, Live og Tore. Sjur var sønn av Einar Rolfsson og Eline Tollefsdtr. på Lande nordre (gnr. 70) i Efteløt. Eline var fra Hem nedre i Lardal. Anne Timansdtr. (c1598-1677) var datter av en ukjent Timan, som må ha bodd i Vestfold. Hans enke (d. før 1622), som vi ikke vet hva het eller hvor var fra, tok så med seg barna til Sandsvær der hun giftet seg igjen med Rolf Jonsson som i sitt neste ekteskap giftet seg med enken på Hørtvedt (gnr. 58) i Efteløt. Grunnen til at jeg nevner dette så detaljert, er at i 1624 finner vi bl.a. disse som eiere av Sending øvre (gnr. 79) i Efteløt: Rolf Hørtvedt, Efteløt 4 lpd. korn pant Berit Torsteinsdtr., Rolf Hørtvedts stedtr., 1 fr korn odel (= 5 lpd.) Sjur Olsson Mørk, Efteløt 2 lpd. 1 remål korn odel (= 2 1/4 lpd.) De oppførte anpartene summerer seg til 25 1/2 lpd. Her er det trolig en dobbeltføring siden gården ellers er oppgitt til 1 skpd. 4 lpd. (= 24 lpd.). Ingen av de 7 anpartene fordelt på 6 eiere var over 4 1/2 lpd. Siden tre av anpartene var på 4 lpd., kan det være grunn til å se Sjur Mørks anpart sammen med Ola (kanskje Kjellsson/Kittilsson) Sending nedres 1 1/2 lpd. 1 remål. han var far til den tidligere nevnte Kjell Olsson Sending. Til sammen blir det 4 lpd. Sammen med at Sjur selv hadde en sønn Kjell og Kjell O. Sendings rolle i 1658, tyder det på at det her var et felles opphav. Sjur Olsson Mørk er i 1624 også oppført med 1 lpd. i Lauar midtre (gnr. 100). Her er det grunn til å merke seg at dette godset er oppført som barnegods. Barnegods var vanligvis gods en hadde i forvaring for egne barn fra et tidligere ekteskap, men også stebarns gods og gods en hadde i vergemål kunne bli oppført som barnegods. Dette er samme gård han bl.a. i 1647 er oppført med 2 lpd., så han har altså doblet eierandelen i mellomtiden. Resten av Lauar mellom var i 1624 eid av Ola Solvesson Berg øvre (gnr. 103) i Hedenstad med 2 lpd. odel og 5 lpd. pantegods. Ola Berg var gift med Anne Einarsdtr. Lande, Sjur Einarsson Kløvstads søster. Lauar ytre (gnr. 101) er en annen gård enn Lauar mellom. På den annen side var det mye sammenblanding mellom de ulike Lauar-gårdene i den tids kilder. Jeg vet derfor så langt ikke sikkert om dette sammenfallet er av betydning eller ikke.

Torborg er døpt her: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000022439479 Muligens henne i FT1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052206001639 Synes det er vanskelig å finne ut av foreldrene hennes. Hjelp utbes!

Takker for svar!

Finner bare konfirmasjonen hennes, men der er fødselsår ikke angitt Nr 19 i Vik sogn (Viksdalen) i 1843 Sogn og Fjordane fylke, Sande, Bygstad, Viksdalen (Vik) i Gaular (Indre Holmedal), Ministerialbok nr. A 4I (1840-1859), Konfirmerte 1843, Side 220 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070302670224

Ja, det er nok Indre Dale. Ved vielsen står det Mossestad. Det må være Mosstad i Viksdalen. Det er jo ikke langt fra Holsen der brudgommen kom fra.

Takk for svar. Stemmer fint med brudgommens far som jeg har 🙂 Når det gjelder brudens fødested må det kanskje være Undredal og ikke Indredale som det står i 1865 tellingen ? Eller kanskje Indre Dale som i Hyllestad siden barna er født der og 1865 tellinger er fra Indre Holmedal ? Mosestad er og nevnt i vielsen (som kanskje er Mosstad i Viksdalen ?) Får grave litt meir og se om jeg finner familien etter 1865 🙂

Dette er ei registrering av "AMF". Dersom du trur slike registreringar er feil, så er dei gjerne det. Ja, det skal vere "Birkeland". Du kan samanlikne forbokstaven med namn på mor nr. 81. "Ragnhild" Far er "Gaardb. Nils Olsen Fennefos" (ettenamnet manglar i AMF-registreringa).

Dåpsbarnet Torborg er oppført på denne siden: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000022439479 Her er kirkebokoriginalen: https://nye.digitalarkivet.no/source/794/parish/f9f83bef-16c4-46f2-9f70-e42ca2e4142b Nr 76 Torborg er oppført som "Risteland", men problemet er at det er ingen gård i Evje og Hornnes som heter det (så vidt jeg kan se). Spm. er om det skal være Birkeland? Det er det en gård i Hornnes som heter.

(Lhadnoi med -oi her og i registrene, -oj i Stavangerboka + noen av avisene, og -øj på bildet her: https://digitaltmuseum.org/021027445274/lhadnoj-lhadnoj-skonnertbrigg som er feilregistrering av museet.) 13/3-1878 Plimsoll i Glasgow til Norge - av 21/3-1878 i Stavanger Sønnen Enok omkom året etter (1895) på Ansgarius: https://www.nb.no/items/5b6a36898800ef28c7bae0f441de5b2d?page=1&searchText=%22lhadnoj%22 1867 Thomasine død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004959846 1876 Olava død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005872751

Dåpen https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040535027 døpt 4.Nov, ikke Mai som transkripsjonen foreslår Foreldre er Enok Aske og Laurentze Larsdatter

Lhadnoi https://www.nb.no/items/c1c2dcbecd2fe1e734edde3ade03054a?page=200&searchText=Lhadnoi

Født/dåp 23/10-1836 i Stavanger Druknet ved forlis med skonnert Lhaderøy paa St. Lucia (Vestindien) den 12te October Aar 1894 Folketelling 1865 - Stavanger, skipper borger, ugift Vielse 1866 - St. Petri sokn med Thomasine Vielse 1869 - Stavanger domkirke med Olava Folketelling 1875 - Stavanger, Pedersdalen, skipper, gift Vielse 1877 - St. Petri med Laura Folketelling 1885 - Stavanger, fører av galeas Lhaderøy, gift Folketelling 1891 - Stavanger, gift Død 12/10-1894 - Ført St. petri sokn, druknet ved forlis i Vestindien Stavanger Avis (Stavanger: 1889-1911), torsdag 18. oktober 1894 omtaler forliset. Kapteinen og styrmannen omkommet. Disse var brødre. Stavangeren (Stavanger: 1852-1899), lørdag 20. oktober 1894 har dødsannonsen. Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 24 14/4-1860 styrmand på Saphir i Stavanger til Østersjøen - av 13/7-1860 i Stavanger 13/7-1860 styrmand på Saphir i Stavanger til Østersjøen - av 26/10-1860 i Stavanger 10/4-1861 styrmand på Saphir i Stavanger til Østersjøen - av 31/8-1861 i Stavanger 7/9-1861 styrmand på Saphir i Stavanger til Bergen - av 27/11-1861 i Stavanger 10/4-1862 styrmand på Saphir i Stavanger til Stockholm - av 20/9-1862 i Stavanger 24/9-1862 styrmand på Saphir i Stavanger til Bergen - av 4/10-1862 i Bergen 4/10-1862 skipper på Saphir i Bergn til Riga - av 25/11-1862 i Stavanger 14/4-1863 skipper på Ydun i Stavanger til Riga - av 18/2-1864 i Stavanger 20/4-1864 skipper på Ydun i Stavanger til Riga - av 21/12-1864 i Stavanger 22/4-1865 skipper på Saphir i Stavanger til Riga - av 23/1-1866 i Stavanger 12/4-1866 skipper på Saphir i Stavanger til Riga - av 14/11-1866 i Stavanger 1/4-1867 skipper på Saphir i Stavanger til Østersjøen - av 28/12-1867 i Stavanger 4/4-1868 skipper på Saphir i Stavanger til Østersjøen - av 24/12-1868 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 106 (alle som skipper) 7/4-1869 Saphir i Stavanger til Riga - av 21/12-1869 i Stavanger 30/4-1870 Saphir i Stavanger til Østersjøen - av 20/12-1870 i Stavanger 31/5-1871 Kong Sverre i Stavanger til Archangel - av 15/2-1872 i Stavanger 8/4-1872 Kong Sverre i Stavanger til Riga - av 24/6-1873 i Stavanger 23/7-1873 Kong Sverre i Stavanger til Norkjøping - av 26/11-1874 i Thjem 16/4-1875 Lhadnøy? i Stavanger til Reval - av Juni 1876 i Hartlepool 28/8-1876 Christine Elisabeth i Stavanger til Finland - av 22/10-1877 i Gent 13/3-1878 Plimsol i Glasgow til Norge - av 21/3-1878 i Stavanger 30/3-1878 Plimsol i Stavanger til Østersjøen - av står tom 25/3-1879 Christine Elisabeth i Stavanger til Bremerhafen - av 16/11-1880 i Stavanger 5/2-1881 Lhadnøy i Stavanger til England - av 2/4-1883 i Stavanger 10/11-1884 Lhadnøy i Stavanger til Newcastle - av 6/1-1890 i Stavanger 9/4-1890 Lhadnøy i Stavanger til England - av Mai 1891 i Liverpool 10/12-1891 Lhadnøy i Stavanger til Ipswich - av 20/6-1893 i Stavanger 15/8-1892 Lhadnøy i Stavanger til England - av 10/4-1893 i Nantes 4/1-1894 Lhadnøy i Stavanger til Vestindien - merknad om drukning Hva het skipet han seilte med på slutten i mange år og druknet på? Finner noen mer om han?

Og så noe jeg har oversett. I 1684 tinglyses et skjøte på ytre Løver og halve Olaugstullen fra Ingebrigt Aas til Karl Kjørstad datert 7. okt 1653. Altså rundt tiden som Syver Olsen Mørk trolig døde. https://media.digitalarkivet.no/view/29266/17. Dette må vel være den andre halvparten av den Ole Syversen Bagstevold solgte? (nevnt 1675) I følge bygdeboken var Ingebrets patronym Tollefsen, og han var gift med Live Syversdatter. Kan vi snakke om 2 søsterlodd her, og Ole Syversen Bagstevold var gift med en datter av Ole Syversen og ikke en Christensdatter? Det er jo fristende å tenke at hun i så fall var enke etter Christen Bagstevold (hans 2. ekteskap), siden Ole Bagstevold i 1664 hadde sønnen Christen f. ca 1652. Men hvor kommer i så fall Marte Bagstevold inn i bildet? En kuriositet. Ole Syversens sønner Jon og Nils hadde begge døtrene Randi, et navn som så vidt jeg kan se var usedvanlig uvanlig i Sandsvær på denne tiden. Det kan jo ikke bevises, men jeg ville blitt overasket hvis ikke det var navnet på Oles kone.

Jeg har nå fått bekreftet via Ovenstads militærbiografier (b. 1 s. 342) at Christoph Friderich von Gerstorff var Ove Gjeddes svigersønn. Dermed viste min antagelse seg å stemme om at disse to anpartene hadde felles opphav. Takk for avklaringen din vedr. skifte! Jeg kommer tilbake til Bakstval (Bagstevold). Men først må jeg få studert persongalleriet nærmere.

Barnet døde før det kom i kyrkja - difor "ikkun" heimedåp. Det er ikkje så uvanleg - den fjerde innførsla til venstre og den tredje til høgre er likeins.

Takk så langt, her har du Matthias funnet riktige personer, med tilhørende spor. Da het han Lauritz i Norge, og hun Amalie, ser at han var fra Hobøl, Østfold, hun lokal fra Svelvik. Og at de var ikke var på jordeiersiden, men bodde på plasser under gården Knem, Knemsgrund, Knemseie. Fant gårds brukshistorien på omerådet på nasjonalabiblioteket, der de ikke var nevnt som husmanns/tjenestefolk e.l. https://www.nb.no/items/deb8bc020744f3bcbd5864a2411795b8?page=79&searchText=Strømms historie (Bind II: Gårdshistorie) Jeg tenker og at du Anton har funnet de, riktignok feilskrevet som svenske. Dessverre kommer jeg ikke inn på anchestry.com lenkene, men det får være. Igjen takk.

https://ringerike-slektshistorielag.com/images/hringariki_2010-2019/2019-1.pdf s. 67 (om Kimmerud og "bevis" for at Helge Gomnes og Guttorm By var brødre) Disse to mennene var åpenbart i slekt, men om de virkelig var brødre, vet jeg ikke.

Etter nærmere 30 års slektsgranskning har jeg aldri vært borti noe liknende. Det er altså kun en introduksjon av moren etter en barnefødsel? Det norske akademis ordbok "oversetter" ikkun med "kun" eller "bare": https://naob.no/ordbok/ikkun Da må jeg vel tolke det til at barnet "bare" er hjemmedøpt? Men burde jeg ikke da finne en "stadfestelse" av hjemmedåpen? Eller kan det forstås på noen annen måte? Men uansett 1000 TAKK for hjelpen, Ivar!

Ja, det må være samme person vielsen 4.7.1852, nr 8 Førde sokneprestembete, AV/SAB-A-79901/H/Haa/Haaa/L0007: Kyrkjebok, 1843-1860, s. 407 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20070613620558 https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000002343050

Hei! Den Bottolf Steffensen/Stephensen som bor i Hølen i Vestby i 1801 og er gift med Maren Andersdtr...er det noen som kjenner til hans bakgrunn, evt konas bakgrunn eller hennes skjebne etter 1801? 001 Bottolf Steffensen - 0023 Høelen 23 - 006 Ladestædet Høelen - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1801 for 0211P Vestby prestegjeld - Digitalarkivet Den Bottolf Steffensen som dukker opp på Hurum og får 3 barn der i 1813-19 er svært fristende å tenke at er samme mann, (selv om han i 1813 kaller seg ungkar): Anne Sørine - Ministerialbok for Hurum prestegjeld 1810-1815 (0628P) - Digitalarkivet Bottolf døde på Hurum i 1820, angivelig 45 år (f. 1775). jeg er usikker her...

Det er ei innleiiing utan barnedåp. "15de Febr | Soldat Halvor Lagesen Vefferstad-Eies Hustru Berthe, hvis Barn ikkun var hiemmedøbt --- | introduceret Sylling, Schielderup".

Hadde ikke klaget på kirkebokvisningen jeg dersom den fortsatt var i den gamle løsningen!!

https://www.digitalarkivet.no/kb20070227250404 nr 20 her.. (er rett person) https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038265003635 1965 telling her (om dette er rett person) Lurer på om det kan være samme mann. Har ikke annen info om hverken giftemål barn eller død. Taknemmelig for all help.

Kjempefint at Kristian tar seg tid til å svare på vegne av Nasjonalarkivet her. Angående det ovenfor: Isåfall burde jo det "utviklingsteamet fra innovasjonsavdelingen" ALDRI laget den DÅRLIGE nye bildevisningen for kirkebøkene. De burde også heller ALDRI bare "plutselig innført" den (!!!) nye bildevisningen (kanskje fordi de selv synes den var ekstremt bra?), og dermed også tredd den nedover ørene på brukerne og automatisk også "ØDELAGT" den fullt fungerende GODE gamle bildevisningen av kirkebøkene. og de burde vel heller ALDRI ha inkludert kirkebøkene eller noe annet i den nye DÅRLIGE bildevisningen fra begynnelsen av??. Svært dårlig håndtert (!) virker det som!. OK, så da tok jeg feil der om at utviklerne ikke var endel av Nasjonalarkivet. Men allikevel...etter alle disse negative kommentarene/synspunktene etc om den utrolig dårlige nye bildevisningen av kirkebøkene burde vel Nasjonalarkivet absolutt ha hatt mulighet til å få den nye bildevisningen REVERSERT(?), og derfor IKKE tredd denne bildevisningen ned over hodet på brukerne??. Er jo ikke noe rart om noen brukere rygger 2 skritt tilbake hver gang de blir TVUNGET til å bruke den nye bildevisningen på kirkebøkene?. Så kort og godt vil dette da si at utviklerne i Nasjonalarkivet fritt fram kan "finne opp" alt mulig av løsninger uten at brukerne har nesten noen som helst slags påvirkning på om de vil ha endringen som kommer eller ikke?? Kanskje skjer "oppdateringer av innholdet (nye kirkebøker, ny/endret indeksering, tilførsel av manglende sider, etc.)" bare i den "nye tjenesten", men den såkalte "nye tjenesten" burde jo heller bare vært noe som "utviklerne" og de om legger nye krikebøker osv benytter seg av?? Så kunne man heller beholdt den gamle bildevisningen på ALT inntil det fantes en bra løsning for evt ny bildevisning av kirkebøker?. Den nye visningen er jo uansett dårlig, og gir jo etter mitt syn ingen noe mer lyst til å se i noen som helst skannet kirkebok... Nasjonalarkivet er vel ikke akkurat brukervennlige når de trer denne nye bildevisningen over hodet på brukerne, men det er bra at hvertfall Kristian er "talerør" for Nasjonalarkivet her!!. Det er jo så mye rot når det gjelder den dårlige nye bildevisningen (som kirkebøkene dessverre er en del av nå), så man kunne likså godt beholdt den gamle løsningen INNTIL man fant en måte for at evt nye kirkebøker kunne bli med i gamle løsningen i stedet. Da hadde man sluppet å lage den nye løsningen også!. Enig!. Det virker om om dette "emnet" bare er laget for å informere om at den nye (dårlige) bildevisningen er innført, og at (uten at de sa noe om det) Nasjonalarkivet IKKE hadde tenkt å følge noe mer med på evt kommentarer som kom (og enda mindre, gjøre så mye med den nye bildevisningen uansett?)!. Og også kanskje for bare å "trekke seg vekk" etterpå for å "slippe" å gjøre noe mer med den nye bildevisningen der?!. Og nå som "utviklerne" tydeligvis har fått andre oppgaver sitter brukerne igjen med "skjegget i postkassa" uten å kunne gjøre noe med bildevisningen de egentlig verken har bedt om å få eller ville ha?!. Blir vi virkelig HELT NØDT til å bli TVUNGET til å bruke den nye bildevisningen for skannede kirkebøker som de har "funnet opp"?. Så...JA, mye er visst dårlig håndtert her! (Jeg er ikke noen ekspert, men den gamle bildevisningen er uansett best ift den "nye").

Så langt har lagnaden hans vore ukjent, men takka vere dine funn her, ser vi at han har vore på Kongsberg i 1724, og kanskje reist vidare til andre gruver seinare? Det kan bli spennande å sjå om nokon finn han i andre kjelder.