All aktivitet

Du skal nok heller se til gnr. 175 Vestre Sylling.

Tja. Men sønnen Lage/Lauge "ble" til Lage Halvorsøn Egge-eie. Og det finnes en plass Sørli (som er nevnt på 1860-tallet i ditt søk, Kristian) under Egge vestre - og en plass Sydli under Egge nordre. https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50.cgi Jeg holder derfor en knapp på at Skuggebech/-bekk/-bæk har vært en plass under (en av) Eggegårdene - i hvert fall til en med lokalkunnskap evt. kan gi meg et "sikrere" svar... Men 1000 TAKK, begge to!

Du, det var til stor hjelp! Det er jo ikke alltid bygdebøkene sier det så rett frem når det kommer til barn utenfor ekteskapelige normer!

Katrine død 4.12.1909 i Bergen https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000281937 https://www.digitalarkivet.no/view/15/pa00000001086010

Det er formodentlig snakk om navnet på en husmannsplass. Om du søker litt bredere, finner du noen spor du kan jobbe videre med: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&m[]=0626&domicile=Skugeb*|Schugeb*|Skuggeb*|Schuggeb*&sort=ed

Med andre ord er skjemaet ute av drift for de ikkje hev kapasitet til å skanna lenger?

Skyggebekk?

En Halvor fikk en rekke barn der 1708-1723. Et eksempel: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005026181 eller "alle": https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&c[]=06&firstname=halvor&lastname=&genders[]=m&roles[]=far&birth_year_from=&birth_year_to=&birth_date=&birth_place=&domicile=sku*&position=&event_year_from=1700&event_year_to=1730&event_date=&related_first_name=&related_last_name=&related_birth_year=&sort=rel Men hva heter det eller tilsvarer det i NG og/eller matrikkelutkastet?

Johan og Kathrine i 1891 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053014001091 1900 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037355000971 Johan død i 1909, nr 11 Gaular sokneprestembete, AV/SAB-A-80001/H/Hab/Habc/L0004: Kyrkjebok, 1895-1920, s. 176 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20070111330053 hustruen lever står det i dødsfallsprotokollen, 25.5.1909 Sogn og Fjordane fylke, Dødsfallsprotokoll nr. 2 (1906-1921) Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10611312193020

Tusen takk for en nøye gjennomgang av Ingebret Tollefsen Ås. Jeg ser jeg har en god del og lære om odelsgods og overdragelser, og at du har adskillig mer oversikt over eierforholdene i Sandsvær på 1600-tallet enn meg. Så jeg setter virkelig pris på alt du bidrar med. Det rare med det, er at jo mer man lærer, dess fler spørsmål dukker opp. Siden Ingebret Ås solgte halve Olaugstullen, og Ole Syversen tilsynelatende selger den andre halvparten. Er det da en mulighet for at Ole Syversen eller hans kone var bror eller søster til Ingebret Ås sin kone Live Syversdatter?

Nils Olson fra Fennefoss er omtalt i Hornnes 1: Gards- og ættesoge s. 234, under Kallhovd https://www.nb.no/items/ae82d41b2786600fe51593fcb00b17e8?page=237&searchText=kallhovd

En dom i 1879 https://www.digitalarkivet.no/view/241/pc00000000324881

Gjert Eriksens død i 1870 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005025375

Kathrine og to døtre i 1875 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052312004234 Hun er gift på nytt med Johan Axelsen vielsen 26.4.1874, øverst Gaular sokneprestembete, AV/SAB-A-80001/H/Haa/Haaa/L0005: Kyrkjebok, 1860-1881, s. 374 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20070111310624

Det står en relevant merknad ved konfirmasjonen: NB. dette Barn findes ikke antengnet i Døbeboken. Men efter Faddernes Vidnesbyrd skal hun være født i Aaret 1826

Her har du ett godt poeng. Da er det nok to forskjellige Job D. det her er snakk om som oppholder seg i Amsterdam rundt 1700.

Du finner det meste her Detaljert personsøk - Digitalarkivet

Hei! Noen som kan hjelpe meg å finnes ut når og hvor Mathias Karlsen døde, han er Født 1862 i Tysfjord/Strømmen-Strømsnes. Eventuelt hvilke barn han fikk. Tror noen bosatte seg rundt Oslofjorden-Svelvik? Tusen takk.

https://media.digitalarkivet.no/view/794/4919/31 Moren (pige) fra Birkeland, Evje. Faren fra Fennefoss

Peter Didrichsen Sylow (ca. 1670-1719), rådstueskriver i Trondhjem, ble stamfar for slekten S. i Norge. Han hadde en bror Mathias, som visstnok ikke har agnatisk etterslekt, i alle fall ikke nålevende. Helt fra 1880-årene, og kanskje også før den tid, har ulike etterkommere forsøkt å klarlegge Peter S. opprinnelse. Det har vært antatt at slekten kom fra Tyskland, nærmere bestemt fra Pommern, og da rimeligvis via Danmark, da tyskere i unionstiden sjelden kom direkte til Norge, bortsett fra enkelte offiserer. Jeg har samlet en del bakgrunnsopplysninger som muligens kan være til hjelp ved fortsatte søk: Zülow er et lite samfunn/menighet i Mecklenburg/Vorpommern (Ludwigslust-Parchim distriktet), ikke så langt fra Hamburg. Såvidt jeg vet forekommer ikke Zülow som stedsnavn andre steder i Tyskland. Fra Zülow stammer en uradelig slekt av samme navn, og denne skal iflg en forøvrig nokså ufullstendig tysk stamtavle fra 1903 ha forgreninger til Danmark (og Sverige). Noen særlig klarhet over eventuelle etterkommere i Danmark gir imidlertid ikke denne tyske stamtavlen. I diverse personregistre (bl.a. Personalhistorisk Tidsskrift ) er det ikke sikre spor å finne av slekter Z. eller S. i Danmark. Kun Hirsch i "Fortegnelse over danske og norske officerer" (håndskrift 1907) nevner endel offiserer av navnet Z., tidligst fra sent 1600-tall. men hellet ikke her finner man noe som med rimelighet kan relateres til Peter Sylow i Trondhjem. - Man kan likevel med stor grad av sannsynlighet anta at slekten Sylow i Norge stammer fra stedet Zülow i Pommern, og at forbindelsen kanskje ligger i en av de slekter/personer som ert nevnt. Det kan sikkert også ha vært andre, borgerlige, slekter med samme utspring og samme navn. En Hartwig Zülow fra Mecklenburg ble f.eks. innskrevet som student ved universitetet i Rostock i 1664. håndskrift 1907)noen Didrich, Peter eller Mathias

Høres fornuftig ut. Takker for konstruktiv tilbakemelding 🙂 Satser på jeg finner de også etter 1865.....

Dersom det stemmer at den Job Dishington (Disschingtanne) som giftet seg (med enken Eva Hudde) i Amsterdam 11/9-1711 var 30 år gammel ved giftermålet (dvs. f. ca.1681) så er det kanskje ikke så sannsynlig at det er han som nevnes 9/5-1693 som deleier i et skip (bare 12 år gammel) ? En Joachim (Jacobson ?) von der Lippe (f. ca.1650 ?) og hustru Wenche Jacobsdatter (gr.l. 28 Mai 1733 i DK) var bosatt i Bergen, og fikk der minst seks barn fra 1680 og utover til ca.1700. Kjenner man til noen Jacob Anderson Dischington i Bergen som var født i tidsrommet 1620-1645 ? Job (Jacob) Anders Jacobsen Dishington (1636-1699) var som kjent kjøpmann/borger og skipsreder (i tillegg rådmann ?) i Bergen. Han ble g. (2. gang ?) i Bergen 1 Jan 1664 med Karen Andersdatter Dass, og fikk med henne minst 10 barn (flere døpt i Nykirken) i tidsrommet 1664-1679. Denne Job A. Dishington skal være sønn av handelsmann i Bergen, Jacob Andersen Dishington (ca. 1605 ? - Aug 1668) fra Orknøyene (minst 9 barn, født i tidsrommet 1635-ca.1652).

Ingebret Tollefsson Ås (gnr. 60) er en velkjent mann for meg, bl.a. fant jeg en gang en liten tingboknotis fra slutten av århundret om at en av mine aner fra nabolaget hadde tjent for ham på 1660-tallet. Grunnen til tingboknotisen var at hun da vitnet om eiendomsgrener i utmarken, og vitnet da at han hadde vist henne grensene for Ås-eiet. Ingebret kone, Live Sjursdtr., var datter av Sjur Einarsson og Anne Timansdtr. på Kløvstad (gnr. 93) i Hedenstad. Timan Sjursson Rostad, som Sandsværs historie skriver at var sønn av Sjur Pedersson Mørk/Åker, var i stedet deres sønn. Barn: Helle, Timan, Jørgen, Live og Tore. Sjur var sønn av Einar Rolfsson og Eline Tollefsdtr. på Lande nordre (gnr. 70) i Efteløt. Eline var fra Hem nedre i Lardal. Anne Timansdtr. (c1598-1677) var datter av en ukjent Timan, som må ha bodd i Vestfold. Hans enke (d. før 1622), som vi ikke vet hva het eller hvor var fra, tok så med seg barna til Sandsvær der hun giftet seg igjen med Rolf Jonsson som i sitt neste ekteskap giftet seg med enken på Hørtvedt (gnr. 58) i Efteløt. Grunnen til at jeg nevner dette så detaljert, er at i 1624 finner vi bl.a. disse som eiere av Sending øvre (gnr. 79) i Efteløt: Rolf Hørtvedt, Efteløt 4 lpd. korn pant Berit Torsteinsdtr., Rolf Hørtvedts stedtr., 1 fr korn odel (= 5 lpd.) Sjur Olsson Mørk, Efteløt 2 lpd. 1 remål korn odel (= 2 1/4 lpd.) De oppførte anpartene summerer seg til 25 1/2 lpd. Her er det trolig en dobbeltføring siden gården ellers er oppgitt til 1 skpd. 4 lpd. (= 24 lpd.). Ingen av de 7 anpartene fordelt på 6 eiere var over 4 1/2 lpd. Siden tre av anpartene var på 4 lpd., kan det være grunn til å se Sjur Mørks anpart sammen med Ola (kanskje Kjellsson/Kittilsson) Sending nedres 1 1/2 lpd. 1 remål. han var far til den tidligere nevnte Kjell Olsson Sending. Til sammen blir det 4 lpd. Sammen med at Sjur selv hadde en sønn Kjell og Kjell O. Sendings rolle i 1658, tyder det på at det her var et felles opphav. Sjur Olsson Mørk er i 1624 også oppført med 1 lpd. i Lauar midtre (gnr. 100). Her er det grunn til å merke seg at dette godset er oppført som barnegods. Barnegods var vanligvis gods en hadde i forvaring for egne barn fra et tidligere ekteskap, men også stebarns gods og gods en hadde i vergemål kunne bli oppført som barnegods. Dette er samme gård han bl.a. i 1647 er oppført med 2 lpd., så han har altså doblet eierandelen i mellomtiden. Resten av Lauar mellom var i 1624 eid av Ola Solvesson Berg øvre (gnr. 103) i Hedenstad med 2 lpd. odel og 5 lpd. pantegods. Ola Berg var gift med Anne Einarsdtr. Lande, Sjur Einarsson Kløvstads søster. Lauar ytre (gnr. 101) er en annen gård enn Lauar mellom. På den annen side var det mye sammenblanding mellom de ulike Lauar-gårdene i den tids kilder. Jeg vet derfor så langt ikke sikkert om dette sammenfallet er av betydning eller ikke.

Torborg er døpt her: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000022439479 Muligens henne i FT1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052206001639 Synes det er vanskelig å finne ut av foreldrene hennes. Hjelp utbes!

Takker for svar!