All aktivitet

Hva du kan! Takk ilgjen Matthias.

Siver er vel nede i høyre hjørne her, Vågå prestekontor, AV/SAH-PREST-076/H/Ha/Haa/L0001: Kirkebok for Vågå, 1739-1810, s. 129 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20070603520371 Læt (Dominica laetare, 26.3.1797) og Karn 3. advent i andre spalte her, kirkeåret 1801, dvs 14.12.1800 Vågå prestekontor, AV/SAH-PREST-076/H/Ha/Haa/L0001: Kirkebok for Vågå, 1739-1810, s. 137 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20070603520379

Iflg. FT 1801 hadde disse to 3 barn, Johannes f. ca. 1795, Syver f. ca. 1797 og Karen. f. ca. 1800. Muligens finnes Johannes (Johanes/Johanis) her: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603520368 Venstre side midten. De to andre sliter jeg med å finne. Noen som kan bedre?

Vi kan vurdere det

Sørem og Blessum er gårdsnavn i Våga (som Råstad og Sandbu). Kan det første spørsmålstegnet være "[...] Thord Sørems qd"? Altså hans kvinne/kone. Det andre er "Blæßum".

er det noen som tar utfordring på når person nr. 3 er født? SAB, Folketelling 1885 for 1301 Bergen kjøpstad, 1885, s. 2830 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft60030812000129

Ja, det er den endringen jeg sikter til. Og i 99,9% av tilfellene (for meg) er det en kjærkommen endring. Men i noen få tilfeller kan det være ønskelig å få frem alle forekomster i kirkeboka slik vi gjorde før. Dette gjelder gjerne forekomster der hendelsesår ikke er ført inn i kirkeboka/ikke er transkribert og dermed får vi ikke treff på dem. Har ca. 10 slike for det året jeg nå jobber med (1904). For å finne disse må jeg manuelt prøve meg frem med pfIDer til jeg finner den rette. Hadde derfor vært flott om den gamle logikken kunne være tilgjengelig hvis en krysser av i en boks.

Et forslag Invo (Dominica invocavit, 22.2.1795) W(aage) S(el) Rasmus Sandboes Db Johanis F. Thord Sørums..(?) , Iver Blæstuen, Gunnild Raastad, Gunnild Sandboe

Litt gjetting sier meg kanskje at navnet her kan være Rasmus Sandboes barn Johannes....Resten er noe diffust. Noen som klarer hele registreringen? Hurtiglenke: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603520368 venstre midten.

Siste del her tror jeg er: "Jeg farvel fik bedet før min Faders Død, det var den 1ste October 1863 og siden jeg reiste til Holland en tur". Så Nils Zall/Sall døde altså mens sønnen var i Holland. Trolig var boken da gått i arv i noen generasjoner etter den Nils Zal som var født i Aurdal i 1714.

Tusen takk

22/12-1863 styrmand på Bassa i Arendal til Østerskøen - av 13/1-1864 i Stavanger

18/5-1860 2de styrmand på Westalinden i Stavanger til Archangel - av 4/2-1861 i Grimstad

4/4-1861 matros på Copernikus i Chrsand til Danmark - av 3/12-1861 i Chrsand Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040533773 Knud Andersen Bror av Andreas og Peder Thime 1862 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006841738 Anne Olsen 1838 Stav. 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196009019 gift, F .... ?? Finner ikke Anne. 1883: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QGNF-VPN2?lang=no Usikker, men samme kirkegård som broren Peder og årstallene kan stemme.

Jeg deler fullt ut Bjørgs konklusjon om at det langt fra er noen automatikk i at personer med navn Saga var fra eller var født i Saggrenda. Navnebruken i dette området var ganske kompleks. Ofte var det navnet en ble skrevet inn med da en begynte ved Sølvverket som ble hengende ved en senere, mange ganger livet ut. Av de med etternavn Saga/Sagen i sølvverksmanntallene, var det, så langt jeg kan se, bare noe over halvparten som hadde tilknytning til Saggrenda i vid forstand, derav mange innflyttere. Når det gjelder den nevnte Ola Olsson Saga (1763-1817), kan det slås fast at han ikke var født i Saggrenda. Eksakt fødested er ikke kjent, men trolig var det på morens hjemplass Torsrud u. Mørk, en to-tre km. unna Saggrenda. En annen mulighet er Ristvedt mellom der begge foreldrene hans tjente året før han ble født. Da er vi i tilfelle helt motsatt ende av Øvre Sandsvær sett fra Saggrenda. Hans bruk av Saga som etternavn kommer nok fra stefaren som ofte skrives for Sagen og i 1765-manntallet oppgis å ha ‘Tilhold ved Gabe Gottes Saug’, d.v.s. ved Sølvverkets sagbruk i Saggrenda. Nærmere bosted er ikke kjent for stefarens vedkommende som voksen etter at barndomshjemmet hans ble solgt ut av slekten. Ola Olsson skrives også noen ganger i kildene med Brua og Lillemoen som etternavn, etter de to bostedene hans som voksen, men bruken av Saga er den dominerende.

Født/dåp 17/5-1835 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0002: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 721-1450 (del 2), 1863, s. 98 Ingen mønstringer, merknad om overført til rullen under. Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 22 18/5-1860 2de styrmand på Vestavinden i Stavanger til Archangel - av 4/2-1861 i Grimstad 4/4-1861 matros på ??? i Chrsand til Danmark - av 3/12-1861 i Chrsand 14/4-1863 matros på Niord i Arendal til Østersøen - av 27/11-1863 i Arendal 22/12-1863 styrmand på Basta i Arendal til Østerskøen - av 13/1-1864 i Stavanger 26/3-1864 matros på Providentia i Tvedestrand til Gothenborg - av står tom 1/4-1865 styrmand på Delphin i Tvedestrand til Gothenborg - av 16/9-1865 i Fredrikstad Merknad: 30/4-1860 tilladt at reise til England 28/6-1862 tilladt at reise til England Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 98 Ingen mønstringer Hva het skipet i 1861? Klarer noen finne mer om han?

https://digitaltmuseum.org/021176797924/rosenklippe-1856 Oppgir også Knud Kaisen, Hogganvik.

Er kun det svenske museumet som oppgir K. Kaiser (som jeg tenker må være Kaisen da.) som bygger. Hærrem bygget Reform i 1857 og blir i Stavangerboka oppgitt til å være hans første https://www.nb.no/items/f91e122f77ac580fd5aa0a549394af6c?page=327&searchText="reform" Når du ser under Herræm sine bygde skip står den med 1857, men avisklippene sier Rosenklippe ble sjøsatt i mars 1856

Rosenklippe er ikke på listen over Knud Kaisens skip: https://www.nb.no/items/f91e122f77ac580fd5aa0a549394af6c?page=239&searchText=%22knud%20kaisen%22 men det kan jo være andre kilder som kobler han til skipet, selv om det står under Hærem i Stavangerboka som skonnertskib, som jo er det det oftest omtales som i avisene men er det riktig at Hærem kom hjem i 1857 som det står i boka, og skipet gikk på vannet året før som avisene viser, er det noe merkelig at han er oppgitt som skipsbygger og at det der er angitt skiftevis 1856 og 1857 som byggeår. Det ser ut til at Niels Christian Nielsen var skipper fra R. var ny i 1856 til 1865, ikke 1876 som Stavangerboka sier: https://media.digitalarkivet.no/view/39430/144 (Nielsen i avisene fra 1856) 1870-1876 er det Nicolai Theodor Nielsen som er skipper: https://media.digitalarkivet.no/view/39421/327 Ole Johannes Sunde 1875-1878: https://media.digitalarkivet.no/view/39411/486 men i klasseregisteret oppført 1877-1880 og med 137 ton. Klasseregistrene har oppført eiere: Ø Mortvedt 1862-1868, https://www.nb.no/items/a7447735873cb70db6e01fac769c34e2?page=135&searchText=stavanger (konkurs i 1868, men R. står ikke nevnt, så trolig solgt før konkursen?) HI Olsen 1871-1880: https://www.nb.no/items/590e2636a62e9f06e3e9d9e8f4a7bad5?page=399&searchText=%22rosenklippe%22 O.Osmundsen 1881-: https://www.nb.no/items/15451274ad0866f70ac937d4b480a760?page=391&searchText=%22rosenklippe%22 EP Holm 1886/88: https://media.digitalarkivet.no/view/39410/234 HA Svendsen som selger til Sverige i 1898, Skipper på Rosenklippe 1886-1897, (men EP Holm sto altså som eier de første årene 1886-1888) : https://media.digitalarkivet.no/view/39410/234 1899: https://www.nb.no/items/4865c2a52915c0867ec47cb5da6b6dbd?page=169&searchText=%22rosenklippe%22 Brantevik Sverige Aviser: 1856: https://www.nb.no/items/4c668652938bb3b24c64803fd173ed6d?page=1&searchText=%22rosenklippe%22 T(orger?) Gundersen er eier. 1856 Kantring: https://www.nb.no/items/c2793d7d82ff12c4a800f029ee3d881b?page=1&searchText=%22rosenklippe%22 1866 Liktalene for koleraoffrene publiseres: https://www.nb.no/items/f69f03fe4d2d033b9ac0ad4cf7df06a7?searchText=%22rosenklippe%22%20%2Bkolera&page=3 samt koleragraven omtalt 1921: https://www.nb.no/items/bc0f84496014480d9435d22f7be2e96b?page=3&searchText=%22rosenklippe%22 1868 Sammenstøt: https://www.nb.no/items/ddc387c10eb619b5cc6e5e8b948a56c0?page=1&searchText=%22rosenklippe betydelig skade: https://www.nb.no/items/9c3895b6b97dccc54297178e7047ac3a?page=1&searchText=%22rosenklippe 1882 Til Salgs fra Osmundsen: https://www.nb.no/items/0064776afdd53babf18cf570bbdfcf32?page=3&searchText=%22skonnertskib%20rosenklippe%22 1886 Til salgs fra Glasmager Holm: https://www.nb.no/items/75e5646e567ec1f1c97ca70c8e0bde73?page=3&searchText=%22rosen-klippe%22 1886 Svendsen bekrefter han kjøpte det: https://www.nb.no/items/78e43393ea2112dbe5637cd22aa59f44?page=5&searchText=%22skonnertskib%20rosenklippe%22 også i minneordet: https://www.nb.no/items/5768b1a318a206aef13159275552a1c2?page=1&searchText=%22skonnertskib%20rosenklippe%22 1898 Solgt: https://www.nb.no/items/e5de73aef27431c77e564f5e0ed102f1?page=9&searchText=%22rosenklippe%22 (SEK 4500) Den lå til salgs igjen både i 1899, 1900 og 1903 i de svenske avisene. I 1903 står det om at den sprang lekk, og 1907 havari i de svenske avisene. 1912 verdsatt til SEK 1000.- før havariet: https://tidningar.kb.se/l0fpl5vgjmq0g2hq/part/1/page/10?q=rosenklippe Pantebøkene: 31/7-1873 Skifte etter Henrik Johan Olsens kone, verdsatt til 3000.-: https://media.digitalarkivet.no/view/39411/486 8/12-1879 Skifte etter O. Osmundsens kone, verdsatt kr 10.000.- https://media.digitalarkivet.no/view/23522/356 10/3-1881 Kjøpekontrakt fra HJ Olsen til O Osmundsen: 8000 kontant 2000 panteobligasjon: https://media.digitalarkivet.no/view/23523/23 9/7-1887 Skiftehjemmel 1/2 part etter HA Svendsens kone, verdsatt 1800.- https://media.digitalarkivet.no/view/23525/134 fellesbarna får pant for sin arvelott.

Vi har aldri hatt søk som begrenser til en bestemt kirkebok. Da måtte vi hatt felt der denne kirkeboken blir beskrevet og det har vi ikke hatt. Og Digitalarkivet måtte hatt et API som kan håndtere denne typen data. Men vi har gjort en endring i hvordan et årstall skal tolkes for kirkebøker. Jeg tror vi skiftet fra at årstallet skulle være inkludert i perioden for kirkeboken til hendelsesår. Det kan være det du beskriver. Vi opplevde at den endringen ble positivt mottatt, men den kan hatt effekter som vi ikke oppfattet.

Stavanger sjøfarts historie : seilskibene og seilskibsfarten i aarene fra 1600 til 1922 oppgir den bygget ved verftet i Sandviga i Stavanger i 1856 av Rasmus Hærrem. Rigget som skonnertbark. Oppgis 72 com.l. Førere oppgis være N.C. Nielsen 1863-75, Svendsen 1866, E.T. Udsø 1872, O.J. Sunde 1877, O. Osmundsen 1881, H.A.Svendsen 1894-96. - Eiere var Østen Mortvedt, H.A. Svendsen 1894-98 ROSENKLIPPE Nasjon: Norsk Type: Slettopper Byggeår: 1856 Byggested: Hogganvik, Ryfylke, Norge Verft: Knud Kaisen Endelig skjebne: Solgt Sverige s.n. Stavanger 1864, -1898 Skipsfører: N. C. Nielsen 1863-76 Svendsen 1866 E. T. Idsøe 1872 O. J. Sunde 1877 O. Osmundsen 1881 D. Thorkildsen 1888 H. A. Svendsen 1886-98 Eier: Østen Mortvedt 1864 H. A. Svendsen 1886, -1898 Digitaltmuseum - Skonertskepp (1896-1900) 1856 byggd i Stavanger (K Kaiser) 1898 mars inköpt till Brantevik (Lars Nilsson) från Stavanger (H Svensson) för 4.500:- 1900 såld t Mörtö, Häversö skn (Anders Fröberg) 1909 samma hemort, ny ägare: skeppare Erik Söderlund 1911 14 okt strandade i disigt väder på sydsidan av Amager. Påföljande dag flottaget sedan en del av lasten lossats samma år nov inköpt av Magnus Olsson, Råå för 775:-, bogserat till Råå för upphuggning Befälhavare: Jöns Olsson 1898-1900 branteviksmuseum.se/ Kildene har forskjellig bygger og sted. Det riktige er trolig Sandvigå av Knud Kaisen eller Rasmus Hærrem. Stavanger Amtstidende og Adresseavis, lørdag 29. mars 1856 skriver skipet er sjøsatt 28.mars og bygget på regning handelsmann T. Gundersen. Stavanger Amtstidende og Adresseavis, mandag 8. oktober 1866 skriver om 2 matroser som døde av kolera i Danzig ombord. Mønstringsjournaler: 7/1-1860 (9) - avmønstret skipper Nielsen, drektighet 61, hjemmehørende Stavanger 3/4-1862 (153) - påmønstret skipper Nielsen, drektighet 61 26/6-1862 (458) - påmønstret skipper Nielsen, drektighet 61 14/3-1863 (48) - påmønstret skipper Nielsen, drektighet 61 29/2-1864 (49) - påmønstret skipper Nielsen, drektighet 61 16/3-1865 (66) - påmønstret skipper Nielsen, drektighet 61 22/3-1866 (103) - påmønstret skipper Svendsen, drektighet 61 15/12-1866 (642) - Avmønstret skipper Pallesen, drektighet 61, hjemmehørende Stavanger 1/10-1869 (715) - påmønstret skipper E.T. Idzøe, drektighet 61 29/11-1870 (714) - påmønstret skipper Nielsen, drektighet 61 3/2-1874 (58) - avmønstret skipper Nielsen, drektighet 61, hjemmehørende Stavanger 30/9-1875 (478) - påmønstret skipper Nielsen, drektighet 61 29/8-1876 (403) - påmønstret skipper Sande, drektighet 61 3/1-1877 (7) - avmønstret skipper Sande, drektighet 61, hjemmehørende Stavanger 25/5-1882 (234) - påmønstret skipper Mauritzen, drektighet 61 26/2-1885 (33) - påmønstret skipper Torkildsen, drektughet 137 6/4-1895 (106) - påmønstret skipper H. A. Svendsen, drektighet 129 Kapteiner: Enok Thorsen Idzøe (1869-70) Severin Mauritzen (1882-84) døde ombord Daniel Torkelsen (1885) Gabriel Tønnesen - døde av kolera påmønstret i Danzig. Ole Johannesen - døde av kolera påmønstret i Danzig. Hvem bygde skipet? Kildene over har litt forskjellig. Finnes der bilde av denne? Finner noen mer om kolera tragedien ombord?

Det var jo det vi gjorde tidligere, i hvert fall gjorde vi det for kirkebøkene. Da fikk vi opp alle forekomster i kilden når vi skrev inn årstall.

Tusen takk

4/5-1871 Colibri i Stavanger til Visnæs & Udl. - av 12/8-1871 i Stavanger 20/2-1874 Sof. Vilhelmine i Brevig til Sunderland - av 1/12-1874 i Brevig Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000039638045 R. Goulagsen 1860 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006269818 Grethe Marie Olsd. 1832 Malde 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196012241 Malde 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234011961 1880 Grethe død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004924617 1885: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053290017374 1899 Talette død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005016493

Jeg sendte 21 mai en artikkel med liste over alle tingene i Gudbrandsdalen fra 1661 til 1750 som er innført i tingbøkene for Toten-Vardal-Biri til tidsskriftet Gudbrand, men så ikke noe til artikkelen i siste hefte. Sorenskriveren på Toten har flere ganger reist i halve eller hele dalen og holdt ting. Jeg tror jeg har funnet alle tingene, men kan ikke garantere det.