All aktivitet
Denne strømmen auto-oppdateres
- Siste time
-
Er klokkerne i Davik etterkommer av klokker i Voss og sogneprest i Omgang (Finnmark)?
Thomas Johansen fra Kvæfjord svarte i Erik Gustavsen sitt emne i Brukernes eget forum
Hei, det stemmer i alle fall at Hr. Laurits Caspersen i Omgang var gift med Maren Rasmusdatter og at de hadde sønnene Peder Lauritsen og Rasmus Lauritsen. De omtales i tingprotokollen for Finnmark, fra tinget i Omgang i juli 1677, her: Rettergangsmateriale: Finnmark sorenskriveri, AV/SATØ-S-0053/F/Fa/L0015: Justisprotokoller, 1677-1678, s. 20b-21a - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet I teksten omtales de to både som "tuende hennes sønner" i tilknytning til Maren R, og to sider lenger fram omtales Hr. Laurits som deres far: "Faderen Presten Hr. Lauridtz." Dette utelukker ikke at han har hatt flere sønner slik du har en teori om. Men var i så fall Maren Rasmusdatter mor også til en (eldre) sønn Casper, hvis han eksisterte? I Vadsøs historie, som du viser til, ser jeg at den som nevnes er "En Capelan.. och sin festemø". Da er jo begge navnene usikre. Hvis det er Hr. Laurits, kan han jo også ha vært gift en gang før Maren? -
Niels Rasmussen (f. 9.12.1839, Arendal): sjømann til Liverpool som «Edward Nelson»?
Matthias Kolberg svarte i Sophie Nielsen sitt emne i Brukernes eget forum
I 1865 er bare Augusta, Henrik og Richard tilstede https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038161000187 i 1875 er Samuel f. 1867 og Nils f.1874 kommet til https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052196000977 Birgitte Regine f.1850 dør 22 dager gammer, noen dager etter moren https://goto.digitalarkivet.no/kb20070329650376 -
Anne giftet seg 06.10.1734 med Alexander Didrichsen Fæster 1710-1773. Sammen fikk de datteren Modester døpt 03.04.1734. Henne og faren Alexander har jeg god kontroll på, men vi fant aldri ut hvem denne Anne Pedersdtr. Ebeltoft var eller hvor hun kom fra. Vielsen nede på venstre side i kirkeboka. https://nye.digitalarkivet.no/source/11532/parish/532728ce-a414-4bf9-bf98-52108ebe0ce2 Så dersom det er noen som vet noe om henne, eller har tanker om hvem hun var, ville det ha vært fint med tilbakemelding. -
Niels Rasmussen (f. 9.12.1839, Arendal): sjømann til Liverpool som «Edward Nelson»?
Matthias Kolberg svarte i Sophie Nielsen sitt emne i Brukernes eget forum
Rasmus og Inger døper i alle fall fem barn 1838 Niels https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000038218285 1839 Niels https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000037657291 1842 Berthe Marie https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000037659007 1847 Augusta Regine Birgitte https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000037659496 1850 Birgitte Regine https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000037659802 Rasmus og Anne Tobine døper i alle fall fire 1863 Henrik Andreas https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000021568947 1864 Richard Emmanuel https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000021569271 1867 Samuel Anton https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000021569883 1874 Niels https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000018483630 Det skal være én i tillegg til Augusta fra første kull som er i live -
Niels Rasmussen (f. 9.12.1839, Arendal): sjømann til Liverpool som «Edward Nelson»?
Sophie Nielsen svarte i Sophie Nielsen sitt emne i Brukernes eget forum
Tusen takk, Matthias! Det at Inger Birgithe døde i 1850 rettet en feil i treet mitt, der hun sto med død i 1870. Det betyr at Niels var ti år da moren døde, og at Rasmus giftet seg på nytt i 1862. Et siste spørsmål hvis du har tid: jeg har bare lest guttedøpene fra 1840 til 1850 i Arendal, og fant ingen annen sønn enn Niels. De to særkullsbarna i 1889 kan derfor like gjerne være døtre. Vet du om døpene av jentene til Rasmus og Inger Birgithe er funnet, eller hvor jeg kan finne dem? Augusta Regine, som senere ble gift Jacobsen, er ett av barna. Det er for en gave til min mor, og du har gjort mye mer enn jeg kunne forventet. Tusen takk igjen! -
Niels Rasmussen (f. 9.12.1839, Arendal): sjømann til Liverpool som «Edward Nelson»?
Matthias Kolberg svarte i Sophie Nielsen sitt emne i Brukernes eget forum
Inger Birgitte dør i 1850 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000006324442 -
Søker hjelp med dødsannonser og slektsopplysninger – Hoen- og Andersen-familien i Asker og Sandefjord
Lars Johannessen svarte i Debera Garcia sitt emne i Brukernes eget forum
- Today
-
Niels Rasmussen (f. 9.12.1839, Arendal): sjømann til Liverpool som «Edward Nelson»?
Sophie Nielsen svarte i Sophie Nielsen sitt emne i Brukernes eget forum
-
Niels Rasmussen (f. 9.12.1839, Arendal): sjømann til Liverpool som «Edward Nelson»?
Sophie Nielsen svarte i Sophie Nielsen sitt emne i Brukernes eget forum
Tusen takk, Matthias, for vielsen fra 1862 og for Nils fra 1874. Du har hjulpet meg veldig. Det viser at Anne Tobine var stemor til barna fra første ekteskap, så de to særkullsbarna i 1889 må være barn av Rasmus og Inger Birgithe. Hvis Niels født 1839 levde, ville han være ett av dem. I skiftet er bare Augusta Regine Jacobsen nevnt, og verge møtte for «de fraværende». Kan det være at det andre særkullsbarnet er den fraværende? Det jeg mest av alt prøver å finne ut, er hvordan og når en sjømann fra Arendal kan ha kommet til Liverpool. Har du tips om hvor jeg kan lete? 1. Mannskapslister eller skipsregistre for arendalsskip som anløp Liverpool på 1860-tallet. 2. Kirkebøker fra den norske sjømannskirken i Liverpool. 3. Sjømannsrullene for Arendal (jeg har lest L0001 uten treff; er L0009 og L0002 verdt å lese?). 4. Hvor og når Inger Birgithe døde (før 1862), og om det finnes en dødsføring som nevner barna. Det er for en gave til min mor, så enhver rettesnøre hjelper. Tusen takk! -
Lars Johannessen begynte å følge Søker hjelp med dødsannonser og slektsopplysninger – Hoen- og Andersen-familien i Asker og Sandefjord
-
Søker hjelp med dødsannonser og slektsopplysninger – Hoen- og Andersen-familien i Asker og Sandefjord
Lars Johannessen svarte i Debera Garcia sitt emne i Brukernes eget forum
-
Niels Rasmussen (f. 9.12.1839, Arendal): sjømann til Liverpool som «Edward Nelson»?
Matthias Kolberg svarte i Sophie Nielsen sitt emne i Brukernes eget forum
Rasmus og Anne Tobine er gift i 1862 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000011418922 -
Niels Rasmussen (f. 9.12.1839, Arendal): sjømann til Liverpool som «Edward Nelson»?
Matthias Kolberg svarte i Sophie Nielsen sitt emne i Brukernes eget forum
Jeg ser Rasmus og Anne Tobrine også døper en sønn Nils i 1874. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000018483628 Men det utelukker ikke at Nils f.1839 lever -
En liten nøtt i USA angående en fra Masfjord i Hordaland som emigrerte til USA i 1887
Anton Hagelee svarte i Halvor Olsen sitt emne i Brukernes eget forum
Foreldrene er det. Men hadde de familie i Amerika? https://www.digitalarkivet.no/en/view/327/pv00000000350878 -
Niels Rasmussen (f. 9.12.1839, Arendal): sjømann til Liverpool som «Edward Nelson»?
Matthias Kolberg svarte i Sophie Nielsen sitt emne i Brukernes eget forum
Noen svar 1. det er ikke et enkelt svar på hvem den fraværende er. Det framgår i skiftet at flere av sønnene tidvis er til sjøs. 2. det er ikke nevnt i skiftet hvem det andre særkullsbarnet er. 3. i dødsfallsprotokollen står det: 54. Rebslager Rasmus Nielsen af Kittelsbugt i Barbo %77%76 aar gml. Enken og %6 Børn% myndige Livsarvinger gjenleve (Det er uklart hva tallet 6 er rettet til. Kanskje 4.) 1 er fraværende. 2 er Særkuld Børn. Anmeldt af Samuel A. Nilsen. Fra skiftet: Sønnen Henrik.. er atter taget tilsjøs med Skib «Sestri» af Arendal (Reder S. Eyde) og fortiden paa Reise fra Capstaden til Savannah Sønnen Richard er fremdeles tilsjøs med Skib «Johanna», er i Hamburg nu. -
En liten nøtt i USA angående en fra Masfjord i Hordaland som emigrerte til USA i 1887
Anton Hagelee svarte i Halvor Olsen sitt emne i Brukernes eget forum
Et viktig poeng. Hun dro ikke til Kansas i 1887 uten å oppsøke en venn eller slektning. -
Dag T. Hoelseth reacted to et innlegg i et emne:
Jacob Sandersen, født ca. 1788 i Sandeherred, sjømann i Troense (Danmark) 1815
-
Niels Rasmussen (f. 9.12.1839, Arendal): sjømann til Liverpool som «Edward Nelson»?
Sophie Nielsen svarte i Sophie Nielsen sitt emne i Brukernes eget forum
Tusen takk for hjelpen, Matthias! Jeg har nå lest side 392a, og den hjelper mye. Slik jeg leser den, møtte enken Anne Nilsen, særkullsdatteren Augusta Regine Jacobsen, Bent Nilsen Strømsbo (som verge for de fraværende og umyndige) og sønnesønnen Samuel Nilsen. Sønnene Henrik og Richard er nevnt som sjøfolk, og Samuel Anton er på sinnssykeasyl. Jeg har noen oppfølgingsspørsmål: 1. Hvem er «de fraværende» her? Er det Henrik og Richard (til sjøs), eller kan det også gjelde et barn som bodde i utlandet? 2. I dødsfallsprotokollen (s. 228) står det at to av barna er særkullsbarn. Augusta Regine Jacobsen er ett av dem. Hvem er det andre? Er det nevnt noe sted i skiftet? 3. Kan noen hjelpe meg å lese ordet som står etter «fraværende» i oppføring 54 på side 228, og skipsnavnene på 392a? 4. Jeg leter etter Niels Rasmussen/Nielsen, født 9. desember 1839, som jeg tror kan ha reist til Liverpool og brukt navnet Edvard Nelson (død 1893). Har noen tips til hvor jeg kan finne barna til Rasmus og første kone, Inger Birgithe (folketelling 1865, kirkebøker for Barbu og Arendal)? Takk igjen! -
Matthias Kolberg begynte å følge Niels Rasmussen (f. 9.12.1839, Arendal): sjømann til Liverpool som «Edward Nelson»?
-
Niels Rasmussen (f. 9.12.1839, Arendal): sjømann til Liverpool som «Edward Nelson»?
Matthias Kolberg svarte i Sophie Nielsen sitt emne i Brukernes eget forum
Her er i alle fall Rebslager Rasmus Nilsen i dødsfallsprotokollen Aust-Agder fylke, Nedenes, Dødsfallsprotokoll nr. 2 (1863-1889), Dødsfallsprotokollside, Side 228 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10411111080231 Det står at ett barn er fraværende og at det er 2 særkullsbarn Her er skiftet, men ingen Edvard eller Niels er nevnt Aust-Agder fylke, Nedenes, Skifteforhandlingsprotokoll nr. 3 (1868-1892), Skifteprotokollside, Side 391b-392a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081015390916 Bevilling til at enken får sitte i uskiftet bo Aust-Agder fylke, Nedenes, Skifteforhandlingsprotokoll nr. 3 (1868-1892), Skifteprotokollside, Side 401b-402a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081015390926 -
Jacob Sandersen, født ca. 1788 i Sandeherred, sjømann i Troense (Danmark) 1815
Kristian Hunskaar (privat) svarte i Jon Moore sitt emne i Brukernes eget forum
Jeg lovet 9. november å komme tilbake med ytterligere analyse på et senere tidspunkt. Det er interessant å se hvordan ulike slektsforskere og forfattere har tilnærmet seg Jakob Sandersen fra ulike kanter. Danske forskere har tatt utgangspunkt i danske kilder for å undersøke hvor Jakob Sandersen i Troense kom fra. På norsk side har Gols bygdebokforfatter Terje Østro tatt utgangspunkt i lokale kirkebøker og skifteprotokoller for å undersøke hvor det ble av Jakob Sandersen og hans søsken fra Golberg i Gol. Det blir som en tunnel som drives fra to sider; vil det bli gjennomslag? De to utsnittene fra den danske årboka Hvem forsker hvad viser at både Hanne Munk (1988) og Lise Sandersen (1999) har søkt etter forfedrene til så vel Jakob Sandersen som hans svigerfar Franz Joseph Eisenreich. Hanne Munk har sannsynligvis kjent til merknaden ved vielsen mellom Jakob Sandersen og Ane Cathrine Eisenreich, hvor det heter at "Brudgommen er født i Norge i Sandeherred." Denne merknaden står for øvrig kun i kontraministerialboka 1813-1820 for Bregninge sogn, og ikke i hovedministerialboka 1813-1820 for Bregninge sogn. Med dette som utgangspunkt, har Hanne Munk undersøkt kirkebøkene for Sandar/Sandeherred og funnet Jakob Sandersen Klavenes konfirmert 14/10-1804. Hun har tilsynelatende undersøkt folketellinga 1801 for Sandar, og hun har sikkert også sett etter en passende dåp i kirkebøkene for Sandar, men her har det stoppet for henne. Som vi vet, er det ingen Jakob Sandersen i folketellinga 1801 for Sandar, og det er heller ingen Jakob Sandersen døpt i Sandar. I 1988 ville det vært et tidkrevende arbeid for Hanne Munk, om hun skulle ha utvidet søket til andre prestegjeld i Norge. Elleve år senere har Lise Sandersen åpenbart ikke vært oppmerksom på Hanne Munks undersøkelser. Hun har tilsynelatende ikke vært klar over konfirmasjonen i 1804, og i stedet bruker hun ei skipsbok "april 1812 fra Ness" (som vi ikke har sett) til å sette Jakob Sandersens fødsel til "ca. 1785 i Sandefjord, Ness, Sande herred i Norge". I tillegg spekulerer hun på om Jakob Sandersen kan ha vært sønn av en prest. Det bør være hevet over tvil, at konfirmanten Jakob Sandersen Klavenes er den samme som den senere sjømannen Jakob Sandersen i Troense. Etter at alt å dømme har han, i forbindelse med ekteskapsinngåelsen, lagt fram en attest fra presten i Sandar, som bekreftet at han var konfirmert (i Sandar), og at han var ugift / ikke trolovet til noen kvinne. Vedkommende som førte kontraministerialboka for Bregninge sogn, har antakelig lagt denne attesten til grunn for merknaden "Brudgommen er født i Norge i Sandeherred." Vi vet at det var en misforståelse / feiltolking av attesten. Eventuelt har presten i Sandar gitt en uriktig opplysning om fødested i attesten og/eller det har skjedd en misforståelse i en muntlig dialog mellom Jakob Sandersen og vedkommende som førte kontraministerialboka. Gry Onarheim Dahlmo har tidligere vist oss til en innførsel for Jakob Sandersen i Sjøetatens gasjebok for utskrevne innrullerte fra Bragernes distrikt i 1812. Det viser seg at tilsvarende innførsler også finnes for årene 1811 og 1813: Bragernes distrikt, bind 3, 1811 (https://www.digitalarkivet.no/ru20100705381547) : Løpenummer 283 "Søev. Jacob Sandersen" med henvisning til løpenummer 273/1812. Bragernes distrikt, bind 3, 1812 (https://www.digitalarkivet.no/ru20100705382215) : Løpenummer 273 "Søevandt Jacob Sandersen" med henvisning til løpenummer 283/1811. Bragernes distrikt, bind 3, 1813 (https://www.digitalarkivet.no/ru20100705390714) : Løpenummer 264 "Søevant Jacob Sandersen" med henvisning til gammelt nummer 273. Disse gasjebøkene dokumenterer hvordan det kunne gå til at en norsk sjømann havnet i Danmark. Utover dette hjelper det oss ikke, bortsett fra at vi får plassert Jakob Sandersen i sjømilitær tjeneste fra senest 1811. Sjøetaten holdt til i København og arkivene er i utgangspunktet danske, men disse gasjebøkene er overført til Riksarkivet/Nasjonalarkivet i Norge, siden de omfatter kun norske distrikter. I kirkebøkene for Sandar forekommer Jakob Sandersen to ganger i tillegg til ved konfirmasjonen: Jakob Sandersen Klavenes var 30/3-1806 fadder for Hans, sønn av avdøde Hans Sørensen og Mari Eriksdatter på Vestre Nes i Sandar: https://www.digitalarkivet.no/kb20070427610093 Jakob Sandersen Nes var 1/5-1808 fadder for Nils, sønn av Jakob Toresen og Marie Hansdatter på [Østre] Nes i Sandar: https://www.digitalarkivet.no/kb20070427610103 Det ser her ut til at Jakob Sandersens siste bosted i Sandar kan ha vært en av Nes-gårdene. Sannsynligvis er det gårdsnavnet Nes som ligger bak Lise Sandersens formuleringer om "april 1812 fra Ness" og født "ca. 1785 i Sandefjord, Ness, Sande herred i Norge", som hun ser ut til å ha hentet fra skipsboken. Selv om det kunne passet, dreier det seg neppe om Nes prestegjeld i Hallingdal, som Gol sokn på dette tidspunktet tilhørte. Etter min mening er det likevel overveiende sannsynlig at Jakob Sandersen i Troense (fra senest 1815) og Jakob Sandersen i Sandar (1804-1808) var identisk med Jakob Sandersen fra Golberg i Gol sokn. Det viser seg nemlig at sistnevnte søster Birgit(te) må ha kommet til Sandar senest 1809: Birgitte Sandersdatter [i Sandar prestegård] var 19/3-1809 fadder for Nikoline, født i Kammerset, datter av den svenske glassmesteren Abraham Sederqvist og piken Kari Anne Olsdatter fra Åsgårdstrand: https://www.digitalarkivet.no/kb20070427610107 Birgit(te) Sandersdatter kom senere i tjeneste på gården Trevland i Kodal sokn i Andebu prestegjeld, ikke langt fra Sandars grense. Her ble hun 2/7-1816 gift med Søren Hansen, som også var i tjeneste på Trevland. De fikk slå seg ned på husmannsplassen Saga under Trevland. Det eneste som virkelig taler mot at Jakob Sandersen i Troense var identisk med Jakob Sandersen fra Golberg, er at sistnevnte tilsynelatende var død i 1832, da arvingene etter fasteren Haldis Rasmusdatter ble regnet opp ved skifteregistreringa etter henne og ektefellen Aslak Olsen på Toregarden i Ål (https://www.digitalarkivet.no/sk60053977000063). Ved skiftets slutning ble det også erklært at det ikke fantes flere eller andre arvinger, enn de som ble nevnt ved registreringa (https://www.digitalarkivet.no/sk20081121320415). Men som nevnt i et tidligere innlegg, kan dette forklares. Da det ble skiftet i 1832, var det gått sju år siden Rasmus Sandersen i 1825 - som det siste av barna til Sander Rasmussen - forlot Hallingdal og satte kursen mot det nåværende Vestfold. Guri Sandersdatter hadde dratt i 1822, og vi har sett at Birgit Sandersdatter må dratt senest 1809, og at Jakob Sandersen må ha dratt senest 1804. Det er usannsynlig at noen av disse var til stede ved skifteregistreringa i Ål i 1832, så opplysningene om dem må ha blitt gitt av søskenbarn eller andre, som neppe hadde full oversikt og/eller var tilstrekkelig oppdaterte. For alt vi vet kan kontakten mellom Jakob Sandersen og hans tre søsken ha blitt brutt allerede på den tida da Jakob Sandersen kom i sjøtjeneste, og da er det ikke urimelig at selv hans søsken regnet med at han var død. Jeg har for øvrig kartlagt livene til Birgit Sandersdatter, Rasmus Sandersen og Guri Sandersdatter (kirkebøker og folketellinger). Som ventet ga det ikke noe nytt om Jakob Sandersen; søsknene var f.eks. aldri faddere for hverandres barn. Jeg tviler sterkt på om det lar seg gjøre å finne noe entydig bevis for at Jakob Sandersen i Troense var identisk med Jakob Sandersen fra Golberg. I Hallingdal kjente man etter alt å dømme ikke til hvor det ble av Jakob Sandersen fra Golberg, og i de danske kildene ser det ut til at fødestedet til Jakob Sandersen i Troense feilaktig er gjengitt som Sandeherred og/eller Sandefjord. Vi må derfor nøye oss med de resonnementene som er gjort i dette forumet. Man kan selvfølgelig velge å si, at resonnementene ikke er tilstrekkelig overbevisende, men da må man nok samtidig akseptere, at spørsmålet om opphavet til Jakob Sandersen i Troense vil forbli ubesvart. PS: Kan Jon Moore gi lenker til de danske sjørullene hvor Jakob Sandersen er nevnt? -
Debera Garcia begynte å følge Søker hjelp med dødsannonser og slektsopplysninger – Hoen- og Andersen-familien i Asker og Sandefjord
-
Søker hjelp med dødsannonser og slektsopplysninger – Hoen- og Andersen-familien i Asker og Sandefjord
Debera Garcia postet et emne i Brukernes eget forum
Hei alle sammen! Jeg håper noen kan hjelpe meg videre med min manns norske slekt. Jeg er svært takknemlig for all hjelpen jeg allerede har fått her! 1. Martin Andersen og Inga Ovesdatter Frantzen Martin Andersen skal være født 18. juni 1841 i Asker, Akershus, og død 24. april 1903 i Sandefjord, Vestfold. Hans kone, Inga Ovesdatter Frantzen, skal ha levd fra 1856 til 1928. For disse to søker jeg først og fremst dødsannonser, nekrologer eller avisomtaler i forbindelse med dødsfallene. Jeg har allerede folketellingsopplysninger og trenger ikke flere folketellinger for dem. 2. Anders Jørgensen Hoen Anders Jørgensen Hoen skal være født 19. juli 1787 på Hoen i Asker, Akershus, og død 4. mars 1867 i Asker. Ifølge slektstreet mitt var foreldrene hans Jørgen Hansen Hoen (1755–1844) og Kari Tollovsdatter (1764–1849). Hans kone var Marte Andreasdatter Solstad (1794–1875). For Anders ønsker jeg gjerne hjelp med å finne og kontrollere: Dødsannonse, nekrolog eller andre opplysninger om dødsfallet Dåps-, vielses- og begravelsesoppføringer Folketellinger og eventuelle andre historiske kilder Bekreftelse på fødsels- og dødsdatoer samt fødested Foreldre, ektefelle, barn og eventuelle søsken Andre opplysninger som kan bidra til å dokumentere familien Jeg ønsker særlig å være sikker på at datoene og familieforbindelsene i slektstreet mitt er riktige. Min manns far mistet kontakten med mange av sine norske slektninger for mange år siden. Derfor betyr dette arbeidet svært mye for familien vår. Jeg kan dessverre ikke norsk, så jeg bruker oversettelseshjelp for å forstå kildene og skrive innleggene mine. På forhånd tusen hjertelig takk for all tid, vennlighet og hjelp! Med vennlig hilsen, En slektsforsker fra USA E-post: jlewahines1964@gmail.com -
Sophie Nielsen begynte å følge Niels Rasmussen (f. 9.12.1839, Arendal): sjømann til Liverpool som «Edward Nelson»?
-
Niels Rasmussen (f. 9.12.1839, Arendal): sjømann til Liverpool som «Edward Nelson»?
Sophie Nielsen postet et emne i Brukernes eget forum
Hei! Jeg leter etter en sjømann som het Edward (Edvard) Nelson, født i Arendal ca. 1839–1842, gift i Liverpool i 1868 og død der 28.4.1893. Folketellingen i England 1871 oppgir fødested «Norway; Arendal», og ved vielsen i 1868 er faren oppgitt som «Erasmus Nelson, rope maker». Jeg tror han kan være Niels Rasmussen, født 9.12.1839 i Arendal, sønn av rebslager Rasmus Nielsen (f. 1812) og Inger Birgithe Nielsdatter (gift 20.9.1838). Dåp og konfirmasjon (1854) er bekreftet her på forumet, se første tråd. Den første sønnen, også Niels, ble født 4.9.1838 og gravlagt 4.6.1839, så navnet ble brukt på nytt. Faren Rasmus døde i mars 1889 (Arendal Trefoldighet klokkerbok B-6, Døde 1889 s. 327). Jeg har ikke funnet noen yngre sønn Edvard hos Rasmus og Inger i Arendal 1841–1843, i indeksene for Austre Moland og Tromøy, eller noen Niels i hovedrulle L0001 for Arendal mønstringskrets. To spørsmål: 1. Finnes det noe om Niels Rasmussen etter 1854 (død, mønstringsrulle, utvandring)? 2. Hvor kan jeg lete etter skifte etter Rasmus Nielsen (d. mars 1889, Austre Moland), som kan nevne en sønn i England? Takk for all hjelp! -
Thomas Johansen fra Kvæfjord begynte å følge Sjøtønnen i Bergen, og berging av en likeens tønne på havet i Finnmark 1677 ved "Skriver-Anders" Andersen.
-
Sjøtønnen i Bergen, og berging av en likeens tønne på havet i Finnmark 1677 ved "Skriver-Anders" Andersen.
Thomas Johansen fra Kvæfjord postet et emne i Brukernes eget forum
Jeg kom tilfeldigvis over det jeg synes er en spesielt interessant passasje i Finnmarks tingbok fra 1677 og som indirekte viser at landemerket "Sjøtønnen" på vågen i Bergen må ha eksistert i tønneform allerede da: https://media.digitalarkivet.no/view/28730/25 Hvis noen i dette forumet er tilknytta Bergen Sjøfartsmuseum eller Bergen Byarkiv så kan kanskje det være av spesiell interesse? Dette dukker opp i en sak på tinget i Omgang i Finnmark 2. juli 1677, utgangspunktet var at alt vrakgods som ble funnet i prinsippet var Kongens og skulle leveres inn mot bergelønn, og saken går som følger, transkribert av meg (jeg har utelatt mindre relevante deler og markert dette med "(...)", og utheva med fet skrift det mest interessante"): "Ko.Ma. fogd Lauridtz Søffrensen (...) spurte almuen «om dennem ey er vitterligt, at nogle hiemlandsfarer som roede paa Maltholmen heri Omgangs tingsted, forleden aar, effter thing i offuerber. (?) Omgangs thingsted var holden, fant och opbiergede en tønde bøye med jern beslager och spitz til den ene ende, lig til at see den tønde paa Bergen vog ligger eller andre, som store schibbe pleyer at tørne vnder och fæste sig vdj til forsichring.» Det forklares deretter at underfogden Peder Hansen hadde tilbudt bergelønn til finneren med en tredjedel av verdien - antakelig for å få tønnebøya overlevert - men det gikk ikke så bra: «Peder Hansen, Halvor Oelsen och Guttorm Andersen med flere gotfolch berettede /:om de : / om paaeschis ved eed vilde bekreffte, at der de effter fougdens anordning, thilbød fornemblig een som her kaldis Schriffuer Anders /: Som var høffuitzmand for een baad paa Schriffuerens Jens Pedersens Jegt med de flere : / biergs lønn eller tredie part aff den funden tønde, suarede saa derpaa, at de gaff baade fougden och vnder fougden døden och dieffuelen, med meere etc. Saa de ingenlunde vilde lade sig bequeme. Huor effter Peder Hansen giorde en Arrest paa same opbiergede, (...)." Funnet på havet utafor Finnmark blir altså i 1677 sammenlikna med tønne-bøya på Bergens våg. Den ser jeg at fortsatt eksisterer (i en nyere versjon med isoporkuler inni), og er omtalt blant annet her: Sjøtønnen | oVe og Sjøtønnen reddet. Ifølge teksten fra Bergen byarkiv var "sjøtønnen" på 1600-tallet først en "kraftig forankret trepram" . Men beskrivelsen fra 1677 tyder jo på at den allerede da var kjent heilt opp til Finnmark som en "tønde bøye". Artig stykke informasjon, og dessuten artig at en tilsvarende skulle vært funnet i drift på havet utafor Finnmark, uten at noen vel visste hvor den kom fra. Jeg er også interessert i "skriver-Anders". En tidligere sak på samme ting (Omgang 2/7 1677) omtaler ham som "Anders Andersen" og det fortelles der at han var styrmann på jekta til sorenskriveren i Senja fogderi, Jens Pedersen, og nå var på fiske ved Maltholmen. Det virker utvilsomt at det er den samme Anders det er snakk om. Men hvor i Senja fogderi var han fra? I fogderegnskapene fra den tida finnes dessverre ingen egne lister over skipper- eller styrmannsskatt. Men i de vanlige skattelistene 1677 for Senja fogderi (https://media.digitalarkivet.no/view/77438/185) finnes det kun én "Anders Andersen" i heile fogderiet: Anders Andersen som var "jordmann" (leilending) på gården Harbache i Kvæfjord tingsted. Harbakken ligger i Kasfjord, og dette området sognet til Trondenes kirke. Jeg veit fra før at denne Anders Andersen (født ca 1640) var vokst opp på nabogården Erikstad som stesønn av jekteskipperen Einer Johansen. Han har altså hatt mulighet til å få erfaring med jektefart og kunnet bli styrmann. Sorenskriveren Jens Pedersen, som eide jekta, holdt til på gården Nord-Harstad i Fauskevåg tinglag / Trondenes sogn. Det er altså mye som sannsynliggjør at denne Anders Andersen fra Erikstad/Harbakken i Kasfjord, Kvæfjord tingsted, er den samme som "skriver-Anders" som på godt nordnorsk bad både underfogden og fogden i Finnmark om å dra til hel.... Men jeg mangler "hard evidence". Er det andre som har vært borti informasjon om Anders Andersen og/eller om jekta og styrmannen til Jens Pedersen fra Harstad? Mvh Thomas. -
Er klokkerne i Davik etterkommer av klokker i Voss og sogneprest i Omgang (Finnmark)?
Erik Gustavsen svarte i Erik Gustavsen sitt emne i Brukernes eget forum
@Tor Kvien Noen tanker? Jeg har søkt etter kongelig bevilgning mellom Christen og Ingeborg, og finner ikke noe. Det avkrefter vel at de er tremenninger. -
Tydning av gammel skylddelingsforretning 1893
Even Stormoen svarte i Per Ole Hilmer sitt emne i Hjelp til skrifttyding
Dessverre uhorvelig med spørsmålstegn, og sedvanlige forbehold – Men . . . 01 Delings og Skyldsætningsforretning. Aar 1871 den 9de Mai 02 samledes paa Gaarden Hompland efternævnte Lagrettesmænd 03 nemlig Sigbjørn Stenersen Helle, Lars Jacobsen Rafos Aanen 04 Olsen Omland og Samuel Samuelsen Sindeland for ifølge Lister 05 Fogderies Opnævnelse af 15 Juni f. A. at dele og skyldsætte Løbe 06 No. 568 a1 568 a2 og 568 b i Gaarden Matr No. 148 Hompland i Lik- 07 næs Sogn mellem forskjellige saaledes som følger: 08 A. ! befares og besigtiges LNo 568 a2 i Forening med Skovstykkene i 09 Hoensmoen[?] Risland[?] og [??] Sælge?? af Skyld 3 Ort 2 Skilling ( ny Skyld 10 2 Ort 22 Skilling), hvis Skov blev skyldsat til 8 Skyldskilling og tildeelt 11 Peder Reiersen, hvoraf følger at ovennævnte Brugs tilbageværende Skyld 12 gjør 2 Ort 18 Skilling eller ny Skyld 2 Ort 14 Skilling, som deles i 2 lige 13 dele mellem Peder Reiersen og Reinert Tobias Reiersen saaledes: 14 2, Peder Reiersen erholdt for sine Engelsk eller 1 Ort 9 Skilling ny Skyld 15 1 Ort 7 Skilling følgende Jord og Skoveiendele. a) Skiftet mellem Peder 16 og Tønnes begynder i Vest ved Ospelunnen østover i vestre Kant en 17 stor Steen lige efter nedfelte Stee til den gamle Bøvei over denne og frem- 18 deles i østlig Retning efter Gjerdet efter den gamle Bygdevei til næsten paa Bak- 19 ken [Bækken?] herfra mellem Peder paa vestre og Reinert Tobias Reiersen paa østre Side 20 til en stor Steen paa østre Side Veien, hvor en Steen er sat, derfra i samme 21 Retning paa østre Side østre Skov og Østrekniben[?] til Opsene paa dens østre 22 Kant, hvor Skiftet gjør Vinkel mod Nord efter Opsene til syndre Kant af Lødalen 23 gjør den Vinkel igjen mod Øst nedefter paa Dalens søndre Side og i samme Ret- 24 ning over Høyemyren[?] til Kværhusbakken[?], hvor Udmarken modstøder deref- 25 ter i Øst. Paa det nævnte Hageskær[?] gaar en Linie i Hjemmarken, der begynder 26 ved en liden Opse paa østre Side den gamle Bygdevei nedefter Gjerdet til 27 vestenfor Reier Torkildsens forrige Vaaningshuus sydover T??, hvor Raftet[?] 28 gjør Vinkel mos Øst i lige retning nedefter nedsatte Stene efter Skjeltaget[?] 29 og Myren til et stort Dige, gjør der Vinkel endmere mod Øst i lige 30 Retning over Myren og Stakken[?] til Udmarken der er fraskilt Indmarken. 31 Indved denne Linje eier Tønnes Reiersen paa Vestre og søndre Kant. – 32 b) Havnegangen den vestre deel Skiftet begynder i Syd paa Hagebakkene[?] gaar i 33 nordlig Retning efter Opsene mellem Biktjørns[?] og Langemyr[?] fremdeles paa 34 østre Side sidstnævnte Myr til nedaat Steen paa vestre Side den høie 35 Knud i nordre Ende nævnte Myr, gjør derfra Bøining mod Øst efter 36 nedsatte Stene til Tængstjørnin[?] paa søndre Kant af en Knud Brusen[?] kaldet 37 Peder erholdt den vestre Deel. – c) Skov: den nordre Deel i Kværnhuus- 38 lien øst til Skiftet mod Skilttjørn[?] nord til Tængstjørnen vest til Bækken [118b] [Her forsvinner tekst i innbindingen] 01 i Kværnhuusdalen. 3. Reinert Tobias Reiersen erholdt for sine [??] 02 9 Skilling (ny Skyld 1 Ort 7 Skilling) følgende Jord- og Skoveiendomme 03 a) Indmarken beliggende inden eller østenfor den mod Tønnes [??] 04 og Peder Reiersen under No 1 Litra a. beskrevne Linie hvorpaa Vaanings- 05 huset staar. b) Udmarken paa østre Side af den under No. LNo.b) beskrev- 06 ne Linie. c) Skov: Foruden Skoven i den denne Deel tildeelte Udmark 07 paa vestre Side Bækken i Kværnhuusdalen fik denne det søndre Stykke i Kværnhuus- 08 lien til nedsatte Mærkestene i Nord øst til Skiftet med Skilltjørn[?] og syd til [??] 09 mod Tønnes Reiersen ved den saakaldte Myrmoesti. – d) Et udstenet[?] Stykke 10 Bærmyren[?] paa østre Side Bygdeveien udstenedes[?] og tildeltes denne Deel 11 Afbenyttelse til Mydding[?] torvspading og Torveskur. – 12 B. Torvemyrene Langemyr og Stormyr er hvad Torveskur og Sætteplads [an-] 13 gaar fælleds efter Skyld som før samt Kværnoplede[?] (Fald) og Fiskeri[?]. – Den[ne] 14 Deel har Ret til at drive sine Kreature efter Bygdeveien og Skæret[?] og Skov?? 15 til sin Udmark til sin Udmark[sic] mod at holde Jerde[?] paa bægge Sider Veien[?] 16 for ikke at skade Ager eller Slaattemark. – C. derefter skyldsattes Skoven [??] 17 Hamsmonen under LNo. 568 b af Skyld 3 Ort 3 Skilling eller ny Skyld 3 Øre[?] [??] 18 som Tønnes Reiersen har forbeholdt sig ved Salget af dette sit Gaardsbrug. 19 Efterat Skjønsmændene havde gjort sig bekjendt med Eiendommen, hvorunder 20 nævnte Skovstykke i Hamsmoen er beliggende fik dette en Skatteskyld af [??] 21 Skilling, hvoraf følger at ovennævnte Gaardbrug for Fremtiden beholder en Skat- 22 teskyld af 2 Ort 19 Skilling eller ny Skyld 2 Ort 17 Skilling. – 23 Det skyldsatte Skovstykke begrændses i Vest med Semund[?] Hellestøl i [??] 24 af Kvineselven i Øst og Nord mod Thore Tjørhom. – Reinert T. Rei[ersen] 25 har Ret til at kjøre Gjødsel nedover Tønnes Reiersens [??] for at kom[me] 26 paa sine Duger[?] dog at dette skeer med Forsigtighed og til almindelige Vaar- 27 aantid. – Adgang til Vand og Veie som før det vil sige nødvend[ig] 28 Vei udenom Vandvei. – Træerene i Haven følger med Jorden hvor?? 29 disse nu staar. – At der ved nærværende Forretning ikke er indført nog[et-] 30 somhelst Fælledsskab i Mark eller Skov, der hvor intet Fælledsskab var før [??] 31 res. – Nærværende Forretning blev af Skjønsmændene vedtaget at [skal] 32 i Retten afhjemles paa førstkommende Sommerthing for Kvinesdals [Thing-] 33 lag, hvorom vedkommende Parter bleve gjorte opmærksomme. – 34 Sommerthinget afholdes i første Halvdeel af Juni. – Sigb. Helle 35 Lars Rafos. Aanen Omland. Samuel Samuelsen Sindeland. – Mvh -
Even Stormoen begynte å følge Hjelp til tyding av skjøte i Stavanger av 1842
-
Hjelp til tyding av skjøte i Stavanger av 1842
Even Stormoen svarte i Bente Borgen sitt emne i Hjelp til skrifttyding
Mye forsvinner i innbindingen, men et forsøk med formodninger: 01 […] Skjøde! Jeg underskrevne Johan Henrich Steinkopff 02 Borger og Bødkermester hertil Staden, tilstaaer herved og vitterliggjør 03 [at] have solgt, ligesom jeg herved sælger, skjøder og aldeles overdrager fra mig og mine 04 [Arv]inger til min Søn Bødkersvend Børge Christian Steinkopff mit ifølge lovligt 05 [Skjø]de af 11 August 1810, thinglæst 13de samme Maaned, eiende og iboende Vaaningshuus 06 [No] 254 i Bjergstredet[?] heri Byen, med alle sammes muur og naggelfaste Indretninger, 07 [under]liggende Tomt og tilliggende Grund – af hvilken der svares 3 1/2 Skilling aarlig til Eier 08 [af den] saakaldte Arveparts Grund – samt alle øvrige rette Tilhørigheder, intet undtagen, 09 [for] omforenet Kjøbesum 250 Spd, skriver to hundrede og femti Speciedaler, og paa de 10 [Vilk]aar at jeg og min nuhavende Hustrue for vores Livstid forbeholdes fri Brug og Be- 11 [boe]lse af de i førnevnte Huus i første eller underste Etage værende Værelser og Beqvemme- 12 [lig]heder og ligeledes en Brug af underste Etage i den i Forbindelse med Vaaningshuset staa- 13 [end]e Værkstedsbygning samt fælleds Brug og Benyttelse med Kjøberen af Gaardsrummet. – 14 [Da] nu Kjøberen har fyldestgiort mig for Kjøbesummen, saa skal foranførte Vaanings- 15 [hu]us med sammes nævnte Tilliggelser og Tilhørigheder, hvortil kommer fri Adgang til 16 [Ga]ardsrummet igjennem det ved øvre eller vestre Ende af Huset værende Smug, herefter 17 [følge] og tilhøre min Søn bemeldte Børge Christian Steinkopff og hans Arvinger 18 [som en[ sand Eiendom paa de anførte Betingelser, som skal gjælde og hæfte paa Eien- 19 [do]mmen med Tilliggelser saalænge jeg og min nuhavende Hustrue lever, uanseet 20 [hv]em som end senere maatte blive Eier deraf. – For dette Salg og Overdragelse er jeg 21 [Kjø]berens lovlige Hjemmelsmand. – Det bliver derhos bemærket at den anførte frie 22 [B]rug og Beboelse af foranførte Værelser, under Handelen er anslaaet til 10 Spd aar- 23 [lig] som for 25 Aar udgjør 250 Spd, og naar disse tillægges de foranførte 250 Spd bli- 34 [ver] Kjøbesummen idethele 500 Spd, skriver fem Hundrede Speciedaler, efter 35 [hv]ilken Sum det stemplede Papiir sees at være forbrugt. Til Bekræftelse her- 36 [for] under min Haand og hostrykte Segl i 2de Vitterlighedsvidners Overværelse. – 37 [sted, dato, underskrifter] Mvh -
Even Stormoen reacted to et innlegg i et emne:
Tydning av gammel skylddelingsforretning 1893
-
Har gamle originaldokument. Korleis finne om / og korleis dei er registrete?
Jan Sæthre svarte i Jan Sæthre sitt emne i Brukernes eget forum
Eg tek opp att dette 2 år gamle innlegget. Eg ser av kommentar ovanfor at dette dokumentet frå 1710 truleg ikkje finst i kopiboka. For det første: Eg (vi) set på originalen - kanskje dette er den einaste - er den i så fall interessant for arkivverket? Korleis kan dete praktisk gjerast? Treng arkivverket originalen for å sjølve scanne? For det andre: Eg er ikkje sjølv i stand til å lese det som står der. Eg kan kanskje tyde enkelte namn, men det er særs interessant å ha heile teksten. Er det nokon som tek på seg jobben med å "oversette" det? Legg førebels ikkje dokumentet som vedlegg. Headingen på dokumentet ligg overst i dette innlegget
-
Hvem er aktive 0 medlemmer
- Ingen innloggede medlemmer aktive