All aktivitet

kan "Tionen" vere ei tjørn?

Noen som er i stand til å tyde alt eller deler av oppføringene her: Lenke: https://www.digitalarkivet.no/ft10051005110067 høyre side nede. Det beste jeg kan klare er gårdens navn Queberg samt en del år-angivelser.

Tusen takk.

Ruth Borghild Carlsen U.S., Evangelical Lutheran Church in America Church Records, 1781-1969 Name Ruth Borghild Carlsen Baptism Age 0[0] Record Type Baptism Birth Date 4 Jan 1916 Baptism Date 5 Mar 1916 Baptism Place Brooklyn, New York, USA Father Bernhard Carlsen Mother Ragna Aperland Church Name Our Saviour's Lutheran Church Location Brooklyn, New York Nr 38

Aurskog prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10304a/F/Fa/L0002: Kirkebok, 1735-1766, s. 303 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20061031010532 Enda en innførsel jeg gjerne vil ha hjelp til: "d. 4 d. og 10 b: Mads Oudtsøn Haneborg, gl. 75 aar - U (han blev ved besigtelse? funden død paa een pude? udi Tionen)?" Jeg synes ikke dette helt gir mening?

Kandidat døpt i Stadsbygd 28. juli 1816 https://nye.digitalarkivet.no/source/16167/parish/5a3d6df5-8d64-4264-8d2d-b3b45bc77d76

Takk for rask respons!

Mange takk. Det er der jeg fant søsken men ikke Ruth.

"(denne arme Mand druknede)"

Aurskog prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10304a/F/Fa/L0002: Kirkebok, 1735-1766, s. 303 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20061031010532 Vil gjerne ha hjelp til siste linjen. d. 17 d. og 21 b: Engelbret Olsøn Skukstad, gl. 48 aar - B (?... Mand druknede)

Det kan se ut som at han er far til Ingrid Bergljot her. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000043516137

Fra Familysearch Ruth Borghild Carlsen Principal United States, Evangelical Lutheran Church in America records, ca. 1800-1900 Dåp 5. mars 0016 Brooklyn (city), New York, United States Fødsel 4. januar 0016 Foreldre Bernhard Carlsen, Ragna Aperland

Peder Berner Carlsen 1887-1940 og kone Ragna Apesland 1891-1917 for 3 barn i Brooklyn, Inga Marie Carlsen født og døpt 1914 og er OK. Carl Høyland Carlsen født og døpt 1917 og er OK. Søster Ruth Borghild Carlsen født 4-1-1916 men finner ikke når døpt? Ragna dør 1917 så far og barn reiser hjem ca 1919-20. Skulle gjerne funnet dåp til Ruth. Terje

Så det som står her er ikke kildebegrunnet da eller? Fra adel til bumenn : nordlandsslekter

Omtalen (rundt 1659) av 'Riborig Danielsdatter sl. Jens Christensøns Effterleffuersche' skal visstnok være ifm. en betaling gjort til henne. Kilden har jeg dessverre ikke fått med meg ...

Petter, Takk for at du tok deg bryet med å sammenfatte indikasjoner på at din (1) Andrew Dischington var far til (3) Jacob Andersen Dischington i Bergen. Din framheving av de viktigste forhold er et godt startsted for den som vil diskutere dette. Så tar du jo litt «hull» på motargumentet om at John var eneste arving. Men det gjenstår jo en jobb for å komme fram til visshet i saken. Å få en «sikker overgang» fra Jacob Andersen Dischington til forfedre i Orknøyene/Skotland vil i alle fall for min del gjøre drøftinger av disse eldre forhold mer interessante. Uansatt er det spennende å følge med på fremlegging av kilder og omtale av personer som bar slektsnavnet langt bakover i tid. Ivar, Det er greit å ha regi på de temaer som forfølges, så ikke lite sentrale ting tar «helt av». Jeg kjenner ikke til at Riborg Catharina Hansdatter Hveding er genealogisk plassert, noe som ville være av interesse å få til. Så jeg drøfter dette gjerne her. Rune, En med navnet Hans Wedding n. 1660 kan jo være interessant, denne skrivemåten ekskluderer han i alle fall ikke. Men om Riborg ble født 1716 må han jo ha vært en nokså gammel mann da, om han levde. Ikke så sjelden dukker det opp en fostergutt i kildene for Nordland f. eks. fra Bergen, men jeg vet ikke om det var like vanlig for jenter. Når jeg har arbeidet med slektsforskning om mennesker fra Nordland, så har det slått meg i hvilken grad kjente slektsnavn ble brukt som døpenavn. Jeg vil likevel bli overrasket om dette var tilfelle for Riborg. Jeg tror også det er lurt å «søke nærmest først», dvs geografisk. Per, I Buksnes bygdebok bind 2, fins en liste over fogder for Lofoten, s. 19. Her står Jens som fogd fra 1643, mens ny fogd kommer 1659. Jens trengte jo ikke da være død. I noen eldre notater har jeg notert at Riborg Danielsdatter ble gift med Nils Mortensen i 1654 (kilden har jeg dessverre ikke notert). Buksnes bygdebok nevner ellers Jens Christensen s. 198, men fikk ikke da med seg at dette var fogden, men antyder at han var sønn av en Kristen Fredriksen. Ved SKm1647 finner vi f eks Jens Christensen på Skotnes, hvor han vitterlig bodde. Var Riborg Danielsdatter etterleverske i 1659, var selvsagt Jens død da. Om hun var kirkeforvalter i 1652, så er det vel ikke like klart at hun allerede da var enke. Men det er vel i alle fall en ganske bra indikasjon på at hun var det. Så det vil ha interesse å få klarlagt dette. Kirkeregnskapet kan jo også være nyttig på den måte at det der er registrert betaling for «liggested» i kirka, så kanskje er det mulig å finne ut av når Jens Christensen Hveding døde ved å sjekke kirkeregnskapet.

https://digitaltmuseum.no/021176794810/iris-1852 Forlist 1885, Hvitehavet, Oversikten her er mer komplett virker det som: https://sjohistorie.no/no/skip/1131673/ https://www.nb.no/items/4534a8a5ccda2840dd0b74af0989043d?page=3&searchText=%22iris%22%20%2B%22gjertsen%22 Avmastet og kondemnert: https://www.nb.no/items/41e626cfd2a71d7fb0888d79b9e3cd09?page=1&searchText="iris"

Oslo fylke, Fattigmanntall nr. 6 (1897-1910), Protokollside, Side 116 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/od19011100000116 Kærtelsygdom Overført til MN190-3 afd. som Trondhjem tilh.

Takk for påminnelsen 🙂 Får skylde på alderen. Jeg skulle kopiere lenken nå og ser at innførsel 599 gjelder samme mor med sønnen Harald, og siste innførsel etter Skjold, gjelder far til Harald slik jeg tolker det. Så om dere forstår mer av dette enn meg setter jeg pris på hjelp. https://media.digitalarkivet.no/view/65551/116

Larvik Sjøfartsmuseum - Norwayheritage har bilde og en del infor om passasjerer 138,5 comm.l stor, bygget ved Hillevågverftet, Køhler sitt eget verft av Gunder Mortensen i 1852. Førere: P.Kaurin (1855), Chr. Gloppestad (1860), L.Larsen (1865). Kilde: Stavanger sjøfarts historie : seilskibene og seilskibsfarten i aarene fra 1600 til 1922 Klasseregister over norske Skibe. 1865 - O.Larsen som fører, I.A.Køhler & Co som eier. Klasseregister over norske Skibe. 1867 - O.Larsen som fører, I.A.Køhler & Co som eier. Klasseregister over norske Skibe. 1868 - O.Larsen som fører, I.A.Køhler & Co som eier. Mønstringsjournaler: 16/3-1860 (61) - påmønstret skipper Gloppestad, drektighet 138,5 27/8-1864 (612b) - påmønstret skipper O.Larsen, drektighet 138,5 7/6-1865 (172) - avmønstret skipper O.Larsen, drektighet 138.5, hjemmehørende Stavanger 24/4-1868 (129) - avmønstret skipper Falck, drektighet 138,5 Klarer noen finne mer om skipet og dets skjebne?

Lenkje?

Kan noen hjelpe meg å forså dette. Har funnet en gutt hos Fattigvesenet i Oslo, men lurer på hva som står i kolonnen før beløpet på kr. 25,-, det er noe med dom tror jeg. Så på side 2 står en dato 25.06.01, hva står under den datoen. Dette er innførsel nr. 600 og barnets navn er Skjold Eide.

Tusen takk for hjelpen. Ingen ny opplysning da 🙂

skiftet her (startar på oppslaget framom) https://www.digitalarkivet.no/sk20090303630895 systera, nemnd under utlutinga til slutt, er kalla "Inger Bergitte Jacobsdt Than, 26 Aar" og det viser vel til (sør- og nord-) Taen under Skotnes (gnr. 13 i matrikkelen frå 1886 (og i bygdeboka)). Bygdeboka plasserer Ole Jacobsen på Lilleeidet i Buksnes: https://www.nb.no/items/aaa1c34e3340bcb4880ac97273142a32?page=111&searchText="inger bergitte" (utan at det er sagt så mykje om kven han var)

Prøver på en dokumentoversikt. Ved hjelp av kunstig I. Legg gjerne til det dere har. Dishington-slekten på Orknøyene, Shetland og i Bergen 1600–1650 Historisk dokumentoversikt med datoer, arkivreferanser og slektsopplysninger Undersøkelsen omfatter særlig: John Dishington, sheriff på Orknøyene og Shetland. Andrew Dishington, prest på Orknøyene. Jacob Andersen Dishington, kjøpmann i Bergen. Andrew Smyth av Rapness. Patrick Smyth av Braco. . 1. Kronologisk oversikt over dokumentene Dato Person Dokument og innhold Arkivreferanse/kilde 1602–1604 John Dishington Rettsprotokoller fra Shetland NRS SC10/1/1 5. mars 1605 Andrew Dishington Omtalt som prest på Rousay Register of the Great Seal, VI, nr. 1568 1. juni 1608 Andrew Dishington Vitne i dokument utstedt på Shetland Shetland Documents 1580–1611 1618 Andrew Dishington Vitne i eiendomsdokument fra Hoy Orkney and Shetland Records, III 9. november 1622 James Dishington Skal ha bevitnet attest for Hugh Halcro Orcadian Families, sekundæropplysning 11. juni 1627 Andrew Dishington Oppført i skatteliste knyttet til Hoy Peterkins publiserte skattelister 3. juli 1627 Andrew Dishingtons familie Eiendoms- og leieforhold på Hoy Sekundæropplysning; originalreferanse må avklares 1634 eller tidligere Jacob Dishington Bosatt og gift i Bergen SSNE 5200 2. januar 1635 Jacob Dishington Sønnen Anders' fødsel registrert i familiebibel Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXV 4. mai 1640 Jacob Dishington Vitne ved salg av eiendom på South Ronaldsay NRS GD195/49 August 1642 Jacob Dishington og Andrew Smyth Brev fra Bergen til Shetland NRS GD190/3/234 nr. 9 Udatert, innenfor samling 1615–1757 John Dishington Dokument om skolelærer i Kirkwall GD150/1898A, nr. 3 Kildene til oversikten er blant annet National Records of Scotland, University of St Andrews og publiserte transkripsjoner av retts- og eiendomsdokumenter. De to oppføringene fra 1622 og 1627 trenger kontroll mot originalene. Dokumentet om skolelæreren John Dishington er ikke sikkert datert til før 1650. 2. John Dishington – rettsprotokoller fra Shetland 1602–1604 Dette er et særlig verdifullt originalmateriale. Arkivreferanse: SC10/1/1 Originalen oppbevares hos National Records of Scotland. Dokumentene er utgitt av Gordon Donaldson i: The Court Book of Shetland 1602–1604 (Edinburgh, 1954). 10. juli 1602 – Unst, Shetland John Dishington ledet et rettsmøte på Unst. Originalteksten begynner: The court of the yle of Unst, halding be Mr Jhone Dischingtoun at Gairdie the x day of Julii 1602. Oversatt til norsk: «Retten for øya Unst, holdt av herr John Dishington ved Gairdie den 10. juli 1602.» Rettsboken omfatter blant annet økonomiske transaksjoner, handelskonflikter og saker knyttet til utenlandske kjøpmenn. Den kan derfor være viktig for undersøkelser av forbindelsene mellom Shetland, Orknøyene, Bergen og Nederland. Les dokumentet: The Court Book of Shetland 1602–1604 – transkripsjon 3. Andrew Dishington – prest på Orknøyene Andrew Dishington er en sentral person dersom vi skal forsøke å identifisere foreldrene til Jacob Andersen Dishington i Bergen. Han omtales som prest på flere av Orknøyene. 5. mars 1605 Andrew Dishington er nevnt i et dokument knyttet til Patrick Stewart, jarl av Orknøyene. Kilde: Register of the Great Seal of Scotland, bind VI, nr. 1568, side 571. Dette dokumentet er spesielt interessant fordi det plasserer Andrew Dishington på Orknøyene på et tidspunkt som passer med at han kan ha vært far til Jacob Andersen Dishington. 1. juni 1608 Andrew Dishington omtales i et dokument utstedt ved Scalloway Banks på Shetland. Kilde: Shetland Documents 1580–1611. 28. mai 1618 Andrew Dishington opptrer som vitne i et eiendomsdokument datert på Hoy. Han omtales som: «Mr. Andrew Dischingtoun, minister at Hoy» Det vil si herr Andrew Dishington, prest på Hoy. Dokumentet ble registrert i forbindelse med en eiendomsoverdragelse. Orkney and Shetland Records, bind III – originalpublikasjon 1627 – eiendommer på Hoy En slektshistorisk sammenstilling viser til skattelister og leiedokumenter fra 1627. Disse omtaler Andrew Dishington og hans eiendom på Hoy. Det er også oppgitt at Elisabeth Tulloch var hans enke, mens Margaret Elphinstone er nevnt som en mulig tidligere hustru. 4. James Dishington – dokument fra Kirkwall 1622 En slektshistorisk kilde omtaler et dokument fra: 9. november 1622 – Kirkwall, Orknøyene. James Dishington skal ha vært vitne til en attest for Hugh Halcro av Aikers. Dette er særlig interessant fordi James kan være identisk med Jacob Andersen Dishington, som senere bodde i Bergen. Opplysningen viser til Roland St. Clairs Orcadian Families, men jeg har foreløpig ikke kontrollert originaldokumentet. Dersom identifikasjonen stemmer, vil dokumentet vise at Jacob hadde tilknytning til Kirkwall før han ble etablert i Bergen. 5. Jacob Andersen Dishington – Bergen 1634–1650 Jacob Andersen Dishington er den personen vi har mest interessante opplysninger om når det gjelder forbindelsen mellom Norge og Orknøyene. Han er registrert i University of St Andrews' historiske database som: James Anderson Dischingthun – SSNE 5200 Navnet forekommer i flere former: Jacob Andersen Dishington James Anderson Dischingthun James Dishington Jacob Dischingtoun Jacob Dissington Ifølge databasen var han født i området Holland på Stronsay, Orknøyene, og flyttet til Bergen. Han giftet seg med Lutzia Jansdatter, og ekteparet fikk flere barn. 2. januar 1635 – en viktig familiekilde I en gammel familiebibel finnes en innførsel om fødselen til sønnen Anders. I norsk oversettelse lyder opplysningene omtrent slik: «Den 2. januar 1635 ble jeg født her i Bergen av lovlig gifte foreldre. Min far het Jacob Anderson Dischingthun og var født på Orknøyene, i Holland. Min mor het Lutzia Jansdatter og var født her i Bergen.» Dette er en svært viktig slektshistorisk kilde. Den er omtalt av D. A. Bailey i artikkelen An Ancient Bible and a Family Record, trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXV (1976), sidene 169–171. 4. mai 1640 – eiendomshandel mellom Bergen og Orknøyene Arkivreferanse: GD195/49 Dette dokumentet gjelder en eiendomshandel mellom Thomas Cromartie, kjøpmann i Bergen, og William Stewart av Mains. Eiendommen lå på South Ronaldsay på Orknøyene. Jacob Andersen Dishington opptrer som vitne. Dokumentet er datert i Bergen 4. mai 1640. Dette er viktig fordi det viser at Jacob deltok i juridiske transaksjoner knyttet til eiendom på Orknøyene, selv om han bodde i Bergen. Opplysningene er foreløpig kontrollert gjennom en sekundærkilde som oppgir arkivreferansen. 6. August 1642 – forbindelsen mellom Dishington og Smyth Det viktigste dokumentet National Records of Scotland: GD190/3/234 nr. 9 Opplysning Registrert informasjon Dato August 1642 Avsender James Dishington Avsendersted Bergen Mottaker Andrew Smyth Mottakerens stilling Sheriff-depute på Shetland Arkiv National Records of Scotland Referanse GD190/3/234 nr. 9 Dette dokumentet er særlig interessant for undersøkelsen av Patrick Smyth av Rapness. Det viser at Jacob Dishington i Bergen hadde direkte kontakt med Andrew Smyth på Shetland. Det er imidlertid ikke fastslått at Andrew Smyth som mottok brevet, var identisk med Andrew Smyth av Rapness. Dette må kontrolleres mot originalbrevet og øvrige familieopplysninger. Brevets innhold er heller ikke tilgjengelig i den biografiske registreringen. University of St Andrews – Jacob Andersen Dishington, SSNE 5200 7. Ytterligere originaldokumenter som bør undersøkes National Records of Scotland har en rekke dokumentserier som kan inneholde flere opplysninger. Arkivreferanse Materiale Betydning SC10/1/1 Shetlands rettsprotokoll 1602–1604 John Dishingtons rettsvirksomhet GD190/3/234 nr. 9 Brev fra Bergen, august 1642 Direkte forbindelse mellom Dishington og Smyth GD195/49 Eiendomshandel, 4. mai 1640 Jacob Dishingtons forbindelser til Orknøyene GD150/1898A nr. 3 Dokument om John Dishington, skolelærer Mulige familieopplysninger; udatert RS43 Eiendomsregistre for Orknøyene, 1617–1656 Mulige eiendomsoverdragelser RS44 Eiendomsregistre for Shetland, 1623–1672 Mulige forbindelser til Shetland Arkivkatalogen bekrefter at GD150/1898A ble overført til Orkney Archives i 1982. RS43 og RS44 er identifiserte arkivserier, ikke bekreftede funn av ytterligere Dishington-dokumenter.