All aktivitet

Takk, Ove Gunnar og Kristian, begge to har vært til stor hjelp. Ove Gunnar: Takk for lenkene til dåpene i Gol (Jacob 24.02.1788 og Birgitte på nyttårsdag 1789) og for bygdeboka fra Andebu, som sier at Birgitte var født i Nes i Hallingdal. Det knytter familien fra Golberg til Vestfold. Spørsmålet ditt om «Ness» er god tenkning, men jeg regner det foreløpig som en hypotese. Den danske sørullen fra 1833 sier «Sandefjord», og det er en annen skrivemåte enn «Ness». Gry, kan du si hvilket utklipp som står med «Sandefjord, Ness, Sande herred i Norge»? Kristian: Takk for forklaringen på «d før 1832». Jeg skal lese skifteregistreringen i Ål (sk60053977000062 og 063) og ser fram til analysen din. Hvis Jakob bare er utelatt av en glipp eller fordi han var regnet som død, kan det forklare at bygdeboka mangler ham etter 1807. Jeg har ingenting som beviser at Jakob fra Gol er sjømannen i Troense ennå. Det som mangler er en kilde som nevner Gol eller Nes og Troense i samme setning, for eksempel et skifte, et attestbrev eller en sjøfartsprotokoll. English summary: Thank you, Ove Gunnar and Kristian. Ove Gunnar, thanks for the Gol baptisms (Jacob 24 Feb 1788, Birgitte on New Year's Day 1789) and for the Andebu bygdebok line placing Birgitte at Nes in Hallingdal; that ties the Golberg family to Vestfold. Your Ness/Nes question is a good idea but I treat it as a hypothesis for now, since the 1833 Danish sea roll says "Sandefjord". Gry, which clipping reads "Sandefjord, Ness, Sande herred i Norge"? Kristian, thank you for the explanation of "dead before 1832"; I will read the Ål estate registration (pages 062 and 063) and look forward to your analysis. I still have nothing proving the Gol Jakob is the Troense seaman; what is missing is a source that names Gol or Nes and Troense together. Jon Moore, Dallas, Texas

Eg les det sånn "Trol & Copu d. 11 April" "S(?) Rasmus Johanss. P Anne Maria Jaren C. Sr. Thor Hæristd Tosten ??ottem"

https://www.svenskakyrkan.se/stromstad/kyrkogardar https://billiongraves.com/cemetery/Lommelands-kyrkogård/843089/map

Med andre ord: Hvis du kunne legge ved en «permanent sidelenke» . . . ? Og forresten: Vel møtt i forumet! Mvh

Venstre kolonne: ?? Copu dato?: 11 April Høyre kolonne: ? Rasmus Johanss. P Ane Maria ? ? ? ? Noen andre forslag? Hurtiglenke: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603520359 2. kolonne nr. 2 ovenfra.

hei Kristian, og takk for svaret. Det kan være mulig at noen hadde reist til bergensregionen rundt 1800 for å søke tjeneste, og så hadde informert andre slektingen via brev ?? Vi for jobbe litt videre med spørsmålet mvh Per A

I og med her bare er en bildelenke (ikke sidelenke) så får jeg ikke bladd videre for å finne event formynder(e). Men her er det som beskrives av slektskap etc. i innledningen: [245a] 10 Ao 1720 dend 1 Augustj blef holden Rigtig skiffte og Deelig 11 paa dend gaard Eenvær i Føyens Skibrede Findaas Kirche 12 tilhørende effter afgangen Rasmus Endresen som sam- 13 mesteds boede og døde og det imellem hans effterlatte 14 Encke Synneve Mickels Datter og deris tilsammen Auflede 15 2de Børn ved Naf Endre Rasmussen var gifft og boede her 16 paa gaarden Envær nu Død og effterlat sig 1 Søn ved Nafn 17 Anders Endresen 12 aar gl. og Marj Rasmus Datter 18 gifft med Olle Endresen Solle [Sælle?], som vurderingsmend […] Mvh

Takk for hjelp med transkribering. Jeg har flyttet denne over hit

Jeg tenkte jeg skulle tekke frem denne debatten igjen. Jeg har funnet noen nye opplysninger, og håper at det er mulig å få hjelp til og finne ut mer om familieforholdene. Nå er disse regnskapene digitalisert. I regnskapet ligger det en kopi av et diplom ang et salg av Nikkelsrud i 1628. Her går det frem at Michel Olufsen böendis paa Sandsuer... saa og min Hustruis Maren Davidsdaatter og samt min Søn Pofuel Michelsen paa sin og sine Søskendis Vegne... Siden Maren samtykket i salget, var vel Nikkelsrud hennes odel? Dermed er det litt rart at Paul på sine søskens vegen også samtykket, for jeg finner det mest sannsynlig at Maren Davidsdatter var Pauls stemor. Paul omtales ved salget som"min" (Mikkel Olsens) sønn ikke til vår sønn, og Paul eide allerede 4 år tidligere eget gods. Dette godset var vel trolig hans morsarv? Hadde det vært giftingsgods, ville han ikke blitt benevnt som dreng i 1624, så han må være ugift når odelsgodslistene ble ført dette året. Paul hadde ingen kjente barn eller barnebarn med navnet David. Av hans sønner er Halvor, Lars, Ole og Mikkel kildebelagt. David er ikke et vanlig navn i Sandsvær, og når Pauls (ste?)mor het Davidsdatter, øker det sannsynligheten for at David Thomassen var i slekt med henne. Siste gang jeg finner Mikkel Olufsen i kildene er i 1630, og etter det klarer jeg ikke se hvor godset hans blir av. i 1624 var det: Haugenn forschreffne Odelsgoetzs xii-j- lispund korn, (ser ut til å være under sølvverket i 1647) Nichellsrøedt paa Egher Odelsgoetzs j fr. kornn, (solgt 1628) Hassle i Lider liggendis Odelsgoetzs iij lispundt kornn, Hallerøedt i Sanden sogenn Odelsgoetzs ij lispund kornn, Omtrent på samme tid (1630) flyttet Paul til Tofstad. Der bodde han en 10 års tid før han flyttet til nordre Mørk og David overtok Tofstad. I denne perioden skattet han for odelsgods i Tofstad, Nordre Mørk og Murkassel i Sande https://media.digitalarkivet.no/view/76582/129. Paul satt med eierskapet i Tofstad helt frem til begynnelsen av 1660 tallet da David, som nå hadde flyttet til Boserud, overtok eierskapet. https://media.digitalarkivet.no/view/76587/176 Kan David være en (ste?)fetter eller stebror til Paul? Her har jeg oversett at det står 1673, så Paul døde nok i 1671 eller 1672. Ved en ny gjennomgang av panteboken 1716 ser jeg at Pauls datter Mari Paulsdatters mann Peter ikke hadde Eriksen som patronym, slik jeg tidligere har hevdet. Skriveren skriver alltid hele patronymet, så det jeg tolket som Erick[sen] er ikke riktig. Ivar S. Ertesvåg og Are S Gustavsen har hjulpet meg med tydingen og mener at navnet er Peter "Frick", "Frejk" eller "Frijk". Kan det være Peter Frisch som her menes? Hvis vi antar at Mari Paulsdatter og Peter bodde i Sandsvær eller Kongsberg, har jeg bare funnet følgende etternavn som er aktuelle i kildene. Friis, Frich/Frick og Frisch/Frisk Friis anser jeg som svært lite aktuelt Frick/Frick finner jeg bare på Kongsberg, fra 1720-tallet og senere. Men her har jeg ikke full oversikt over tiden før 1720. Frick er primært knyttet opp mot patronymet Arnesen/Arnesdatter. Det er en Ole Paulsen Frich eller Friik, men han ser ut til å være den samme som kalles Ole Paulsen Frisk/Frisch i andre kilder. Jeg har ikke kunnskap om noen Peter eller Peder Frick i kildene. Frisch/Frisk finner jeg både på Kongsberg og i Sandsvær, og er primært knyttet til Peter Christophersen Frisch og hans etterkommere. Peter bodde på Muggeberg i Sandsvær, og kalles noen få ganger Peder. Hans navnløse kone døde i 1703, 62 år gammel, gravlagt 6. juni. Jeg kjenner 2 sønner nemlig Christopher Petersen Hellebekk under Brønnstad og Paul Petersen Frisch (Paul brukte Frisch oftere enn Christopher). Det kan godt være flere barn, men jeg er ikke ferdig med å kartlegge familien enda. Disse 2 mennene eller deres koner opptrer svært ofte som faddere hos hverandre, og hos deres mulige mor Mari Paulsdatters søskens barn. Mange av Mari Paulsdatters søskens barn var også faddere for Paul og Christopher, så at de hadde mye med hverandre å gjøre er i alle fall innlysende. Er det noen som har noe kunnskap eller meninger om hvem Mari Paulsdatters mann var?

Vedrørande dødsfallet til Peder Christensen Breche står "som boede og døde ibm fiorten dage Sist afvichte søndag" Skiftet er datert 11. august 1696 ...

Se side 10 The Erskine-Halcro genealogy : the ancestors and descendants of Henry Erskine ... his wife, Margaret Halcro of Orkney, and their sons

Vedrørande Rasmus Endresen (og enkja ) så er dette ordrett det som står skrive om han (og ho). Eg finn ikkje noko anna skrive om han. Enkja vert i resten av skiftet kun omtala som "Enchen" eller "Moderen". "och det Imellem hans Eftterleefuende quinde Rasmus Endresen paa dend Eene".

Eg finn desse personane - med forbehold om feillesing av stad-/gardsnamn. Andre meir lokalkjende må gjerne korrigere 🙂 Enkja Rakel som du kallar ho er feilinnført som Rasmus Endresen, ho er heller ikkje ført med namnet sitt under utlodninga. Laverge for ho er broren Ole Nøchling. Borna er Hans Pedersen 12 år, Kari Pedersdatter 14 år og Zitzele Pedersdatter 7 år. Formynderar er Farbroren Christen Hischen(?) og Fastermannen Carell Norteim (Nortum?) Til sist vert delt odelsgods i Killisøy, der enkja får 4 1/2 marker på sitt lod, sonen får 2 1/4 mrkr og døttrene 1 1/8 mrkr kvar.

Egil, Tusen takk for hjelpen med slektsdetaljene og at jeg ikke har svart før nå. med vennlig hilsen Jon Bjarne

får du til å legge ut lenkja?

Hei! Jeg håper noen kan hjelpe meg med å tyde person- og slektskapsopplysninger i en skifteprotokoll fra Sunnhordland. Jeg har funnet følgende oppføring i Digitalarkivets skifteregister: Navn: Peder Kristensen Bosted: Brekke Tinglag: Føyen Kilde: Sunnhordland sorenskriveri, skifteprotokoll Aa2b, 1695–1699 Side: 380 Direktelenke til personregistreringen: https://www.digitalarkivet.no/pa00000000721708 I Bømlo bygdebok I, side 481, omtales Peder Christenson Brekke, som skal ha dødd i 1696. Han var gift med Rakel Endresdatter Børøy. Jeg forsøker å finne ut om registeroppføringen gjelder denne personen. Ettersom registeret bare oppgir rollen «person», er jeg også usikker på om Peder er den avdøde eller omtales i et annet skifte. Jeg ønsker særlig hjelp til følgende: Identifikasjon: Hvem gjelder skifteforretningen, og hvilken dato ble den holdt? Ektefelle: Er Rakel/Rachel Endresdatter nevnt, eventuelt med annet navn eller skrivemåte? Barn og arvinger: Hvem er oppført? Bygdeboka nevner barna Kari, Hans og Sissela. Formyndere og slektskap: Hvilke personer representerer eventuelle umyndige arvinger, og står det hvordan de er i slekt? Rasmus Innvær: Er Rasmus Endresen/Endreson Innvær nevnt? I så fall er det spesielt viktig å få tydet den nøyaktige ordlyden omkring navnet. Jeg forsøker å avklare biologiske slektsforbindelser mellom familiene på Brekke, Børøy og Innvær. Derfor er formuleringer som «broder», «søster», «morbroder» eller andre slektskapsbetegnelser særlig interessante. Jeg trenger ikke nødvendigvis avskrift av hele inventarlisten. Det er først og fremst skiftets innledning, opplysninger om ektefelle og arvinger, samt eventuelle slektskapsopplysninger jeg håper å få hjelp til. Jeg er også takknemlig dersom noen kan opplyse om skiftet begynner før side 380 eller fortsetter på senere sider. På forhånd hjertelig takk for hjelpen! mvh Sonja Sælevik

En ‹liten› munnfull: [23b] 12 Aar 1828 Onsdagen den 15de October blev Aastedsretten sadt og betjent af 13 Sorenskriveren paa Gaarden Flaadene Matr. No. 69 i Hjelmelands 14 Sogn og Skibrede, for efter Forlangende af Jacob Olsen at foretage 15 og afholde en lovlig Deelings- og Skyldsætningsforretning over hans 16 eiende og ovenanførte Gaard Flaadene af Skyld 1 [Bismerpund] 12 [Marker] Smør, 17 der ønskes deelt i tvende lige gode Dele imellem ham og hans Halv- 18 broder Thore Olsen, til hvem han agter at skjøde Halvdelen af for- 19 meldte Gaard. Til Rettens Medbetjening var nærværende de 4re 20 af Fogden udnævnte eedsvorne, kyndige og med Parterne ubeslægtede 21 Laugrettesmænd nemlig: Aage Olsen Rosaaen, Svend Svendsen Øye, 22 Niels Nielsen Øye og Samson Olsen Naarstad[?]. Hvor da Reqvi- 23 renten Jacob Olsen mødte og fremlagde Fogdens Udnævnelse af det 24 tilstedeværende Laugret af 12te d. M., der blev taget ad acto s: L: #. 25 Paa Fogdens Vegne mødte Skibredets Lensmand Sjur Olsen Øye, der frem- 26 lagde sin dertil under 11te dennes meddeelte Fuldmagt, hvilken her ved- 27 tages og lyder saaledes #. Reqvirenten Jacob Olsen foreviste der- 28 efter sit under 12te October 1799 meddeelte og samme Dag thinglæste 29 Skjøde paa ovenberørte Gaard Flaadene. 30 Retten og Laugrettet i Medfølge af Lensmand Øye paa Fogdens Vegne 31 samt Reqvirenten Jacob Olsen og Kjøberen Thore Olsen begav sig der- 32 efter ud paa Aastedet, og blev da Gaardens Bøe eller dyrkede Jordvei 33 deelt ved en Linie der begynder i Øst i en Fjeldknatte tæt ved Bøes- 34 gjerdet i Høset[?] /: en smal Vei mellem 2de Bjergknatter : / og er der i denne 35 Fjeldknatte hugget et X /: Kors :/, gaar derfra i Vest 47 Alen til en Bjerg- 36 knat i østre Kant af Nordre Nylenhougen, hvori er hugget X; derfra 37 i samme Direction 41 Alen til det høyeste Punct paa ovenmeldte Nordre 38 Nylenhougen, hvor X blev hugget, derfra bøyer Linien i Sydvest 82 1/2 Alen 39 til et fladt Bjerg paa søndre Side af formeldte Nordre Nylenhoug i hvil- 40 ket Bjerg ogsaa er hugget X; derfra ogsaa i Sydvest 26 Alen til en flad 41 Jordfast Steen med X; derfra ligeledes i Sydvest 59 Alen til 3de nedsatte Steene, 42 derfra fremdeles i samme Direction 42 Alen til 3de nedsatte Skiftesteene 43 derfra tvers over Elven 15 Alen til 3de nedsatte Stene, og derfra end- 44 nu i Sydvest 49 Alen til 3de Mærkestene, der ere nedsatte paa nordre 45 Side af Kørdalsbækken. Fra dette Punct gaaer Linien fremdeles 46 i Sydvest 216 Alen op ad langs bemeldte Bæk til 3de nedsatte Stene, og- 47 saa paa nordre Side af Kørdalsbækken; herfra bøyer Linien mod Nordve[st] 48 og gaaer fra sidstnævnte Punct 39 Alen til en nedsat Skftesteen 49 med X beliggende i det sydostlige Hjørne af Storagerrenen[?]; derfra 50 i lige Linie 30 Alen opad langs Storagerrenen[?] til en nedsat Skifte- 51 steen med X; derfra i samme Direction 18 Alen til en dito Steen 52 med X; derfra fremdeles i Nordvest, først 16 Alen til en nedsat Steen 53 med X, derefter 12 Alen til en dito med dito, og derpaa 12 Alen til det 54 sydostlige Hjørne af Haugegjerdet, hvor der i en Steen der ligger i det- 55 te Gjerdet, er hugget X. Herfra gaaer Linien atter i Nordvest langs 56 den sydlige Side af Haugegjerdet 22 1/2 Alen og følger samme indtil dets 57 sydvestlige Hjørne, hvori er hugget et X. Fra sidstnævnte Punct 58 bøyer Linien i Nord Nordvest og gaaer i denne Direction langs 59 vestlige Side af bemeldte Haugegjerdee 18 Alen til Gjerdets nordre [24a] 01 Hjørne, hvori hugget et X og derfra i lige Linie 9 Alen til en nedsat Skifte- 02 steen med X, beliggende tæt ved Vaaningshuset. Herfra bøyer Linien i Vest 03 34 Alen til et fladt Bjerg beliggende under en sort[?] Fjeldhøyde kaldet Hompen 04 og derfra i samme Direction 25 Alen opad til det høyeste Punct paa bemeldte 05 Fjeld Hompen hvori er hugget X og er dette Sted Endepunctet for den foran 06 beskrevne Linie i Vest, og hvor Bøegjerdet er opført, som forøvrigt omgiver 07 hele Gaardens Bøe eller Indmark. Hvad der ligger paa nordre Side af 08 denne Linie skal efter Forening mellem Parterne tilhøre Jacob Olsen og det som 09 ligger på søndre Side Thore Olsen. En Udslaatte kaldet Søre Slaatten, der 10 skal tillægges Thore Olsens Part, er begrændset saaledes: I Øst og Vest af 11 Fjeldristen, i Syd af Øylandsveien og i Nord af en Steenur samt Bøesgjerdet. 12 I Slaattens søndre Ende er tvers over Linien der gaaer fra Øst til Vest, 13 langs nordre Side af Øylandsveien, nedsat 7 Mærkestene og begynder denne 14 Linie i Øst ved Smitte[?]ledet og ender i Vest i en Bjergknat kaldet Hompen. 15 Een Skovteig kaldet Ospehougen og Søndre Nylenhougen, blev forsaavidt 16 Træerne angaar tillagt Jacob Olsens Anpart, hvorimod Græsset tilhører Thore 17 Olsens Deel i Gaarden, og erklærede Laugrettet, at det ikke var muelig 18 saafremt begge Parter skal blive lige gode i Henseende Skoven, at udskifte 19 denne anderledes. Bemeldte Skovteigs Grændser bleve derefter opgaaede 20 og bestemte saaledes. Paa søndre Side er Elven Grændseskjellet, paa sydostlige 21 Bøesgjerdet, paa østlige og nordostlige Side af Delet flade Bjerge og skore[?] Steter[?] 22 og er der paa 3de Steder i disse hugne X, og paa nordlige og vestlige Side om- 23 gives Skovteigen ogsaa af flade Bjerge, hvori der paa 3de Steder er ud- 24 mærket Skiftepuncter. Udmarken der ligger i Fælledsskab med 25 de fleste Gaarde paa Omboeøen, bliver fremdeles efter Par- 26 ternes Begjær at bruge og benytte i Fælledsskab for dem begge. 27 Alle Veie saasom Kjøreveien, Rægsteveien og Søeveien som hidtil have 28 været paa Gaarden, bliver fremdeles at benytte med lige Ret af beg- 29 ge Parter. Parterne bleve dernæst forenede om at det skal 30 være Thore Olsen tilladt at opføre sig et Qværnehus strax ovenfor 31 Jacob Olsens Qværnested, og skal Qværnehuset som Thore Olsen opfører 32 med den Grund hvorpaa det bliver staaende, endskjønt denne ligger paa 33 Jacob Olsens Part, dog tilhøre Thore Olsens Part, ligesom Begge skal 34 være lige delagtig i Vandet og i at vedligeholde Stemmen. 35 Gaardens Huse blev derefter deelt mellem Parterne saaledes at 36 Thore Olsen til sin Gaardpart erholder Halvdelen i en Sengebod, 37 tekket med Teglsteen, Halvdelen i en Høe og Kornlade tækket med 38 Heller, Halvdelen i et Ildhuus og det hele murede Smalehus; hvor- 39 imod Jacob Olsen erholdeer den anden Halvdel i bemeldte Sengebod, 40 Lade og Ildhus og endelig en paa Gaarden staaende Røy[?]stue samt et Sma- 41 lehus af Standerværk. Mere blev ikke anvist til Ud- 42 skiftning. og erklærede Laugrettet at have deelt denne Gaard 53 Flaadene, efter bedste Skjøn og Overbevisning, i tvende lige 54 gode Dele, hvoraf enhver herefter kommer til at skatte og skyl- 55 de for 18 skriver atten Marker Smør som tilsammen udgjør Gaar- 56 dens forberørte fulde Skyld eet Bismerpund tolv Marker Smør. Mere 57 var ikke under denne Forretning at iagttage hvorefter den blev sluttet [underskrifter] Mvh

Hei! Jeg forsøker å tyde et skifte fra Sunnhordland sorenskriveri, skifteprotokoll Aa4 (1717–1722), side 245. I Digitalarkivets skifteregister finner jeg Rasmus Endresen, med bosted Envær (Innvær) i Føyen tinglag. Jeg undersøker om dette gjelder Rasmus Endreson Innvær (ca. 1651–1720), som ifølge bygdeboka var gift med Synneva Mikkelsdatter. I originalteksten synes jeg å kunne lese «Enchen Synneve Michels Datter», men jeg er usikker. Jeg ville vært svært takknemlig for hjelp til å tyde: Innledningen, med navn og dato. Navnet på enken og eventuelle barn/arvinger. Formyndere og andre personer som nevnes. Eventuelle slektskapsbetegnelser som bror, søster, farbror eller morbror. Jeg forsøker spesielt å identifisere foreldrene eller søsknene til Rasmus Endreson Innvær. https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000722426 https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-sk20081112640532.jpg På forhånd hjertelig takk for all hjelp! mvh Sonja Sælevik

Tror boka har blandet to slupper i overikten bakerst i Boka. Børre Pedersens er den ene, mens Køhler eide en sammen med Boye Pettersen. Det er Børre Pettersens som omtales i boka på siden du lenker til og som angivelig selges til østlandet, og ikke Køhlers?? Børre Pedersens: Står som Slup i registeret 1833: https://www.nb.no/items/d7ad70a0aaf376c712b6c22103966888?page=87&searchText=%22aurora%22 Og Jagt i 1837 B Pedersen: https://www.nb.no/items/d7ad70a0aaf376c712b6c22103966888?page=87&searchText=%22aurora%22 1852 Enken etter Pedersen ønsker å selge https://www.nb.no/items/38f5da9f4c39f5fef407085b0b77365d?page=3&searchText=%22galeas%20aurora%22 ((Lintner: Severine Lindtner mfl. Pantsetter Galeas Aurora 23,5 CL i 1870: https://media.digitalarkivet.no/view/23520/157 men denne er bygd 1867: https://www.nb.no/items/b99a2750a1bc02227b5a08f0d3e928df?page=121&searchText=aurora Grunnstøting 1935 https://www.nb.no/items/3b2b4793daa60bc0fa3b1f48fd4105ac?page=1&searchText=%22galeas%20aurora%22 )) En Skonnert i Mandal, bygd i Stavanger 1812 i 1865-registeret: https://www.nb.no/items/2a8d629a098ef6fc06d23bf2243fb26c?page=71&searchText=aurora , men angitt som Galeas i 1864: https://www.nb.no/items/874c1136cdc28d5abef67c6b6cade059?page=219&searchText=aurora Og Mandal er jo på Sørlandet, så det kan da være den Køhler eide. Den var trolig i Mandal allerede i 1856 om det ikke er en tredje Aurora, for veldig mange med likt navn. https://www.nb.no/items/a92c98c35dad9e222ac0d161dfea69ae?page=609&searchText=%22galeas%20aurora%22%20%2Bmandal så svært usikker. Men her forsvinner en i 1911: https://www.nb.no/items/bdf47c083a8264541ef0cf70d5c6b7f8?page=1&searchText=%22aurora%20af%20mandal%22 Den i 1911 skal være bygd 1882, og er da ikke riktig. 1880: https://www.nb.no/items/590e2636a62e9f06e3e9d9e8f4a7bad5?page=187&searchText=aurora 1881 står den i registeret, men i 1882 forsvinner den fra registeret. JDTH her: https://www.nb.no/items/d7f62f0feba75f015c1c69531614b8be?page=41&searchText=aurora men ikke i 1890 utgaven?? Kanskje ut av drift 1880-81?? Jeg antar det er den, men sikk kobling finner jeg ikke.

Sliter med å finne foreldrene til Ola Johannesson Kvåle f. ca 1732 gift med Anne Eriksdtr. Bondevik i 1758. De bodde på Berget, Eskestrand i Norum Sogn og fikk fire barn: Johannes, Kari, Lars og Eli. https://www.digitalarkivet.no/kb20070515650521

Hei. Jeg er nå på leiting etter min oldefar. Har vært på leiting etter min oldemor her på forumet i mange år og fått fantastisk god hjelp fra mange. Har dessverre ikke kommet helt i mål med å finne henne. Nok om henne i denne omgang. Tok en DNA-test for noen måneder siden og fikk mange treff som fører meg mot min oldefar, Hans navn er Carl/Karl August Brandt født 08.11.1853 i Fremmestad, Skaraborg, Vestra Gøtaland, Sverige. Han meldte flytting til Norge 03.03.1880 og fikk et barn med min oldemor Hanna Elise Karlsen 01.05.1880. Barnet ble satt bort til en pleiestiftelse. Carl/Karl dro til USA, med mål New York den 10.09.1880. Dette er det jeg vet om mannen. Hanna Elise dro til USA 07.11.1884.(se andre innlegg) Etter DNA testen har jeg funnet folk som stammer fra Charles August Brandt født 1853 og kom til USA 1880. Også han kommer fra Skaraborg. Begge peker mot Johan Fredrik Brandt født 11.01.1850 og hans mor Johanna Katarina Jonasdotter født 25.04.1821. Hadde blitt svært glad om noen kunne bekrefte eller avkrefte om disse er samme person. Beste hilsen Tor

Wow-:) Tusen takk. Dette løste en årelang gåte og mange timers leting i kirkebøkene i Oslo/ Kristiania. Tusen takk skal du ha. Bare et spørsmål avslutningsvis: Er Lommeland en egen kirke, så det er der han er gravlagt? Takk igjen Morten

Hei Er det noen som kan hjelpe meg med å tyde skrift vedr. Petter Johannesen. Jeg ønsker, hvis det er mulig, att skriften i alle rubrikkene blir tydet, se vedlegg.