All aktivitet

1910 finner jeg de ikke, men fortsatt i KH gt. 3 i 1914: 1914 Albertine død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005042656 Knud Holms gt. 3

Tusen takk for dette!

18/8-1864 skipper på Dronning Louise i Stavanger til Rotterdam - av 13/6-1866 i Stavanger Dåpen i Strand https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000039816926 Vielsen https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006843752

Det ser ut til at kyrkjeboka ikkje er indeksert. Då er den sperra i 100 år frå siste innførsle.

Født/dåp 4/5-1835 i Jædderske district Folketelling 1875 - Stavanger, Østervaag, skipper, gift med Albertine Folketelling 1885 - Stavanger, skipperborger, gift Folketelling 1891 - Stavanger, gift Folketelling 1900 - Stavanger, Knud Holmsgade, gift, fh skipper, lever af midler Død 5/2-1919 - Stavanger, domkirkens sokn Stavanger aftenblad, fredag 7. februar 1919 har dødsannonsen Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 30 8/2-1859 2de styrmand på Mathanja (Hummeland) i Stavanger til England - av 14/1-1860 i Stavanger 3/3-1860 1ste styrmand på Mathanja i Stavanger til England - av 26/7-1860 i Stavanger 10/8-1860 1ste styrmand på Mathanja i Stavanger til England - av 3/4-1861 i Stavanger 17/4-1861 1ste styrmand på Mathanja i Stavanger til England - av 8/4-1862 i Stavanger 25/4-1862 skipper på Cecilie i Stavanger til Gothenborg - av 7/11-1862 i Stavanger 25/3-1863 skipper på Cecilie i Stavanger til Gothenborg - av 5/5-1863 i Stavanger 11/5-1863 skipper på Cecilie i Stavanger til Gothenborg - av 7/8-1863 i Stavanger 14/3-1864 skipper på Cecilie i Stavanger til Gothenborg - av 16/7-1864 i Stavanger 18/8-1864 skipper på Dronning Louise i Stavanger til ??? - av 13/6-1866 i Stavanger 1/8-1866 skipper på Dr. Louise i Stavanger til Newcastle - av 30/11-1868 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 143 (alle som skipper) 16/4-1869 Dronning Louise i Stavanger til Sverige - av 24/12-1869 i Stavanger 16/2-1870 Dronning Louise i Stavanger til Newcastle - av 18/8-1870 i Stavanger 13/9-1870 Dronning Loise i Stavanger til Newcastle - av 14/3-1871 i Stavanger 27/4-1871 Prinds Oscar Fredrik i Stavanger til Quebec - av 30/10-1870 i Stavanger 20/9-1873 Vestlandet i Stavanger til Hamburg - av 30710-1873 i Stavanger 18/12-1873 Vestlandet i Stavanger til Amerika - av 16/2-1874 i Stavanger 14/6-1875 Daggry i Drammen til Cardiff - av 4/7-1877 i Stavanger 21/8-1877 Daggry i Stavanger til Amerika - av 6/5-1879 i Stavanger 24/7-1879 Daggry i Stavanger til Amerika - av står tom Hvor skulle skipet i 1864? Finner noen mer om han?

Grunnen til at eg spør om det kan vere nokon denne slekta i Viksdalen er at eg i følgje DNA er i slekt med tanta til kona mi. Denne tanta Margit Hansine Mikalsdatter Mossestad gift Vedvik 1917-2019 budde i Høyanger. Det kan tenkes at nokon i denne slekta flytta til Viksdalen der tante Margit vart fødd. Dessuten er det fleire med sitt opphav frå Viksdalen som i flg DNA er i mi slekt. No kan det tenkes at det er andre slekter som har havna i Viksdalen for det er ein del uoppklarte slektsgrener, så opplever eg tidt og ofte at det er ikkje alt som står i kyrkjebøkene som er heilt sant. Dvs at sannheten er ikkje alltid slik som det står der.

Takk for oppklaringen, Ola! Det hjelper meg å forstå formuleringen i vitneforklaringen, og jeg skal notere at «Sc:» betyr scilicet, ikke et navn eller en stedsforkortelse. Vennlig hilsen Carl Amoth

Takk for oppklaringen, Ola! Det hjelper meg å forstå formuleringen i vitneforklaringen, og jeg skal notere at «Sc:» betyr scilicet, ikke et navn eller en stedsforkortelse. Vennlig hilsen Carl Amoth

Det må vel vere ein offisielt stadfesta attest dette? Ein finn ut kvar personen vart fødd, og så ber prestekontoret der om ein fødselsattest/stadfesta utskrift. Alternativt, om protokollen er innlevert til Nasjonalarkivet (før Statsarkivet): ber arkivet om ei stadfesta utskrift.

"Tøsen skal i barns nød bekient ...."

Med noko velvilje kan ein lese dette som "st" . Det stemmer ikkje heilt med andre "st" i denne boka, men på den andre sida er skrivaren så skjelven på handa at det kanskje kan passere.

Er mao. Job og Ib å anse som ‘samme navn’ ?

Her er en tidligere tråd om samme familie Elling https://www.nb.no/items/c4208776b1e71d72c6fb7d21a38e83d5?page=369&searchText="elling monsson" bygdeboka for Gulen antyder at han var bror til en Johannes Monsen Myking gift med Guri Nilsdtr, bosatt på Svardal .

Det ville vært kjekt å få hjelp til å tyde litt tekst i en dåpsinnføring i Verdal 1721, hvor farskapet er tema. Det gjelder Johannes side 59, midterste spalte, nr fire ovenfra (https://goto.digitalarkivet.no/kb20070925700385) Etter NB. står " Soldaten Baard Jonsen negter sig at være barnets fader". Hva er så de påfølgende tre ord jeg ikke klarer å tyde, mellom "Tøsen" og "bekient fendrich Kl (kan være Klyver) at være barnefader"?

Hei, jeg er rimelig sikker på at dette dreier seg om 2 forskjellige personer, som også bekreftes av innførslene i den gamle familiebibelen. Anders Jacobsen D født 02.01.1635, begravet 18.01.1693 Dåpsfaddere: Abraham Kinckedt, Hendrich Korke, Claus Jacobsen, Trine Williams, Anne Jobsdatter. (Alle iflg NST XXV/ familiebibelen) . Abraham Kinket nevnes i Nederlanske arkiver som reder med skip i Spania fart alt i 1609, men uten at han er funnet under det navn som borger i Bergen (ref Bernt Lorentzen Bergen og Sjøfarten 1 s169)- Trolig samme Abraham Kinket som er innført i koppskatt mantall 1645 i 6. rode Korskirken sogn, ved siden av Petter Dass. Anders D. levde juli 1673 ved "Stranden" ifølge reisebrevet i Norske Magasin, hvor han leide ut rom til Corfitz Braem. I følge samme hadde rommet tidligere vært utleid til en monsieur d'Abelin, som Holberg i sin Bergens Beskrivelse kaller en stor "voyageur og philosophus". Ellers nevnes at en kremmer fra Westphalen, Johan Josten, også losjerte der. Anders mistet sin eiendom i Strandgaden i storbrannen 27.09.1686. Mht dåpsfadderen Anne Jobsdatter, er en mulig kandidat til hennes far den Ibbe Jørgensen som nevnes 1603 som fattigforstander i Bergen (Shetland Documents), som hadde forbindelser til Shetland (dette trolig den Ibbe Doris fattigforstander i Bergen 20.07.1604 (NHD 1604 som med Johan Melch stevnet sl Niels Bjørnsens arvinger angående utestående for 35 woger fisk fra 1596). Mer sansynlig den Job Jacobsen som nevnes som rådmann i Bergen sammen med Thomas Thomassen (Cromartie) flere ganger på 1620 tallet. Disse begge ble iflg Bergen Historiske Forening skrifter 55-56 s.167 insatt som rådmenn i Bergen 21 juli 1617. BHFS 42 s.162 nevner for 1684 at Anders Dischingtuns skib på 21 lester er blitt solgt. Ifølge Braem bodde Ludvig Holberg i losji hos Anders Dishington i Bergen for 2 rdl uken, i det rom hvor tidligere Monsieur D,Abelin hadde bodd (kanskje Anders Andersen Dishington). Job Jacobsen D døpt trolig 02.06.1636, død 22.11.1699 Norske kongebrev 01.07.1664: Brev til mag. Jens Schjelderup om at Job Jacobsen og hans hustru må bli fritatt for offentlig skrifte i forbindelse med for tidlig fødsel etter giftemål. Han fikk borgerbrev til Bergen 21.04.1665 (innført som Job Jacobssen Dissingtound), og begravet en sønn i Nykirken 18.07.1669. NAS 1667 referanse:"Obligation by John Scarlatt of Kirkwall to Job Dishingtoune, burgess of Birgane, for 7 Rex Dollars. Dated at Birgan in Norroway 12 July 1667. Assignation thereof to John Baikie, skipper in Kirkwall." Job Jacobsen eide i 1677 1/64 part i forsvarsskipet "Christianus Quintus", som forulykket samme år. Eide i 1688 parter i følgende skip: Christianus Quintus, Prins Fredrik, Charlotte Amalie, Stadt Bergen, De Liefde, defensjonsgalioten Ingeborg Marcus og kreyerten Svanen. Navnet Job benyttet blandt Dishingtoner på Orkneyøyene i samme tidsperiode, men navnet er svært skjeldent også i Skotland (Job navnet trolig mer utbredt i Nederland på 1600 tallet). Koppskatt 1683 og 1689 nevnes han gift med Karen Andersdatter (Dass). En Job Jacobsen, rådmann i Bergen nevnes i Norske Herredags- Dombøger 23.09.1619 og 30.07.1622, sammen med rådmann Thomas Thomasen (Cromartie), av Orknøy bakgrunn. Mulig/ trolig slektning av Dishingtonene, og sansynlig far til Anna Jobsdatter nevnt som fadder for Anders Jacobsen Dishington i 1635.

Beklager - dette er nok bare en navnebror. Jeg ser av den forrige debatten at fruen fra Ringsaker, Else Olsdatter, døde på Røren-eie så sent som i 1793 - og da kan han selvfølgelig ikke være gift også med Sophie Nilsdatter i 1774! Beklager beklager beklager!

Takk for svar. Jeg overså korset, og har ikke sett Kari i lista over døde med tydelig navn på far. Da er det i alle fall Aarstad som skulle stått der. Men jeg ser fortsatt ingen t, så der er nok en skrivefeil, så var det dette med kildetro transkribering da . .

Sc: er en forkortelse for det latinske scilicet, som betyr "nemlig" eller "det vil si". https://naob.no/ordbok/scilicet

Hvordan går man fram for å få tak i en godkjent Norsk fødselsattest på en person som ble født i Norge i 1924 og som døde i USA i 2013. En i familien trenger dette for å få et statsborgerskap i Irland.

Johan Lyder Dieche ca 1716- død i Bygstad 30 Juni 1741 var gift med Frantziska Marie Fuhrmann ca 1717-1780 og hadde Følgende barn: 1. Johanne Cornelia Dieche ca 1738, død 1 Feb. 1805 i Fredrikstad, gift med Christian Ludvig Clementz ca 1724 i Sachsen - død i Fredrikstad 23 Mai 1800. 2. Anne Marie Deiche, født 2 Februar 1739 død 29 September 1824 i Bergen. Ugift. 3. Johan Lyder Christopher Dieche, født etter farens død ca 1742 - død ved forlis, men liket gjenfantes den 21 September 1765. Gift. 2 Barn. Denne personen er omtalt under : 2.10 Johan Lyder Dieche i Furresund og Kinn

vidare (med ein del spørsmålsteikn): ".... En Delelinie blir bestemt at tage sin Be- gyndelse omtrent 25 Favne i norvest for Sætnak(?)hammeren, hvor det ved Gjærdesgaarden blir nedsat en Mærkesten med Vernestener, der- fra gaar Linien ?? i øst til en Sten nedsat i nordre Kant af en liden Bjerghaug i en Ager, derfra i samme Retning til til 3die Markesten ned- sat ved en Grøft(?) paa næste Side af Veien og endelig derfra i samme Ret- ning til 4de Mærkesten nedsat tæt ved ??gaarden. Da saaledes ?? Gjærdet efter bedste Skjøn var delt i 2de lige Dele, belv efter Parternes Overenskomst den nordre Deel som ligger nærmest Solø- vogen tillagt Nils Pedersen og den søndre Deel tillagt Peder Pedersen. Da s??t var gjort, blev skjønnet at hele det af bemeldte Reit kjøbte Gjærde udgjorde omtrent 1/7 Part af bemeldte Jacob Jacobsen Sundets Brug og ligesaa 1/7 Part af Sivert Jørgensen Sundets Brug og saaledes blev Nils Pedersens Part skyldsat for 0 Spd 1 Ort 6 s og Peder Pedersens part skyldsat for 0 Spd 1 ort 6 s. Af Jacob Jacobsens Brug træk- kes den halve Skyld paa Gjærdet med 1 Ort 6 s. Det har altsaa igjen 1-2-15 - 2 Spd 3 ort 21 s og af Sivert Jørgensens Brug trækkes den halve Skyld paa Gjærdet med 1 ort 6 s. Det har altsaa igjen 1-2-18 1 spd 4 ort . Fornødne Veie forbeholdes Parterne over hinandens ?? under Betingelse af at begge med lige Dele deltager i Veiens Istandsættelse og Vedligeholdelse. Da intet videre(?) af Parterne blir at b?? at ?? eller bestemmes(?) blir Forretningen ?? ?? intet nyt Fællesskab i Jord eller Skov ved denne Forretning ?? ?? bekræftet Datum ut supra. Lars L Lin??set, Ole Olsen Hu- stad, Peder Lassesen Bergseth, Sivert Olsen Hustad m.f.P." For ordens skuld: amatørmessig avskrift - må ikkje brukast som juridisk grunnlag for noko som helst.

Her på UIB sine sider kom jeg ikke inn i dag, så fikk ikke sett om de skiftene vi ser etter ligger der.

Han var ikke der når man søker i Elektronisk reproduksjon av Kirkebok for presten i Innvik. 1 : 1750-1815 Men han bor vel ikke i Loen etter Ingebors død? Ref: Løytn. Kristofer Steen budde her frå 1745. D. år sk. på huset til Diche med 2 kakkelomnar, ei borgestove, 2 fjøs og eit lite naust.

Diakonissehuset prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-11828/F/L0001: Kirkebok, 1913-1948 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb50002669700001 Mulig eg misforstår fullstendig, men skulle ikkje delar av denne kyrkjeboka vore tilgjengeleg?

Hei Haakon, Tusen takk for at du så på dette igjen og presiserte både «faders fader» og stedsnavnet Lande. Henvisningen til vitne nr. 2 er også svært nyttig. Dette hjelper meg å skille mellom det tingboken faktisk sier, og det jeg foreløpig bare kan slutte meg til ut fra slektstavlen. Jeg vil derfor behandle identifikasjonen av farfaren som en hypotese inntil jeg finner uavhengig støtte for hvem vitnet var. Takk igjen for hjelpen og for den grundige lesningen! Vennlig hilsen Carl Amoth