All aktivitet

Er kun det svenske museumet som oppgir K. Kaiser (som jeg tenker må være Kaisen da.) som bygger. Hærrem bygget Reform i 1857 og blir i Stavangerboka oppgitt til å være hans første https://www.nb.no/items/f91e122f77ac580fd5aa0a549394af6c?page=327&searchText="reform" Når du ser under Herræm sine bygde skip står den med 1857, men avisklippene sier Rosenklippe ble sjøsatt i mars 1856

Rosenklippe er ikke på listen over Knud Kaisens skip: https://www.nb.no/items/f91e122f77ac580fd5aa0a549394af6c?page=239&searchText=%22knud%20kaisen%22 men det kan jo være andre kilder som kobler han til skipet, selv om det står under Hærem i Stavangerboka som skonnertskib, som jo er det det oftest omtales som i avisene men er det riktig at Hærem kom hjem i 1857 som det står i boka, og skipet gikk på vannet året før som avisene viser, er det noe merkelig at han er oppgitt som skipsbygger og at det der er angitt skiftevis 1856 og 1857 som byggeår. Det ser ut til at Niels Christian Nielsen var skipper fra R. var ny i 1856 til 1865, ikke 1876 som Stavangerboka sier: https://media.digitalarkivet.no/view/39430/144 (Nielsen i avisene fra 1856) 1870-1876 er det Nicolai Theodor Nielsen som er skipper: https://media.digitalarkivet.no/view/39421/327 Ole Johannes Sunde 1875-1878: https://media.digitalarkivet.no/view/39411/486 men i klasseregisteret oppført 1877-1880 og med 137 ton. Klasseregistrene har oppført eiere: Ø Mortvedt 1862-1868, https://www.nb.no/items/a7447735873cb70db6e01fac769c34e2?page=135&searchText=stavanger (konkurs i 1868, men R. står ikke nevnt, så trolig solgt før konkursen?) HI Olsen 1871-1880: https://www.nb.no/items/590e2636a62e9f06e3e9d9e8f4a7bad5?page=399&searchText=%22rosenklippe%22 O.Osmundsen 1881-: https://www.nb.no/items/15451274ad0866f70ac937d4b480a760?page=391&searchText=%22rosenklippe%22 EP Holm 1886/88: https://media.digitalarkivet.no/view/39410/234 HA Svendsen som selger til Sverige i 1898, Skipper på Rosenklippe 1886-1897, (men EP Holm sto altså som eier de første årene 1886-1888) : https://media.digitalarkivet.no/view/39410/234 1899: https://www.nb.no/items/4865c2a52915c0867ec47cb5da6b6dbd?page=169&searchText=%22rosenklippe%22 Brantevik Sverige Aviser: 1856: https://www.nb.no/items/4c668652938bb3b24c64803fd173ed6d?page=1&searchText=%22rosenklippe%22 T(orger?) Gundersen er eier. 1856 Kantring: https://www.nb.no/items/c2793d7d82ff12c4a800f029ee3d881b?page=1&searchText=%22rosenklippe%22 1866 Liktalene for koleraoffrene publiseres: https://www.nb.no/items/f69f03fe4d2d033b9ac0ad4cf7df06a7?searchText=%22rosenklippe%22%20%2Bkolera&page=3 samt koleragraven omtalt 1921: https://www.nb.no/items/bc0f84496014480d9435d22f7be2e96b?page=3&searchText=%22rosenklippe%22 1868 Sammenstøt: https://www.nb.no/items/ddc387c10eb619b5cc6e5e8b948a56c0?page=1&searchText=%22rosenklippe betydelig skade: https://www.nb.no/items/9c3895b6b97dccc54297178e7047ac3a?page=1&searchText=%22rosenklippe 1882 Til Salgs fra Osmundsen: https://www.nb.no/items/0064776afdd53babf18cf570bbdfcf32?page=3&searchText=%22skonnertskib%20rosenklippe%22 1886 Til salgs fra Glasmager Holm: https://www.nb.no/items/75e5646e567ec1f1c97ca70c8e0bde73?page=3&searchText=%22rosen-klippe%22 1886 Svendsen bekrefter han kjøpte det: https://www.nb.no/items/78e43393ea2112dbe5637cd22aa59f44?page=5&searchText=%22skonnertskib%20rosenklippe%22 også i minneordet: https://www.nb.no/items/5768b1a318a206aef13159275552a1c2?page=1&searchText=%22skonnertskib%20rosenklippe%22 1898 Solgt: https://www.nb.no/items/e5de73aef27431c77e564f5e0ed102f1?page=9&searchText=%22rosenklippe%22 (SEK 4500) Den lå til salgs igjen både i 1899, 1900 og 1903 i de svenske avisene. I 1903 står det om at den sprang lekk, og 1907 havari i de svenske avisene. 1912 verdsatt til SEK 1000.- før havariet: https://tidningar.kb.se/l0fpl5vgjmq0g2hq/part/1/page/10?q=rosenklippe Pantebøkene: 31/7-1873 Skifte etter Henrik Johan Olsens kone, verdsatt til 3000.-: https://media.digitalarkivet.no/view/39411/486 8/12-1879 Skifte etter O. Osmundsens kone, verdsatt kr 10.000.- https://media.digitalarkivet.no/view/23522/356 10/3-1881 Kjøpekontrakt fra HJ Olsen til O Osmundsen: 8000 kontant 2000 panteobligasjon: https://media.digitalarkivet.no/view/23523/23 9/7-1887 Skiftehjemmel 1/2 part etter HA Svendsens kone, verdsatt 1800.- https://media.digitalarkivet.no/view/23525/134 fellesbarna får pant for sin arvelott.

Vi har aldri hatt søk som begrenser til en bestemt kirkebok. Da måtte vi hatt felt der denne kirkeboken blir beskrevet og det har vi ikke hatt. Og Digitalarkivet måtte hatt et API som kan håndtere denne typen data. Men vi har gjort en endring i hvordan et årstall skal tolkes for kirkebøker. Jeg tror vi skiftet fra at årstallet skulle være inkludert i perioden for kirkeboken til hendelsesår. Det kan være det du beskriver. Vi opplevde at den endringen ble positivt mottatt, men den kan hatt effekter som vi ikke oppfattet.

Stavanger sjøfarts historie : seilskibene og seilskibsfarten i aarene fra 1600 til 1922 oppgir den bygget ved verftet i Sandviga i Stavanger i 1856 av Rasmus Hærrem. Rigget som skonnertbark. Oppgis 72 com.l. Førere oppgis være N.C. Nielsen 1863-75, Svendsen 1866, E.T. Udsø 1872, O.J. Sunde 1877, O. Osmundsen 1881, H.A.Svendsen 1894-96. - Eiere var Østen Mortvedt, H.A. Svendsen 1894-98 ROSENKLIPPE Nasjon: Norsk Type: Slettopper Byggeår: 1856 Byggested: Hogganvik, Ryfylke, Norge Verft: Knud Kaisen Endelig skjebne: Solgt Sverige s.n. Stavanger 1864, -1898 Skipsfører: N. C. Nielsen 1863-76 Svendsen 1866 E. T. Idsøe 1872 O. J. Sunde 1877 O. Osmundsen 1881 D. Thorkildsen 1888 H. A. Svendsen 1886-98 Eier: Østen Mortvedt 1864 H. A. Svendsen 1886, -1898 Digitaltmuseum - Skonertskepp (1896-1900) 1856 byggd i Stavanger (K Kaiser) 1898 mars inköpt till Brantevik (Lars Nilsson) från Stavanger (H Svensson) för 4.500:- 1900 såld t Mörtö, Häversö skn (Anders Fröberg) 1909 samma hemort, ny ägare: skeppare Erik Söderlund 1911 14 okt strandade i disigt väder på sydsidan av Amager. Påföljande dag flottaget sedan en del av lasten lossats samma år nov inköpt av Magnus Olsson, Råå för 775:-, bogserat till Råå för upphuggning Befälhavare: Jöns Olsson 1898-1900 branteviksmuseum.se/ Kildene har forskjellig bygger og sted. Det riktige er trolig Sandvigå av Knud Kaisen eller Rasmus Hærrem. Stavanger Amtstidende og Adresseavis, lørdag 29. mars 1856 skriver skipet er sjøsatt 28.mars og bygget på regning handelsmann T. Gundersen. Stavanger Amtstidende og Adresseavis, mandag 8. oktober 1866 skriver om 2 matroser som døde av kolera i Danzig ombord. Mønstringsjournaler: 7/1-1860 (9) - avmønstret skipper Nielsen, drektighet 61, hjemmehørende Stavanger 3/4-1862 (153) - påmønstret skipper Nielsen, drektighet 61 26/6-1862 (458) - påmønstret skipper Nielsen, drektighet 61 14/3-1863 (48) - påmønstret skipper Nielsen, drektighet 61 29/2-1864 (49) - påmønstret skipper Nielsen, drektighet 61 16/3-1865 (66) - påmønstret skipper Nielsen, drektighet 61 22/3-1866 (103) - påmønstret skipper Svendsen, drektighet 61 15/12-1866 (642) - Avmønstret skipper Pallesen, drektighet 61, hjemmehørende Stavanger 1/10-1869 (715) - påmønstret skipper E.T. Idzøe, drektighet 61 29/11-1870 (714) - påmønstret skipper Nielsen, drektighet 61 3/2-1874 (58) - avmønstret skipper Nielsen, drektighet 61, hjemmehørende Stavanger 30/9-1875 (478) - påmønstret skipper Nielsen, drektighet 61 29/8-1876 (403) - påmønstret skipper Sande, drektighet 61 3/1-1877 (7) - avmønstret skipper Sande, drektighet 61, hjemmehørende Stavanger 25/5-1882 (234) - påmønstret skipper Mauritzen, drektighet 61 26/2-1885 (33) - påmønstret skipper Torkildsen, drektughet 137 6/4-1895 (106) - påmønstret skipper H. A. Svendsen, drektighet 129 Kapteiner: Enok Thorsen Idzøe (1869-70) Severin Mauritzen (1882-84) døde ombord Daniel Torkelsen (1885) Gabriel Tønnesen - døde av kolera påmønstret i Danzig. Ole Johannesen - døde av kolera påmønstret i Danzig. Hvem bygde skipet? Kildene over har litt forskjellig. Finnes der bilde av denne? Finner noen mer om kolera tragedien ombord?

Det var jo det vi gjorde tidligere, i hvert fall gjorde vi det for kirkebøkene. Da fikk vi opp alle forekomster i kilden når vi skrev inn årstall.

Tusen takk

4/5-1871 Colibri i Stavanger til Visnæs & Udl. - av 12/8-1871 i Stavanger 20/2-1874 Sof. Vilhelmine i Brevig til Sunderland - av 1/12-1874 i Brevig Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000039638045 R. Goulagsen 1860 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006269818 Grethe Marie Olsd. 1832 Malde 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196012241 Malde 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234011961 1880 Grethe død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004924617 1885: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053290017374 1899 Talette død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005016493

Jeg sendte 21 mai en artikkel med liste over alle tingene i Gudbrandsdalen fra 1661 til 1750 som er innført i tingbøkene for Toten-Vardal-Biri til tidsskriftet Gudbrand, men så ikke noe til artikkelen i siste hefte. Sorenskriveren på Toten har flere ganger reist i halve eller hele dalen og holdt ting. Jeg tror jeg har funnet alle tingene, men kan ikke garantere det.

Fantastisk flott. Tusen ,tusen takk. Nei, jeg er ikke god på å legge inn lenker så derfor prøver jeg å henvise til kirkebøker og sted så godt jeg kan. Men jeg ser jo virkelig hvor lett det er å lete videre når lenkene er der. Jeg har litt å lære 😊og takker atter for god hjelp. Mvh Grethe

Født/dåp 2/1-1831 i Haaland prestegjeld Folketelling 1891 - Stavanger, enkemand Vielse 1894 - St. Petri sokn Folketelling 1900 - Stavanger, Pedersgaden, støberiarbeider, enekemann Død 17/2-1901 - Stavanger, St. Johannes sokn Stavanger aftenblad, fredag 22. februar 1901 har dødsannonsen. Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 21 (alle som styrmand) 1/5-1860 jagt Lynet i Stavanger til Gothenborg - av 23/6-1860 i Stavanger 13/7-1860 jagt Mobila i Stavanger til Gothenborg - av 19/10-1860 i Stavanger 4/4-1861 jagt Mobila i Stavanger til Gothenborg - av 28/9-1861 i Stavanger 30/9-1861 jagt Mobila i Stavanger til Gothenborg - av 21/12-1861 i Stavanger 26/3-1862 Cometen i Stavanger til Sverige - av 7/7-1862 i Stavanger 22/7-1862 Marie i Stavanger til Gothenborg - av 8/9-1862 i Stavanger 24/4-1863 Mobila i Stavanger til Malmøe - av 9/7-1863 i Stavanger 18/7-1863 Mobila i Stavanger til Sverige - av 1/9-1863 i Stavanger 3/10-1863 Maagen i Skudenes til Carlscrona - av 26/11-1863 i Skudenes 22/3-1864 Activ i Stavanger til Gothenborg - av 10/11-1864 i Stavanger 24/4-1865 Marie Sophie i Stavanger til Stockholm - av 15/7-1865 i Stavanger 21/7-1865 Marie Sophie i Stavanger til Gothenborg - av 2/12-1865 i Stavanger 5/4-1866 Marie Sophie i Stavanger til Gothenborg - av 23/7-1866 i Stavanger 26/7-1866 Marie Sophie i Stavanger til Gothenborg - av 2/1-1867 i Stavanger 15/4-1867 Marie Sophie i Stavanger til Gothenborg - av 6/9-1867 i Stavanger 11/9-1867 Fremad i Stavanger til Sverige - av 23/11-1867 i Stavanger 29/4-1868 Alena i Stavanger til Sverige - av 13/7-1868 i Stavanger 12/8-1868 Alena i Stavanger til Sverige - av 12/11-1868 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 97 (alle som styrmand) 25/5-1869 Rapid i Stavanger til Bergen & Udl. - av 15/9-1869 i Bergen 23/9-1869 Valkyren i Skudenes til Stockholm - av 3/12-1869 i Thjem 30/4-1870 Alena i Stavanger til Bergen & Udl. - av 14/12-1870 i Stavanger 13/4-1871 Colibri i Stavanger til Indenrigs - av 4/5-1871 i Stavanger 4/5-1871 Colibri i Stavanger til ??? & Udl. - av 12/8-1871 i Stavanger 7/9-1871 Colibri i Stavanger til Sverige - av 13/11-1871 i Stavanger 25/11-1871 Colibri i Stavanger til Nordland - av 28/2-1872 i Stavanger 5/4-1872 Colibri i Stavanger til Sverige - av 29/8-1872 i Stavanger 4/9-1872 Marthe Levane i Stavanger til Sverige - av 31/10-1872 i Stavanger 1/4-1873 Aoline i Stavanger til England - av 29/7-1873 i Stavanger 30/7-1873 Alfen i Stavanger til Sverige - av 17/12-1873 i Stavanger 20/2-1874 ??? Wilhelmine i Brevig til Sunderland - av 1/12-1874 i Brevig 24/4-1876 Elisa i Stavanger til Bergen & Udl. - av 11/10-1876 i Stavanger Klarer noen mine hull i transkribering? Finner noen mer om han?

Vielsen til Inger og Niels Skæve sogn, Dronninglund, Hjørring - Kirkebøger Niels døde i 1890 Skæve sogn, Dronninglund, Hjørring - Kirkebøger

Som flere sikkert har lagt merke til, viser vi nå fødselsdato i familieoversikten når man kan lenke familiemedlemmer. Det gjørt det lettere å vurdere om to familiemedlemmer skal lenkes. I slutten av kommende uke håper vi å også få med fødseldato på søkesiden. Det går ikke å begrenset søket til en kilde slik det er foreslått i dette forumet. Digitalarkivet har ikke et API med et slik søk. Det søket kan bare gjøres interaktivt i Digitalarkivet. Pasienter, anleggsarbeidere og elever har ofte to forekomster i samme folketelling. I de siste dagene har jeg lenket mellom slike forekomster i både 1910 og 1920-folketellingene. Det gjør at antallet personer med flere forekomster i samme folketelling har økt. Det er fint om disse blir sjekket manuelt og enten blir markert som sikre eller delenket.

Fantastisk. Tusen takk.

Dåpen er her. Nederst Skæve sogn, Dronninglund, Hjørring - Kirkebøger Mulig dette er hennes mor med foreldre Skæve sogn, Dronninglund, Hjørring - Kirkebøger Inger Marie Mortensdatter - Folketælling 1860 - Hjørring, Dronninglund, Skæve

Beklager, det var ikke meningen

Det ville vært til stor hjelp om de nevnte kildene lå ved, så man kan se hva som faktisk står der Her er i alle fall vielsen du nevner Vestfold fylke, Kvelde i Hedrum, Ministerialbok nr. II 1 (1881-1905), Viede 1882-1883, Side 110 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060530080132 Far er nevnt som husmann NilsJørgensen Råholtmark. Hun er konfirmert i Skæve kirke 6.11.1872, som jo burde være enkelt å sjekke. Skæve ligger i Nord-Jylland Nr 6 her, https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?bsid=410732#410732,75928010 mor Inger Marie Mortensdatter, tror jeg det står

Hei gode hjelpere. Jeg har for en tid tilbake søkt på denne personen, men finner ikke ut hvor i Danmark hun er født. Det er så ulike opplysninger at det er umulig for meg å skjønne hvor jeg skal begynne å lete. Dessuten er familien å finne i Kvelde (Larvik), Eidanger, Gjerpen og til slutt i Sarpsborg, hvor det er lettest å finne dem ved å søke på hennes mann, Thor Larsen. Martine blir gift 8.6.1883 i Hedrum kirke ( Hedrum/Kvelde 1881-1905). Der står det at hun er fra Skar Sogn i Danmark, også skrevet som Skove sogn, et annet sted at hun er født på Nord Jylland...??? Ved vielse er hennes far Niels Jørgensen Råholtenak (?) Jeg skulle så gjerne ha visst hvem som er hennes mor og når foreldrene er viet. Er det mulig, på forhånd takk. Grethe

Her er en annen puslespillbrikke fra samme nettsted, i tilfelle noen skulle ha bruk for denne, om opprinnelsen til Niels Adsersen (Bhi) i Trondheim: Fra utdraget av Voer Herreds tingbøger 1656-1688 (https://www.brejl.dk/Bjarne/voer.html ) "2/11 1678. ** Adser Christensen i Tebstrup på sine egne og søster Johanne Christensdatters vegne i Brørup begærede herredsmændenes kundskab, anlangende hvor han var født, og hvem hans forældre var, og efterskrevne 24 dannemænd vidnede, at Christen Adsersen, som boede og døde i Hylke, og Niels Adsersen, som boede i Trondhjem i Norge, og nu ved døden skal være afganget, var fulde brødre af een far og een mor, og Christen Adsersen avlede i sit ægteskab forbemeldte Adser Christensen i Tebstrup og Johanne Christensdatter i Brørup, og de er forbemeldte Niels Adsersens sande og næste arvinger, såfremt Niels Adsersen ingen ægtebørn sig har efterladt. [se testamente i PT 1920, s. 184, hvor han kaldes Niels Adsersen Bhi.]

Erik Brejls nettside (https://www.brejl.dk/index.html ) er ei veritabel skattkiste av informasjon, med utdrag fra danske skifteprotokoller, tingbøker m.m. Mange puslespillbrikker der - men hvor passer de? Her er en sånn "puslespillbrikke", fra Bjarne Nørgaard-Pedersens utdrag av Framlev herreds tingbøker 1661-1679 ( https://www.brejl.dk/Bjarne/framlev.html ) : 23/7 1662 (min understreking): "Frands Nielsen i Storring et vidne. Mikkel Lauridsen Fog i vester Allen i Nordland i Norge, født i Skivholme, og søster Anne Lauridsdatter gav Frands Nielsen i Storring fuldmagt til at lovbyde deres part i en selvejergård i Skivholme, sl Niels Pedersen Fog påboede, og som de arvede efter deres sl far Laurids Mikkelsen Fog, som boede og døde i Skivholme, som er i den 3.part af gården samt give skøde til Peder Nielsen Fog i Skivholme." Altså en Mikkel Lauridsen med slektsnavnet Fog, bosatt i Vesterålen i 1662. Hvem var han? Er det noen som har støtt på dette slektsnavnet før i norske kilder? Jeg sjekka i Landkommisjonen 1661, skattemanntall for Nordland lagdømme 1662, Vesterålens fogderi: https://www.digitalarkivet.no/source/38753 Der er det tre Michel Lauridsen eller Laursen, alle leilendinger: På Findsetter i Ulvøy fjerding, Hadsel prestegjeld (bruker av 2 våger fisks landskylds jord); på Selvog i Malnes fjerding (bruker 2 pd fisks landskylds jord); og på Ramberg i Vinje fjerding (1 våg). Ingen av dem var lensmenn eller lagrettemenn, og de var heller ikke skippere eller styrmenn og ikke eide de odelsjord, da de ikke står i disse delene av skatten for Vesterålen 1661 (https://media.digitalarkivet.no/view/77142/92 ). To av dem er også i manntallet 1666: Da oppgis Michel Larsen på Finnsæter i Hadsel sogn å være 67 år gammel, mens Michel Larssøn på Selvåg i Malnes sogn da var 54 år gammel. Av de tre gårdene tror jeg Ramberg i Vinje skiller seg ut da det primært var et fiskevær, og Finnsæter i Hadsel var en noe større gård jfr landskylda. Men ingen av de tre er oppgitt i de norske kildene med slektsnavn. Dermed ikke godt å vite hvem av dem som er "Mikkel Lauridsen Fog" fra Skivholme i Danmark... Noen som vet hvor denne puslespillbiten passer?

Ser en Gunnild Nilsdatter Horgen er fadder ved første barnedåp etter vielsen. Kanskje en søster? Sidsel Marie, nr 58 Tune prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-2007/F/Fa/L0005: Kirkebok, 1815-1823, s. 140-141 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20061020040330

Ref. Hringariki 2011-2, s. 5: https://ringerike-slektshistorielag.com/images/hringariki_2010-2019/hringariki_2011-2.pdf "Ved en rettssak 29. mars 1665 i Modum framla Bertel Kile i Norderhov et skriftlig innlegg fra Peder Pedersen smed på Sperstøa i Eiker. Peder bekreftet at da han bodde på Gjesval, hadde han vært med lensmannen Bjørn (Olsen) Dæli og skiftet mellom brødrene Guttorm Rolvsen Vestre By og Helge Gomnes, Bertel Kiles svigerfar. Skiftet må ha funnet sted i 1630- årene." Ref.: Statsarkivet på Kongsberg (SAKO), Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, tingbok I-31, fol. 16a-b. Obs: Helge Gomnæs døde ca. 1627, Guttorm døde ca. 1635, De var begge gift med samme kvinne, Anne. Anne var 1. gang gm Helge Gomnæs, 2. gang gm Guttorm Rolvsen Vestre By, 3. gang gm Børger Johansen på Gomnes Slektsbånd ble av og til brukt temmelig løst, men kan man her stole på at de faktisk var brødre?

Protokoll fra tinget i Vågå den 26. april 1718 er innført i tingboka for Toten, Biri og Vardal: Toten tingrett, AV/SAH-TING-006/G/Gb/Gba/L0026: Tingbok, 1718-1721, s. 5b-6a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401340150 Flere tingreferater fra Gudbrandsdalen følger fortløpende i tingboka.

Interessante funn, Frank! Dette styrke troverdigheten til amtmann Bergs beretning fra 1722 der eldstedatter Helga er oppført som 8 år. Det åpne spørsmålet er jo hvor det ble av henne. Var hun blant barna som var hjemme i 1730, men med feil alder? Var hun alt død da, eller var hun f.eks. ute i tjeneste? Jeg finner ingen som kan være henne på de andre gårdene på Tinn i 1730-manntallet. Uansett, hun var nok død uten etterkommere før faren siden hun ikke nevnes i hans skifte. Det jeg stusser mest på i forbindelse med denne dåpen er at det ikke er gjort noen «anskrik» siden dåp og vielse skjedde i «feil» rekkefølge sett med den tids øyne. Dernest mangler det introduksjon for moren i kirkeboka. Med denne rekkefølgen skulle en også forvente at de måtte skrifte og bekjenne sine synder før de fikk gifte seg, men i denne kirkeboka mangler også avdeling for offentlige skriftemål. Det som kan ha skjedd i dette tilfellet, er at de var sammen til skrifte og nattverd enten i forbindelse med trolovelse eller kort tid før vielsen. Og så kan det jo stilles spørsmål om hvor trolovelsen sto, her eller på Tinn. Så selv om jeg anser det som sannsynlig at begge disse innførslene gjelder samme par, bør det altså tas noen små forbehold. Med disse forbehold er likevel avstanden mellom dåp og vielse plausibel. På den tiden ble kvinner regnet som «urene» i 40 dager etter fødsel (jfr. tiden mellom jul og kyndelsmesse), og måtte så føres inn igjen (introduseres) i menigheten. (Merkelig menneskesyn, spør du meg! Men fortidens holdninger er jo vanskelig å få gjort noe med nå i ettertid!) Jeg stusser også over hvorfor bygdebokverket har oppført vielsen mellom Ola og Anne under Uvdal – og ikke Nore. Jeg klarer ikke å lese ut av kirkeboka at dette skulle gjelde Uvdal og ikke et av de tre andre sognene i prestegjeldet. Det er satt noen merker her og der ved noen av parene, men jeg ser at samme merke er satt ved folk fra ulike sogn når det kan identifiseres. Når det gjelder fadderne, er jeg enig i din identifisering av de to fra Skarpåsen og at dette styrker sjansene for at Ola og Gjest virkelig var søskenbarn i vår forståelse av ordet. Vi har jo tidligere lansert noen teorier om hvordan det evt. kan ha hengt sammen, uten å ha vært i stand til å trekke noen entydig konklusjon. Kan en del av forklaringen være at Ola vokste opp på Skarpåsen og slik fikk et ekstra nært forhold til slektningene der? I alle fall var han ikke der i 1711, da det ved skoskatten det året kun er oppført kjernefamilien pluss ei tjenestejente på Skarpåsen. Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, AV/RA-EA-4092/R24/L1586: Fogderegnskap Numedal og Sandsvær, 1711, s. 266 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10081302112435 Jeg er ikke enig med deg om hvem Birgit Land var. Da Sebjørn Larssons enke, Birgit Toresdtr., giftet seg igjen rundt århundreskiftet, flyttet hun til sin nye ektemann, Vebjørn Bjørnsson, på Nore øvre. Der bodde de til de flyttet videre til hans hjemgård, Sønstegard i Juvet, der han nevnes fra 1720 og utover. Birgit Land må derfor ha vært en annen. Ved skoskatten av 1711 het oppsitteren på Land Sevat. Han har bygdeboka ikke klart å identifisere. Så det eneste vi vet om ham er skoskattens opplysninger om at han hadde kone og to barn. (På samme side som Skarpåsen i lanken ovenfor.) Bygdeboka gjetter på at det var Birgit som var denne kona. Jeg har ikke noe bedre forslag. Vær også oppmerksom på at det var ættebånd mellom Nore øvre og Skarpåsen og at oppsitteren på nabogården Nore nedre på denne tiden het Herman Torsteinsson, som også slektet fra Sønstegard i Juvet. Jeg vet ikke om det er relevant her. Bygdeboka spekulerer også om at Birgit Toresdtr. egentlig var ei Tovsdtr. Jeg vet ikke om det er hold i det; navnene Tov og Tor(e) har en tendens til å bli forvekslet i kildene. Jeg har nylig vært borti et tilfelle av det. Nore - Uvdal i forn og nye. D. 1 B. 4. D. 1 B. 4 : Gards- og ættesoge for Nore Og så var Ola Solheims mor fra Nore øvre, så der har du i det minste en indirekte forbindelse! (Bror til Olas morfar var gift med enken etter Knut Gjestsson Skarpåsens farfar, Per Gjestsson.) Det er mulig at Sevat Land også hører med i samme slektskretsen. Et mulig spor i den retning er en vielse i 1723 (trolovet 17/5, viet 29/9) mellom en Vebjørn Høljesson og ei Helga Sevatsdtr., som kanskje var et av de to barna nevnt i 1711. Deres sønn Sevat fikk seg kone fra Skarpåsen. Ditt forslag til hvem Birgit Andresdtr. var, er jo besnærende. Både navnene og navnekombinasjonen var likevel så vanlige at vi bør være forsiktige med å trekke konklusjoner på usikkert grunnlag. Jeg ser at det var ei med det navnet som giftet seg i 1717 (trolovet 20/2 og viet 9/10) med en Gunnar Eriksson med kaveringsmenn fra Hvåle og Vrenne i Nore, men jeg finner dem ikke i registerbindene for hverken Nore eller Uvdal. De hadde dog en datter, Olaug, til dåpen 27/3 1718 med bl.a. to faddere fra Halland og én fra Skarbekk, en plass på Skjønneeiet, alt i Nore. Den siste fadderen var ei Margit Andersdtr., som jeg ikke vet hvem var. Birgits søster? Hvordan passer det evt. med Vågen? Rollag kirkebøker, AV/SAKO-A-240/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1714-1742, s. 19 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070315610473 Halvor Torsteinsson og Gunhild Olsdtr. er oppført i registerbindet for Uvdal som par nr. 5828, men uten henvisninger til omtale av hverken opphav eller videre lagnad for noen av dem. Så det spørs om vi kommer noe nærmere når det gjelder dem. Nore - Uvdal i forn og nye. D. 2 B. 6. D. 2 B. 6 : Gards- og ættesoge for Uvdal Registerband Jeg kjenner én Halvor Torsteinsson på denne tiden, på Sevle i Nore, men han var det neppe. Nore - Uvdal i forn og nye. D. 1 B. 2. D. 1 B. 2 : Gards- og ættesoge for Nore Heller ikke om paret Halvor Olsson og Gunhild Halvorsdtr. har jeg funnet noe av betydning. Det var noen Halvor Olssønner som hadde barn til dåpen det neste tiåret. Minst et par av dem kan identifiseres, og er uaktuell her. For resten finner jeg ingen holdepunkter som skulle tilsi at det var samme mann. Navnet Gun(n)vald var sjeldent de fleste steder jeg har notater fra. I Numedal synes det å ha vært helt – eller så godt som – fraværende på den tiden. Samtlige jeg finner med det navnet i Nore- og Uvdal-bøkene var født fra slutten av 1800-tallet og utover. På eget tre har jeg en Gunvald i Gjerpen på slutten av 1400-tallet (med et barnebarn med samme navn som levde i Bamble til sent på 1500-tallet), en annen i Sandsvær på 1600-tallet og flere generasjoner i Gjerstad i Aust-Agder fra 1500-tallet og utover til min gren flyttet ut tidlig på 1700-tallet. Dessuten har jeg notert en Gunvaldsson i Treungen i Nissedal på 1500-tallet som nok på et eller annet vis var skyldt en av mine i Åmli med ukjent opphav, uvisst hvordan. Her er vi altså langt unna Andres på Møsstrond både i tid og rom. Den eneste som kunne passe er han i Sandsvær (c1614-1686). Og han hadde faktisk en sønn Anders (c1650-1709). Men han har jeg kontroll på; han ble boende i Sandsvær. Jeg reagerer ikke på noen måte på at Anne ble introdusert samtidig med datterens dåp i 1718. Husk at når de bodde langt inne ved Møsvatn, var de neppe til kirken mer enn noen få ganger i året. Og med fire kirker å betjene, var det ikke messe i Dal kirke hver søndag selv om presten holdt seg med kapellan. (Og det var kapellanen, som var prestens svigersønn, som førte kirkeboka, har jeg lagt merke til.) Dåp og introduksjon samme dag var i det hele ganske vanlig ved annekskirker, og særlig for de med lang kirkevei. Og så var det jo fornuftig av foreldrene å ikke drasse et nyfødt barn milevis til kirke for tidlig. Det fins nok av eksempler på barn som har tatt sin død av å bli bragt til kirke før de var sterke nok til å klare ferden. Påbudet om dåp første messesøndag etter fødsel er nok norgeshistoriens suverent dødeligste lovparagraf! Dette kan følgelig ikke tolkes som at de var nyankomne fra Numedal. Datteren Gro var nok født og døpt noenlunde midtveis mellom denne dåpen og den i 1714. Og, skal jeg gjette, sto også hennes dåp i Tinn, men der begynner for kjent kirkebøkene først året etter. Jeg vet ikke om det er mulig å komme noe videre. Ett mulig tiltak kan være en systematisk gjennomgang av alle dåper i Rollags kirkebøker før 1718 for å se om en der kan finne noen som kan ha vært Ola, Anne eller hans mor, Gunhild Hermansdtr., som fadder. En annen kan være å undersøke med Statsarkivet på Kongsberg om det fins et prestearkiv for Rollag der hvor presteattester kan være innført. Vi vet fra amtmann Berg i 1722 at Ola hadde brakt med seg en slik attest. Kanskje også moren hans hadde med seg en da hun flyttet til (eller med) sønnen.

Hei, Hans-Ragnar Vel møtt i forumet! På sidene du lenker til er det flere saker. Én av dem, som omhandler Offerdal, er på høyre side [231a]. Kan ikke umiddelbart se at det er flere sider involvert her? Men en slags ‹bruksanvisning›: Nummerne under er sidens injenummere. [?] etter et ord = usikker på ordet. [??] = klarer ikke tyde ordet. ord?? eller ??ord = del av ord usikkert. [ord] = forslag til manglende og/eller kanskje feilstavet ord. 24 Merkesbrev. Den 3die mai 1897 vedgik jeg Jan Dahl Hofland forlig 25 med Hans Eriksen Seim angaaene delemerket mellem min og hans 26 eiendom i Offerdalen. I forliget blev gjort at delemerket skulde gaa 27 saaledes som efterfølgende: Det første Delemerke begynder med et 28 kors, hvorved et [er] boret et hul i en hammer i en lyngtrang[?] ovenfor 29 elven, Det andet er derfra i lige linje opad i et sva ved bu- 30 farveiens kant, hvor der blev hugget et kors og tillige boret et hul 31 med et minebor. Det 3die er derfra igjen i lige linje opad i 32 en stor helle i nederste kanten af en stor «utre»[?] i hvilket helle et 33 kors er hugget og tillige oplagt nogle stene paa hellen. 4de er et kors 34 samt boret et hul i en hammer øverst i fjeldet ved gjeitedalen[?]. 35 Det femte gaar atter derfra i lige linje opad til midten af et lidet 36 vand «dybet» kaldet paa «Saten»[?]. Offerdal 3die mai 1897. 37 Hans E. Seim. Jan D. Hofland. 38 Til vitterlighed: Anfind Hamre. Jacob Offerdal. Mvh PS: Dette er et forum hvor amatører hjelper hverandre med tyding, fortrinnsvis ifm. slektsgranskning. Hvis tydingen f.eks. skal brukes i en nåtidig juridisk sammenheng, må du sikre deg profesjonell hjelp til denne (tydingen).

https://www.digitalarkivet.no/view/433/pc00000004268187