All aktivitet

Det er fotografen som har skrive det til seg sjølv ved etterbestilling, der han skal setje saman bilete av to personar til eitt. M. Pettersen er oppdragsgjevaren. Eg har gamle bilete med liknande tekst på baksida.

Takk for kopi av stevningen. Alle personer nevn hadde eierinterresser i det gamle Bye-veldet. Bye-veldet besto av gårdene Kolsrud, Skyliholt, Jokstad og Bye. Stevningen nevner i tillegg også gården Jellssrud? (ukjent for meg, men trolig også en del av Bye-veldet). Så, når skifte fra 1610 nevner at døtrene Åse, Sigri og Guri fikk arv i Bye er det nok Bye-veldet det er snakk om. Ifølge Terje Østro eide Østen Eileivsen 19 løb. i Bye og 2 1/2 løb i Kolsrud. Østro skriver at nøyaktig hvordan godset ble delt har en ikke full oversikt over. Men Åse ser ut til å ha arvet 10 løb i Bye (nevnt 1615) Ole arvet 2 1/2 løb i Kolsrud. Datteren som var gift med Ole Iversen Holtegard (Østro er usikker på om det var Sigri eller Guri som giftet seg med Ole) arvet 6 løb i Bye (nevnt 1615). Den tredje datteren må da ha arvet 3 løp i Bye. Men arvepartene til Åse og Guri? må ha blitt solgt/byttet ganske tidlig. Bygdebøkene for Sigdal nevner ikke Helge Jonsen eller Ole Ivarsen med eierparter i Bye-veldet. Derimot så dukker Torkel Skalpe som eier med bygsel av Jokstad i 1616. Torkel Skalpe står som deleier fram til sin død. Presten hr. Peder Hansen hadde Kolsrud som Pantegods. 2 1/2 Lispd hadde han fra Ole Heie for 115 Rdl. og en del hadde han fra Jens Rolstads barn for 80 Rdl. Kronologisk tviler jeg stærkt på at Torkel Skalpe var gift med en datter av Ole Heie. Sjur/Siver Besseberg var ifølge manntallet fra 1665 født ca.1597. Jakob Skartum (min ane) var eldste sønn av Jens Rolstad og født ca.1618. Tyder på at moren var født senest rundt år 1600. Ifølge stevningen tolker jeg det slik at kona til Jens Rolstad og Sivert var søsken. Kona til Torkel Skalpe var nok da født før 1580. Barna til Ola Østensen Heie er født rundt 1620. Kronologisk passer det da meget bra med at Torkel Skalpe var gift med Sigri Østensdtr. Hilde som Thorleif Solberg skriver i sin artikkel.

kan noen finne ut hva person 19 heter? SAB, Folketelling 1885 for 1301 Bergen kjøpstad, 1885, s. 3292 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft60030815000127

det er en dame?

"Kudsk" ?

Det ser ut som "Bendek" (eller "Bendik"). Fødselsåret er ført i kolonna for "Mandkj.", så tittelen kan vere feil

Kan noen se hva som står i merknad for person 10? SAB, Folketelling 1885 for 1301 Bergen kjøpstad, 1885, s. 3258 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft60030815000093

Kan noe se hva navnet til person 10? tror det er et mannsnavn, men kombinert med tjenestepige SAB, Folketelling 1885 for 1301 Bergen kjøpstad, 1885, s. 3248 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft60030815000083

Her er det også viktig å ha for seg kildesituasjonen lokalt. I 1628 ble Kongsberg Sølvverk overtatt av et partisipantskap, og blant dets betingelser var at det fikk forpaktning kvitt og fritt på en god del statsinntekter for Sandsvær og Numedal, deriblant de fleste skatter og avgifter. Derfor trengte de ikke å sende inn detaljerte skattelister slik som fogdene måtte. En følge av dette er at skattelistene etter noen år blir svært så summariske og ofte ikke gir de opplysninger vi ofte venter å finne der. Først utpå 1640-tallet begynner de å bli bedre igjen. At noe i denne perioden ikke finnes kildebelagt, må derfor tolkes noe mer varsomt her enn andre steder. Det samme problemet har vi også i neste periode da Sølvverket var privatisert med manglende lister i en 15 års tid fra sent på 1660-tallet. Anund var nok en godt voksen mann i 1608, rundt de 40 vil jeg anslå. Siden det var han som overtok ættegården, var han nok foreldrenes eldste sønn. Trolig var Nils nest eldst; han har jeg som født rundt 1570 en gang. Så Anund bør da være født på 1560-tallet, helst i siste halvdel. Det er også trolig samme Anund som nevnes på Muggerud i 1592 da Steinulv Brekke, far til den senere svogeren Bjørn Steinulvsson Håve, forsøkte å si ham ut derfra. Noe som ikke lyktes; Anund ble på Muggerud til 1604. Det vitner om at Anund var myndig alt da, d.v.s. over 20 år. Myndighetsalderen ble økt til 25 år først i 1619. Anund trengte følgelig ikke verge e.l. da han makeskiftet med broren Jon. Det er heller ikke helt opplagt når dette makeskiftet fant sted. Slik jeg leser kilden, skjedde det ti år før 1615, altså ca. 1605. Det passer også godt med at faren, Knut Jonsson Ljøterud, nevnes i skattelistene siste gang i 1604. Året etter var det en Tor(d) som skattet av Ljøterud. Det er ikke sikkert om det var sønnen Tor Knutsson, som da kan anslås å ha vært ca. 30 år, eller enkens andre ektemann. Han var nok av det geskjeftige slaget som blandet seg i mer enn han stengt tatt burde. Men grunnen til at han her kunne ha en reell rolle var at hans nye kone, og brødrenes mor, fortsatt synes å ha sittet på halve boet. Og da kunne morens samtykke, gjennom hennes nye ektemann, være grei å ha; noe som viste seg å holde stikk ville ta omkamp i 1618. Et annet tydelig tegn på at Anund var myndig i 1608 er at han da tok ut stevning mot to av svogerne sine.

Stavanger sjøfarts historie : seilskibene og seilskibsfarten i aarene fra 1600 til 1922 omtaler skipet. Byggeår (year built): 1866 Bygger (yard): Morten A. Magnus, Hogganvik, Ryfylke. Eier (owner): Holdt & Isachsen m. fl., Stavanger. Disponent (manager): Holdt & Isachsen, Stavanger. Kallesignal (Call sign): JKSD 1866 Bygget som NIORD av Morten A. Magnus, Hogganvik, Ryfylke for J. A. Køhler & Co., Stavanger. 1875 Solgt til Holdt & Isachsen m. fl., Stavanger. 1890 Solgt til I/S Niord (Stian A. Salvesen), Staubø, Tvedestrand. 1891 Hugget. Kilde: Skipshistorie.net Omtales også på Digitaltmuseum. Klasseregister over norske Skibe. 1867 - J. Schrøder som fører, Køhler som eier. Klasseregister over norske Skibe. 1868 - J. Schrøder som fører, Køhler som eier. Klasseregister over norske Skibe. 1869 - J. Schrøder som fører, Køhler som eier. Klasseregister over norske Skibe. 1870 - J. Schrøder som fører, Køhler som eier. Klasseregister over norske Skibe. 1871 - T. Hamre som fører, And. Evertsen m.f som eier. Klasseregister over norske Skibe. 1872 - T. Hamre som fører, And. Evertsen m.f som eier. Klasseregister over norske Skibe. 1873 - B. Hansen som fører, And. Evertsen som eier. Klasseregister over norske Skibe. 1874 - B. Hansen som fører, And. Evertsen som eier. Klasseregister over norske Skibe. 1875 - B. Hansen som fører, And. Evertsen som eier. Klasseregister over norske Skibe. 1876 - G.A. Gulliksen som fører, Holt & Isachsen som eier. Klasseregister over norske Skibe. 1890 - J. O. Lønseth som fører og Holt & Isachsen som eier. Mønstringsruller: 12/7-1866 (468) - påmønstret skipper Johs. Schrøder, drektighet 351 10/3-1875 (65) - påmønstret skipper Gulliksen, drektighet 362,5 Kapteiner: Gustav Adolph Gulliksen (1875-78) Er der mulig å finne mer om skipet? Bilde? eller annet

Ja, jeg er klar over at denne saken handler om Ole Christophersens hjemmel i Brenne. Det som forundret meg var at jeg ikke fant at Marte (eller sånn sett hennes mann Jon Knutsen) samtidig så ut til å ha fått noe tilskudd i sin godsmengde. Men det kan jo naturligvis være slik du foreslår at godset var omsatt før de rakk å komme med i skattelistene, eller at deler av godset var avklart før 1624 og for Martes del var de 8 lispd i Laugerud vestre (+ 1 lispd i Ebbestad). Akkurat nå strever jeg med hvordan bygdeboken kan hevde at Anund Knutsen Ljøterud var myndig i 1608, når han samme år trengte stefarens samtykke for å makeskifte Hove med broren Jon?

Bare for ordens skyld: Her i forumet er vi alle amatører som hjelper hverandre å tyde div. tekster. Det følgende kan m.a.o. ikke på noen måte benyttes i en nåtidig ‹profesjonell› juridisk sammenheng. Og – %-% betyr at teksten imellom er strøket. I originalen markert ved ‹underprikking›. [477a] 01 Maanedsthing for Nordre Aurdal 22 April 1890 02 No 1 03 […] Teigbytte. Underskrevne Nils E. Bøe og Nils 04 Frydenlund erkjender og vitterliggjør at være blevne enige om følgende 05 Bytte af et Par Skov- og Jordeløkker under Gaarden søndre og nordre 06 Bø MNo 88 i Nordre Aurdals Hovedsogn: 1) Jeg Nils Bø overdrager 07 som Eiendom til Nils Frydenlund af min under nordre Bø til- 08 liggende Skov den Skovstrimmel og Mark der fra Beina[?] Elv op- 09 over ligger søndenom Pladsen nordre Kulhuset efter dennes Gjærde 10 og videre fra dettes østre Hjørne efter en Sti eller Vei op i en Slaat- 11 te ved en lille Dam eller Pyt, hvor en Pæl er nedrammet og 12 videre derfra efter en i Høst afvigte afmærket Delelinie til 13 et gammelt Delegjærde %mellem nordre og søndre Bøes Eien- 14 domme% oppe paa et Berg. Fordrer nogen af Parterne eller 15 senere Eiere Gjærde mellem nordre og søndre Bøes Eiendom- 16 me, bekostes og vedligeholdes dette for hver en Halvpart. – 2) 17 Som Ekvivalent for den i Part 1 nævnte Skovstrimmel over- 18 drager jeg Nils Frydenlund til Nils Bøe den i hans Skovteig 19 i Bjørnestøllien, søndre Bøe tilhørende gamle, nedlagte Sæter- 20 vold Bjørnestølen Kaldet, tillige med den paa samme staaen- 21 de Lade, saaledes altsaa at denne Vold fremtidig forbliver 22 nordre Bøes Eiendom. Hver af ovenanførte Teige er ansat 23 til Verdi 50 – Femti – Kroner, altsaa Skylddeling overflødig. Dette 24 til Bekræftelse i Vidners Overvær. – Nordre Aurdal den 25 17de April 1890. Nils Bøe. Nils Frydenlund. Til Vitterlighed: 26 Ole Knudsen Hjelleie m.p.p. Lars Pedersen (Kulhuset). – Mvh

@Tor Kvien @Aase R Sæther - Gloppen Folk som muligens kan ha tankar rundt dette 🙂 Ser forresten i skiftet at der kun er tre born - Casper 21, Aagothe 22 og Margrete 20. Ingressen fortel om ein son Christen, men då er ingen Casper nemnt. Utloddinga og opplistinga av fadderane nemner kun Casper ...

Tusen takk. Det var skrevet bak et bilde. Mvh Olav Rugholm

Synes det står: […] 1/2 Ark med Karton Skal sættes sammen med fruen Nr 639a – Hva nå det måtte bety . . . Mvh

Det passer utmerket med Laache. Han var på Sørum i Skedsmo i sølvskattmanntallet i 1816 https://www.digitalarkivet.no/view/97/pt00000000209174

Mener forloverne er Hans Laa?? [Kaa?? – han skriver K og L ganske likt]* og Christopher Sør- ums Eje. Mvh EDIT: *Laache[?]

Er det noen som kan tyde hva denne personen skrev til fru M Pettersen. Mvh Olav Rugholm

01 Matr No 76 Abraham Heldahl 02 a) Et eenetages Vaaningshuus af Tømmer, 10 1/2 Al l. 4 3/4 03 Al. h. og 5 1/2 Al br., med Bordklædning og Tagtækning af 04 Tegl, indeholdende: 1 tømret og betrukket værelse, tømret 05 Gang. tømret Kjøkken med Ildsted, og paa Loftet 1 pane- 06 let Brystværelse i Vest, samt forsynet med 1 eeneta- 07 ges Skorsteenspibe, 1 toetages Kakkelovn, 3 Fag Vindu- 08 er, 5 Døre og 1 Trapp, taxeredes for - - - 190 09 b. Et eenetages Bindingsværks Halvtag ved Vaanings- 10 husets sydvestre Hjørne, 5 3/4 Al l. 3 1/2 Al h 6 1/4 Al br. med 11 Bordklædning og Tegltag, 2 Fag vinduer, 1 Dør samt 12 Krambodindredning for - - - 50 13 c et eenetages Bindingværks Halvtag ved nordre Side 14 4 %-% Al l. 3 Al h. og 3 1/2 br, med Bordklædning og Tegltag, eet pa- 15 nelet værelse, Bindingsværks Gang 1/2 Fag Vinduer, 1 Dør. for - - - 20 – 260 16 to hundrede og sexti Speciedaler. Mvh

Flott, da finner jeg det i Stattholderembetets odelsjordebok fra 1624.

Fra bygdebok Sigdal og Eggedal bind 2. s 163. 1624 er det nevnt at Torkild Skalpe på Eiker er eier av 4 lispund i By I 1616 var eieren av Jokstad, Torkild Skalpe. I 1647 er det nevnt at Matias Gren eide 11 1/2 lispund, mens Torkild Skalpe hadde 8 1/2 lispund, arvingene etter Torkild, Sjur Besseberg og Oluff Arnesen på Strømsø pantsatte sin del her i 1654 Side 152

Tusen takk, Gunnar! Det passer godt med dåpen i 1826, der faren står som Jacob Hansen, Sørumseie. Kan du også hjelpe meg med forloverne i samme innførsel (kolonnen til høyre for bruden)? Jeg tror den andre er «… Christophersen, Sørumeie», men den første klarer jeg ikke å lese. Jeg lurer på om det kan være brudens far, Svend Pedersen. Mvh Jennifer Hembre

Tre generasjoner i samme familie er klokkere i Davik: Hans Christenson f. 1769, (Hans sin far) Christen Hansen f. 1727 (Christen sin svigerfar) Christen Rasmussen f. ca. 1709. Denne Christen Rasmussen er sønn av Rasmus Andersen og Mari Kaspersdatter. Disse bodde på Gulestø i Bremanger mellom ca. 1715-1731. Her er skjøtet på gården tinglyst i 1727: https://media.digitalarkivet.no/view/11852/379 Her er skiftet til Rasmus Andersen i 1731: https://media.digitalarkivet.no/view/24188/120. De hadde barna Christen (21 år), Casper (? År), Agatha (22 år) og Margarethe (20 år). Rasmus var båtbygger. Mari Kaspardotter flytter så til Davik, der sønnen Christen bor, og dør der 87,5 år gammel i 1755: https://nye.digitalarkivet.no/source/8750/parish/e0720f99-a157-4e7b-88af-b84aee446756. Rasmus Andersen er født ca. 1658 og Mari(e) Kaspardotter er født ca. 1668. Jeg har en teori om at Mari Kaspersdatter er datter av klokker i Voss Kasper Larsen Normand f. ca. 1647. Han bor i 1701 manntallet på klokkergården Breche: https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000600121 - her er sønnen Lars Kaspersen oppgitt. Her er han oppført som verbror til soknepresten Christen Weinwich: https://www.nb.no/items/f58634807777fd9be4f7bdec44b0af98?page=23&searchText=«Kasper Normand». Hvordan stemmer det? I denne bygdeboken er Kaspar oppført flere steder: https://www.nb.no/items/779576e7bcc5aa4d2296836f431f566a?page=33&searchText=«Kaspar Normand». Kaspar sin kone het Maren Nielsdatter, og er datter av Anne Bastiansdatter på Slinde i Sogndal (om denne Maren er mor til Mari har jeg ingen teori om da Kasper kan ha fått Mari før han ble sammen med Maren): https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000126227 & Jeg tror at dette er faren til Mari Kaspersdatter av flere grunner, dvs slekt følger slekt. Siden hennes etterkommere ble klokkere men ektemannen hennes er båtbygger og gårdsbruker, gir det mening om at det er hennes forfedre som har relasjon til klokkeryrket. Kaspar var klokker så det passer perfekt. Årstallet for Kaspers fødsel og Mari sin fødsel passer godt med tanke på at Kasper må da ha vært ca. 20 år når han fikk Mari. Rasmus og Mari fikk også en sønn kalt Christen, muligens oppkalt etter Kasper sin verbror sokneprest Christen Weinwich. Jeg har ikke funnet noen mer passende farskandidater ved Gulestø, noe som øker sannsynligheten for at hun er innflytter. Videre har jeg en teori om at Kaspar Lauritsen Normand er sønn av kapellan i Vadsø og sokneprest i Omgang Laurits Caspersen Normand: https://www.nb.no/items/139e578eed7dd166c99cc0f4a3736580?page=403&searchText=«laurits Norman». Han var gift med Maren Rasmusdatter. De har to kjente barn Peder og Rasmus. Her står det at Laurits om Maren var forlovet (av ordet festemø) i 1646-1647: https://www.nb.no/items/100bdac5eec8c607331333bb6c086bbb?page=209&searchText=«Laurits casparsøn». Dette passer perfekt med å få sitt førstefødte barn i 1747, noe som igjen passer perfekt med at klokkeren Casper er født i 1747, oppkalt etter farfar. At Mari er datter til Kasper og Kasper er sønn til Laurits er en teori jeg har. Det er ikke bevist. Selv om jeg synes den virker troverdig, håper jeg å høre noen andres perspektiv. Kanskje du klarer å finne beviset eller eventuelt et motbevis? Jeg er takknemlig for all hjelp.

I følge dette var folket på Skalpe etterkommere etter søsteren til Ole Østensen Heie. Dette skiftet i 1610 har jeg funnet en omtale av. Det bekrefter at Østen Hilde hadde datteren Siri Olsdtr. Men det står ikke der at hun var gift med Torkel Borgersen Skalpe. Jeg har ikke klart å finne originalen, eller en fullstendig avskrift av dette skiftet. Siden Thorleif Solberg skrev i Hringariki at Siri var gift med Torkel Borgersen Skalpe, må han ha hatt tilgang til noe mer enn det jeg har klart å finne. Jeg hadde litt kontakt med Thorleif en gang, men det er dessverre flere år siden han gikk bort. 17.2.1610 ble det holdt skifte etter Østen Hilde. Hvor originaldokumentet befinner seg er ukjent, men Olav K. Ophsahl skal en gang ha sett dokumentet og notert fra dette. I Bygdebok for Flå bind III side 263 er dette omtalt. 1610 (17. februar) blei det satt opp ei skiftekvittering her på garden etter Østen, denne har også O. K. Opsahl hatt i hende og laga sitt notat av. Arvingene til Østen var: "1. Aase Østensdatter - fikk sin arv i Bye i Sigdal. 2. Harald Østensen, eldste sønn, fik sin arv i hovedbølet Hilden. 3. Oluf Østensen fik sin arv i Flaa sogn. 4. og 5. Sigri og Guri Østensdøttre fik sin arv her i Flaa og desuden i Bye i Sigdal. Foruten for det godset arva de også løse penge."

Dette er fra Hringariki nr 2. 2005 Oystein (Osten) Eilevsen Hilde var som nevnt gift med Siri Toresdatter Hilde. @sten var fra Tolleivsgard i Nes, ssnn av Eilev Bjornsen Tolleivsgard. Osten Hillen er nevnt i lensregnskapene 156/61da han betaler i skatt 8 skinn og 2 album, Den 27.marc 1563 attesterer @stenEilevsen sarnmen med Oluf Gudulvsen (Ringnes) et skifte på Gulsvik mellom Pål, Bjørn, Jon og Sigurd Helgessønner samt deres søstre. I 1578 fikk han stadfestet retten til sin kones gard Hilde, og beste retten til Heie nest etter kongen. Den 22.august 1591 [ielper han sammen med Kolbjørn Ve enka Ase Pfllsdatter i en sak mot Torkel Veme på Ringerike. Torkel ble stevnet til 6 møte på Granavolden stevnestue pp Hadeland for å påhøre en del prov. I 1607 sies Oystein Hilde å være den eldste mann i Flå. Det holdes skifte etter ham på Hilde l7.februar 1610. Barna var: l. Ase Ostensdatter. Hun fikk sin arv i By i Sigdal. Hun ble gift med Helge Jonsen Gulsvik pi Buoen. 2. Harid (Harald) Ostensen, eldste sonn, fikk sin arv i hovedbslet Hilden. Han ble gift med Birgit Jonsdatter Gulsvik. 3. Oluf (Ola) Ostensen fikk sin arv i Fli sokn. Han var gift med Siri Jonsdatter Gulsvik. De satt pA Heie. 4. Siri Ostensdatter fikk sin arv i Fli og i By i Sigdal. Hun ble gift ned Torkel Borgersen Skalpe pA Eiker. 5. Guri Ut i fra dette ble vel Torkel gift 2 ganger.