All aktivitet

Takk! Flott å få så raskt svar 😀🌷

"Olsen Mork. Leyermaa- Lett er beg: i Fridrichstad og refereret Sognepræsten"

Uekte fødte og døpte 24.01 1751. Aurskog prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10304a/F/Fa/L0002: Kirkebok, 1735-1766, s. 357 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20061031010571 Hva står det her? "Olsen Mork. ? ? er beg. i Fridrichstad og refereret Sognepræsten"

"Lauritz Andersenn Fleenwehr" "Enckenn Margretthe, och Steffen Nielsenn vdj Sørarnøen _ _ vj W. Fleenwehr . . . . _ _ ij W." "Christenn Harildsenn Sør Arnøen"

https://www.digitalarkivet.no/ru20111020610077 Trenger hjelp med sikker tyding, øverst til venstre, begynner med Laurits Andersen FleinWehr. Første "klammen". takk Mvh Magne

@Ivar S. Ertesvåg Tusen tack!

"Atest. 8/10 64 J.N. Brun, konst(?) Sogneprest" "Pleiefader er Garnisons- Kirketjener"

1866 konfirmeras Frants Oscar Christensen i Garnisonsmenigheten i Oslo (rad nr 10). Jag behöver hjälp med att tyda de nedersta raderna i kolumnerna "Födested" och "Foräldre". I kolumnen "Födested" står datumet 8/10 1864 och sedan något som jag inte kan läsa. I kolumnen "Foräldre" står något om Pleie som jag inte kan läsa. Garnisonsmenigheten Kirkebøker, AV/SAO-A-10846/F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. 10, 1859-1869, s. 173 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060227060368 Här är samma information fast i Klokkerboken: Digitalarkivet - 655b0e26-72da-4f4f-bfc7-72ff152a6120 - Tack på förhand!

Kan jo nesten ikke vente – eller jo, det kan jeg. Eller – mer sannsynlig og forhåpentligvis – det rekker jeg ikke å oppleve. Guskjetakk. Nok dystopi for i aften, kanskje . . . 😉 Mvh

Ja, det blir nok morsomt når AI skal begynne å styre oss... 😄

https://media.digitalarkivet.no/view/42368/62

Født/døpt nr 278 https://nye.digitalarkivet.no/source/15880/parish/5a03600b-4756-42bf-9f39-b05c122df5dc kan det være han som dør i 1886? Nr 28 https://nye.digitalarkivet.no/source/6163/parish/71ece5e5-a4a2-4ac4-b7b8-e2733ab80ad9 dødsfallprotokollen https://media.digitalarkivet.no/view/35242/206 vielsen https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006687901

Takk, da var det godt jeg spurte! DTH

Ja – Hallo, alle. I det siste har KI blitt et ‹hett› tema for slektsgranskere. Her jeg bor (Rogaland) vil f.eks. en betydelig del av «Slektsgranskerdagen» i regi av «Slekt & Data» bli viet bruk av KI i ymse sammenhenger. Ikke minst skrifttyding. På grunn av dette, og som en slags kjedsomhetsøvelse fordi det virker som om aktiviteten her på forumet har minket betraktelig i det siste, slik at jeg har undret meg på om KI har skylden – altså at ‹hjelpetrengende› heller tyr til det kunstige (uten intelligens) fremfor oss levende som forhåpentligvis fortsatt besitter et snev av samme (intelligens) – så dristet jeg meg til et eksperiment: Tok et utsnitt av en allerede tydet tekst, en tyding som jeg mener å kunne stå noenlunde inne for og ‹kjørte den gjennom› «Transkribus». Som var det programmet jeg fikk opp som førstevalg ved å google «transkribering av gotisk håndskrift». Vel – Lenke til originalen: Moss sorenskriveri, AV/SAO-A-10168: Pantebok nr. 1, 1719-1754, s. 390 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080624140391 Først min tyding: [390a] 19 1747 / Undertegnede Anne Marje 20 Klonee[?] Kiendis, og herved for al- 21 le vitterligt giør at %saa% som min 22 Sal: Mand Peder Fridrichsen Ber- 23 røe udi sit levende live har 34 Accorderet til Hr. Regements Fel- 35 skier Bentz gaarden Næss 36 paa Jeløyen beliggende, og 37 deraf allerede til deels oppe- 38 baret noget af Kiøbe Summen 39 saa haver ieg Nu til it fuld- 40 kommen hiemel for Kiøberen 41 af frie villie og Velberaad 42 huue villet Stadfeste samme 43 ligesom ieg ieg hermed be- 44 brever og Stadfæster forbem.te 45 hr. Feltskier Jochum Christian 46 Bentz hans huustrue derres 47 Baren og arvinger foromrørte 48 gaard. Næss skyldende med Bøx- 49 sel og herlighed 3 Skp Salt. – Vel og merke er dette mitt aller første ‹rendevouz› med KI. noensinne. Så med alle forbehold om alskens feil i min forespørsel til ‹Den Allvitende› – Dette er i hvert fall hva ‹Velærværdige Herr Transkribus› kom opp med: Vinder Signede Anne marie Klonee kende, og forned for al er Natterligt gior. At for a son ni Naud Ceder Friedrichson. Bier rode udi for le vnd leir for accorderet til F[rau]n Siegaments Patrik Benth gaarde. Næs ga a Geloyen voleggrude, og bros allarred til idoles, opp bantuagut af Riabe Summe for a forer in og ni til et somme firure for Riabe of frier Nellie og Nellie fier Nellie legir forer in og forned for browner og forned for F[rau]n Feltferris Johum Christian Gentz faus fiue, trur derren barne og armingen for a work good. Næs of fiederd mid box sel og forligged at Næs Dæld. Det er jo litt ‹gøy› at dette til forveksling ligner på noen av AMF’s mest famøse transkripsjoner . . . Jeg håper uansett at brukerne her på forumet fortsatt vil foretrekke oss – også høyst feilbarlige men i hvert fall enn så lenge – levende tydere. Og dette var reklamen. 😉 Fortsatt god uke ønskes dere alle. Even Stormoen

Cecilie, jeg har tidligere anbefalt deg å skaffe deg artikkelen "Ljøterud-slekta over tre fylker" i Gjallarhorn nr. 55 (2014), der det meste av det du lurer på er utredet. Gunnbjørg var gift to ganger, først i 12 år med Tord Jensson Smedsrud og så pr. 1589 i 52 år med Jens Pedersson (n. 1567-1589) - først 46 år på Smedsrud og så 6 år etter at de hadde flyttet fra gården. Siden hun også selv hadde drevet Smedsrød noen år mellom de to ekteskapene, må hun og Tord ha giftet seg og begynt å bruke Smedsrud sammen senest tidlig på 1520-tallet. Dermed vil det være rimelig å anta at hun var født rundt 1500. Med Tord Jensson hadde hun i hvert fall en datter (navn ukjent), gift med Gløder (jeg kjenner ikke patronymet) Årholt i Arnadal i Stokke. Gløder opptrådte her som ombudsmann for sin (ste)svigerfar som var stevnet for å vitne om den søsterpart i Ljøterud Gunnbjørg hadde fått i hjemmefølge. Gløder vitnet da at Tord og Gunnbjørg hadde lovet faren hennes at han skulle få igjen dette godset (bør vel helst leses som at han skulle kunne innløse det). Knut hadde også to kjøpsbrev som viste at så hadde blitt gjort. Kjennelsen var da at disse to brevene skulle stå fast. Hva som menes med det 3. søsterloddet som Knut enten kunne innløse eller betale landskyld av, er mer usikkert. En mulig forklaring er at dette er det søsterloddet som Tord Aslaksson hadde kjøpt tilbake fra Gunnbjørg, og at barna etter Tords død hadde delt det i en brorpart og 3 søsterlodd. Så langt jeg kan se var alle de øvrige anpartene innløst på dette tidspunktet Gunnbjørgs søsken har jeg anslått til å være født: 2) Jon rundt 1505, 3) Margit rundt 1510 og 4) Tone noe etter 1510. Og, ja, jeg er enig i at Tone helst var gift to ganger, først med Frikk Arnesson og så med Lasse Skjelbred. Jeg deler de vurderingene. Det er rett at det ikke uttrykkelig står noe sted jeg har sett at det Ljøterud var konas gods. Vi har dog en indikasjon i den retning ved at det er notert at kona hadde gitt sin tilslutning til datteren Margits hjemmefølge i Ljøterud og Lindås (DN X nr. 708, Skarra på Eiker 21.07. 1540). Det snodige her er at vi bare får vite hva barna fikk i hjemmegifte. Øvrige jordegods som de må ha fått i (fars)arv nevnes ikke. Det eneste jeg har funnet som kan tolkes å være arvegods etter Tord Aslaksson er noen mindre anparter noen Eiker-gårder som kom på skiftet etter sønnesønnen Knut Jonsson og kona: 3 1/2 lpd. korn i Stavlum nordre, 3 lpd. mel i Stavlum søndre og 1/2 lpd. i Basserud, alle i Fiskum sogn og fjerding. Det er også påfallende at sønnen Jon Tordsson foretrakk å overta Ljøterud fremfor den av Skarra-gårdene faren hadde brukt. Begge disse kom snart inn under det adelige Skjelbred-godset, så det er mulig at han bare var leilending der uten selv å eie noe i gården han brukte. Det er godt mulig. I 1537 nevnes en Arne Gudulvsson i et diplom utstedt på Skarra (DN XV nr. 538, Skarra på Eiker 14.09. 1537) som jeg har notert som en mulig far til Frikk og Lars. Han nevnes også i en rekke andre diplomer mellom 1508 og 1544, og må ha vært en fremtredende mann på Eiker i første halvdel av 1500-tallet. Jeg er ikke skråsikker som det ordet skal leses som "olli" eller "alli" - i begge tilfeller med liten forbokstav - men det kan ikke herske tvil om at det menes "alle" på moderne norsk. Og jeg deler din tolkning av meningsinnholdet.

"16de" trur eg det er. (litt lite blekk i ein del av sløyfa i 6-talet) Det står "de" bak; dersom det var 11., skulle det vere "11te"; jf. "30te".

Kan Marie Larsine være født i Alta? https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000031248505

Haha, ahh, tusen takk til alle sammen for å ha løst mysteriet, delt frustrasjonen min over KI og kommet med løsninger på det problemet også!

Bragernes kirkebøker, AV/SAKO-A-6/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1815-1829, s. 92-93, nr. 23 https://www.digitalarkivet.no/kb20051125010342 Gerhard Gunnerus: Her burde egentlig fødselsdatoen være klar nok, for meg ser det ut til 11. april, men jeg synes "krusedullene" etterpå er litt forvirrende, så jeg spør for sikkerhets skyld ... Hva mener folket? DTH

Jeg skriver på en artikkel for Lærdal historielag, om et rovmord som ble begått på fjorden, mellom Pipervika og Hovedøya, 10. august 1863. Offeret var lakseselger Knut Nilson Grøte fra Lærdal. Morderne Simonsen og Priess ble arrestert i København 26. august og bragt til Oslo 27. august. Saken vakte stor oppsikt i sin samtid og har vært tema i både avisartikler og bøker også i nyere tid. I tillegg til avisartikler og bøker, har jeg dommen fra Høyesterett. Flere av forfatterne formidler detaljer som tyder på at de enten har vært til stede i rettssalen (samtid) eller (i ettertid) har hatt tilgang til originalt skriftlig politimateriale fra etterforskning og avhør. Men jeg har ikke til nå funnet kildehenvisninger. Etterforskningen var god og omfattende, fra Grøte ble meldt savnet den 11. august. Simonsen og Priess ble anklaget, dømt til døden i underretten, bekreftet av Høyesterett i februar året etter og halshogd på Etterstadsletta i april året etter, med et publikum på 5000 personer. Et problem er at vitner, som kalles «deponenter», i dommen fra Høyestesrett, ikke omtales ved navn! De har nummer, og refereres til slik: «Deponentene nr 1 og 3 mente begge at …» Så hvor er listen med deponentenes navn? Nr. 1 og nr 3 var sambygdinger av Knut, derfor er det viktig for meg å spore opp hvem det var. Det er over 40 vitner. Ingen av de som har skrevet om saken i ettertid, har fortalt hvor de har opplysningen fra. I hvert fall har ikke jeg fått det med meg. Årsskriftet vårt leveres til trykking 10. november, så jeg har dårlig tid. På Arkivportalen finner jeg ikke mindre enn 24 forhørsprotokoller som dekker det aktuelle tidsrommet. Og jeg vet jo ikke om det er referert slike forhør som jeg er ute etter, i disse.

Nok en gang: Duverden! Og nok en gang: Hjertelig takk! Da kan det se ut som om livet allikevel er verdt å leve. . . Et fantastisk tips, som jeg var fullstendig uvitende om. Mvh

Eller Marselia. Det gir langt flere treff på Digitalarkivet. Jeg vil tro det er det samme navnet som er ment for begge.

Eg kom akkurat så langt som til å finne at Morselia er eit nokså vanleg jentenamn i Nordland på 1800-talet... prøv å søkje med -ai til slutt (minus ai); altså søkestreng til dømes morselia -ai Då koplar du frå ai/ki-en og slepp "ai-oversikt"

Samme konklusjon i Nasjonalarkivets transkripsjon https://www.digitalarkivet.no/view/265/hg00000001612311 https://www.digitalarkivet.no/view/265/hg00000001612312 https://www.digitalarkivet.no/view/265/hg00000001612313

Å, duverden – takk, Matthias! Var vel eneste ‹varianten› jeg ikke kom på . . . (Unnskyldninger, unnskyldninger) Mvh