All aktivitet

Takker for tipset, Ola. Har sendt en forespørsel til Rigsarkivet om saken. Ser jeg har oversett ett av barna til Engelbreth Knudsen og Boel Siversdatter i oversikten ovenfor, nemlig datteren Mari som ble døpt 6. mai 1703. Hun ble gravlagt 25. mars 1705 (avskrevet/søkbar innførsel). Fadderne er Knud Toshoug, Throne Sophia Leut: Grams., Andreas Gierdrum, Anna Søfrens Sandums, Ingebor Siver Toshoug. En Knud Engelbretsøn som er dragon blir trolovet 22. september 1703 og gift 18. oktober med Anbiør Søfrensdatter (avskrevet/søkbar innførsel) på Gjerdrum. Kausjonister er Augustinus Sørum og Christen Fladby De fikk datteren Kari i 1704. Kanskje er denne dragonen identisk med soldaten Knud Engelbrethsen som gravlegges i 1711 på Gjerdrum? Herredsskriveren døper tvillingene Bolette og Ide 26. mars 1730 i Odder, de gravlegges palmesøndag, 2. april, samme år. Tendensen til å føde tvillinger er jo arvelig, så dette kan jo være en indikasjon på at herredsskriveren er sønn av Engelbreth Knudsen på Torshov som fikk hele tre sett med tvillinger; Knud og Mari i 1699, Michel og Marie i 1708, og Siver og Anna i 1710. Barna til herredsskriver Knud Engelbrethsen og Marie Elisabeth Sørensdatter Worsøe: I) Johanne Engelbreth, døpt 27. desember 1727 i Torrild II og III) Bolette og Ide, døpt 26. mars 1730 i Odder. De gravlegges palmesøndag, 2. april, samme år. Bolette skal være oppkalt etter farmoren, og Ide er trolig oppkalt etter datteren til baron Krag og Charlotte Amalie Griffenfeld, baronesse Ide Helle Margaretha Krag (1697–1738) IV) Boel (Bolette), døpt 8. juli 1731 i Odder V) Søren, døpt 13. september 1733 i Odder VI) Engelbret, døpt 1. mai 1733 i Odder. Han ble gravlagt 15. mars 1739 i Odder. VII) Dorthe Sophie, døpt 29. juni 1738 i Odder. VIII) Johanne Kjerstine, døpt 26. august 1740 i Odder. IX) Edel Frederikke, døpt 23. september 1742. Hun skal være oppkalt etter baron Krags tredje hustru, Edel Krag (1686–1751), datter av geheimeråd Niels Krag (1653–1713) og Sophie Juel (1664–1722) X) Engelbreth, døpt 9. august 1744 i Odder. XI) Sophie Amalia, døpt 27. august 1747 i Odder. XII) Øllegaard Sophie, døpt 30. august 1750 i Odder Gamle vandmøller ved Odder Å og dens tilløb –Fillerup (2020) av Erik V. Jensen er tilgjengelig på Danskernes Historie Online. På arkiv.dk er det oppført en rekke kilder om herregården Stensballegård, bl.a.: “10 1959 “Baronen og hans karl paa Stensballegaard” — og om Vorsø. Avisartikel 17-10-1959 af Thorvald Madsen. “Mikkel Andersens Minder”.” Vet ikke om denne “karlen” til baronen er herredsskriveren. Det har vært en rekke baroner på Stenballegård og ifølge eierlisten var den siste baronen der Preben Krag-Juel-Vind i 1867; forfatteren av artikkelen er den samme som skrev artikkelen “Fillerup Overmølle. Herredsskriver Knud Engelbreth og hans Slægt.” som er gjengitt i sjette bind av Slekten Engelbreth. At artikkelen også omtaler øya Vorsø kan styrke teorien siden herredsskriverens kone, Marie Elisabeth Worsøe, tok etternavnet fra øya. Jeg har sendt en en forespørsel om denne artikkelen. “48</b> 1701-1913 Baron Frederik Krag tog Knud Engelbrecht med til Danmark. Han har formodentlig staaet i Statholderens Tjeneste. Omtalt i notat om Fillerup Overmølle.” Dette er samme artikkel av Thorvald Madsen som er nevnt ovenfor.

Dobbeltpostet

nr. 9: "Bomelen, Langevåg" (det er vel Bømlo) kan nr. 8 vere "?? Kvindhere" ? (Det er eit Husa i Kvinnherad.)

Hun heter Olufine Martine ved vielsen i 1882, så Tine er nok riktig transkribert her i FT1885 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000008072359

Tine[?] Hansen. Ser at også Nasjonalarkivet (SAB) har vært i tvil. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053295018430 Mvh

10.000 TAKK!

Jo, det ser ut til at Enken Berit Marie Nilsdatter gifter seg 13.8.1827, nr 9 på høyre side Nordland fylke, Borge, Valberg i Borge, Ministerialbok nr. 880A04 (1821-1843), Viede 1827, Side 380-381 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20071105640167

Her er skiftet etter Paul Olsen Mærvolds kone Berithe Nielsdatter af Borge fra 1840. Er det riktig Berit? Nordland fylke, Lofoten og Vesterålen, Skifteprotokoll nr. 3A 13-14 (1825-1847), Skifteprotokollside, Side 712b-713a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090303630735

Kan noen se hva person nr 16 heter? SAB, Folketelling 1885 for 1301 Bergen kjøpstad, 1885, s. 3186 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft60030815000021

Kan noe se hvor person nr 8 og 9 kommer fra? SAB, Folketelling 1885 for 1301 Bergen kjøpstad, 1885, s. 3178 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft60030815000013

Dobbelposting/hikke... - svar her: https://forum.nasjonalarkivet.no/topic/375457-hvordan-kommer-jeg-til-innholdet-i-eiker-modum-og-sigdal-sorenskriveri-avsako-a-123hhahabl0005-dødsfallsmeldinger-1837-1840/

Lenkja går til ei liste levert av presten til lensmannen, som utdrag av kyrkjeboka (det står på sida framom). Etter denne lista kjem dødsfallsmeldingane, månad for månad. Det enklaste vil vel vere å gå til kyrkjeboka og finne datoen for dødsfallet der, og så gå inn i meldingane på rett dato. Eller så kan ein bla seg gjennom alle til ein finn rett person. nr. 72 av 125 er rimelegvis eit godt stykke ute i året. Anders Herlovson d. 13. okt, melding her: https://www.digitalarkivet.no/sk60054183000502

Innholdsfortegnelse(?): https://media.digitalarkivet.no/view/136421/478 Høyre side nr 72 Anders Herlovsen do (Steensrud) 93 Aar

Innhold: https://media.digitalarkivet.no/view/136421/478 Høyre side nr 72 Anders Herlovson do (Steensrud)

Hjertelig. Da er det vel overveiende sannsynlig at jeg har rett foreldre, i alle fall far er riktig. Hadde vært fint å se moras skifte også. Men uekte barn hadde kanskje uansett ikke arverett.. så sånn sett bør mora være riktig også.

Skiftet etter Jacob Hansen Mervold er på høyre side her Nordland fylke, Lofoten og Vesterålen, Skifteprotokoll nr. 3A 12 (1814-1825), Skifteprotokollside, Side 601b-602a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090303620607 Oline Jacobsdatter 10 år er vel den siste av barna som er nevnt.

Jeg har "løst" problemet ved å (forløpig) å kalle ham "Peder Olsen Skotsmoen" og brukt AKA-feltet til å registrere ham som "Peder Olsen Kolmodin". Så får jeg se om han dukker opp flere ganger i kirkebøkene... (smil)

Startet emne angående deres antatte datter Oline i går: Siden det ikke har gitt resultater, lurer jeg på om noen har mulighet til å slå opp skiftene etter de antatte foreldrene, for å se om Oline er nevnt der. (Skiftene for Lofoten er registrert av Slekt og data Nordland, jeg har det på minnepinne men har ingen PC tilgjengelig for tiden, funker ikke på Mac, så jeg får ikke slått de opp selv) Det gjelder: Jacob Hansen, Mærvoll - død 7/2 1822 - skifte sluttet 25/11 samme år Berethe/ Beret Marie/ Marja Nielsdr, Mærvoll - død 22/5 1838 - skifte sluttet 17/1 1840

Det er noen år siden jeg skrev denne, men jeg synes å huske at jeg fant flere kilder på dette. Og ja da! Her er en til: https://media.digitalarkivet.no/view/105922/56 Dette er arkivet over Trondhjems Seilskipsflåte som ble utarbeidet av Petter Andreas Gaustad, som var direktør ved sjøfartsmuseet i tretti år. Men det står ikke oppgitt hva kilden hans er, som jeg kan se. Her står det for øvrig at skipet forliste i 1723, men det stemmer jo ikke ut fra hva jeg kan skjønne.

Jeg har fire bidrag. Det første og det andre gjelder Philipsen-familien i Danmark, det tredje og det fjerde gjelder Tonning. Sitatene står ordrett, med en forklaring på vanlig norsk under hvert. 1. Jørgen Philipsen i Viborg i 1640 Viborg landstings dombøker, C-rekken, 26.8.1640 (Bjarne Nørgaard-Pedersens utdrag): «var skikket velb Frederik Reedtz til Tygestrup, KM befalingsmand på Vordingborg slot, hans visse bud Jørgen Phillipsen i Viborg med en opsættelse her af landstinget … at have stævnet Niels Nielsen Kær med flere i Fjand for et vidne, de til Ulfborg herredsting vidnet har …» Det betyr: Adelsmannen Frederik Reedtz, kongens lensmann på Vordingborg slott, lot seg representere på landstinget av sin fullmektig, Jørgen Philipsen i Viborg. Jørgen førte en sak der han angrep et vitneutsagn som noen bønder i Fjand hadde gitt på herredstinget. Oppsummert: Jørgen Philipsen bodde i Viborg i 1640 og arbeidet allerede da som fullmektig i adelens tjeneste. Det er det eldste belegget for ham, 13 år før dommen fra 1653, og det viser hvordan veien til fogd- og lagmannsembetene i Norge begynte. Navnet, byen og samsvaret med 1653-dommen, der han fører sak for moren i Viborg, gjør at det etter alt å dømme er samme mann. Et varsko om moren: Maren Nielsdatter er et vanlig navn. De samme dombøkene har en Maren Nielsdatter i Viborg, enke etter Christen Poulsen, i 1622, mens Philip Davidsen ennå levde, og en Maren Nielsdatter i Fjand i 1640. Maren Nielsdatter i Gistrup i 1612 må derfor ha mer enn navnet for seg før hun kan knyttes til familien. 2. Philip Davidsen levde i 1634, og om David Erik Gustavsen skrev (innlegg 367) at han ikke finner David Philipsen i noen kilder etter 1630, og at David trolig døde ung. Jeg har heller ikke funnet David etter 1630. Jeg har søkt med navnevarianter i Viborg landstings dombøker 1608–1666, i tingbøkene for Aalborg og Himmerland 1604–1715 og i norske tingbøker. Men faren dukker opp ti år senere enn 1624. Hans Gjedsteds utdrag av Aalborg byfogeds tingbog: 11.3.1633: Philip Davidsen mot arvingene etter Johan Ertmand i Aalborg. Ingen møtte. 24.2.1634: Philip Davidsen i Viborg mot arvingene etter Johan Ertmand i Aalborg. De uteble. Det betyr: Philip Davidsen i Viborg hadde et krav mot boet etter Johan Ertmand, rådmann og kjøpmann i Aalborg, og drev det for byfogdretten der i 1633 og 1634. Jeg har sett gjennom originalprotokollen for 11.3.1633 (Rigsarkivet, Ålborg byfoged, justitsprotokol 1633). Samme tingdag behandlet retten en stor sak om boet etter Ertmand. Borgermester og råd hevdet at to blader var skåret ut av Ertmands regnskapsbok. Kreditorene sto altså i kø mot et bo der regnskapet var tuklet med. Philip Davidsens egen sak var bare en kort innførsel. Altså: Philip Davidsen levde i februar 1634 og var en kjøpmann med forretninger utenfor sin egen by. Det passer godt med at sønnen Niels ble borger i Bergen i 1633 og drev handel fra Tonning. Det betyr også at David var student i 1630 mens faren levde, og at Maren Nielsdatter giftet seg med Frands Madsen først etter 1634. Jørgen vokste da opp i Viborg med Frands Madsen som stefar. Navneformen støtter Eriks tolkning. «David Philippus Wiburgensis» i matrikkelen er skrevet slik andre farsnavn skrives der omkring 1630, for eksempel «Nicolaus Christiernus Hallandus». Det skal leses David Philipsen fra Viborg. 3. Jon Botolvsen på Tonning og på Nedreberg er samme mann Ole Arild lar dette stå åpent i notatet 2578-2579. To kilder avgjør det. Vårtinget for Stryn på Orem 27.3.1679 (tingbok for Nordfjord): «Hr Absolon Jørgens: Lougbyder 18 merker udj Nerberg till Neste Odels mend adt ind løse … Joen botolfsen belofr: for retten, adt uell ind løse dj 18 merker udj Nerberg» Det betyr: Presten, herr Absalon Jørgensen, byr ut 18 marker (landskyld i smør) i Nedreberg, slik at nærmeste odelsmann kan løse jorda inn. Jon Botolvsen lover for retten å løse den inn. Skiftet etter Jon Botolvsen, «forrige boende paa gaarden Nederberg», 19.3.1706 (Nordfjord skifteprotokoll A 3, fol. 287b–288a): «1 Pund Smørs Leye udj den Sl: Mands brugte Jord Nederberg» Det betyr: Den avdøde eide 1 pund landskyld (24 marker smør) i den jorda han selv brukte på Nedreberg. Blant dem han skyldte penger, står Rasmus Pedersen Tonning og Peder Pedersen Tonning. Altså: Når jord lysbys til nærmeste odelsmenn, er det de odelsberettigede som kan løse den inn. Jon Botolvsen lover innløsningen i eget navn, ikke på noens vegne, og det tyder på at han selv hadde odelsrett i Nedreberg. Skiftet i 1706 bekrefter det: han eide da 1 pund i den jorda han selv brukte der, og han hadde gjeld til Tonning-folket. Da er Jon Botolvsen på Tonning og Jon Botolvsen på Nedreberg samme mann. Aldersavviket i manntallene (50 år i 1664, 75 år i 1701) veier ikke opp for dette. Han flyttet hjem til odelen etter at kona, Marit Rasmusdatter, døde i 1684. 4. Øverberg knytter Tonning til Svarstad Ole Arild pekte i innlegg 298 på et indisium. Anna Jonsdatter Svarstad oppga i 1624 sine barns arvegods i «Øffreberg och Ÿren», og Peder Rasmussen Tonning, sønn av Rasmus Salomonsen Tonning, eide 1 laup 1 pund i Øverberg ved skiftet i 1702. Nå kommer to belegg til, begge hos døtrene til Niels Philipsen og Marit Rasmusdatter. Vårtinget for Stryn 27.3.1679: «Jochum Medgaard af Sundmør, hafuer Ladet Stefnedt sin Land bonde Olle halfuersen ofuer berg for Resterende Land schyld af et Punds leij, som er 8 Aars land schyld» Det betyr: Joakim Midtgård fra Sunnmøre saksøkte leilendingen sin, Ole Halvorsen på Øverberg, for åtte års ubetalt landskyld av 1 pund. Joakim Midtgård eide altså 1 pund i Øverberg. Han var gift med Johanne Nielsdatter. Skiftet etter Ole Olsen Nedreberg 3.2.1706 (Nordfjord skifteprotokoll A 3, fol. 276a): «10 Mrk Smørs Leye udj Øfreberg» Det betyr: Ole Olsen Nedreberg eide 10 marker landskyld i Øverberg. Han var gift med Marte Nielsdatter. Oppsummert: Øverberg ligger hos Rasmus Salomonsen Tonnings sønn Peder Rasmussen og hos to av barnebarna hans, Johanne Nielsdatter og Marte Nielsdatter, gjennom deres menn. En sunnmøring som Joakim Midtgård kan knapt ha fått jord i Stryn på annen måte enn gjennom kona. Ole Olsen bodde på nabogarden og kan ha hatt andre veier, men mønsteret er tydelig: Øverberg er arvegods etter Rasmus Salomonsen Tonning. Da er det vanskelig å forklare uten at Rasmus var sønn av Anna Jonsdatter Svarstad, slik bygdeboka sier. Bygdebokas påstand har nå belegg i tre greiner. Skiftet etter Joakim Midtgård 17.5.1693 (Sunnmøre skifteprotokoll 1, s. 107a–b) har bare løsøre, ikke noe jordegods. Det passer med at Øverberg-parten var Johannes egen arv og derfor ikke ble skiftet etter mannen. Mvh Fred . Kilder og lenker: Viborg landstings dombøker, utdrag ved Bjarne Nørgaard-Pedersen: https://www.brejl.dk/Bjarne/viblandC3.html og https://www.brejl.dk/Bjarne/viblandA3.html Aalborg byfogeds tingbog 1625–1705, Hans Gjedsteds utdrag (Ole Færch): https://www.ferch.dk/himmerlandstingboger.html Ålborg byfoged, justitsprotokol 1633 (Arkivalieronline): https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?epid=17142565#476381 Kjøbenhavns Universitets Matrikel 1611–1642: https://wiberg-net.dk/KS-KUM1-1611-1642.pdf Nordfjord skifteprotokoll A 3, fol. 276a: https://media.digitalarkivet.no/view/24218/278 Nordfjord skifteprotokoll A 3, fol. 287b–288a: https://media.digitalarkivet.no/view/24218/290 Sunnmøre skifteprotokoll 1, s. 107a: https://media.digitalarkivet.no/view/24544/120 Nordfjord tingbok 1679, avskrift Hjørdis Otneim: https://www.digitalarkivet.no Ole Arild Vesthagens slektsnotater: https://www.oavesthagen.no/Mine_aner.htm @Aase R Sæther - Gloppen @Erik Gustavsen @Ole Arild Vesthagen @Are S. Gustavsen

Dette er T. Samuel t.: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196005541 i 1865, Den du nå har på begge tilhører derfor T. Tønnesen.

Hvem av disse er dette? Har notert han på begge. En må være feil

Det er nok med éin ... Men med både smil og resonnering: To ting vi er sikre på (og samde om): - Brudgomen er "Hammersmed ved Fridrichsminde", som låg ved Steinsrud. - Etternamnet sluttar på "-modin". Og så kan vi rekne med at smedane budde på eller nær verket. (Fleire smedar på Steinsrud i FT1801; Jacob Quarnstrøm var ein av dei.) Dersom andre namn på "-moen" er skrivne som "-modin" i denne kyrkjeboka, kan det vere tilfelle her også. Dersom ingen andre "-moen" er skrivne slik, er det lite truleg at det gjeld her heller. Dersom etternamnet kan passe med namnet på ein plass nær Stensrud, kan det godt vere det som er skrive. Elles er det rimelegvis eit etternamn Peder har med seg utanfrå.

TS Tønnesen: 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234002454 1885: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053290005741

Tønnes og Agnete i FT1891 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052915004783