All aktivitet

Tusen takk for utfyllende og godt svar!

Eg fann fram denne igjen: https://media.digitalarkivet.no/view/77113/93, Leding uppebaaritt aff Bergenes Borgere som haffuer liggett i Winnterleje (på Helgeland 1618/19). Eg fekk straks svar på det eg lurte på, men så dukkar det opp fleire spørsmål, og kanskje får eg også svar. Du (eller andre) har kanskje identifisert stadene dei dreiv handel frå? Eg les frå toppen: Kiøttenn (Tjøtta) Stamnes ibm. Lofføenn (Lauvøya) Klippinguog (Kor er det?) Helleswik (Hellesvik, på Sundøya eller ved Alstahaug) Hesteuig (Hestvika har vi mange stader) Hungsett (Hongset, på Vega eller i Brønnøy) Kommentarar til tolkinga? Og ein ting til: Var handelsborgaren i «Hesteuig» verkeleg ei kvinne med namnet «Martte»?

Det beste er selvsagt å få tilbake layout og funksjonalitet slik det var originalt, men å legge inn et ekstra valg for "Alltid å åpne i Fokusmodus" krever kun noen få linjer med kode. Om dette ikke kan gjøres så står det nok på viljen til å innse at eget forslag ikke var det brukerne ønsket, og ikke på arbeidsmengden ved en endring.

Den skjerpinga/kontrastjusteringa som brukes nå, er ikke lik den som lå til grunn for de gamle visningskopiene. Det er sannsynlig at bildekvaliteten/lesbarheten i sum (for hele mengden av bildefiler skanna fra mikrofilm) er lavere enn før vinteren 2026, selv om den heldigvis er bedre enn hva den har vært de siste månedene. Min informasjon tilsier at det er reelt. Jeg har ikke lyst til å gå nærmere inn på hva som skjer internt i Nasjonalarkivet, men noen har åpenbart gjort ei feilvurdering av og/eller ikke innsett verdien/nytten av de gamle visningskopiene. Det er min forståelse, at vi ikke kan forvente ytterligere grep med bildevisningene i Digitalarkivet nå. En kollega som arbeider med utvikling/programmering, har uttalt at bildevisningene vil bli bedre, når alt skanna arkivmateriale etter hvert blir flytta over i nye tjenester tilsvarende den nye tjenesten for skanna kirkebøker, men når dette kommer til å skje, er ikke fastsatt. Jeg kan heller ikke si noe om hvor mye bedre det vil bli. Det er også ytterst begrenset kapasitet til å skanne på nytt, noe som strengt tatt er det eneste tiltaket som virkelig vil heve bildevisningene/lesbarheten. Dersom du trenger å gjennomgå arkivmateriale som finnes i Digitalarkivet, men som ikke holder god nok digital kvalitet, vil jeg stikke fingeren i jorda og henvise deg til Nasjonalarkivets lesesaler.

Send inn via dette skjemaet så får vi forespørselen din inn i systemet vårt @Arne Reidar Jullum

Det er forståelig at det kommer opp mange spørsmål om nye og bedre skanninger. Det er en gang slik at det i sin tid var det mest etterspurte arkivmaterialet, herunder kirkebøker, som ble mikrofilmet, og for effektiv digitaliserings skyld var det for 20 år siden mikrofilmene som ble skanna - ikke det fysiske arkivmaterialet. Det har satt Nasjonalarkivet i den situasjonen, at det er det mest etterspurte arkivmaterialet som holder lavest bildekvalitet i Digitalarkivet, og i 2026 oppfattes denne bildekvaliteten som for lav. Dertil kommer de endringene som har skjedd med visninger av bildefiler i Digitalarkivet i år. @Frank Ceder-Johansen og andre kan gjerne lese denne tråden til orientering: Når det gjelder spørsmålet til @Torbjørn Igelkjøn, så er det nok mulig å få til, men Nasjonalarkivet har i senere tid ikke prioritert videreutvikling av visningsløsningene som inngår i media.digitalarkivet.no (https://media.digitalarkivet.no/), og jeg tviler sterkt på om det er aktuelt å endre prioriteringene i så måte.

Det forandrer ikke det faktum at den gamle løsningen var adskillig bedre enn det man nå presenterer. Jeg har bladd meg gjennom såpass mange tusen sider av dette arkivmaterialet i løpet av de siste 20 år at jeg våger å påstå at jeg har belegg for den påstanden. Det er sjelden jeg lar meg provosere, men dette virker bare å være hvit løgn for å unngå å gå tilbake til gammel løsning. Er det sånn å forstå at Nasjonalarkivet ikke har backup av filregistre? Dette spørsmålet savner jeg fortsatt et godt svar på.

Jeg vil nødig begi meg inn i altfor omfattende diskusjoner omkring hva som kan og bør gjøres. Siden jeg ikke selv er utvikler, kan jeg ikke være helt sikker på hva som er en enkel endring og hva som er en omfattende endring, og siden jeg ikke deltar i noen beslutninger, kan jeg heller ikke love noe som helst på vegne av Nasjonalarkivet. Men basert på de tilbakemeldingene jeg har lest, kombinert med egne erfaringer, tror jeg de aller fleste vil foretrekke "fokusmodus" når de skal lese skanna arkivmateriale. Så er det altså slik at denne visningen ikke er standard, slik at man stadig må klikke en gang ekstra for å velge den. Og når man først er i "fokusmodus", er det en del kildeinformasjon og annet som ikke er tilgjengelig der, og som man må ut av "fokusmodus" for å få tilgang til. Min forståelse er da at utfordringene med ulike "modi" er mer sammensatte en spørsmålet om hva som skal være standard.

Det var ei automatisk "postprosessering" av bildefilene i forbindelse med import til fillageret, som sørget for å lagre skjerpede, kontrastjusterte og komprimerte visningskopier av bildefilene. Det ble altså ikke gjort tilpasninger bildefil for bildefil eller rull for rull, men jeg skal ikke utelukke at det kan ha skjedd (mindre) justeringer over tid. Men slike justeringer hadde i tilfelle ikke tilbakevirkende kraft på de bildefilene som allerede var behandlet. Merk at filter i forbindelse med visning og postprosessering i forbindelse med import til fillageret er to forskjellige metoder. Filteret kan i prinsippet endres når som helst, og så vil visningene av bildefilene også endre. De gamle visningskopiene av bildefilene kunne derimot ikke endres i visning; da måtte det eventuelt lages nye visningskopier.

Jf. kildeinformasjonen (https://www.digitalarkivet.no/source/15996) er transkripsjonen av introduserte levert av Sulasoga og dekker tidsrommet 1739-1786. Den må være satt sammen av innførsler i flere kirkebøker, slik det var vanlig i Digitalarkivet før kirkebøkene ble skanna, og før det ble relevant å koble transkripsjoner og skanna kirkebøker. Sammenholdt med en oversikt over kirkebøkene (https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?archive_key=&parishes[]=1531S1) synes det å dreie seg om: 528A02 for tidsrommet 1739-1761. Det er denne kirkeboka transkripsjonen er knytta til. 528A04 for tidsrommet 1761-1786, jf. https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/15998. Ingebor Christina Diche er innført på venstre side her: https://www.digitalarkivet.no/kb20070903610418, eventuelt "gammel visning" https://media.digitalarkivet.no/view/15998/30 Transkripsjonen burde i prinsippet vært splittet opp, men jeg kan ikke svare for hvor høyt prioritert dette vil være for mine kollegaer som tilrettelegger søkbare data.

Nei, dette har ingen sammenheng. Det er ingen feil med skjemaet som sådan. Det er innlogging til skjemaet med ID-porten som i perioder feiler. Skjemaet skal brukes til alle typer henvendelser som ikke passer i noe annet skjema. Skjemaet gjelder ikke spesifikt henvendelser om skanning. Uavhengig av skjemaet er det et faktum at Nasjonalarkivet for tida har svært begrenset kapasitet til skanning i tidligere Riksarkivet og de tidligere statsarkivene. Nasjonalarkivet har skanningskapasitet i Mo i Rana, men det er lite aktuelt å sende enkeltstående protokoller/arkivbokser dit. Nasjonalarkivet har også skanningskapasitet på Tynset, men det er ei helt spesiell produksjonsløype som ikke er aktuell i et tilfelle som dette.

Ja, det er svært uheldig og bør endres.

Begravelsen https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005039936 Dødsfallsprotokollen https://www.digitalarkivet.no/sk10511304151054

Ja, Ida Sofie havnet i Svelvik. https://www.histreg.no/index.php/person/pv00000005823631 Lenken viser også til resten av søskenflokken.

Foreldrenes vielse https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009817783 nr 3 Håland sokneprestkontor, AV/SAST-A-101802/001/30BA/L0005: KYRKJEBOK A 5 <HÅLAND, TJORA, SOLA, MADLA>, 1829-1853, s. 103 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20070620650191 Salomon Elias Larsen Berg Skomagermester fra Stavanger og Serine Nilsdatter Sømme

Her er dåpen. Det er nok feiltranskribert: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040532807 Tror foreldrene skal være Elias Larsen Berg og Serine Nielsd.

Vil til slutt bare nevne at Gjert Eriksson var bror til min tipptipp oldemor Marte Elisabeth Eriksdtr. Holsen f: 28.01.1822 d : 01.03.1900 🙂 Takker nok en gang for alle tips som til slutt førte frem.

Til samanlikning: https://media.digitalarkivet.no/view/7932/76 Som @Nasjonalarkivet - Kristian Hunskaar har nemnt i andre trådar er det vanskeleg å finne eit filter som virkar like godt på alle dei gamle svart-kvittbileta. Men i slike tilfelle som dette kunne eg ha tenkt meg mogelegheita til å velje mellom visning av biletet med- eller utan skjerping. Det gamle visningsprogrammet vil vel vere i bruk ei stund til når det gjeld skifteprotokollar, pantebøker, tingbøker og alt anna skanna materiale som ikkje er kyrkjebøker. Er det mogeleg å leggje til ei slik valmogelegheit i det gamle visningsprogrammet, Kristian?

Har sjekket kirkebøker fra Ullensaker og finner ingen Marta der som er født/døpt 25.8.1878. Så det kan være en mulighet at dette er riktig dame. Hun har jo som sagt endret etternavn, fødested og fødselsår etter hvor hun har bodd. All logisk forklaring skulle her vist at hun bodde i Nannestad under folketellingen i 1900, men nei da, her er hun ikke. Hat lett etter dama i over 20 år og gir snart opp.

Så er det nok Olene (se første fadder) som blir viet her: Bragernes kirkebøker, AV/SAKO-A-6/F/Fa/L0007: Kirkebok, 1815-1829, s. 376-377 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20051125010500 de flytter etter hvert til Tangen i Skoger...

Jeg har kun sett på denne da jeg ville inn i kirkeboken og se orginalen og ikke testet ut om dette er noe som går igjen på hele kirkeboken. Ministerialbok for Borgund prestegjeld, Borgund sokn 1739-1761 (1531P) Ingebor Christina Diche introdusert 14-10-1781 Mvh Mathias Beyer

Nei, det er tvilsomt. Til det kjennes Lives søsken for godt. Vær obs. på at Jørgen Sjursson Nes (c1626-c1675) (gnr. 75), som bygdeboka ett sted vil ha til å være sønn av Sjur Mørk, var hennes bror. Hans etterlatte barn eide i 1683 10 lpd. i en Mørk-gård. Var det i Mørk nordre i Efteløt? (SH IV s. 624 og SH V s. 264-265.) Jeg har derimot gravd frem en annen ledetråd, og da er vi midt inne i det jeg selv har jobbet med det siste halvåret: I 1624 eide Sjur Olsson Mørk også som barnegods 1 fr. i Bever (1 fr. = 1 fjerding = 5 lpd.). Bever var en ødegård i ordets rette betydning, men nevnes ganske ofte i handler fra slutten av 1400-tallet og utover på 1500-tallet. Den ligger nordøst for Kongsberg sentrum og ble i middelalderen regnet til Numedal. Opprinnelig var det to Bever-gårder, nordre og søndre, men i løpet av noen tiår fra slutten av 1500-tallet klarte Staten gradvis å grabbe til seg begge, Bever søndre, som denne anparten nok var i, kort tid etter 1624. Det er så langt ikke kjent om eierne fikk kompensasjon. Bever søndre: Norgeskart Først synes tilgangen på jaktterreng å ha vært en viktig beveggrunn for handlene. Fast bosetning hører vi først om 1/6 1594: Oppfølgingen får vi 18/9 1597 når Staten begynner å legge sine labber på Bever - i første omgang halve Bever nordre: Ses de to dokumentene i sammenheng, er det sannsynlig at Staten har beskyldt eierne og brukerne av Bever for å ha snytt på skatten. I Numedal var hovedregelen at en skulle betale tre gråskinn (ekornskinn) for hvert "huslende", d.v.s. hustuft, uansett om gården var i hevd eller ikke. For noen ødegårder var skatten satt helt ned til ett gråskinn. Og når det her ble skattet bare ett gråskinn av begge Bever-gårdene, har nok Staten prosedert på at det var ett gråskinn for lite og dermed nyttet høvet til å inndra noe av godset. Ordlyden tyder på at Staten opprinnelig har krev inndragelse av mer, men har etter forhandlinger nøyd seg med halve Bever nordre. Slike inndragelser for skattesvik var vanlige på den tiden. Det vites ikke på hvilket grunnlag Staten så har benyttet seg av for å slå kloa i resten av de to gårdene, bare at de fra tidlig på 1630-tallet lå under Sølvverket. En videre oppfølging av skattekravet er her en mulighet, men det vet vi så langt altså ikke. Disse to kildene viser også hvem Sjur Olsson Mørks første kone trolig var: en av Simon, Gullik og Olav Solvessønners søstre som nevnes i 1597. Formulering tyder på at det var minst to av dem. Og den siste av brødrene er den samme som Ola Solvesson Berg, Sjur O. Mørks medeier i Lauar mellom i 1624. Barnas formynder i 1597, Steinar (Halvorsson) Hotvedt er etter alt å dømme blant mine aner og må som formynder ha vært nærskyldt barnas far, Solve - nok Simonsson og sønn av den Simon "Haluesøn" som kjøpte Bever i 1564. Solve-barna kan anslås å være født fra ca. 1575 og et drøyt tiår fremover. Det gjør det lite realistisk å tenke seg at kona hans var et barnebarn. Haluesøn har i tillegg til Halvorsson, som DNs utgivere foreslår, også vært tolket som Solvesson. En Simon Solvesson er kjent fra en noe tidligere kjøp av den nå forsvunnede ødegården Siggerud i Hedenstad i 1542, og han igjen kan være sønn av den Solve Grimsson som nevnes som lagrettemann både ved handelen i 1542 og ved en tidligere Bever-handel i 1513. Disse mulige leddene videre bakover må dog anses som høyst usikre. Noen kilder: DN XXI nr. 1117, 22.05. 1564, Rygi i Heddal Diplomatarium Norvegicum DN XXI nr. 864, 28.09. 1542, Rud i Hedenstad Diplomatarium Norvegicum DN XXI nr. 711, 15.03. 1513, Nyhus i Hedenstad Diplomatarium Norvegicum Så spørs det om det er mulig å finne ut av hvilke av Sjur Olssons barn som evt. var av dette ekteskapet, om han også hadde barn med den kona som nevnes i 1645 og om det er mulig å si noe om hvem hun kan ha vært. Hans barn (i entall eller flertall) fra første ekteskap kan selvsagt også ha dødd uten etterkommere før faren. I tilfelle var det faren som arvet dem og det godset han da arvet kan ha gått videre til barn(a) i et nytt ekteskap. Noe som dog skurrer for meg er at vi mangler de typiske Hotvedt-navnene blant Sjur Olssons barn som så langt er identifisert.

Jeg bøyer meg i støvet... 1000 TAKK begge to!

Midelhavet Stavanger Amtstidende og adresseavis 27.12.1864 https://www.nb.no/items/192e19f92a6330172476e09c3f1b5b92?page=1&searchText="sophie"

Ser nå at jeg var inne i den gamle visningsløsningen. Den nye løsningen er forbedret, og foliene er nå lesbare: Heddal kirkebøker, AV/SAKO-A-268/F/Fa/L0004: Kirkebok, 1784–1814, s. 71 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20061211320568 Dere kan derfor se bort fra mitt opprinnelig spørsmål.