Gå til innhold
Nasjonalarkivet

All aktivitet

Denne strømmen auto-oppdateres

  1. Siste time
  2. Torbjørn Wolden

    Hartung (Hartug)

    Min teori er at klokker Mikkel er identisk med Mikkel Lorentsen Hartung, og at han i tillegg til sønnen Lorentz Michelsen som er født ca. 1672 og er hytteknekt i manntallene 1701 og 1705, også er far til bergknekt Daniel Michelsen, som utifra manntallet 1701 er født ca. 1680, og utifra alderen ved begravelsen er han født ca. 1676 Daniel Michelsen i manntallet 1701 (avskrevet/søkbar) — Daniel er bergknekt også i manntallet 1705 — trolig er han den Daniel Michelsen som blir gravlagt 80 år gammel 1. januar 1756 fra Grutseter kirke. I samme innførsel opplyses det at han har minst en datter som også bor på Grutseter. 1756. Döde og begradne. Festo novi Anni. Gruſ. Daniel Michelſen. . . . 80. [år gammel] Denne gamle og ſvage dog meget ſkichelige Mand ſkulde eftter Prædichen gaa hiem fra ſin datter, falt i det haarde före, og ſlog ſig strax til döde næsten 5 ſkrit fra ſin Hus⸗dör. Begravelsen til Daniel Michelsen 1. januar 1756 fra Grutseter kirke (avskrevet/søkbar innførsel) 1. mars 1716 gravlegges Daniel Michelsens mor fra Grutseter kirke (avskrevet/søkbar innførsel) Sara Danielsdatter Grutseter blir gravlagt 14. november 1790 (avskrevet/søkbar innførsel): Dom 24 p Trin [1790] Meldal Sara Danielsdatter Gruſæter . . . . . 75 Aar Han er trolig den Daniel Michelsen som sammen med Thore Lorentzen er trolovere når Guri Michelsdatter blir trolovet 7. juli 1748 i Meldal med Anders Thoresøn Grutseter (vielsen). Hvis min teori stemmer er Daniel gammelonkelen til Guri, og Thore Lorentzen er jo onkelen hennes. Foreldrene til min ane, Guri Michelsdatter, får flere barn som bekrefter et slektskap til Hartung–ene på Grutseter. Michel Lorentsen og Kjersti (Kierstie) Evensdatter fra Rye døper datteren Brynhild 16. desember 1736 i Grutseter kirke (avskrevet/søkbar innførsel). Faddere er Wilchen Jørgensøn, Jørgen Hansen, Ermegaar Lovids qv., Michel Iversens qv. Siri Franz datter. De døper sønnen Casper 15. april 1731 (avskrevet/søkbar innførsel), dessverre er ingen faddere nevnt. Sønnen deres er er kanskje oppkalt etter Casper Junghans. Datteren Anne døpes 21. februar 1740 i Grutseter kirke (avskrevet/søkbar innførsel). Faddere er Daniel Michelsen, Michel Iversen, Enken Marit Hansens, Eli Nicolai Arensens qv., og Kari (Karen?) Arensdatter. Sønnen Michel døpes 30. mars 1744 i Grutseter kirke (avskrevet/søkbar innførsel). Faddere er Hr Hans Horneman, Lovis Arenesen, Johan Arensen, Margrete Olluf Lovisens qv., og Marit Ollufsd: Jeg antar også at Michel Iversen tilhører denne slekten. Michel Iversens datter Karen døpt 8. februar 1733 i Grutseter kirke (avskrevet/søkbar innførsel). Ingen faddere er nevnt. Lorentz Hartung hadde også en datter som ble gift med hyttemester Jørgen Arntsen, født 1629. Ifølge bygdeboka for Meldal overtok han bygslen på Grutseter i 1673. Bygdeboka opplyser at han hadde minst en og trolig to sønner; Andreas, født 1680, og Lovits, som ifølge bygdeboka må ha vært “mykkje eldre enn Andreas.” Denne Lovits hadde fire sønner: Jørgen, født 1684; Simen, født 1686; Henrik, født 1686; Ole, født 1688. Etter at hyttemester Jørgen døde ble enken gift med Arn Jonsen og de fikk to sønner: Lovits, født 1706, og Jørgen, født 1707. Den Berit Toresdatter Loe som blir trolovet 3. september 1706 på Grutseter hytteplass med Lorentz Gartum er nok datter av smelter Tore Loe, født 1635. I manntallet 1701 er Tore oppført med sønnene Ole (født ca. 1677) og Sifuer (født ca. 1697), og jeg antar han også er far til Brynhild som ble gift med Lorentz Michelsen Hartung i 1695. Trolovelsen 3. september 1706 på Grutseter hytteplass (avskrevet/søkbar innførsel): Trolovede jeg Lorentz Th[slutten er dekket med teip?] mantzen Garthum med Berithe Thoreſ: Loe — Forl: M: Andreas With — Erich klocher — forbᵐ Lorentz Gartum have Sedel fra Stiftt amtskrifver gᵈᵉ hans 6 aar tjᵈᵉ hos haen, [????] Min tolking er ganske forskjellig fra den avskrevne/søkbare innførselen på Digitalarkivet. Jeg mener at prestens innførsel referer til at Lorentz Gartum har presentert presten en seddel som bekrefter at han har tjent en stiftamtskriver i 6 år. Hvor den avskrevne teksten mener det skal være et 9–tall er jeg sikker at det er bokstaven g. Dette er kanskje ikke tilknyttet Hartung–ene og de andre bergfolkene på Grutseter, men navnene Mikkel og Daniel opptrer på gården Blakstad søndre ifølge bygdeboka for Meldal: “Ole Jonsson Blakstad var leiglending frå 1635 og utover. Han betalte i 1657 3½ ort 3 skilling i kvegskatt. Deretter kom det ei rad med leiglendingar, utan påviseleg ættesammanheng. Det var Mikkel i 1662, Daniel i 1689 og Einar i 1694.” Thore Lorensøn og kona Kiersti døper datteren Maret 16. desember 1736 (avskrevet/søkbar innførsel). Faddere er Anne Junghans, Kari Jonasdatter, Sara Danielsdatter, Daniel Michelsøn, og Aren Sverchersøn. Tore Lorentsen er som nevnt trolig onkelen til Guri Michelsdatter, og sønn av hytteknekt Lorentz Michelsen Hartung. Her er Tore i manntallet 1701, 1 år gammel. Fadderen Sara er sikkert datteren til Daniel som også nevnes ved begravelsen hans i 1756. Arnt Sverkersen er trolig den samme som ble gift med Sara Lorentsdatter i 1726. Trolovelsen til Arnt (Arent) Sverkesen og Sara Lorentsdatter, 3. mars 1726: Dom:· Eſto mihi: 1: udj Grusetters kierche — Trolovet Arent Swerkeſön og Sara Lorentsdatter. At intet hverken slegtskab eller nogen foregaaende trolovelſe, eller ægteſkabs löfte, meget mindre no⸗ gen anden Egteskab, eller af hvad novn det vær maa kand hindre Arent Swerkeſ. og Sara Lorentsdatters trolovelſe, med derpaa föl⸗ gende Egrevielſe, caverer og indeſtaar Vi underſkrivere for, og holder Vor Preſt i alle maade anger og ſkadelöse. Grutsetter d: 3 Marts. 1726. Arent Giörgenſ. Ifver Michelſen (LS) Iver Michelsen har altså et segl som han har i tillegg til signaturen. Arnt og Sara døper datteren 24. januar 1728 i Grutseter kirke (avskrevet/søkbar innførsel): — d 24 Januarj — [1728] Bededags prædichen paa Grusetter Baptis: 1:) Arn Sverchersens og Sara Lorentz datters datter. Johanna — Faddr. Jonas Johanß. Jørgen Arnß. Ane Junghans, Margrete Christensd. Ane Hans Jørgensdatter: Th: Hammond. I manntallet 1701 er det en Sverche Olsen, 28 år gammel (avskrevet/søkbar) som er “Paa Hitteren” men er oppført på Løckens Grube. Faren er Olle Arens: Loe, 64 år gammel. Olle har også sønnene Joen som er 20 år og Lars som er 26 år gammel og “Paa Munchholmen”. Han er kanskje far til Arnt Sverkesen som ble gift i 1726 med Sara Lorentsdatter. En annen som muligens tilhører denne slekten er hytteknekt Tille Lorentsen, 31 år gammel som gravlegges 15. juli 1694 (avskrevet/søkbar innførsel) og dødsfallet i den kronologiske listen i kirkeboka. Det er et kart over Grutseter hytteplass i boka Løkken verk: en norsk grube gjennom 300 år, hvor bergverksslektene der nevnes så vidt: “400 m vestover fra hytten lå Grutseterhagene, hvor hyttefolkene bodde i små hus, «romm», hvis grunnmurer, 40 i tallet, ennå står der i to lange rekker mellom «Falentinsbekken» og «Frantsbekken»¹ langs «Gata», som veien kaltes på den 200 m lange strekningen. ¹ Oppkalt efter smelteren Valentin Hartung og garmaker Frantz Francke fra Mansfeld i Thüringen.” “Grutseterhyttens betjenter og arbeidere var av høyst forskjellig avstamning — norsk, svensk, tysk og engelsk. De som kom fra Kongsberg Sølvverk og Kvikne Kobberverk, var opprinnelig kommet fra Tyskland, som Sievert, Schwanner, Nickler, Hartung og Francke (hyttemestere, garmakere og smeltere). Fra Sverige var kommet noen kullbrennere og røstvendere, Räfvel fra Falun og den opprinnelig engelske familie Luton, far og sønner, samt Simon Olofsson Røstvender og sønner og Lovits-familien². Deres efterkommere lever fremdeles i Meldal. ² Efter det engelske Louis.” Ifølge Norgeskart kalles bekken nå Falteinbekken. ❧ Jonas Andreassen, død 1755 på Grutseter (begravelsen, 31. august avskrevet/søkbar) hører tydeligvis til den svenske Räfvel slekten fra Falun som ble inngift med slekten Franck/Francke: 368. 1755. Döde og begrafne. Dom: 14 p: Trin Gruſ. Jonas Andreaſen. . . 64¼ Aar. Denne Mand gich friſk og Sund af ſit huus, men nogle timer der eftter fantes hand död paa Veÿen til hands arbeide, dog var hand iche beſkadiget af nogen i nogen ſlags tilfælde. Jonas på Nermos slektsside.
  3. Today
  4. Jørn Middelborg

    Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder

    Flott! Takk skal du ha for alt dette. Du kan jo også tenke på om du vil publisere dem på academia.edu Oppdatering: Jeg ser at du har publisert dem der. Fint.
  5. Ber om hjelp til å finne arkiv om eigedommar tilhøyrande Apostelkyrkja. Mvh Liv
  6. Hei! Jeg forsker på min direkte farslinje fra USA og står fast på Svend Olsen. Det jeg vet: Konfirmert 1782 som «Svend Ols. Lyng». Gift 14.6.1789 med Maria Joensdatter (begge «Øhrn»). FT 1801, Maritvold: inderst og skomaker, 36 år. Barn: Ole (11), Joen (7), Kiersten (4). Barn døpt i Verdal: Ole 1789, Joen 1793, Martha Christina 1797, Johanne 1803, Petter 1807. FT 1815, Værdahlsøhren: 50 år, inderst, skomaker; kona Maria Jonsdatter 52 år. Etter 1815 finner jeg dem ikke: ingen begravelse eller skifte i Verdal 1815–1850. Sønnen Joen Svendsen ble soldat og bosatte seg på Ytterøy (Storhaugen), d. 1840. Hypotesen min: Svend er sønn av Ole Svendsen (Leirhaugen/Fossnesset/Storstad, f. ca. 1732, d. 1802) og Ingeborg Jonasdatter. Det ble døpt en Sven, sønn av «Ole Fossnesset», 2. s. e. Epiph. 1765, og datteren Sara bodde i Ulvilla under Maritvoll. Men Svend står ikke som arving verken i skiftet etter Ingeborg (1786, skifteprotokoll 9c, fol. 557) eller etter Ole (1802, skifteprotokoll 12, fol. 141b). Spørsmål: Vet noen hva som ble av Sven f. 1765, sønn av Ole Fossnesset? Har noen opplysninger om Svend Olsen og Maria Joensdatter etter 1815: død, begravelse eller flytting (f.eks. til Ytterøy)? Finnes det andre kandidater for Svend Olsen f. ca. 1765 i Verdal eller nabobygdene? Tusen takk for all hjelp! Svar gjerne på norsk. (I'm writing from the USA — English replies are welcome too.)
  7. 42. 6/5 (as in 6th May 1849) Iver Klemetsen Kormo Hustru Gjertrud Olsdatter børn Clemet 1/5 31 Christi 13/7 23 Birgit 16/6 27 Gjertrud 18/8 40 (Indflyttede fra Krydsherred) Kormo is spelled Kårmo on modern maps
  8. From Gards- og slektshistorie for Flå i Hallingdal. II : Gulsvikvaldet av Gulsvikfjerdingen : (ført fram til 1970), Page 137
  9. Thank you for finding her birth + baptism! Found the emigration record: https://media.digitalarkivet.no/en/view/1110/7100/24 Can you help transcribing it? 42. Does it say 6/5 as in 6th May? Iver Klemetsen Kormo? hustru Gjertru Olsdatter barn Clemet 1/4 31 Christi 13/7 23 Birgit 16/6 27 Gertrud 18/8 40 (... fra konfirmant?) @Anton Hagelee and @Jackie K Marler - Would you two be able help me locate these two on passengerlists?
  10. I går
  11. I Petter Vennemoe's notater (rtf-fil) (se tidligere innlegg) så framgår det at Hugh Halcro's 'Testament dated 21 October 1640 refers to "umqle" Hew Halcro younger of that ilk of South Ronaldsey and his spouse, appears to state that he "upon the tenth day of Januar in the year of God 1637", lawfull bairnes mentioned as Jean, Esther and Sibilla Halcros, his relict as Margaret Stewart. To av disse tre nevnte barna (nemlig Sibilla (f. ca.1630 ?) og Joanna (Jean)) (f. ca. 1630 ?) er altså i tabellen på s. 10 i dokumentet som Ivar Moe viste link til, oppført som barn av (5/1) Hugh Halcro (c1603-1637), som altså døde før sin far (4/1) Hugh Halcro of Halcro (død 12/5-1644) (som vel må være han som var g. 1. Esther Thomson, 2. Jean Stewart og 3. Isabel Craigie). Sønnen Hugh Halcro (f. ca.1636 ?, død Februar 1666) ser ikke ut til å være nevnt. Hugh's søster Esther (f. ca.1635 ?) antas å være død før 1666. Det kan (av teksten i Hugh's testamente av 11 Jul 1666 virke som Hugh (og Esther ?) ikke hadde samme mor som Jean (Joanna) og Sibylla). Det ser som nevnt ut til å kunne foreligge en viss sammenblanding av (testamentene til ?) samtidige navnebrødre og slektninger Hugh Halcro. Som barn av (4/3) Hugh Halcro of Aikeris og Margaret Stewart (gift 1619) (sistnevnte i 1639 bosatt i Graemshall, Orkneys) viser tabellen på s. 10 (ref. Ivar Moe's innlegg) sønnen (5/3) Harrie Halcro (jr.) (of Aikeris), som giftet seg 3 Jul 1638 med sin angivelige firmenning (5/2) Jean Halcro, antakelig datter av (4/1) Hugh Halcro of Halcro (død 12/5-1644) og dennes 2. hustru Jean Stewart (g. ca.1615), dtr. av James Stewart, 1st Lord of Graemsay. Jean skal være en yngre halvsøster av (5/1) Hugh Halcro (c1603-1637), hvis foreldre visstnok var Esther Thomson og (4/1) Hugh Halcro of Halcro (død 12/5-1644).
  12. https://nye.digitalarkivet.no/source/6072/parish/75906e74-9fed-4ac0-83cd-80047b2d09da?mode=focus Hans came from Hedalen, Marit from the farm Sandum in Lom. She was born in Dovre. You will find some information in a familytree in Familysearch on Peder's ancestors https://www.familysearch.org/no/tree/pedigree/landscape/GH1X-KS5 Marit Pedersdtr in the 1865 Census here https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038058000504
  13. Ved å se på kronologien her virker det (for meg) mest sannsynlig (?) at rekkefølgen var slik : Isabel Craigie (c1590?-1661), gift med 1) (ca.1610 ?) Edward Stewart (f. ca.1567 ?) of Brugh (farbror til nedennevnte Jean Jamesd. Stewart) (Edw.: u. e. sønn av 1st Earl of Orkneys, Robert Stewart (1533-1593) og Marjorie Sandilands) sønn: Robert Stewart (d.y.) (c1610?-1689), g. ca.1638 m. Barbara Halcro (død 1659) (5 barn) 2) (ca.1615 ?) George Traill (c1575?-1634) 3) (ca.1638) Hugh Halcro (c1577-1644) (hans 3. ekteskap) (i 1. ekteskap g. m. Esther Thomson, 2 barn ?) (i sitt 2. ekteskap var Hugh g. m. Jean Stewart (3 barn ?), mor til Barbara Halcro (over her) )
  14. Matthias Kolberg

    tyding av merknad folketelling i Bergen 1885

    4. tror jeg er Agents Hustru, altså en handelsreisendes hustru 7. må vel være Anne Olsen
  15. kan noe se hva "yrket" til person nr 4 er? og hva heter person nr 7? SAB, Folketelling 1885 for 1301 Bergen kjøpstad, 1885, s. 3687 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft60030818000116
  16. Thomas, viser til innlegget ditt fra 8. november. Det har noen nyttige kildereferanser. Jeg er enig i din nyansering. Holder man fast ved at Riborg var 18 år da hun ble gift med Jacob Rosenvinge, kan ikke Hans Olsen ha vært faren. I så fall leter vi altså etter en annen Hans. Jeg kjenner bare sekundærkildebelegg for denne påstanden (18 år i 1734). Jeg kjenner også bare sekundærkildepåstand for at hun var pleiedatter hos Jacob Rosenvinge (og Karen Schøller). Det er jo fullt mulig at hun først var pleiedatter der, for senere å komme i tjeneste der. Det er jo uansett noe underlig om hun skulle gå direkte fra å være pleiedatter til ektefelle, det ville vel være dårlig ivaretakelse av en avtale om et pleieforhold. Når Anne Marie i 1712, jfr lenke, forteller om sin armod, nevnes ikke annet enn at hun satt igjen med 5 barn som enke etter Hans Olsen. Det var vel knapt et argument i saken, om Riborg allerede var "satt bort" som pleiedatter (ikke nødvendigvis uttrykk for armod). Om hun hadde vært "satt bort" som fosterdatter, kunne det vel være verdt å nevne i saken. Jeg kan ikke se noe i skiftet etter Daniel Hansen Hveding som skulle indikere at Riborg var født utenfor ekteskap. Det fortelles i dette skiftet at Anne Marie hadde bodd i 25 år hos sin datter Riborg (trolig da ca fra hun første gang ble gift). Selv om jeg heller til at det helst er feil mht Riborgs alder, er det riktig å ta forbehold om at Hans Olsen var hennes far, inntil evt. bedre belegg for det kan finnes.
  17. Vi har valgt dette kronologisk der vi har klart å trekke ut årstall. Enig i at vi kunne klart å trekke ut et årstall også i de to siste tilfellene. Startåret i intervaller vil være bedre enn å ta det helt til slutt. Vi noterer og så må det prioriteres mot alt annet.
  18. I Petter's notat (over) nevnes nedenst. Barbara Halcro, d. av Hugh Halcro (of Halcro) of that Ilk (c1577-1644) : ---------- 4. Barbara Halcro, * CA.1615 in GB, Scotland, Orkneys, Halcro (?), resided BEFORE 29.07.1639 in Brough (?),[1] ref number Cu. She married (1) Robert Stewart, in ca.1638,[2] * CA.1620 in GB, Scotland, Orkneys, Brugh (?) (son of Edward Stewart and Isabel Craigie), resided in "younger of Brugh",[3] resided BEFORE 29.07.1639 in Orkneys,[4] † 17.10.1689 in Newark in Sanday,[5] ref number Ar, marriage contract 1638.[6] She married (2) William Sinclair, * CA.1600 in GB, Scotland, Orkneys (?), resided in of Brabster and Seba,[7] ref number Cu. Children: i. David Sinclair, * CA.1620 in GB, Scotland, Orkneys, Brabster (?), resided in Sweden, of Finnekulla,[8] ref number Cu. ---------- Det ser ut til å være noen småting vedr. kronologien her som med fordel kan avklares. Barbara Halcro skal ha dødd i januar 1659. Hennes ektemann Robert Stewart skal ha dødd 1689. William Sinclair skal ha død før 1657 (i Sverige ?). Han skal tidl. ha vært g. (før Okt 1615) med Jean Gordon (4 b.). William's sønner m. Barbara var John og David Sinclair (1631-56), som begge ble offiserer i svensk tjeneste. Med Robert Stewart inngikk Barbara Halcro ekteskapskontrakt i 1638, og de fikk 5 barn. Barbara Halcro ser altså ut til å ha vært gift med (1) William Sinclair og (2) Robert Stewart. Iflg. denne siden på Geni.com er den Barbro (Barbe) Halcro som var gift med William Sinclair (til Seba) (f. 1581) ikke den samme som den Barbara Halcro som ble gift ca.1638 med Robert Stewart (d.y.) of Brugh. Jeg vet ikke om denne påstanden holder vann.
  19. Ole Christian Risdal

    Skøyte på Silli, Fron 1776. Sør-Gudbrandsdal tingrett

    Tusen takk skal du ha! 😊
  20. Dag F Gravem

    tyding av yrke i folketelling i Bergen 1885

    Pensionsflicka er en person i flickpension, ifølge svenska.se. Altså en som bor på internatskole for jenter. Fra svenska.se: [FLICK]PENSION. (i sht förr) privat flickskola, enskilt flicklärovärk; äv. (särsk. i fråga om utländska förh.): helpension för flickor. Dalin (1851). Vintern har gått sin vanliga gång / der nere i flickpensionen (i Schweiz). Tavaststjerna NVers 3 (1885). Flickor ur de högre klasserna undervisades i så kallade flickpensioner, helt och hållet enskilda skolor i städerna. Lagerstedt SvUppfH 44 (1903). — Pensionspige brukes på samme måte i Den romerske prest, kvinden og privatskriftemaalet (norsk utgave 1892), av Pater Charles Chiniquy (1809-1899): https://www.nb.no/items/ac794ab90dbd095cc0bdc9a4a6d27198?searchText=pensionspige&page=61 I den engelskspråklige originalen The priest, the woman and the confessional fra 1880, er kildeordet nemlig educanda, hunkjønnsform av educand. Dette er en person som er under utdanning, uten noen referanse til å være i pensjon/på internat (om det ikke var underforstått). Men det fantes vel ikke så mange ord for kvinnelige elever eller studenter på den tiden. https://archive.org/details/priestwomanconfe0000chin_p3f4/page/70/mode/2up?q=167 Hvis det er noe som tyder på at Marie Sandberg fra Bodø gikk tok noen form for utdanning (klassebakgrunn fra hjembyen, hva slags strøk hun bodde i på Nordnes, hva det ble av henne), kan det kanskje styrke Phensionspige-teorien – om noen har lyst til å grave videre.
  21. Ivar S. Ertesvåg

    Skøyte på Silli, Fron 1776. Sør-Gudbrandsdal tingrett

    evt. seter kjem under "alle sine herligheder som nu tilligger og fra alders tid tilligget haver intet i nogen maade untaget..." elles er det ikkje sagt noko om det. Det må vere ein feil her ... Skøytet er utferda av "Joen Knudsen Sillie" til "min kiere og ældste Søn Joen Knudsen" Men det er underskrive av "Knud Joensen Sillie", så det er vel det som er rett namn på seljar.
  22. Er det mulig å endre sorteringen slik at de som står med årstall (som eksemplet viser) kommer i kronologisk rekkefølge?
  23. En fjern slektning Ingeborg Jonsdatter Molland født 24 juli 1860 på Molland i Masfjorden, Hordaland dro til USA. Hun er registrert på Digitalarkivet for utreise: https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000000679169 Hun var tjenestejente på Veland og etternavn Veland er oppgitt. Hun ankom Boston 7 oktober 1887 med initialene Inge I. Veland ifølge immigration i USA. Veland-navnet kom fra der hun var tjenestepike. Har søkt via AI og Ancestry uten å finne noe informasjon om hva som skjedde videre (evt giftemål og endelig destinasjon). Hun var datter av Jon Eriksen Søre Kvinge (Masfjorden) og Lisbeth Torgeirsdatter Moland. Ingeborg var født på Molland, Masfjorden. Jeg har litt om hennes data i Norge, men i USA har jeg bare immigration-data. Noen som vet? mvh Halvor Olsen
  24. Hei! Står det noko om seter her? https://www.digitalarkivet.no/tl20070118630706 (Midt på høgre side) Mvh Ole Chr. 😊
  25. Thank you so much, Lars, for helping me locate Peder's baptism and the 1875 census. I have downloaded the original documents, and they are wonderful additions to my family history research. I would now like to trace Peder's parents, Hans Hansen Sandom (born approximately 1842) and Marit/Marith Pedersdatter (born approximately 1853). The 1875 census lists their sons Hans (born approximately 1873) and Peder. Would anyone be able to help locate: Hans Hansen and Marit Pedersdatter's marriage, possibly around 1870–1873? Either parent's baptism or household in the 1865 census? Information about the Sandom and Enersvoldstuen residences mentioned in the records? My goal is to identify their parents and preserve the original documents for our family's history book. Thank you again for your generous assistance!
  26. Hei! Står det noko om seter her? (Midt på høgre side) Mvh Ole Chr. 😊
  27. Ole Christian Risdal

    Skifte på garden Stor-Klevstad i Fron i 1786. Sør-Gudbrandsdal tingrett

    Dette er nok som den berømte nåla! Tusen takk igjen! 😊
  28. For å gjenta meg selv nok en gang: Nei. Beklageligvis. Mvh
  1. Last inn mer aktivitet
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.