All aktivitet

Temmeleg sikkert. Lysåker er eit bruk under Ellingsbø.

Takk for spørsmålet, Erling. Nei, jeg er sikker på at det står "KGS" og at han ikke har lånt signetet. Samme avtrykk finnes under hans navn i ulike år der han har tjent som lagrettemann, bl.a. i fogderegnskapene fra 1707, 1713, 1721 og altså 1722. Sikkert også noen av årene imellom, men noen av disse avtrykkene er uleselige i avfotograferingene av fogderegnskapene i digitalarkivet. Jeg har forøvrig ikke støtt på noen tilfeller (basert i hovedsak på gjennomgang av fogderegnskapene for Senja) der lagrettemenn hadde lånt andres signeter - de som ikke hadde signet har rett og slett satt sine initialer på dokumentet, eller skriveren har gjort det for dem.

Vielsen til Jørgen Sivertsens foreldre i 1839 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001612480 faren, Sivert Johnsen, er «født i Værdallen, boer paa Sumstad» dåpen i Verdal i 1817 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008620624

Vielsen viser at Ingeborg Anna er født 6.2.1848 (se Ninas innlegg over) og Jørgen Sivertsen 28.11.1841 Sør-Trøndelag fylke, Roan, Osen, Stoksund i Bjørnør, Ministerialbok nr. 657A07 (1867-1878), Viede 1871, Side 299 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070328660470 Jørgens dåp https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006896927

Ingeborg Anna født https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006842184 foreldrene viet https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001638581 https://www.nb.no/items/8c62ccf668be8df6f9cc886521276da8?page=543&searchText=«Jørgen Sivertsen»

I 1876 døde Mari Andersdatter Lysager, 84 år gammel. I Vågå kommune. Heidal sogn lå vel under Vågå på den tida. https://nye.digitalarkivet.no/source/6075/parish/b58f5d5e-8cb0-458a-82f9-94cef4b3cf70 Kanskje Ole Hansen Lysager (død på Sør-Fron i 1822) og Mari Andersdatter Lysager (død i Vågå kommune i 1876) er det ekteparet som jeg driver og forsker på! Inge Flatmoen

Jeg har sett noe lignende. Ole Isaksen, lensmann i Hasvik, 1764. Han var sønn av lensmann i Hammerfest, Isak Olsen, som var fra Saltdal. Hans foreldre var vanlige bønder. Se: Geni - Photos in Photos of Ole Isaksen og her (brukslenke): https://www.digitalarkivet.no/db60073197000009

Hei! Jeg prøver å kartlegge tater-/romanislekten på min oldemors side i Roan/Bjørnør på Fosen, og håper noen her inne med kunnskap om de reisende slektene kan hjelpe meg med å finne koblingen bakover. Min oldemor var Ingeborg Johanne Strøm (født 29.09.1907 på Hopstad/Roan). Hennes foreldre var Sivert Jørgensen Strøm (f. 1883 i Roan) og Jakobea Margrete Jensdatter Skjærvø (f. 1874). Siverts foreldre (mine tipp-tippoldefedre) var: Jørgen Sivertsen Strøm (oppført på Myra under Straum/Hopmoen i Roan). Ingeborg Anna Ingebrigtsdatter (født ca. 1847 i Bjørnør/Roan), gift 09.11.1871 i Roan kirke. I familien har det vært snakket om tater-røtter i denne Strøm-linjen, og et muntlig minne i familien sier at en av linjene skal strekke seg tilbake til Østerdalen. Det er også verdt å nevne at en eldre søster av Sivert, Anna Jørgine Strøm (f. 1884), senere giftet seg inn i reisendeslekten Paasche. Er det noen som har oversikt over foreldrene til Ingeborg Anna Ingebrigtsdatter (f. 1847) eller ektemannen Jørgen Sivertsen Strøm? Jeg er veldig interessert i å finne ut om enten Ingebrigt-linjen eller Strøm-linjen knytter seg direkte til de kjente reisendeslektene fra Østerdalen (for eksempel Ingebrigtsen-/Jakob-slekten) eller finnes i Sundts lister. Med vennlig hilsen Julie Sandø Wik

Kan han ha lånt seglet? Det var ikkje heilt uvanleg på den tida å låne eit segl om ein ikkje hadde noko slikt sjølv. Kan det vere at det står HGS og ikkje KGS? mvh

Foreldrene er nevnt på geni-sidene, uten informasjon om dødsår. https://www.geni.com/people/Ole-Ellingsbøeie/6000000014950108639?through=6000000012734708489 Også finner jeg et potensielt interessant spor fra kirkebøkene i Sør-Fron: Den 26/12-1822 døde en viss Ole Hansen Lysager i Sør-Fron. Alder oppgitt til 34 og fødested Heidal: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000006111030 Inge Flatmoen

Ole og Mari, sonen Anders 1815: Ole Hanssen - Ministerialbok for Vågå prestegjeld 1810-1815 (0515P) - Digitalarkivet

Ekteskap mellom Ole Hansen og Mari Andersd. i Vågå 7. mai 1809: Vågå prestekontor, AV/SAH-PREST-076/H/Ha/Haa/L0001: Kirkebok for Vågå, 1739-1810, s. 121 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20070603520364

Det står ikkje Ole Svendsen i kyrkjeboka, men Ole Hanssen.

Kanskje du kan få en nøyaktig dødsdato ved å kontakte gravferdsmyndighetene i Hamm? https://www.hamm.de/umwelt-abfallwirtschaft/stadtgruen-und-friedhoefe/friedhoefe/friedhoefe-im-stadtgebiet DTH

Engebret Pedersen (1807–1844) og Mari Thostensdatter (1813–1909) overtok husmannsplassen Helgerud under Presterud i Fåberg omkring 1836. Denne dateringen støttes av barnas dåpsinnførsler og et intervju Mari ga til lokalavisen da hun var 94 år gammel. I februar 1841 ble de imidlertid oppført som bosatt på nabogården Søndre Blegen, men allerede i mai samme år var de tilbake på Presterud, trolig på Helgerud. Finnes det husmannskontrakter eller lignende dokumenter for Presterud i Fåberg fra denne perioden som det kan være mulig å finne? All hjelp mottas med stor takk. Jeg er oppkalt etter deres yngste sønn, Johan, og forsøker å finne ut så mye som mulig om barndommen hans. Jeg tror også at han kan ha blitt tatt inn som fosterbarn på Søndre Blegen mens foreldrene bodde på Helgerud. Den eneste kilden jeg foreløpig har funnet som kan støtte dette, er konfirmasjonsinnførselen hans fra 1856, hvor det står: «I Lægd på Søndre Blegen.» Vaksinasjonsprotokollen hans fra 1847 viser imidlertid at han på den tiden bodde på Presterud (Helgerud).

Takk til Torbjørn og Marius. Da var altså skilsmissen i 1946. Jeg har møtt Rosemarie mange ganger fordi min tantes mor var søster til Rosemaries oldemor. Siste gang var i min tantes begravelse i 1985 da Rosemarie forrettet. Jeg kjørte henne hjem etterpå. Når det gjelder Martha er det vanskelig å finne info før det blir tilgjenglig en gang i fremtiden.

Her er eierkortene på O fra 1920 til 1971, men jeg finner ingen Julius Olsen. https://media.digitalarkivet.no/db/contents/150366 Det er helle ringen Julius Olsen i førerkortregisteret: https://www.digitalarkivet.no/source/100385

I Dansen med Rose : en annerledes erindringsbok om Rosemarie Köhn, skrevet av hennes enke Susanne Sønderbo, bekreftes dette (hun var også til stede i sekstiårsdagen): "Den tyske moren, Marta, var enken etter Roses far - han døde allerede i 1967. Faren Karl kom tilbake til Tyskland i 1947, etter fem års krigsfangenskap i USA og England. Da hadde den norske moren til Rose, Eva, måttet skille seg fra ham for å få innreise til Norge. Som voksen fikk Rose god kontakt med faren sin og hans andre kone, Marta." Øyensynlig må foreldrene altså ha blitt skilt rundt da Rosemarie Köhn og moren ankom Norge igjen etter krigen, dette var (ifølge biografien, side 42) 24.12.1946.

Synneve Hansdtr. Hyllestad: https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000617842 Sogn og Fjordane fylke, Sunnfjord, Skifteprotokoll nr. A 7a (1756-1761), Skifteprotokollside, Side 95b-96a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081126650098 Gjertrud Simonsdtr. Engebø: https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000617616 Sogn og Fjordane fylke, Sunnfjord, Skifteprotokoll nr. A 6 (1752-1767), Skifteprotokollside, Side 250b-251a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081126640937

Søknadsskjema for å få digital tilgang: Tilgang til pliktavlevert materiale for forskning og dokumentasjon | Nasjonalbiblioteket Det står ikke mye om Martha, annet enn at Rosemarie Köhn syntes hun lignet sin egen mor, og at Martha var i live i 1999: "Rose feiret sin 60-årsdag 20. oktober 1999. (...) Det største for Rose var at hun hadde besøk fra Tyskland. Farens kone, Martha Köhn, kom for å feire gebursdagen sammen med sine to "mødre". Det var en fin frikobling før Kirkemøtet måneden etter." (side 216)

Fungerande lenke: https://www.nb.no/items/798d04133e515047015df456de51daa3?page=49 Boka er ikkje digitalt tilgjengeleg.

slettet

Takk for det, men lenken virker ikke. Da må de ha blitt skilt en gang mellom 1947 og 1950. Står det mere om Martha i biografien du har funnet? Det er flere biografier.

Ifølge Rose : en biografi om Rosemarie Köhn, døde han i Hamm i Tyskland. "Da Karl Köhn kom tilbake fra den siste fangeleiren i Lincoln i England i april 1947, var hans tilværelse revet i stykker. Rathenow, byen han var vokst opp i, var bombet og ødelagt. Hans datter Rosemarie og kone Eva hadde flyktet til Norge. I tillegg hadde russerne overtatt deler av hjemlandet hans. Eva og Karl hadde kontakt, men Eva ønsket ikke å flytte tilbake til det krigsherjede landet, og Karl kunne ikke flytte til Norge. Ekteskapet kom til en ende. Karl bosatte seg i Hamm i Vest-Tyskland og giftet seg senere med Martha, men fikk ikke flere barn." (side 48) "Rose var glad hun hadde møtt faren igjen. Bare noen år senere døde han i 1967, før hun ble ordinert til prest." (side 83) Hvor kommer ideen om at han eventuelt skulle ha dødd i Oslo fra?

https://www.onshus.no/getperson.php?personID=I172745&tree=1 Jeg prøver å verifisere hvem som var foreldrene til Ole Olsen Tofthagen på Sør-Fron, født 24/10-1821 i Heidal. Overnevnte slektsside benevner de som Ole Svendsen og Mari Andersdatter Ellingsbøeie. Det kan se ut som at det stemmer, i følge kirkeboka for Heidal sogn: https://nye.digitalarkivet.no/source/9249/parish/3cd8d5dc-bd5c-4395-a425-9c9ec434ecf9 (Venstre kolonne, nest nederst). Utfordringen min er at jeg ikke klarer å finne vielsen til disse 2, ei heller hvilke andre barn de evt. fikk og når/hvor de døde. Mvh. Inge Flatmoen