All aktivitet

Kanskje det siste er det næraste du kjem ein fasit ...? sei ikkje det ... Då oldefar og oldemor selde ein del av garden til besteforeldra mine (1929), skreiv oldefar under skøytet med heile regla: "Peter Anton Johannesen Storøy Ertesvaag". Kvart av dei tre etternamna hadde han brukt i ulike periodar (Ertesvaag frå 1898); men her var det viktig å identifisere seg nøyaktig. Han vaks opp på Storøy (som 4. bror i familen og måtte flytte ut), var son til Johannes, og dei kjøpte Ertesvåg i 1898. Ein start kan vere å finne ut kva slag spørsmål det er du stiller: - kvar og når? - er det eit juridisk spørsmål? - historiefagleg? - språkleg? - anna grunnlag? Det finst ein juridisk litteratur om det (særleg før og etter 1920, om utforming, innføring, tolking og praktisering av Namnelova). Det finst ein (kanskje nokså avgrensa?) historiefagleg litteratur; noko av det grensar mot språkfag - men skiljet kan vere litt uklart.

Selv om mange vil hevde at gårdsnavnet bare er en adresse stemmer det en del ganger at det ikke blir slik. Jeg har et par slektnnger født før 1800 som tok gårdsnavnet som etternavn og det tok de med seg dit de flyttet til, da de flyttet ut av bygda og slekta etter dem bruker fremdeles det gårdsnavnet(som ikke eksisterer der de flyttet til). Kan da neppe kalle det en adresse. Jeg har sett at der farsslekta mi kom fra har gårdsnavnet blitt det de har i dag, mens på min morsslekt har mange endt opp med patronymnavn altså sen navn. Hvordan man takler dette i sitt slektsprogram må nok hver og en bestemme seg for selv. Jeg bruker alltid gårdsnavnet der de ble født som ofte var der de bodde, men hvis familien endte opp med sen navn bruker jeg også det som et alternativ, eller motsatt. Hvis familiene jeg har brukt gårdsnavn nå i senere tider brukte paronym, bruker jeg det hvis det ble etternavnet i den slekta. Jeg har også en slektning som ble født før 1800 hvor hans barn tok hans fornavn og sen som etternavn og alle deres barn fortsatte med farens etternavn frem til i dag. Jeg har også en familie hvor 5 barn endte opp med 5 ulike etternavn rundt 1900. Fordelen for meg med å bruke gårdsnavn på de som var født i eldre tider er at jeg vet hvor jeg finner tilbake til dem. Har man noen tusen Ole Olsen er det mye enklere å vite hvor denne Ole Olsen holdt til hvis jeg har gårdsnavnet , og hvis jeg skal finne tilbake til ham i basen min er det mye enklere å lete etter Ole Olsen gårdsnavn enn blant tusenvis av bare Ole Olsen. Nå har vel de aller fleste slektsprogrammer muligheten for å lage alternative navn. I ditt eksempel kunne man utmerket ha laget et navn Jens Nottosen, et med Jens Nottosen Jortveit og et med Jens Nottosen Bjørntveit. Da hadde man dekket alle mulighetene, med mindre man visste at han kun brukte et av dem. I noen kirkebøker, står faktisk hele navnet, skjønt det er det ikke så ofte jeg har sett. Mange hr bastante meninger om dette, men mange lurer på hva de bør gjøre, og min konklusjon er at det bestemmer man selv ut i fra hva som passer best i ens egen slekt.

Tusen takk for hjelpen.

Finner vielsen til Jonas Monsen nr 44 i 1830, Borger og Konditor Oslo domkirke Kirkebøker, AV/SAO-A-10752/F/Fa/L0019: Kirkebok, 1828-1847, s. 92-93 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20060215040226 og dåpen i Grava, Värmland, født 24.9.1800 Länk https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0037403_00144 Källhänvisning Grava kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/VA/13155/C I/5 (1775-1802), bildid: C0037403_00144, sida 258

Conditor Monsen bodde i Kongens gade 5 i 1845 https://www.nb.no/items/06e6a433224562ab50c6b62ad6b508fa?page=14&searchText=«Conditor Monsen» og døde der i 1864, Conditor Jonas Monsen, nr 106 Trefoldighet prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10882/F/Fd/L0001: Kirkebok for døde/begravde, 1858-1877, s. 128 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20060901020347

Ja, dette er et stadig tilbakevendende problem! Som det ikke finnes en fasit på! Eksempel: Ole Olsen er født på gården Dal, bor på Haug det meste av livet og dør på gården Berg. Hva skal du kalle ham i slektsforskningen ditt!? Hadde (nok) en interessant diskusjon i Slekts og Data Vest-Agder forrige uke, hvor det tydeligvis var ulike synspunkter. En var meget bestemt på at Dal, Haug og Berg er jo adresser, så du skal ikke ha med gårdsnavn! Hvis Ole Olsen bodde i en by og i Kongens gate (KG) en del av livet og så flyttet til Dronningens gate (DG) senere i livet, så vil man jo aldri kalle ham "Ole Olsen KG" eller "Ole Olsen DG"! Jeg synes jo det forsåvidt var et godt argument. Men da blir det jo mange Ole Olsen'er å holde styr på etterhvert! Nå har jeg jobbet en del med Hornnes 1: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091708035 Og den bruker en interessant variant, ved at mange menn er oppført med doble gårdsnavn, der de er født og der de har oppholdt seg det meste av voksenlivet, f.eks. Jens Nottosen Jortveit-Bjørntveit. Disse personene har selvfølgelig aldri kalt seg dette, så det er jo kun til bruk i slektsforskningen. Og et annet spørsmål: hvordan kan man skille mellom ekte etternavn, som bare skrives rett ut og slike "adresse-etternavn" om de skal tas med i slektsforskningen? Er en løsning å skrive de siste i parentes, f.eks: Jens Nottosen (Jortveit-Bjørntveit)? Veldig gøy om jeg kan få noen synspunkter her i Brukerforum (før jeg spør ChatGPT)!

Tusen takk for hjelpen, da er det feil mann 🙂

Konditor

Tusen takk for grundig og nyttig tyding! Ved ny kontroll av originalen med avskriften din som hjelp kan vi nå lese ektefellen og hele barnegruppen. Du har også rett i spalterekkefølgen og at Marthe Cathrine tilhører dette skiftet. Dette avklarer familieidentiteten og retter vår tidligere lesning.

Nok igjen takk for informasjon! (Tok litt tid før jeg så denne, men skyldes at jeg har vært ute fra Brukerforum mellom mai og august.)

D. 5 May Confirmeret af Sognepræsten Hr: Tamb mand: kiøn: Ulderich Christian Hejde 14 aar Johannes Ferdenant Fleming 14 aar Anders Sørensen 16 aar Peder Nielsen 16 aar

Hjertelig takk. Mvh Arve Viddal

Kanskje denne eller en variant?

Men dette kan ikke unngås ved registrerte/innloggede brukere?

Her kan det være hjelp å finne: Historiske potetsorter dyrket i Norge: 20190316_Sortsbeskrivelse_poteter_utsendelse_vaaren2019.pdf

Er det noen som klarer å tyde kolonnen "Opholdssted" for nr. 45 Lisa Andersdotter? døde hos Sønnen Monsen - ???? Lenke: https://goto.digitalarkivet.no/kb20061006010151 Hilsen Werner Vesterås

Desse potetene fekk far min av ein kollega for omlag 50 år sidan, og dei kan ha blitt dyrka i øyane utanfor Florø for nokre tiår sidan. Sorten er tidleg, og er utsett for tørrote. Som biletet viser er dei kvite/lyse i fargen, og har mange groper. Er det nokon som kan seie kva sorten heiter?

Dette var spennende å lese, har ikke så mye å bidra med Men den Børge Røgh (skal vel være Rygh), det skiftes etter han på nordre Rygh 03.01.1667, han kone var Jøran Jakobsdtr Ager ca 1606-1695, de hadde hvertfall 3 barn, Maren d. 1719 g.m Hans Ormsen Loe, Randi og Nils ca 1644 Nils Ager antar jeg er en yngre bror av ovennevnte Jøran J. Ager Jeg har notert at Torkilds kone navn kanskje var Elen (jeg er litt usikker hvor jeg har det fra, så ikke ta det for god fisk)

Her er link til konfirmantene, glemte den 🙂 https://media.digitalarkivet.no/view/7448/37811/3 1 kolonne side 809

Noen som klarer å tyde innførsel på konfirmanter 5 mai 1765, den øverste gutten tror jeg heter Widerich Christian, men klarer ikke å tyde det som står bak.

Takk for svar. Dette hjelper meg et stykke på vei. Siden Torkel Skalpe vel var en sønn av Borger, må det ha vært hans kone som kom fra Flå i Hallingdal og være av min slekt. Ser også at jeg har feiltolket Besseberg med Gesßeberig. Jeg skal fortsette med å se på skifter fra de gardene som er nevnt i håp om at det er noen spor å finne der.

Tusen takk for hjelpen med å få Ole Syversen Mørk og Ole Syversen Bagstevolds slektskrets nærmere belyst, og for all den informasjonen du har tatt deg tid til å gi meg 🙂 Så har jeg fått tak i de aktuelle sidene til denne boken, som jeg har lest med interesse. Det var litt komplisert å forstå sammenhengen mellom etterkommerne etter Gjertrud Svendsdatter og Christopher Mathiasen Grosvold, men jeg tror har fått oversikten nå 🙂 Men jeg forstår ikke helt hvordan det kan konkluderes med ar Gjertrud Svendsdatter og Marte Svendsdatter Muggerud var søstre. i 1624 satt Christopher Grosvold og hans medarvinger med 12 lispd i Brenne (og 12 lispd i Grosvold) og Christopher Grosvolds far (slik du har kildebelagt) Mathias Bø med 3 lispd i Brenne. I rettssaken i 1773, (som jeg synes er utrolig vanskelig å lese og forstå i tingboken), legger Ole Christophersen Brende frem et pergament i fra 1627 som sier at hans mor Gudrund Svendsdatter ":/" hennes husbond Christopher Mathiasen nærværendes ":/". (Hva betyr ":/" på hver side av setningen?) har bekommet 5 lipd i Brenne, 3 lispd i skogen Skutterud og 2 lispd i Ebbestad i tillegg til at Marte Svendsdatter fikk 1 lispd i Ebbestad. (Jeg klarer ikke tyde 1 lispd, men det må være de 1 lispd i Ebbestad som Marte Svendsdatter Muggerud og senere hennes arvinger satt med). Altså tilsammen 11 lispd i Brenne, som er nesten hele godset som Christopher Grosvold og hans medarvinger satt med i 1624. Slik jeg forstår det er det antatt at pergamentet i 1627 ble satt opp ifm et skifte etter Henrik Grosvold og/eller hans kone. Og at søstrene Gjertrud og Marte arvet dem, fordi paret ikke hadde livsarvinger. Men hvorfor arvet Gjertrud så mye mer enn Marte hvis de var søstre?

Har dessverre ikke oversikt over Skalpe- slekten. Har kommet over Torkel Skalpe under litt forskning av sagbruk på Eiker tidlig på 1600-tallet. Mulig du allerede har funnet dette, men kan nevne: Borger Skalpe er nevnt blant Allmuen i Eiker i kongehyllinga i 1591. Torkel (Borgersen) Skalpe finner vi i skattematrikkelen for 1647. Sønnene Borger Rygh og Siver Besseberg finner vi også i denne skattematrikkelen. Siver finner vi i 1664 manntallet på Besseberg, oppgitt alder er 68 år. Han har sønnen August Siversen.

"imellem hands efterlevende Kone Ingeborg Sakariasdatter paa den ene Side, og paa den anden Side deres udi ?? Ægteskab sam- menavlede Børn 4 Sønner og 1 Datter 1 Ældste Søne Anders Rasmussen 26 Aar gammel, Myndig og var tilstæde 2 Anden Søn Karol(?) Rasmussen 22 Aar og var tilstede ved Forettningen 3 Tredie Søn Sakarias Rasmussen 21 Aar gammel, som Kurator for disse tvende blev andsat Johannes Olsen Holen der ei var tilstæde ved denne foret ning. 4 Johannes Rasmussen 19 Aar gml. [ny spalte] som Kurator for ham blev andsat Sakarias Olsen Nyegaard Wigen. der ikke var tilstede ved denne forret. 5 Datteren Marthe Cathrine Ras- mus datter, til formynder for hende blev andsat Ole Olsen Fyeen(??)?? ?? men var ikke tilstede." Jau,heile spalte 2, med Marthe Cathrine, høyrer til dette skiftet. Det svarar vel på det meste. Formyndarar skulle i utgangspunktet vere nær slekt, om dei var tilgjengelege. Det kan vere verd å sjå etter i nær familie. 2. son er kalla "Carl" i utlutinga, 3. spalta + 1. spalta i neste oppslag.

Datter av Johan Riiser og Karen Pedersen på Helstad ifølge gårdshistorien for Nes, side 320 https://www.nb.no/items/e20d56def66d011eb0d0646ac22c4429?page=321