All aktivitet

Den pensjonisten skulle antagelegvis ha fått ein bukett med roser.

Takk for at du deler av ditt systematiske arbeid. Eg har funne Klippenvåg og Nerklippingvåg i Lurøy på Norgeskartet, men ut frå kartet ser det ikkje ut til å vere sannsynlege handelsstader. Men det får vere - eg konstaterer at nokre handelsstader varierer, andre er stabile. Lauvøya i denne kjelden kan vere enten i Herøy eller på Tjøtta, men seinare finn vi at handelsstaden "Lovøyen" utvilsamt er i Herøy fjerding.

Om ein treng å lese kjeldeinformasjonen kan ein klikke seg ut og inn av fokusmodus, på same måten som ein tidlegare klikka på innhaldssida for å lese den. Dette var aldri eit problem i den gamle visninga. Når ein verken vil plassere kjeldeinformasjonen på innhaldssida, setje fullskjermvisninga som standard visning eller la brukaren velje "husk fullskjermvisning" må det som Arne skriv vere viljen det står på.

Dersom du sammenligner med borgerlista fra 1670, ser du at Både Hestvika og Hungset antakelig er Vega. Begge disse er i hvert fall nevnt der som gamle leier. Hellesvika er vel antakelig Alstahaug - på Sundøya er det så vidt jeg vet bare Sund og Forneset som har hatt borgerleie. Og den finnes en Klippingvåg i Lurøy(?) Hverken Alstahaug eller Lurøy er nevnt i borgerlista fra 1670. Det ser ut som bare søndre Helgeland er med. Fant ingen link til denne borgerlista i farta, men du er jo kjent med denne. Jeg leser "Mertte". Også Kulstadsjøen ble jo tidvis drevet av kvinner, så det er vel ikke så merkelig. Ellers er borgere listet flere steder i Lensregnskapene. I mine notater: 1613-14 https://media.digitalarkivet.no/view/77107/243 1614-15 https://media.digitalarkivet.no/view/77108/367 1615-16 https://media.digitalarkivet.no/view/77110/137 1621-22 https://media.digitalarkivet.no/view/77116/99 1622-23 https://media.digitalarkivet.no/view/77116/369 Jeg finner ikke igjen Hestvika eller Løvøya noen av disse stedene, dessverre.

Jeg tror ikke det finnes noen dokumentasjon på hvordan bildefilene i sin tid ble prosessert for å lage visningskopiene. Programkoden ble tatt ut av bruk for minst ti år siden og er antakelig ikke tatt vare på. Vedkommende som i sin tid laget den, ble pensjonist for noen år siden.

Kvifor er det ikkje mogeleg å bruke eit filter som er tilnærma likt det som vart brukt for å lage dei gamle visningskopiane?

Tusen takk for utfyllende og godt svar!

Eg fann fram denne igjen: https://media.digitalarkivet.no/view/77113/93, Leding uppebaaritt aff Bergenes Borgere som haffuer liggett i Winnterleje (på Helgeland 1618/19). Eg fekk straks svar på det eg lurte på, men så dukkar det opp fleire spørsmål, og kanskje får eg også svar. Du (eller andre) har kanskje identifisert stadene dei dreiv handel frå? Eg les frå toppen: Kiøttenn (Tjøtta) Stamnes ibm. Lofføenn (Lauvøya) Klippinguog (Kor er det?) Helleswik (Hellesvik, på Sundøya eller ved Alstahaug) Hesteuig (Hestvika har vi mange stader) Hungsett (Hongset, på Vega eller i Brønnøy) Kommentarar til tolkinga? Og ein ting til: Var handelsborgaren i «Hesteuig» verkeleg ei kvinne med namnet «Martte»?

Det beste er selvsagt å få tilbake layout og funksjonalitet slik det var originalt, men å legge inn et ekstra valg for "Alltid å åpne i Fokusmodus" krever kun noen få linjer med kode. Om dette ikke kan gjøres så står det nok på viljen til å innse at eget forslag ikke var det brukerne ønsket, og ikke på arbeidsmengden ved en endring.

Den skjerpinga/kontrastjusteringa som brukes nå, er ikke lik den som lå til grunn for de gamle visningskopiene. Det er sannsynlig at bildekvaliteten/lesbarheten i sum (for hele mengden av bildefiler skanna fra mikrofilm) er lavere enn før vinteren 2026, selv om den heldigvis er bedre enn hva den har vært de siste månedene. Min informasjon tilsier at det er reelt. Jeg har ikke lyst til å gå nærmere inn på hva som skjer internt i Nasjonalarkivet, men noen har åpenbart gjort ei feilvurdering av og/eller ikke innsett verdien/nytten av de gamle visningskopiene. Det er min forståelse, at vi ikke kan forvente ytterligere grep med bildevisningene i Digitalarkivet nå. En kollega som arbeider med utvikling/programmering, har uttalt at bildevisningene vil bli bedre, når alt skanna arkivmateriale etter hvert blir flytta over i nye tjenester tilsvarende den nye tjenesten for skanna kirkebøker, men når dette kommer til å skje, er ikke fastsatt. Jeg kan heller ikke si noe om hvor mye bedre det vil bli. Det er også ytterst begrenset kapasitet til å skanne på nytt, noe som strengt tatt er det eneste tiltaket som virkelig vil heve bildevisningene/lesbarheten. Dersom du trenger å gjennomgå arkivmateriale som finnes i Digitalarkivet, men som ikke holder god nok digital kvalitet, vil jeg stikke fingeren i jorda og henvise deg til Nasjonalarkivets lesesaler.

Send inn via dette skjemaet så får vi forespørselen din inn i systemet vårt @Arne Reidar Jullum

Det er forståelig at det kommer opp mange spørsmål om nye og bedre skanninger. Det er en gang slik at det i sin tid var det mest etterspurte arkivmaterialet, herunder kirkebøker, som ble mikrofilmet, og for effektiv digitaliserings skyld var det for 20 år siden mikrofilmene som ble skanna - ikke det fysiske arkivmaterialet. Det har satt Nasjonalarkivet i den situasjonen, at det er det mest etterspurte arkivmaterialet som holder lavest bildekvalitet i Digitalarkivet, og i 2026 oppfattes denne bildekvaliteten som for lav. Dertil kommer de endringene som har skjedd med visninger av bildefiler i Digitalarkivet i år. @Frank Ceder-Johansen og andre kan gjerne lese denne tråden til orientering: Når det gjelder spørsmålet til @Torbjørn Igelkjøn, så er det nok mulig å få til, men Nasjonalarkivet har i senere tid ikke prioritert videreutvikling av visningsløsningene som inngår i media.digitalarkivet.no (https://media.digitalarkivet.no/), og jeg tviler sterkt på om det er aktuelt å endre prioriteringene i så måte.

Det forandrer ikke det faktum at den gamle løsningen var adskillig bedre enn det man nå presenterer. Jeg har bladd meg gjennom såpass mange tusen sider av dette arkivmaterialet i løpet av de siste 20 år at jeg våger å påstå at jeg har belegg for den påstanden. Det er sjelden jeg lar meg provosere, men dette virker bare å være hvit løgn for å unngå å gå tilbake til gammel løsning. Er det sånn å forstå at Nasjonalarkivet ikke har backup av filregistre? Dette spørsmålet savner jeg fortsatt et godt svar på.

Jeg vil nødig begi meg inn i altfor omfattende diskusjoner omkring hva som kan og bør gjøres. Siden jeg ikke selv er utvikler, kan jeg ikke være helt sikker på hva som er en enkel endring og hva som er en omfattende endring, og siden jeg ikke deltar i noen beslutninger, kan jeg heller ikke love noe som helst på vegne av Nasjonalarkivet. Men basert på de tilbakemeldingene jeg har lest, kombinert med egne erfaringer, tror jeg de aller fleste vil foretrekke "fokusmodus" når de skal lese skanna arkivmateriale. Så er det altså slik at denne visningen ikke er standard, slik at man stadig må klikke en gang ekstra for å velge den. Og når man først er i "fokusmodus", er det en del kildeinformasjon og annet som ikke er tilgjengelig der, og som man må ut av "fokusmodus" for å få tilgang til. Min forståelse er da at utfordringene med ulike "modi" er mer sammensatte en spørsmålet om hva som skal være standard.

Det var ei automatisk "postprosessering" av bildefilene i forbindelse med import til fillageret, som sørget for å lagre skjerpede, kontrastjusterte og komprimerte visningskopier av bildefilene. Det ble altså ikke gjort tilpasninger bildefil for bildefil eller rull for rull, men jeg skal ikke utelukke at det kan ha skjedd (mindre) justeringer over tid. Men slike justeringer hadde i tilfelle ikke tilbakevirkende kraft på de bildefilene som allerede var behandlet. Merk at filter i forbindelse med visning og postprosessering i forbindelse med import til fillageret er to forskjellige metoder. Filteret kan i prinsippet endres når som helst, og så vil visningene av bildefilene også endre. De gamle visningskopiene av bildefilene kunne derimot ikke endres i visning; da måtte det eventuelt lages nye visningskopier.

Jf. kildeinformasjonen (https://www.digitalarkivet.no/source/15996) er transkripsjonen av introduserte levert av Sulasoga og dekker tidsrommet 1739-1786. Den må være satt sammen av innførsler i flere kirkebøker, slik det var vanlig i Digitalarkivet før kirkebøkene ble skanna, og før det ble relevant å koble transkripsjoner og skanna kirkebøker. Sammenholdt med en oversikt over kirkebøkene (https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?archive_key=&parishes[]=1531S1) synes det å dreie seg om: 528A02 for tidsrommet 1739-1761. Det er denne kirkeboka transkripsjonen er knytta til. 528A04 for tidsrommet 1761-1786, jf. https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/15998. Ingebor Christina Diche er innført på venstre side her: https://www.digitalarkivet.no/kb20070903610418, eventuelt "gammel visning" https://media.digitalarkivet.no/view/15998/30 Transkripsjonen burde i prinsippet vært splittet opp, men jeg kan ikke svare for hvor høyt prioritert dette vil være for mine kollegaer som tilrettelegger søkbare data.

Nei, dette har ingen sammenheng. Det er ingen feil med skjemaet som sådan. Det er innlogging til skjemaet med ID-porten som i perioder feiler. Skjemaet skal brukes til alle typer henvendelser som ikke passer i noe annet skjema. Skjemaet gjelder ikke spesifikt henvendelser om skanning. Uavhengig av skjemaet er det et faktum at Nasjonalarkivet for tida har svært begrenset kapasitet til skanning i tidligere Riksarkivet og de tidligere statsarkivene. Nasjonalarkivet har skanningskapasitet i Mo i Rana, men det er lite aktuelt å sende enkeltstående protokoller/arkivbokser dit. Nasjonalarkivet har også skanningskapasitet på Tynset, men det er ei helt spesiell produksjonsløype som ikke er aktuell i et tilfelle som dette.

Ja, det er svært uheldig og bør endres.

Begravelsen https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005039936 Dødsfallsprotokollen https://www.digitalarkivet.no/sk10511304151054

Ja, Ida Sofie havnet i Svelvik. https://www.histreg.no/index.php/person/pv00000005823631 Lenken viser også til resten av søskenflokken.

Foreldrenes vielse https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009817783 nr 3 Håland sokneprestkontor, AV/SAST-A-101802/001/30BA/L0005: KYRKJEBOK A 5 <HÅLAND, TJORA, SOLA, MADLA>, 1829-1853, s. 103 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20070620650191 Salomon Elias Larsen Berg Skomagermester fra Stavanger og Serine Nilsdatter Sømme

Her er dåpen. Det er nok feiltranskribert: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040532807 Tror foreldrene skal være Elias Larsen Berg og Serine Nielsd.

Vil til slutt bare nevne at Gjert Eriksson var bror til min tipptipp oldemor Marte Elisabeth Eriksdtr. Holsen f: 28.01.1822 d : 01.03.1900 🙂 Takker nok en gang for alle tips som til slutt førte frem.

Til samanlikning: https://media.digitalarkivet.no/view/7932/76 Som @Nasjonalarkivet - Kristian Hunskaar har nemnt i andre trådar er det vanskeleg å finne eit filter som virkar like godt på alle dei gamle svart-kvittbileta. Men i slike tilfelle som dette kunne eg ha tenkt meg mogelegheita til å velje mellom visning av biletet med- eller utan skjerping. Det gamle visningsprogrammet vil vel vere i bruk ei stund til når det gjeld skifteprotokollar, pantebøker, tingbøker og alt anna skanna materiale som ikkje er kyrkjebøker. Er det mogeleg å leggje til ei slik valmogelegheit i det gamle visningsprogrammet, Kristian?

Har sjekket kirkebøker fra Ullensaker og finner ingen Marta der som er født/døpt 25.8.1878. Så det kan være en mulighet at dette er riktig dame. Hun har jo som sagt endret etternavn, fødested og fødselsår etter hvor hun har bodd. All logisk forklaring skulle her vist at hun bodde i Nannestad under folketellingen i 1900, men nei da, her er hun ikke. Hat lett etter dama i over 20 år og gir snart opp.