All aktivitet

Hei! Beklager det tok så lang tid før eg svara og takk for god informasjon! Det siste du seier er nok ganske viktig, ja. Me står i ein situasjon der moderne kart ikkje samsvarar med eldre folk sine oppfatningar av kva som er riktige grenser. Det er svært interessant å høyre ko store eigendomar folk har! Ofte overlappar dei på komisk vis. To personar har både tre og fire svar. Takk igjen for info! Eg lyt spørje om det finst ein portal eller eit forum der ein kan få tak i slike profesjonelle. Eg har søkt på nett, men finn liksom ikkje akkurat det eg leiter etter. Kan du tilråda kva som vert neste steg? Er det berre å søkje til ein finn ein som tek seg betalt eller er det måtar å gå fram for å finne folk ein kan lita på? Mvh HR Skogli

For ordens skyld, Denne Halvor er døpt i Vestby, født på Toug (To) https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000011800488 Han er ikke helt ute av bildet ennå, men mindre sannsynlig pga Flekkefjordsporet. Vielsen hans i 1835 i Kristiania https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009837485 De døper en sønn Hjalmar i 1837 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000039241971

Tar med folketellingene i 1865 og 1875 også hvor det riktignok står at han kommer fra Ås https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038008003093 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052036002783 Men det er nok en grunn til at det står Flekkefjord. I bygdeboka står det at det var strid mellom Nordby og Frogn om hvilken fattigkasse som hadde ansvar for ham. Det passer jo om han kom sjøveien via Drøbak og Frogn til Nordby https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022308159?page=152&searchText=«Halvor Halvorsen» Kirkebøkene for Frogn mangler fra 1842 til 1858, så det er sannsynlig at Halvor og Marte giftet seg i Frogn i denne perioden, ettersom vielsen ikke er å finne.

Dette må vel være ham i 1891 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052703001709 født i Flekkefjord står det. Bortsatt av fattigkassen i Nordby til Nesodden (dvs Rødkilden ligger i Oppegård)

Og Otto August i 1855 på Steenbraaten Nordby, nr 26 Ås prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10894/F/Fa/L0007: Kirkebok, 1854-1870, s. 11 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20060927050295

Sønnen Herman er født i 1847 på Bæk Plads Nr 61 Ås prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10894/F/Fa/L0006: Kirkebok, 1841-1853, s. 112-113 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20060927050058

De får en datter Trine Alette i 1851 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000033479213

Hei. samme person ? Har en Halvor Rasmussen Dahl født 1778 i kroer, død 25. sep. 1805. gift 1. nov. 1800, med Gunnild Nielsdatter 1769-1809. sønn : Halvor Halvorsen 20. apr. 1806 ås, akerhus. . gift 4. nov. 1835 med Margrethe Nielsdatter 1806-1835. personen jeg leter etter : Halvor Halvorsen Nordby født 1806/11- 5. sep. 1894 gift med marte marie eilertsdatter født 28.sep.1817 død 11. okt. 1884. finner ikke vielsen i kirkebøkene , men de fikk en sønn Herman Halvorsen født 13. nov. 1874 som ekte født. kan de to halvor halvorsen være de samme?

Det tok rimelegvis noko tid før salet vart tinglyst. Først må vi ha klart kva tinglag garden høyrde til. Du har funne fram til hausttinget for Land tinglag. Det kan hende tinglaget var lik prestegjeldet (Land), men før 1822 var det ikkje slik alle stadar. Her må ein til med lokalkunnskap som eg ikkje har. I matrikkelen 1886 er Gutudalen i Brandbu herad/prestegjeld; og ifl. soknehistorikken https://www.nasjonalarkivet.no/innbyggere-nearingsliv/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-oppland-innlandet vart Brandbu skilt ut frå Gran i 1897. Dersom tinglag = prestegjeld på 1700-talet i Oppland, er det eit ting for Gran du må leite etter. Dersom du finn att kjelda for datoen 29.okt 1783, kan det hende det er spor der. Elles ... det er fint om du deltek som deg sjølv. Det er ikkje så interessant å hjelpe folk som ikkje gjev seg til kjenne; https://www.digitalarkivet.no/content/1543/endre-visningsnavn

Her har jeg tydeligvis gått meg litt bort, så det var kjekt å få rettet det opp. Så vidt jeg kan se nevnes ikke noen Mørk-gård i skiftet etter Aslaug Enersdatter. Skiftemateriale: Numedal og Sandsvær sorenskriveri, AV/SAKO-A-128/H/Hb/Hba/L0001: Skifteprotokoll, 1694-1716, s. 216b-217a - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet Her må jeg nok arrestere meg selv! Det står at det var «mødrene odel», som bør leses som enkens, d.v.s. Marte Gudbrandsdtr.s odelsgods i tillegg til Hotvedt østre (d.v.s. nordre), men det kan ikke leses ut av dette om det var noe hun hadde etter sin mor eller far. At dette var hennes gods, ser en også på at hun fikk seg utlagt denne anparten på sitt lodd. Dermed er vi vel like langt? Jeg kan ikke se at det fins skifte etter noen av foreldrene hennes. Jeg har dog gjort meg noen tanker. Kan Ingrid Olsdtr. ha vært søster av Nils Tordsson Påteruds 2. kone, Anne Olsdtr. Hva vet du om henne? Og så mistenker seg sterkt at Marte Nilsdtr. på Påteruds 2. ektemann, Søren Gudbrandsson Såtvedt, var Marte Gudbrandsdtr.s bror. I tilfelle var han døpt 2/10 1687 på Kongsberg, men er innført i Sandsværs kirkebok. Var det messefall i Hedenstad? Dette blir ikke helt nøyaktig i henhold til hans oppgitt alder ved hans begravelse 4/2 1762, 77 år og 3 mnd., men nærmere enn for veldig mange andre. Et moment i samme retning er at Søren og Martes førstefødte fikk navnet Ingrid (senere også kalt Inger i kildene), som da kan være oppkalt etter mormoren. Hun ble døpt 5/5 1715 i Kongsberg kirke, mens moren ble introdusert 2/6 s.å. i Hedenstad kirke. Kongsberg kirkebøker, AV/SAKO-A-22/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1696-1720, s. 107-108 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070315660693 Sandsvær kirkebøker, AV/SAKO-A-244/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1665-1725, s. 153 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316650158 Ad Bakstval: Det er ikke alltid alt bør leses helt bokstavelig i disse skattelistene. Torstein (Olsson) Bolkesjø er blant mine aner. Han var fra så langt borte som Veikåker i Krødsherad og var inngiftingsmann på Bolkesjø nigard (nedre) i Gransherad. Han var død før 1655 så særlig skattelistene etter det bør leses med forsiktighet. Trolig har han hengt igjen på listene noen år etter sin død. Dessverre har vi ikke noe skifte etter ham, men det var heller ikke påkrevd siden han kun etterlot seg ett barn. Den eneste plausible grunnen til at han kan ha eid noe i Bakstval er som pantegods. Som ganske ung lånte han penger av sine slektninger på hjemstedet, nok for å løse ut konas medarvinger i Bolkesjø. Siden synes han å ha sittet i jevn velstand, og kan godt ha hatt penger å låne ut. En mulig grunn til at han engasjerte seg der kan være at Bolkesjø nigard grenser i utmarka til Håve øvre i Lisleherad der vi samtidig finner slektninger av begge Bakstvals eierfamilier. Det er ikke kjent at kona hans var skyldt dem, men siden mye ligger i skyggen for begge slekter, er det slett ikke usannsynlig. I hvert fall ble det mye genblanding dem imellom i kommende generasjoner. Om han har vært inne som panthaver på én eller begge delene av Bakstval, evt. samtidig eller den ene etter den andre, har jeg ikke svar på. Det jeg derimot er ganske sikker på er at de to lokale eierfamiliene beholder de samme anpartene som de tidligere har eid. Jeg vet ikke hvem han var. Denne saken henger nok sammen med denne handelen samme måned. Riksarkivets diplomsamling, AV/RA-EA-5965/F02/L0142: Dokumenter, 1632, s. 67 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sa10081403121071 Her nevnes det to «Sivert’er» som godt kan ha vært faren hans. Jeg får ikke noe hjelp av bygdeboka (SH III s. 730) annet enn at det må være hans 4 lpd. i Eggar (gnr. 42) som innen 1647 (nok også før 1643) var gått over til Ola Skjerven i Lardal, en stor jordegodssamler. Heller ikke Botne bygdeboka gir noen klare svar, men der er i hvert fall en del opplysninger om de andre involverte i fall du vil nøste videre: Botne bygdebok. 1 : Gårds- og slektshistorie Min magefølelse er at de to Ola Sjurssønnene fra Mørk fortsatt neppe var gamle nok til å opptre selvstendig uten verge eller formynder.

Jeg prøver å finne ut av en auksjon som skal ha skjedd 29. oktober 1783. Jeg har funnet frem til riktig pantebok og bladd meg frem til en side hvor jeg ser det står 30. oktober 1783, og antar at det jeg er ute etter burde være i nærheten av denne siden, men jeg klarer ikke å tyde det. Er det noen som klarer å lese? Saken handler om at Christen Christensen kjøper gården Gutudalen og relevante navn er Christen Christensen (både far og sønn) og Gudbjørg. Er svært takknemlig for all mulig hjelp! Tinglysingsmateriale: Hadeland og Land tingrett, AV/SAH-TING-010/H/Hb/Hba/L0007/0001: Pantebok nr. 7a, 1780-1786, s. 165 - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet

Takkar, har sendt av garde bestilling no. Beste h Ronny

Les om åpningstidene for Nasjonalarkivets lesesal i Trondheim og hvordan du bestiller arkivmateriale til lesesalen på Nasjonalarkivets nettsider: https://www.nasjonalarkivet.no/besok-informasjon/lesesaler-og-bibliotek/#trondheim https://www.nasjonalarkivet.no/besok-informasjon/lesesaler-og-bibliotek/for-bestilling-av-materiale-til-lesesal/

Hei igjen Hjelp til tyding av: "NB. ... fra Carlstad Doms. ..." På forhånd takk Grue prestekontor, AV/SAH-PREST-036/H/Ha/Haa/L0008: Kirkebok for Grue prestegjeld, 1847-1858, s. 11 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20070124370382 Med hilsen Hermann Mo

Eg skulle gjerne hatt tilgang til desse kjeldene... Er i Trondheim neste veke (21.-25. sept) SAT: Trondheim stift og amt, kopibok nr. B6, 1700-1702. SAT: Pa. 189, Albert Angells kopibok, 1703-1704, brev frå Albert Angell til Peder Riegelsen, dat. 11.8.1703. SAT: Nordland og Finnmark Lagstol NL 4, 1690-1707, dok.dat. 27.6.1707. SAT: Nordlands amt, Fogdebrev fra Lofoten og Vesterålen, 1751-1764, FB20. Brev frå fut Niels Rasch til amtmannen, dat. 3.2.1753. Om mogeleg: Nordlands Lagmandsarkiv pk nr. 1. Trondhjems Magisterarkiv pk. Nr. 15. Lofoden Sorenskriveris Justitsprotokol nr. 1 (1697) Helgeland Sorenskriveris Justitsprotokol nr. 3 (17. jan 1705) 1. nordenfj. Kontors Journalsager pk. nr. 254

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040533248 1905 Thomasine død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005018271

Maasfloden her fra wikipedia https://no.wikipedia.org/wiki/Maas

Hei Gunnar, eg veit ikkje om du har prøvd å laste ned. Er det ellers nokon som har løysinga på korleis ein skal dele datamengder større enn 1 MB på forumet?

Født/dåp 11/9-1834 i Stavanger Vielse 1863 - St. Petri sokn med Thomasine Marie Folketelling 1865 - Stavanger, skipper, gift Folketelling 1875 - Stavanger, Rosenkildehagen, gift, opphold Amerika Folketelling 1885 - Stavanger, styrmand, gift Folketelling 1891 - Stavanger, gift Folketelling 1900 - Stavanger, Langgade, lagermand i hermetikk fabrikk, gift Folketelling 1910 - Stavanger, Normansgade, forhenværende skipper, enkemann Folketelling 1920 - Stavanger, Normansgade, pension fra Stavanger kommune, enkemann Død 20/6-1924 - St. Petri sokn, bosted Opheimsgt 3 Stavanger aftenblad, onsdag 25. juni 1924 har dødsannonsen. Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 25 14/6-1859 styrmand på Dagma i Stavanger til England - av 27/8-1860 i Stavanger 1/10-1860 styrmand på Dagma i Stavanger til England - av 24/12-1861 i Stavanger 24/2-1862 styrmand på Dagma i Stavanger til ??? - av 10/12-1862 i Stavanger 23/3-1863 skipper på Hilda i Stavanger til Newcastle - av 27/10-1863 i Stavanger 19/3-1864 skipper på Hilda i Stavanger til Newcastle - av 21/10-1864 forlist ved Lysekil 8/5-1865 skipper på Lydiane i Stavanger til Gothenborg - av 17/6-1865 i Stavanger 10/8-1865 skipper på Lykkens Prøve i Bergen til Kjøbenhavn - av 22/9-1865 i Stavanger 23/9-1865 skipper på Anne Goline i Stavanger til Malmøe - av 16/11-1865 i Stavanger 4/12-1865 skipper på Melia i Stavanger til Chrsund & Udl. - av 20/11-1866 i Stavanger 17/4-1867 skipper på Hardangeren i Hsund til Østersjøen - av 12/7-1867 i Hougesund Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 114 17/3-1879 Elisa i Stavanger til Namsos & Udl. - av 7/2-1880 i Stavanger (2de styrmand) 13/3-1880 Elisa i Stavanger til Namos & Udl. - av 7/3-1881 i Stavanger (1ste styrmand) 31/3-1881 Elisa i Stavanger til St. Ubes - av 21/12-1881 i Stavanger (1ste styrmand) 11/1-1882 Elisa i Stavanger til Thjem & Udl. - av 9/2-1884 i Stavanger (1ste styrmand) 22/3-1884 Amelie i Stavanger til England - av 29/9-1884 i Stavanger (1ste styrmand) 16/4-1885 Edda i Stavanger til England - av 24/5-1887 i Stavanger (1ste styrmand) Hvor skulle skipet i 1862? Finner noen mer om han?

Her må eg innrømme at eg faktisk har oversett det kjønn-valet; at det var muleg å gjere noko med det. Takk for opplæring/påminning.

"Adolph Samuel" Truleg denne karen: https://www.nb.no/items/32c42bbfe760f222d03abb6218c7a65d?page=1&searchText="adolph samuel*" (mange treff i aviser på den tida)

nr. 1 ? Eg les "Borarbeider" Men om det er ein som lempar bord (plankar), eller ein som handterer (mine-)bor, er eg neimen ikkje sikker på.