All aktivitet

Noen forslag, og litt ‹petimetri›: uden foregaaende Kjøbecontragt den saakaldte Øe Auken beboet og brugt paa Afgivt. alt til Eiendom i den Stand og med de Rettigheder skiøde ere mig hiemlede de dermed forbundne Udgivter m: m: skriver to Hundrede Speciedaler Kjøberen berigtiget et deels ved Contant at betale mig 100 Spr et Hundrede Spdlr og deels ved Panterevers Mvh

https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:3Q9M-C9BN-KS4P-2?i=428&groupId=1928860&lang=no

https://www.myheritage.no/research/collection-10863/us-social-security-applications-claims-1936-2007?itemId=88683170-&action=showRecord&recordTitle=+Ole+Mathison&perm_id=T_cm386a988ma9cp0w_cc8j9a8gn68e9089

Til ei tante Oline Torgersen. https://www.myheritage.no/research/collection-10707/boston-massachusetts-passenger-lists-1891-1943?itemId=2346000-&action=showRecord&recordTitle=Ole+Mathisen&perm_id=T_cm386a988ma9cp0w_cc8j9a8gn68e9089#fullscreen

Rogalyd har notene på siden sin og sier melodien er fra svensk folkevise Elvira Madigan som Sven Bertil Taube synger her: https://www.youtube.com/watch?v=m00dYON1TdQ . https://www.rogalyd.no/artist/stavanger-briggen-hermes-forlis

I emigrantlistene her https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000001075181

Det står vet Att(est) Boston 19/9 05 Finner ham utflyttet til Boston som nr 53 her Løten prestekontor, AV/SAH-PREST-022/K/Ka/L0010: Kirkebok, 1892-1907, s. 383 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20050103011554

"Att. Boston 19/0 05" Du finn han att i lista over utflytta, nr. 53 her: https://goto.digitalarkivet.no/kb20050103011554 Merk at frå 1900 var det politiet som heldt orden på flyttemeldingar, ikkje presten. Men iallfall denne presten har ført register over utskrivne attestar (som dei som flytta likevel måtte ha ... etter kvart). Du skulle vere god von om å finne han i emigrasjons-listene.

Jeg klarer ikke å finne denne personen, Han er født i Stafsengeie 27.11.1883, sønn ev Mathias Harraldsen. Konfirmert i 1898. Det er en anførsel i kirkeboken under konfirmasjon som jeg ikke finner noe om Linken til kirkeboken er Digitalarkivet - 00f9afd7-48d1-4b51-ada5-6ddf742c25ef – Hvor er denne mannen blitt av og hvor endte han sitt liv? Mistenker emigrasjon Resten av familien har jeg kotroll på. Mh Mathias

Du har vel det meste som er å finne her, kanskje bortsett fra visen om dens forlis: https://www.nb.no/items/4d196a56abf5bf494b928bd88572f4a2?page=11&searchText=%22briggen%20hermes%22 som står i flere aviser gjennom årene, og boka Sanger og viser fra Rogaland. Noe bilde kan jeg ikke finne.

Bygget ved Hillevågverftet i 1857. Oppgitt størrelse 99,5 comm.l. Førere: J.B. Astrup, A.Juell (1857-60), Bernhard Hansen (1864) ifølge Stavanger sjøfarts historie : seilskibene og seilskibsfarten i aarene fra 1600 til 1922. Klasseregister over norske Skibe. 1865 - B. Hansen som fører, I.A.Køhler som eier. Klasseregister over norske Skibe. 1867 - B. Hansen som fører, I.A.Køhler som eier. Klasseregister over norske Skibe. 1868 - B. Hansen som fører, I.A.Køhler som eier. Stavanger Amtstidende og Adresseavis, mandag 10. august 1857 skriver om nybygget. Stavangeren (Stavanger: 1852-1899), mandag 9. desember 1872 skriver skipet er forlist. En mann reddet. Stavangeren (Stavanger: 1852-1899), mandag 16. desember 1872 skriver kapteinen og 6 andre menn døde. En mann reddet. Mønstringsjournaler: 28/2-1860 (33) - avmønstret skipper Juell, drektighet 99,5, hjemmehørende Stavanger 1/8-1861 (416) - påmønstret skipper Th. Hamre, drektighet 99,5 16/4-1862 (259) - påmønstret skipper A. Dahl, drektighet 99,5 27/5-1863 (330) - påmønstret skipper A. Dahl, drektighet 99,5 23/1-1866 (15) - påmønstret skipper B. Hansen, drektighet 99,5 6/5-1867 (342) - påmønstret skipper B. Hansen, drektighet 99,5 14/7-1868 (515) - påmønstret skipper Jacob B. Astrup, drektighet 99,5 20/5-1869 (350) - påmønstret skipper J.B. Astrup, drektighet 99,5 22/5-1872 (356) - påmønstret skipper Mortensen, drektighet 99,5 Kapteiner: Andreas H. Dahl (1862-64) Klarer noen finne mer om skipet? Bilde? Eller annet?

Takk for innspill. "Der som" er utvilsomt en henvisning til et spesifikt sted og gir mening til denne konteksten. For øvrig kan "de stører" også leses som "de støver" eller "de støvre", altså i betydningen staurene. Staur kunne slås ned i jorda for å markere grenser. Også steinheller kunne tjene som grensemarkører, slik teksten ellers forteller. Jeg har først og fremst prioritert å få frem personene som nevnes i kilden, men for lokalkjente kan det selvfølgelig være interessant å lese mer av teksten som gjelder grensene. Steinheller rikker seg vanligvis ikke nevneverdig uten hjelp, selv ikke over 450 år.

Igjen, stor takk! Det er nettopp denne personen jeg søkte etter. Navn og fødselsdato og fødested stemmer helt. Selvsagt ikke bevis for at det var han som endte sitt liv så tragisk i Oakland, men sannsynligheten er nå utvidet.

Kolonnen er delt i to, så det er hovedrullen som gjelder her også. https://media.digitalarkivet.no/view/78959/270 rømt i sunderland, så godt mulig han har tatt seg videre og tatt hyre i statene.

1858 brottsjø: https://www.nb.no/items/8a4ae8577fc7ecff72f91fe6a9cea92e?page=1&searchText="nerabey"

Prøver meg på en annen måte: Samuel Olsen framgår av dette registeret: https://media.digitalarkivet.no/view/78932/187 med matrosrullenummer 6543. Men når jeg leter etter 6543 i det jeg oppfatter som selve rullen, finner jeg en kar ved navn Lars Andreas Larsen Kolden (?) https://media.digitalarkivet.no/view/78941/151. Noen som kan fortelle meg hvor jeg da finner denne Samuel Olsen?

I Danske aviser er den omtalt 1851,1854,1856 på Øresundslisten https://www2.statsbiblioteket.dk/mediestream/avis/record/doms_aviser_page%3Auuid%3A0863a1a4-368a-4110-a409-4ef734457b26/query/nerobey/page/doms_aviser_page%3Auuid%3Af84858b3-b925-4a10-98c6-96018b41b131 og bl.a. fra Pernau. Igjen for salg: https://www.nb.no/items/b5c2bbec3e59392032c71c0898d6ad37?page=3&searchText=%22nerobey%22 Pernau=Pärnu i Estland, og det er også oppgitt Russland i Stavangerboka. Innkjøpt fra Stavanger 1862 og forlist samme år (Pernau nevnt): https://www.nb.no/items/b62ed1c56907278790df3ca540ed0baa?page=191&searchText=nerobey Finner ikke noe om forliset.

Tusen takk. Da er dette oppklart!

Stavanger sjøfarts historie : seilskibene og seilskibsfarten i aarene fra 1600 til 1922 oppgir briggen være 71 comm.l stor. Stavanger Amtstidende og Adresseavis, mandag 9. august 1858 skriver om auksjon. Skipet ligger ved verftet i Hillevåg. Skipet er skadet og oppgis av Pernau. Omtales som skonnert, men må nok blitt ombygget. Mønstringsjournaler: 7/5-1860 (289) - påmønstret skipper Jensen, drektighet 71 6/5-1861 (249) - påmønstret skipper Jensen, drektighet 71 Klarer noen finne mer om skipet?

Enkemannen her (i 1695), Jonas Hansen Ruus (Rudts) (c1660-Nov 1716), skipper og borger i Bergen, var såvidt jeg vet gift med Margrethe Jørgensdatter Dass (c1665-1695), dtr. av st.amtsskr. i Bergen, Jørgen Andersen Dass (c1630-c1665) (g.m. Wibeche Didr.d. Heltberg), som såvidt jeg vet var sønn av Margrethe Jørg.d. Dass (c1605-1671/1681) (g.m. Anders Jonsen), og i så fall altså bror av Job Jac.s. Dishington's hustru Karen Andersd. Dass (1635-1713). Hvis det stemmer at M J.d. D. er sønnedatter av M J.d. D. så burde vel både 'sal Anders Joensens quinde sal Margrethe Jørgensdatter [Dass]'(skifte 12/12-1681 (1671?)) sin datter Karen Andersdatter Dass (1635-1713) og gjenlevende barn av Karen's (eldre ?) bror (?), avdøde stiftsamtsskriver i Bergen, Jørgen Andersen Dass (c1630-c1665) (bl.a. Margrethe J.d. D. (død 1695), Ide (død 1721) og Anne (død c1690)) ha vært nevnt i skiftet (i 1681 (1671?), etter Margrethe Jørgensdatter [Dass]). (I skifteavskriften har Sollied anført 'Neppe barn'). (Karen's arv er muligens ivaretatt gjennom gavebrevet (av 1672) til hennes ektemann Job Jac.s. Dishington). (Jeg skriver 'skifte 12/12-1681 (1671?)' fordi' Petter Vennemo skrev '1671' i et nylig innlegg ...) (Petter: innlegget ditt i går kveld 11/10 (som siterer Ivar's innlegg) ser 'tomt' ut !)

1987 står i kolonnen for Hovedrulle og da står han her, men er født i 1827 og ellers ingen opplysninger: https://media.digitalarkivet.no/view/78952/192

Hei! Eg har nokre DNA-treff med folk som stammar frå Bremanger, som eg ikkje klarar å forklara. Ikkje så veldig sterke treff, ca 30-40 cM. Det kan sjå ut som DNA-treffa kryssar slektslinja mi frå Hestetræet på Askøy og vidare bak til Fløksand og lenger bakover på gardar i Meland/ Alver, Nordhordland. Bremanger: Eg har søkt på digitalarkivet og eg har lese i Bremanger Bygdebok (2006), forfattar Årstein Svihus. På min veg tilbake i slektene til desse folka i Bremanger, kjem eg bl.a til seint 1600-tal / tidleg 1700-tal for denne personen: Anders Bergeson, f. ca 1677, bygsla gard på Kjerpeset i Bremanger frå ca 1707. Det står ikkje noko i bygdeboka om at han var gift eller hadde familie der på Kjerpeset. Frå 1723 til 1738 var det ein nabo som bygsla garden. Så var det son til Anders; Berge Andersson f. ca 1703 som hadde garden på Kjerpeset frå 1739 til 1758. Kjerpeset finn ein i bind 2 av Bremanger Bygdebok. --- Selevoll i Meland/ Alver: For Meland og Alver har eg lese i Bygdebok for Alenfit (utgitt 1968-1981) av Nils Hjelmtveit. Eg har ei slektslinje som går tilbake til Selevoll i Meland / Alver. Det er faktisk den reine morslinja mi, som eg klarar å spora tilbake til Anna Børgesdtr Selevoll f. 1677. Ho var dtr av Børge Johannesson Selevoll (1645-1702) og kona Anna Andersdtr (1653-1715, ho hadde ukjent opphav) Anna Børgesdtr Selevoll (1677) var den som overtok garden, saman med mannen sin Morten Mortenson Alver. Anna sine eldre brør, Hans og Johannes, drog til hhv Vetås og Kvitstein. Anna sin bror Anders Børgeson Selevoll f. 1678 gifte seg med Elsebe Olsdtr Landsvik, Herdla (arving på Fjellsenda), og dei hadde bruk 1 på Fjellsenda på Radøy. Anders døydde i 1715. Skifte då, referert til i bygdeboka. Elsebe gifte seg opp att, ho døydde i 1759. Skifte då, referert til i bygdeboka. Anders hadde bl.a ein son, Børge Andersson f.1706. Det står i bygdeboka at han var død utan arvingar før 1759 (skiftet etter mor Elsebe var i 1759). -- Digitalarkivet: Eg finn ein Anders Børgess f. 1678. Han er i 1704 Soldat under landfolket. https://www.digitalarkivet.no/pp00000000042604 -- SPØRSMÅL: Kan det vera same Anders Børgeson f. ca 1677-78, både på Kjerpeset i Bremanger og Selevoll i Meland / Alver? Det kan stemma når det gjeld sonen Børge / Berge Andersson (f. ca 1704-1706) som overtar på Kjerpeset i 1739. Det er langt mellom Alverstraumen og Bremanger, men det er langs leia på Vestlandet begge deler. Og hvis det er denne Anders Børgeson på Selevoll som er soldaten i 1704, kan han ha vore så langt nord som Bremanger? Kva krigar var det her i landet rundt 1704? Er det andre som har tankar om dette? Takknemleg hvis nokon har tid til og interesse for å sjå på det.

En norsk sjømann, navngitt som Samuel Olson, ble funnet omkommet i Oakland, California, antakelig 2. eller 3. desember 1902. Omtalt i flere aviser ( https://www.nb.no/items/4f317d837ae990b98310039d2cd1931d?page=3&searchText="Falls of Clyde" ) og dødsattest er funnet. Men vil gjerne vite hvem han var, nærmere bestemt om han kan være denne Samuel Olsen (https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000000233352 ) . Har funnet en Samuel Olson i "Register til annotasjons-hovedrulle for Bergen krets L- A", med referansenummer 1987. ( https://media.digitalarkivet.no/view/78931/88 ). Men hvordan finne selve denne annotasjons-hovedrullen? Tom Asp

Setningen skal vel leses "at der som Biørn hafuer slaget de stører i Jorden, er langt fra skifftet", dvs. der som, ikke dersom.

En overenskomst ekteparet Tord Ånonsson på Kvåfjord og Ingeborg Gunnbjørnsdotter inngikk med hennes slektninger i 1582 er beklageligvis oversett. Kilden er kommet med som et tillegg til et diplom fra 1546 (DN 6, nr 763), og diplomatarieutgiverne kunne den gang (1864) fortelle følgende om brevet fra 1582: Paa Gaarden Haddeland findes et Pergamentsbrev af Septbr. 1582, indeholdende en Overenskomst mellem Thord Anundssön paa Kvafjord og hans Hustru Ingeborg Gunbjörnsdatter (en Datter af Ingerid Gunnarsdatter og Gunbjörn Björnssön) paa den ene Side samt Sigurd Nilssön paa Halleland, hans Broder Gunnar og disses 3 Söstre Aasne, Gudrun og Asgerd (alle Nils Gunnarssöns Börn) paa den anden Side, angaaende samtliges Arveparter i Halleland og Langeland, samt Ödegaarden Rearsdal, Förisland, Rostad og Beinisthveit i Evje Sogn. En rekke eldre diplomer fra denne samlingen, fra gården Haddeland i Holum, er i dag i privat eie. Jeg har selv sett fotografier av disse diplomene, men ikke funnet diplomet fra 1582 eller diplomer yngre enn det. Det er likevel ikke utenkelig at 1582-diplomet og andre yngre diplomer fortsatt eksisterer, så dersom noen har kjennskap til dette kan jeg kontaktes privat (perrei82@gmail.com).