Søk i nettsamfunnet

Noen ganger er det vanskelig å skrive noe varmt og meningsfylt om et menneske som har stått en nær og har vært umåtelig kjært. Når dette mennesket brått går hen og dør, nær sagt uten forvarsel, så hender det at man i et kraftig anstrøk av sorg blir utsatt for en type verbal paralyse, hvor man ikke en gang får seg til å skrive noe om vedkommende i offentlig sammenheng. Dette er tilfelle med undertegnede. Jeg ble nyss minnet på at deltakere på Digitalarkivets Brukerforum ikke nødvendigvis kjenner til at en kjent og kjær deltaker er gått bort: https://forum.nasjonalarkivet.no/topic/370503-skipper-schau-i-kristiania/ Derfor det på tide å skrive litt, om ikke ennå fullendt. Det er med tungt hjerte jeg må meddele at min genealogiske åndsfrende og nære venn gjennom nesten fire tiår, Torbjørn Steen-Karlsen, døde mandag 15. juni 2026 i en alder av snaue 66 år etter et kort sykeleie. Han begynte etter eget utsagn å forske slekt som åtteåring i 1968, og holdt den samme entusiasme for slektshistorie helt inntil det siste. Torbjørn gjorde seg særlig gjeldende i slektsforskermiljøet i Vestfold, først gjennom Slektshistorielaget Vestfold-Buskerud (1987-1997) og deretter gjennom Vestfold Slektshistorielag. Torbjørn Steen-Karlsen var redaktør for Gjallarhorn 1988-1995 ( 14 utgaver) og ble tidsskriftets mestpubliserende bidragsyter. Allerede i 1998 hadde han stått for godt over halvparten av stoffet, og dette økte betraktelig i årene som fulgte. I det han døde hadde han i prinsippet hatt artikler på trykt i nesten hver utgave i hele 38 år. I perioder satt han også i ledelsen av laget, og han ble utnevnt til æresmedlem i 2012. I alle år siden slektsenteret på Nauen ved Tønsberg åpnet i 2005 har Torbjørn vært til stede og hjulpet store og små, unge og eldre. Her på DA har han deltatt titt og ofte, da gjerne også med spontane og del kryptiske innlegg. Hele tiden fylt med entusiasme, glede og takknemlighet. Han kunne være utålmodig, og legge inn innlegg så som "opp" bare for å få mer oppmerksomhet rundt et tema som hadde forsvunnet fra forsiden. Torbjørn forsket på egen slekt, men han forsket langt mer på alle andres slekt. Når det gjelder Vestfold, så hadde han knapt aner der, da hans folk kom fra Sverige (Båhuslen og Dalsland). Østfold, Krødsherad i Buskerud og Gjerstad i Aust-Agder. Det er likevel få andre som har skrevet så mye om slekter i Vestfold som samtidig ikke var i slekt med de samme. Av digitale bidrag, så fikk Torbjørn på slutten av livet på plass oppdateringer av slektshistorie for Nøtterøy (hvor han bodde), publisert på nettsiden til Ketil Firing Hanssen, samt mye materiale om Onsøy. Noe er også gjort tilgjengelig via Slektshistoriewikien, ved hjelp av Dag T Hoelseth. Torbjørn var svært takknemlig for all digital hjelp han kunne få. Han var i utgangspunktet mer fortrolig med den gamle skrivemaskinen. Idet han havnet bak tastaturet på en PC, om enn noe motvillig i begynnelsen, var det til tider et mysterium hvor filene havnet, de som han lagret i tusentall. På et tidspunkt forsvant alt, men til alt hell lot harddisken seg berge med profesjonell hjelp (rett før jul 2025). Akkurat tidsnok til at Torbjørn fikk tak i noen etterlengtede filer, og fikk avsluttet noen av de siste artiklene han ville skrive. Nå er det ikke lenger noen Torbjørn som kan stille spørsmål på DA, som kan hjelpe folk på Nauen, eller kan skrive en artikkel om vesle-Maia på Torvet (tenkt tilfelle) eller andre småfolk som bygde- og byhistorieforfattere "hopper galant over" (for å si det med Torbjørn). Nå får vi i takknemlighet ta med oss den slektshistoriske arv Torbjørn Steen-Karlsen etterlot seg. Et eldorado av små og store skriftstykker, der skrive- og formidlergleden stod i forgrunn. En del ganger skortet det på form og format, og referanser kunne mangle. I det store og hele er dette for detaljer å regne. Det som stiger frem av Torbjørns totalengasjement og dertil hørende forfatterskap er en inderlighet og nærhet til historiens mange glemte sjeler. Torbjørn fant dem, forstod dem og skrev om dem. For dette kan vi alle være takknemlige. Jeg lyser fred over ditt minne. I ærbødighet, Are S. Gustavsen