[#58188] Ein 'døyt', kor mykje er det?

[Gjest Finn Oldervik]

Her på Møre snakkar vi av og til om at ting ikkje er verdt ein døyt. Nyttast dette uttrykket andre stadar i landet, og kva er ein døyt som er så lite verdt?

[Gjest Else Kari U.Vilhelmsen]

Jada, her på Hedemarken sier vi å at ting itte er værdt en døyt! Men å en døyt er veit je itte. Mvh Else Kari

[Gjest Mads Langnes]

No er ikkje eg frå Møre, men frå Romsdal - der me også nyttar ordet 'døyt'. Går ein til ordbøkene finn ein følgjande forklaring: 'døyt -en (nederl duit 'liten koppermynt') grann det bryr jeg meg ikke en d- om, ikke d-en om / dette forstår jeg ikke en d- av'Helsing Mads Langnes

[Gjest Kristian Hunskaar]

Jeg kjenner det fra Søndre Vestfold, også.Ifølge nynorskordboka mi kommer ordet av nederlandsk 'duit', 'liten kobbermynt'.

[Gjest Astrid Ryen]

Jeg kjenner uttrykket og det finnes også på tysk (keinen Deut wert sein). Diut eller deut var betegnelse på en mynt av liten verdi. Den var i bruk i området Niederrhein/Holland til inn i det 19 århundre. (Kilde: Dudens etymologiske ordbok).

[Gjest Finn Oldervik]

Takk til alle for interessante opplysningar. Det kan sjå ut som om uttrykket er godt kjend over mykje av landet, skjønt det har ikkje kome nokon reaksjon frå Vestlandet og Sørlandet endå, heller ikkje frå nord i landet.Ein eller annan staden las eg at uttrykket skulle skriva seg frå den såkalla Hollendertida, men opplevde dei ei slik tid på Hedemarken også då?Hollenderane skulle vistnok betala tømmeret dei kjøpte med 'deut', men mynten viste seg vist å vera lite verdt etter kvart. Truleg er denne forklaringa oppdikta?

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Joda, du kan sette til Vestlandet og. Det var et av min mors favorittuttrykk. 'Han forstår jo ikke en døyt!'

[Gjest Ole Arild Vesthagen]

Her er en Duit fra Vest-Friesland.

[Gjest Oddvar Søreide]

Jauda, uttrykket er velkjent her i vest og eg veit at det også er velkjent i sør. Det kjem som skrevet tidligere, av den nederlandke mynten duit, som da var svært lite verdt og når da ein ting ikkje er verdt ein 'døyt', så er den jo svært lite verdt.Historisk leksikon skriv at 20 styver (nederlansk mynt) er lik 1 speciedalar. Det gikk 8 duit i 1 styver, slik at det skulle bli 160 duit i 1 speciedalar.

[Gjest Jonny Lyngstad]

Så er spørsmålet. Når forstår du minst: Når du ikke fortår en døyt eller når du ikke forstår en grann?Jeg mener å oppfatte bruken av disse to orda slik at når du forstår en døyt, forstår du littegrann mer enn om du ikke forstår det grann.Har jeg rett i det?

[Gjest Ruth Gaustad]

Enig med Kjellaug 'skjønner itte en døyt' og det betyr lite eller ingenting.Men fra boka Gausdalsmålet utg. Gausdal dialekt og mållag, tar jeg fram uttrykket 'en døydd', som betyr: ikke mye, f.eks. en liten dott med høy. Eller hvis en baker noe uten oppskrift dvs. har oppskriften i hodet, en døydd med mjøl.Her i Trysil er det ganske sikkert et ord som dekker dette tema, men det har jeg ikke fått med meg. Får prate med en gammel trysling så kanskje jeg lærer det!Mvh Ruth.

[Gjest Ivar Tyrhaug]

Jeg tror og har forstått uttrykket slik at man ikke forstår noe av det det er snakk om

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Et annet uttrykk er 'et spøtt' - 'han forstod jo ikke et spøtt av det som ble sagt'.Det kommer vel av 'spytte', meningen er den samme som 'en døyt' eller 'et grann'.Artig det med 'en døydd', men kanhende det og har sin opprinnelse i 'duit'??

[Gjest Finn Oldervik]

Skal tru om 'eit grann' kjem av det enkelske 'grain' som er ei vekteining; 0,64799 g, noko som sjølvsagt ikkje er stort å 'leggja på vektskåla'.I ein medarbeidarsamtale eg nettopp hadde tok eg meg sjølv i å seia at noko ikkje var verd 'ein tøddel'. Er det meint den tøddelen vi av og til brukar når vi skriv skal tru?

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Bokmålsordboka sier at 'grann kommer fra norr grand, svært liten del'Min far brukte 'tøddel' men aner ikke hvor det kommer fra, finner det ikke i bokmålsordboka. Min far var nynorskmann.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Et 'grann' har ifølge orboka å gjøre med norrønt 'grand', som trolig opprinnelig betydde 'noe knust' og har sammenheng med engelsk 'grind' ('knuse'). Det forklares med 'ørliten mengde', 'smule'. Det kan vel for så vidt tenkes at engelsk 'grain' har samme opphav - det vet jeg ikke noe om.En 'tøddel' kommer visst opprinnelig av et lavtysk ord for 'brystvorte', og 'ikke en tøddel' er vel da en språklig bror av 'tøddel over bokstavene'. Brystvorta har kanskje blitt oppfattet som noe punktmessig.Alt etter nynorsk ordbok.

[Gjest Astrid K. Natvig]

heisan, sånne debatter er både gøyale og interessante!!! For oss 'innfødte' liunger (skriver det sånn, for det er mange innflyttere i bygda...)som har levd noen år, er tøddel, døyt og grann velkjente, men vi har ett ord til, som vel betyr det samme som 'grann', nemlig 'pett'. Eksempel: 'jeg drakk bare en liten pett med vann', eller 'jeg er sulten, men bare en liten pett'. Noen som kjenner opphavet til det???Astrid

[Gjest Berit Knudsen]

Jeg kjenner til både døyt og tøddel fra Oslo-området. Jeg bruker ordet døyt selv.

[Gjest Anne J. Engmo]

Også her i nord er både 'døyt' og 'tøddel' velkjente uttrykk. Samt at 'dette skjønne æ ikkje bæra av', det betyr vel omtrent det samme.

[Gjest Ellef Ellefsen]

Til (15) og (16):Lenker nok en ordbog som forklarer *tøddel*: LenkeDenne ordboka har vært meg til hjelp mang en gang, når det gjelder ord jeg ikke forstår døyten av.

[Gjest Marianne Solli]

Til Astrid (17), så tipper jeg at ordet pett er en kontaminasjon av 'pytt' og 'skvett'. Ellers brukes pett/petting om kjæling/småklining.'Petit' betyr vel også liten.Hilsen Marianne

[Gjest Astrid K. Natvig]

hei, tipset ditt om 'skvett' og 'pytt' tiltredes, for store mengder er det ikke........ vennlig hilsen Astrid

[Gjest Finn Oldervik]

Takk til alle som har kome med sitt i denne debatten. Det er utruleg artig å sjå (og høyra) kor mykje likt det eigentleg er kringom i landet. At vi seier om lag det same i same meining kringom i heile landet er fint synes eg. Skal tru om ungdomane hegnar om desse rare orda våre?

[Gjest Arild Kompelien]

Utviklinga går vel i retning av at mange slike småord forsvinner. Blant et flertall? av unge vil det vel i dag hete - ikke verdt en dritt/forstår ikke en dritt. Men det er sikkert også et gammelt uttrykk.

[Gjest Alvin Andreassen]

Både døyt og tøddel er velkjente ord fra min barndom i Tromsø-området.