Skafferen i Sandvigen

[Synnøve Bakke]

Har forsøkt å finne ut hva en "skaffer" var. I 1801 omtales Ole Sivertsen som skydsskaffer og i 1810 ved hans død bare som skaffer. Han er i tillegg omtalt i 1801 som bøxelmand så regner med at han bygslet noe i Sandvigen...

[Ann-Mary Engum]

Statsarkivet i Stavanger:

SKYSSDAGBØKER

 

Skyssordningen fra 1648 stod i hovedsak uendret til 1816, da lov av 6. juni fullstendig omorganiserte skyssvesenet. Betalingsskyss kom i stedet for friskyss. Man fikk også anledning til å gå over fra tilsigelsesordningen til faste skysstasjoner. På hver stasjon var det en skyss-skaffer som skulle skaffe skyss. Bøndene som bodde i området var pliktige til å skysse (mot betaling). Likevel vegret mange skysspliktige seg for å utføre skyssen. De reisende som ikke var fornøyd med befordringen, kunne føre sin klage i skyssdagboken som skulle finnes på hver skyss-stasjon. Disse dagbøkene ble gjennomgått av fogden. I de tilfeller klageren fikk medhold, ble skysspliktig ofte bøtlagt, men slett ikke alltid. I en rekke tilfeller gav myndighetene skysspliktig rett.

 

Klagene dreier seg i hovedsak om lang ventetid. Særlig når de reisende benyttet såkalt "forbud", (skyssbestilling som kunne sendes skriftlig i forveien) forventet man at skyssen skulle være klar ved ankomst til skyss-stasjonen. Andre klager kunne dreie seg om dårlige veier, dårlige hester, dårlig redskap og dårlig service på skyss-stasjonen. Vi har ikke tatt med alle klager som forekommer, i hovedsak bare de som inneholder spesielle poeng om befordringsmåten, eller skyss-systemet og som sier noe om selve transportutstyret. Som regel synes de reisende å være fornøyd med skyssen. "God befordring" er det refrenget som gjentas svært hyppig.

 

Hyppige gjester på skyss-stasjonene var arrestanter som skulle til Tugthuset i Kristiansand eller som skulle løslates. Disse fikk gjerne mat på stasjonen. Noen ganger ser vi at disse personene, når de er syke eller skadet og når de løslates fra tukthuset, blir transportert med stolkjerre eller vanlig kjerre.

 

 

http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=skydsskaffer&source=web&cd=4&sqi=2&ved=0CD4QFjAD&url=http%3A%2F%2Fdigitalarkivet.uib.no%2Fskyssdagb.htm&ei=7rB2T_OGG8bS4QSXsIjwDg&usg=AFQjCNFf0X8cTmCvgVc3FASGivGG0HU_5Q

[erling t endresen]

En kuriositet: I Egersund har vi en vei oppkalt etter skysskafferen som bodde/ hadde et stykke i området: "Skysskafferstykket"

 

http://www.boliga.no/map.aspx?id=2774458

[Reidar Oddløkken]

En kuriositet: I Egersund har vi en vei oppkalt etter skysskafferen som bodde/ hadde et stykke i området: "Skysskafferstykket"

 

http://www.boliga.no/map.aspx?id=2774458

 

Kom også til å tenke på Skafferhullet på russergrensa i Sør-Varanger, som ble kjent midt på 60-tallet da russerne åpnet grensa et øyeblikk for vanlige norske borgere, men de slapp ikke langt inn i Russland (Sovjet) da.

Husker da dette var nyhetsstoff!

Beklager at det ble litt avsporing, men har aldri ellers tenkt på hva ordet "skaffer" betyr :)

[Synnøve Bakke]

Fantastisk materiale fra Stavanger, finnes noe lignende for Bergen?

[Erik Døving]

Nynorskordboka seier at ein "skaffar" også kunne vere ein gjestgjevar. På lavtysk og nederlandsk kan "å skaffe" også tyde "å anrette mat", og bergensk har som kjent lånt frå desse. Ivar Aasen skriv også at "skaffa" tyder å "spise, holde Maaltid", og ein "skaffar" særleg blir brukt om ein skysskaffar eller gjestgjevar. Falk og Torp skriv at ein "Kjøgemester" er "skaffer ved bryllup og fester", Falk og Torp skriv i 1900 at "skaffe" er eit forelda dansk uttrykk, er mest brukt i sjømannsjargong (av hollandsk/lavtysk schaffen eller schaften).

[Arne Solås]

Sandviken hørte vel til Nordhordland fogderi frem til 1876. I tingbøkene fra rundt år 1800 finnes en Ole Sivertsen fra Store Sandvigen som over flere år virker som "laugrettesmand". Sikkert samme mann som "skydsskafferen"(?)

 

http://digitalarkivet.uib.no/da/tgbnhl481797.htm