Hvid/With slekten i Stange

[Dag Rasen]

Det opptrer en rekke personer med navnet Hvid eller With i Stange tidlig på 1700 tallet. Etter å ha søkt litt rundt på internett, bruker forumet, Stange bygdebok, samt mine egne notater klarer jeg ikke å finne noen god forbindelse mellom disse. Håper noen kan hjelpe meg å sette dette puslespillet sammen.

 

1) Hans Halvorsen Vettenødegård, 21/1 1718 g. m. Margrete Larsdtr. With. Barn: 1. Susanne, f. o. 1715, 2) Vivike, dp. 2/6 1716, 1743 g. m. Anders Rasmussen (1710-9/3 1747). 3) Anne, dp. 6/1 1720. 4) Halvor, f. 1721, g. m. Maria Jakobsdtr., f. 1726, begr. 2/7 1766, eier 1748.

 

2) Ole Olsen vettenødegård, g. m. Anne Larsdtr. With. Barn: 1. Susanne, dp. 17/12 1724, 2. Margrete, dp. 2/7 1727, g. m. Ole Larsen, 3) Lars, dp. 12/10 1732, 4) Ole, dp. 6/12 1733, g. m. Ingeborg Larsdtr.

 

3) Fogden Lars Hvid, f. o. 1694, d. 1769, ble 1732 g. m. Catrine Hedvig Flor (1686-1775) - datter av major Jens Flor, Sakslund. Lars Flor bodde denne perioden på Nordvi, men var eier av flere gårder i Stange.

 

4) Finner en husmann på Flakstad i 1732 som heter Mikkel Larsen Hvid. Han er g m Kari Engebretsdatter Snarud. Det er bare Mikkel i familien som kalles Hvid.

 

Alle disse fire er omtrent like gamle og muligens søsken. Det er temmlig sikkert at #1 og #2 er søstre. Jeg har også tidligere kommet over navnet Hvid i mitt slektstre, men dette er 100 år tidligere. Det er mulig at dette er "opphavet" til Hvidnavnet, men her er jeg på veldig tynn is.

Tidlig på 1600 tallet ble Sissel Andersdatter Busvold gift med Halvor Børgesen Sveinhaug, sønn av Børge Olsen og Anne Christensdatter Hvid på Sveinhaug i Ringsaker. Anne Christensdatter var datter av Ringsaker-presten Christen Hvid.

 

Det er også en tråd på dette forum fra tidligere Familienavnet Hvid på Hedemarken (Vang - Furnes - Stange - Ringsaker) som ikke konkluderer med noe, men det finnes flere opplysninger om navnet Hvid/With som kan være interesante.

Endret November 23, 2016 av Dag Rasen

[Berit Knudsen]

Har du sjekket de genealogiske samlingene til Lassen og Delgobe ?

[Dag Rasen]

Jeg kan ikke finne samlingene til Lassen og Delgobe på internett. Det ser ut som at disse finnes på mikrofilm på Statsarkivet og starter fra 1763. Dette er sannsynligvis noen år for sent.

Leste at det sannsynligvis finnes flere Hvid/Hvidt/With slekter i Norge, gjerne som preste, tollere eller fogder. Det ser ikke ut som at noen har noe fullstendig arbeid på disse slektene.

[Tore Nilssen]

http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Om-Digitalarkivet/Om-kjeldene/Genealogiske-samlinger

[Dag Rasen]

Her er ut utdrag fra Lassens samlinger (link)

 

"Lars Hvid, Fuldmegtig hos Foged over Hedemarken, Erik Lange (død 24/5 1731) fik ved Rengl Resol 8/3 1730 Tilladelse til at ???? sig Embedet overdrage ved Lange’s Afstaandelse, ifølge deres derom oprettede Kontrakt. Hvid var født 1703. I 1763 ansøgte han om at maatte for sin Svigersøn, Lars Engebretsen Robsham adjungeret og afotod han sitt Embedet, men fingerede til Aarets Ende. Hvid blev ?????? gift (Hans Hustru i 1735 Cathrine Hedevig født Flor) med Erik Lange’s Enke, da han havde en Stedsøn, Ditlev Wilhelm Lange."

[Berit Knudsen]

Delgobe, s.167 https://media.digitalarkivet.no/sa20110502640167

[Leif Baardseth]

Tidlig på 1600 tallet ble Sissel Andersdatter Busvold gift med Halvor Børgesen Sveinhaug, sønn av Børge Olsen og Anne Christensdatter Hvid på Sveinhaug i Ringsaker. Anne Christensdatter var datter av Ringsaker-presten Christen Hvid.

 

Dette er for lengst fastslått som feil! Se Hedmark Slektshistorielag sine tidsskrift. Jeg har ikke detaljer.

Endret November 25, 2016 av Leif Baardseth

[Lars.O.Wangensteen]

I 1714 levde det en sjersant Tomas Hvid i Stange. Han var også gjestegiver på Frangstøa og båteier som fraktet gods fra Eidsvoll til Hedmark. Båten ble utleid til Ole Bredsvoll

[Dag Rasen]

Jeg har gått gjennom alle notater om Lars Hvid i Stange Bygdebok. Her er de kronologisk organisert og jeg har med noen interesante slektstavler, samt noen egne notater. Jeg har også samholdt opplysningene med de genealogiske samlingene til Lassen og Delgobe. Det som klart mangler her er;

- Hvor kom Lars Hvid fra, dansk eller annen slekt i Norge?

- Hvem var hans første kone?

- Hvem var mor til 3 av hans barn (Anne, Margrete og Thomas), hvis de nå var hans barn.

 

 

1721 – Frangstøen: Sersjant Thommes Larsen Hvid er blitt eier av Frangstøen og 14/10 1715 pantsetter han den til Jens Børresen Frisvold, og 28/7 1721 til Lars Hvid. Ved matrikuleringen 1723 er Thommes Hvid er eier og oppsitter. Ved skjøte 19/3 1723 selger sersjant Thommes Hvid til Peder Arvesen (1687-12/3 1741). Han var g. m. 1. enken Mari Simensdtr. (fra Næsten). Lars Hvid på fru majorinne Flors og sønn, Casper Flors vegne protesterer mot dette skjøte.

 

1723 – Tokstad: Ved matrikuleringen 1723 er fogden Erik Lange (1) oppsitter. Fogden Lars Hvid blir gift med Erik Langes enke og overtar bruken av gården.

 

1732 – Tokstad: Ved tinget 13/7 1732 stevner fru oberst Brochenhuus fogden Lars Hvid til fravikelse av Tokstad.

 

1733 – Sakslund: I 1733 er fogden Lars Hvid bruker av Saxlund. Han var gift med Jens Flors datter Catrine Hedvig.

 

1736 – Lundgård lille: Ved skjøte 26/7 1734 selger Erik Andersen til enkefru justisråd Grønbechs, og ved skjøte 20/6 1736 selger fogden Lars Hvid på egne og fru Grønbechs vegne til Peder Nilsen.

 

1737 – Lille Hovind: Ved skjøte 2/1 1737 ble den av Kristiania communitet solgt til fogden Lars Hvid som 13/4 1740 solgte til Erik Svendsen.

 

1740 – Nordvi: I 1740-årene er fogden Lars Hvid eier …

1753 – Atlungstad: Gården til regimentskvartermester Munck for 480 rdr. Ved auksjonsskjøte 26/6 1752 ble gården solgt til kapteinløytnant Ackeleye for 413 rdr., som igjen selger ved skjøte 4/12 1753 til fogden Lars Hvid …

 

1764 – Atlungstad: … som igjen selger ved skjøte 4/12 1753 til fogden Lars Hvid, som 2/4 1764 selger denne til prokurator Lars Robsahm.

 

1767 – Nordvi: … og 16/7 1767 gir Lars Hvid skjøte til korporal Andreas Halstensen Hvid (2) på Nordvi og lille Vie med Rognstad og 3 andre husmannsplasser, Hattemakerstuen, Holen og Nyhus - for 5000 spd.

 

Nordvi – slekttavle: Fogden Lars Hvid, f. o. 1694, d. 1769, ble 1732 g. m. (3) Catrine Hedvig Flor (1686-1775) - datter av major Jens Flor, Sakslund. Catrine Hedvig Flor ble 24/10 1720 g. m. 1. fogden Erik Lange med barn: a) Ditlev Vilhelm, f. o. 1722, (2) Barthe Magdalena, f. o. 1726.

 

Sakslund – slektstavle: Jens Flor, major, kommandant Elverum og Kongsvinger 1695-1710, g. m. Birgitte Huus (f. o. 1642, d. 1736, begr. 22/10). Av barna kjennes: ….. 3) Catrine Hedvig, f. o. 1686 d. 1775 g. m. 24/10 1720 fogd Erik Lange. Barn: Ditlev Vilhelm, dp. 1722, i 1732 g. m. 2. fogden Lars Hvid. Fogden Lars Hvids datter av 1. ekteskap Fredrikke Lovisa © ble 26/10 1734 gift med Halstein Eriksen Hverven.

 

Frangstøen – slektstavle: Sersjant Thommes Larsen Hvid (3) (antagelig sønn av fogden Lars Hvid), g. m. Berte Margrete. Av barna kjennes Gjertrud Catrine, dp. 9/7 1719.

 

1. Erik Lange var «Foged over Hedemarken», og ved kontrakt ble denne gitt til Lars Hvid. Erik Lange (d. 1731) og Catrine Hedvig Flor (1686-1775) hadde datteren Barte Magdalena Lange (1726-1783)  som ble gift med den neste fogden Lars Robsahm (1722-1778).  
2. Andreas Halstensen Hvid (1743-1784) er sønn av Lars Hvids datter Fredrikke Louvise Hvid og Halsten Eriksen Hverven (1706-1764).
3. I følge opplysninger har Lars Hvid vært gift en gang tidligere med en ukjent kvinne og fikk datteren Fredrikke Louvise Larsdatter Hvid. I tillegg skal han ha døtrene Anne og Margrete Larsdatter Hvid, samt Thomas Larsen Hvid, mor ukjent for alle tre.

Endret November 25, 2016 av Dag Rasen

[Jan Weberg]

Hei!

 

Fogden Lars (Andersen) Hvid var sønnesønn av Lauritz Madsen Hvid og Mette Jacobsdatter. Lauritz Hvid var sogneprest i Borge Prestegjeld (ØF) fra 1663 til sin død i 1696. Paret hadde følgende barn:

 

1. Anders Lauritzen Hvid (ca 1669 - 1722) gift 1.gang med en datter av Niels Rothvidt, sogneprest i Fredrikshald.

Barn: Lars (fogden) - Niels - Johan Otto - Matthias - Frederika Lovisa

gift 2.gang med Karen Jensdatter Winther (ca 1664 - 1734)

Anders Hvid var sogneprest i Borge fra 1721, men døde altså allerede året etter.

 

2. Niels Lauritzen Hvid (død 1738 i Borge, begr 20.april) han skal visstnok ha vært løytnant, men jeg har ikke funnet ham i Ovenstad.

 

3. Mads Lauritzen Hvid (ca 1671 - 1739 på Store Borge, begr 1.aug) han var gift med Eli Erichsdatter (ca 1693 - 1742) fra Gretnes i Borge.

 

På 1690-tallet kjøpte sogneprest Lauritz Hvid 2 skpd 5 lisp i gården Store Borge. Etter hans død i 1696 flyttet enka fra Heie Prestegård i Torsnes til denne gården. Mette Jacobsdatter døde omkr. 1719, og vi kan lese følgende i panteregistret:

 

Delebrev mellom Anders Larsen, Mads Larsen og Niels Larsen Hvid etter deres salige mor Mette Jacobsdatter 2 1/4 skpd bygg i østre Borge, hvorav hver sønn får 15 lispund. Datert 3. og tinglyst 6.nov 1719.

(Tune sorenskriveri: Panteregister I1 1720 - 1775, side 21)

 

Fogden Lars Hvid overtok farens del i gården etter at stemora Karen Winther døde i 1734. Da farbroren Niels Hvid døde i 1738 overtok han også denne parten.

Som en avslutning på fogdens "meritter" i Østfold sakser vi følgende:

 

1767: "Fogden Lauritz Hvids skiøde til Tosten Joensen paa gaarden mellem Borge Skyld 1 skpd 2 1/2 lp for 850 rdl. Datered 6. tinglyst 16.october 1767"

(Tune Sorenskriveri: Panteregister I1, side 47)

 

mvh jan w

[Dag Rasen]

Hei!

 

Fogden Lars (Andersen) Hvid var sønnesønn av Lauritz Madsen Hvid og Mette Jacobsdatter. Lauritz Hvid var sogneprest i Borge Prestegjeld (ØF) fra 1663 til sin død i 1696. Paret hadde følgende barn:

 

1. Anders Lauritzen Hvid (ca 1669 - 1722) gift 1.gang med en datter av Niels Rothvidt, sogneprest i Fredrikshald.

Barn: Lars (fogden) - Niels - Johan Otto - Matthias - Frederika Lovisa

gift 2.gang med Karen Jensdatter Winther (ca 1664 - 1734)

Anders Hvid var sogneprest i Borge fra 1721, men døde altså allerede året etter.

 

2. Niels Lauritzen Hvid (død 1738 i Borge, begr 20.april) han skal visstnok ha vært løytnant, men jeg har ikke funnet ham i Ovenstad.

 

3. Mads Lauritzen Hvid (ca 1671 - 1739 på Store Borge, begr 1.aug) han var gift med Eli Erichsdatter (ca 1693 - 1742) fra Gretnes i Borge.

 

På 1690-tallet kjøpte sogneprest Lauritz Hvid 2 skpd 5 lisp i gården Store Borge. Etter hans død i 1696 flyttet enka fra Heie Prestegård i Torsnes til denne gården. Mette Jacobsdatter døde omkr. 1719, og vi kan lese følgende i panteregistret:

 

Delebrev mellom Anders Larsen, Mads Larsen og Niels Larsen Hvid etter deres salige mor Mette Jacobsdatter 2 1/4 skpd bygg i østre Borge, hvorav hver sønn får 15 lispund. Datert 3. og tinglyst 6.nov 1719.

(Tune sorenskriveri: Panteregister I1 1720 - 1775, side 21)

 

Fogden Lars Hvid overtok farens del i gården etter at stemora Karen Winther døde i 1734. Da farbroren Niels Hvid døde i 1738 overtok han også denne parten.

Som en avslutning på fogdens "meritter" i Østfold sakser vi følgende:

 

1767: "Fogden Lauritz Hvids skiøde til Tosten Joensen paa gaarden mellem Borge Skyld 1 skpd 2 1/2 lp for 850 rdl. Datered 6. tinglyst 16.october 1767"

(Tune Sorenskriveri: Panteregister I1, side 47)

 

mvh jan w

 

Nå begynner det å bli litt mer spennende! 

Opplysningen fra Stange Bygdebok om at Fredrikke Louvisa var datter av Lars Hvid i hans 1. ekteskap skapte litt problemer for meg. Spesielt var alderen noe jeg stusset på.

Stange Bygdebok opplyser at Lars Hvid er født ca. 1696, kirkeboka sier 1694, mens Lassens oppgir at Lars er født 1703. Fredrikke Louvise gifter seg 1734, og dette er omtrent når Lars gifter seg med Catrine Hedvig Flor. 

Finnes det noen flere opplysninger om når Lars og søsknene er født?

[Dag Rasen]

Tidlig på 1600 tallet ble Sissel Andersdatter Busvold gift med Halvor Børgesen Sveinhaug, sønn av Børge Olsen og Anne Christensdatter Hvid på Sveinhaug i Ringsaker. Anne Christensdatter var datter av Ringsaker-presten Christen Hvid.

 

Dette er for lengst fastslått som feil! Se Hedmark Slektshistorielag sine tidsskrift. Jeg har ikke detaljer.

 

Er det noen som har tilgang til Hedmark Slektshistorielags tidskrifter?

Det må finnes undersøkelser om Christen Hvid og hans famile der. 

[Nils Aksel Horvei]

Nei Halvor Børgesen Busvold var ikke barnebarn av sognepresten Christen Hvid (nevnt 1551-1568).

Men søsknene Ole Børgeson Flisaker og Berte Børgesdatter (gift med Jørgen Mogenseon Leine) var.

Ivar Skappel: "Anders Ingbergs etterslekt".
"2. b. Jacob Andersen på Hove (Hovin) i Ringsaker, g. m. Lisbet. Det ble skiftet etter Jakob 1/12 1662. ... for enka møtte Ole Børresen Flisaker, som var fra Sveinhaug i Ringsaker og var dattersønn til Ringsaker presten Christen Hvid. Ole var vel helst Lisbets bror."  (Ivar Skappel: "Anders Ingbergs etterslekt" i HST VII, 1976, s. 175ff)

 

Når det gjelder Halvor Børgeson Busvold kan jeg bare vise til min egen artikkel "Mer om slekta på Busvold i Romedal " i HST 17-1 (2012):

 

Halvor Børgeson, gift med Sissel Andersdatter Busvold

Om ham har Thor og jeg diskutert mye, og jeg har publisert en artikkel i HST 2010-2.

I Romedalsboka, bind 3 under Busvold sies det at Halvor Børgesen var fra Sveinhaug i Ringsaker, men Bjarne Morthoff tilføyer: "ættegranskeren Ivar Skappel nekter for at Halvor var fra Sveinhaug. Men han kunne vel gjerne ha vært innom Sveinhaug f. eks. som bygselmann, for han kalles da faktisk Sveinhaug noen steder".  Jeg har tidligere tatt det for gitt at når Morthoff skrev om ”noen steder”, så mente han i primærkilder. Under den forutsetning viste jeg i HST 2010-2 at Ivar Skappels begrunnelse for hvorfor Halvor ikke var fra Sveinhaug, ikke var særlig solid.

Men, vi har ennå ikke funnet noen primærkilder hvor han kalles Sveinhaug. Det kan tyde på at ”noen steder” er publiserte gjetninger, og at Ivar Skappel bare forsøkte å tilbakevise en oppfatning som lite holdbar.

Halvor (Børgeson) Busvold nevnes i skattelistene første gang i Unionsskatten Martini 1643[1]. Da skatter han og svigerfaren sammen av deres samlede gods. Av skattelistene noen få år senere kan man se at Halvors andel av dette godset var 4½ fjerding i Møkleby (nå Nøkleby) vestre og 8 skinn i Spangberg, begge i Stange.

Thor og Ole Kristian sier i artikkelen ”Slekta på Busvold” (HST 2011-2): ”Studerer man skattelistene, så vil man finne en Halvor på Røne. Denne Halvor eide gods i Spangberg og Mykleby i Stange. En ser at Halvor Busvold senere skatter av det samme godset. Det gjør at vi som skriver denne artikkelen mener at Halvor Busvold og Halvor Røne er en og samme person.”

Halvor Røne nevnes i skattelistene første gang i Båtsmannsskatten 1639-40[2]. Da skatter han av 4½ fjerding og ½ hud, men gårdsnavnene er ikke oppgitt. Året etter skatter han av 4½ fjerding i Møkleby og ½ hud i Spangberg[3]. Han skatter av samme mengde gods i 1641-42 og 1642-43, men heller ikke da er gårdsnavnene oppgitt.

En Halvor Nødsle nevnes i skattelistene første gang i Båtsmannsskatten 1636-37[4]. Da betaler Børge og Halvor Nødsle odelsskatt - Børge av 1 pund bygg og ½ hud og Halvor av 15 lispund (=3 fjerdinger) (alt uten gårdsnavn). I Båtsmannsskatten 1637-38[5] skatter Børge og Halvor Nødsle odelsskatt - Børge av 1 pund tunge og ½ hud og Halvor av 1 pund (= 4 fjerdinger) og 1 fjerding (alt uten gårdsnavn)[skatten han betaler indikerer at ”1 fjerding” er skrivefeil for ”1/2 fjerding”]. I Båtsmannsskatten 1638-39[6] skatter imidlertid Halvor Nødsle av 4½ fjerding og ½ hud - den samme mengden gods som Halvor Røne har i årene 1639 til 1642, så det kan ikke være den minste tvil om at disse tre er én og samme person: Halvor Børgeson på Busvold var sønn av Børge Nødsle (bruker 1612 - 45) og han brukte Røne noen få år.

Thor og Ole Kristian sier videre i artikkelen: ”Om Rønegarden som Halvor Børresen bodde på var i Stange eller Romedal har ikke vi greid å fastslå, men vi antar at det aller helst er Røne i Romedal.” Men Halvor Røne opptrer blant odelsmenn i skattelistene for Stange fra og med Båtsmannsskatten 1639-40 til og med Unionsskatt Martini 1643, så han er nok den Halvor Røne som nevnes i Stangeboka II under Røne søndre (øvre).

.....

I en slektstavle som jeg tror min grandtante, Aslaug Busvold, fikk laget for ca 60 år siden var faktisk Børge Nødsle satt opp som far til Halvor Busvold, så muligheten var kjent omkring 25 år før Bjarne Morthoff skrev at Halvor Børgesen var fra Sveinhaug. Selv om jeg for to år siden skrev en artikkel som forsvarte at Halvor Busvold kunne komme fra Sveinhaug slik det står i Romedalsboka, har jeg ingen problemer med å innrømme at jeg tok feil. Det kan ikke være et fnugg av tvil: Han kom fra Nødsle via Røne søndre!

[1]http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/4076/14/

[2]http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/3551/18

[3]Båtsmannsskatt 16400501-16410501, http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/3697/20

[4]http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/3136/17

[5]http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/3280/18

[6]http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/3428/20

[7]http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/4439/11

[8]http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/4603/15

[9]http://arkivverket.no/URN:sk_read/25181/20

 

Endret November 27, 2016 av Nils Aksel Horvei

[Karen Christopherson]

I'm very interested in this for my ancestry. My father, Carl R Christopherson, had done this research in Norway in 1968...Halsteen Ericksen was my 6xgreat grandfather. Halsteens to Engebretsen to Christopherson. So I appreciate any info on this, or if you have an online family tree? I use FamilySearch.org. There Halsteen Eriksen, who married Frideriche Louise Hvidt, is L5JK-PM4 

 

Records for Halsteen Stud's forebears are not complete as to
dates, but there are some for almost every generatiom.
Halsteen's father, Christian(Christen) Stud, was a "premd.er
lieutenant" of the cavalrv. Christian's father, Halsteen's grandfather,
also named Christi.an, was a "captain lieutenant" of the
cavalry. He died in 1749, and . is the earliest of the Studs of whom
there is record. Many members of the Stud family are listed in
"Military Biographies."
Halsteen's mother, Catherine Hedevig Halsteensen, and Christian
Stud.were married on Mav 8, 1768. She was born in Stange, Hedmark,
the daughter of Halstee'.fi Ericksen.(1706-1764), described as a "country
dealer and landed proprietor,'' and Frederikke Louisa Hvid, who
were married on Oct . 26, 1734.
(The research for this reoort comments that, in the families
Stud and Hvid, "we encounter the Norwegian upper classes of the
time. Names like Stud and Hvid are not farm names but family names
in the modern meaning. ThP- 'custom of passin~ on family names had
not, in the 18th century, spread to other social c1Rsses in the
rural districts in Norway.")Halsteen Ericksert's parents were Erich Halsteensen, listed as
a "landed proprietor," and Anne Casparsdatter. No dates are available
for them, though they probably were married about the year
1700, and we have no record of their antecectents.
The male forebears of Frederikke Louisa Hvid have been traced
back for five generations.
She was the daughter of Lars Hvin(l694-1769), who was bailiff(or
sheriff) at N'oravie in Stanp;e t owrrshi p in Hedrnark. H.. .. was the
great-great-grandfather of Christine Engebretsen. He is the suhject
of a biography in a Norwegian periodical devoted to genealogy
.
Before Lars Hvid, the Hvids were prominent for at least four
generations, in the 18th and 17th centuries, as scholars and
church vicA.rs.
The records tell of these members of the family, dating in
order back 100 years from Lars Hvid:
Lars' father was Anders Lauritzen Hvid(l669-1723). He was well
educated and became vicar to Berg in 1703 and vicar to Borge, where
he served until his death. Both Berg and Forge are in Ostfold
county , in southeastern Norway not far from the Swedish border.
Anders was the son of Lauritz Madsen Hvid(l638-1694).
sent to the Odense Cathedral school in DenmRrk, in 1657.
vicar to Borge from 1663 until his deat}· 31 years later.

Lauritz was the son of Mads Andersen White. The dates for his
birth and death are not on record . He studied at the Oslo Cathedral
school, and was vicar to Brendrup and Ore in Denmark from
1632 until about 1660. (His wife's name is give~ in the parish
books as Dorthe, the daughter of a rnagister, Jasper Schmidt.)
Mads ' father was Anders Christensen Hvid, who was vicar to
Thorsby in Bahns from 1605 to 1625. Bahns, now a part of Sweden,
then was in N"orway and belonged to the "shift"(diocese) of Oslo.
Anders Christensen Hvid is the earliest of our ancestors about
whom we now have information .

Endret April 24, 2018 av Karen Christopherson