Hvordan finne ut alle eiere av et bruk? Dvs bruk nr 7 på Hevrøy i Austevoll.

[Terje Hammer Aarland]

Jeg ser av bygdebok nr 1 Austevoll gard og ætt Møkster sogn side 446 at det i 1807 ble skrevet et bygsels brev fra Henrich Christie til Ole Hansen. Så i skifte etter Ole Hansen så har teolig Hans Olsen overtatt bruket, men da hun døde ble bruket overført til søstera Elseborg Olsdatter.

 

Finnes det bygselbrevet fra Henrich Christie å finne og likeså skjøtet på bruk nr 7 på Hævrøen/Hevrøy (nå Austevoll før Sund sogn i Hordaland)

 

Dette for å finne frem til første eigar i min slekt og hvor lenge det har vært folk som har bodd på det bruker som i dag går under navnet Buneset.

[Alf Kristian Andreassen]

https://media.digitalarkivet.no/tl20071206660083

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20071206660083.jpg

 

[Terje Hammer Aarland]

Er dette den eldste dokumentasjonen en har på bruk nr 7?

 

I ovannemnde bygdebok står det bl.a. følgende:

 

"Bygselsbr. fra Henrich Christie til Ole Hansen på 1 bp. 3. mk. fisk 36 sk. pengar 1/5 i Føgløen 1807.

 

Skifte etter Hans Olsen, 7 5/7 mk. fisk 10 2/7 sk. peng. for 25 spd. er utlagt til søstera Elseborg Olsdtr. 1831"

 

Er dette første eigar av br.nr 7?

 

Hva menes med "bygselbr" og 1/5 av Fugløen, er det noe som tilhører br.nr 7?

[Håvard Moe]

Dette er frå ei av fleire bøker med register til pantebøkene. Kva som er bevart og kva av dette som er digitalisert kan vel variere. I tillegg finst det mange pantebøker som ikkje har register, og som må går gjennom meir i detalj skal ein finne noko.

 

Avhengig av når bnr. 7 vart skild ut burde det vere råd å finne dette i panteboka i forma av ei skylddelingsforetning. Å finne dette kan kreve litt leiting...

 

"Bygselbr." står vel for for bygselbrev, dvs. ein leigekontrakt for eigedomen frå ein eigar til ein leiglending. Kva denne femteparten i Føgløen er går ikkje klart fram av det som er sitert. Her må ein kan hende finne kjelda. Det kan vere at leiga har inkludert 1/5 i Føgløen, men det er ikkje heilt klart...

 

 

[Alf Kristian Andreassen]

Ref. "Dette for å finne frem til første eigar i min slekt" . Her kan også samme brukerfamilie ha "brukt" garden i ualminnelige tider uten at de strengt tatt satt som eiere. Husk at eierne satt relativt bunden på hvem som hadde anledning til å "arve" bruksrettighetene i henhold til de gamle lovene. I fantasien kan en kanskje tenke seg at en gard kan ha hatt samme brukerslekt helt siden  "Arilds tid" fram til dags dato bare med den forskjellen at de siste århundredenes bruks- og eierskapshistorikk kan dokumenteres per skrift på papir.

[Alf Kristian Andreassen]

Når en går inn på gårdskartet fra dagens status http://gardskart.skogoglandskap.no/map.html?komm=1244&gnr=21&bnr=7&fnr=0så ser en at garden er spredt over flere øyer. Det kan jo bety  at garden har vært utsatt for bokstavlig talt  grensesprengende utskiftinger slik at svaret på trådstarters spørsmål ligger gjemt ikke bare i gnr 21 bn 7 men på flere garder og brukshistorier i Austevold?

[Ivar S. Ertesvåg]

Ein forumdeltakar med over 1000 innlegg er ingen nybyrjar....

Då er det kanskje på tide å lære om dokument og kjelder for gardshistoria.

 

Som Alf og Håvard har vore inne på, kunne ei slekt sitje som brukar i fleire ættledd, utan å vere eigar. Tidleg på 1800-talet var det kanskje berre

10-15% som var sjølveigarar. Resten var bygselsmenn (som kunne vere jordeigar - ein annan stad). Jord var investeringsobjekt - og om lag den einaste sikre måten å plassere pengar på. Brukaren kunne berre kastast ut dersom han ikkje betalte leiga, eller når eigaren ville ta over bruket sjølv.

 

Panteregisteret vist i #2 er laga etter 1886. Det ser vi at at det trykte skjemaet er basert på at gardar har gards- og bruksnummer; som vart innførte med matrikkelen i 1886. Her gnr. 21, bnr. 7. Frå matrikkelen 1838 hadde garden "matrikkelnummer" og bruket "løpenummer", her mnr.83, lnr.232b.

Dette står til venstre øvst på sida. I 1838 var det eit bruk som fekk lnr. 232. b-en viser at dette bruket er delt éin gong, i 232a og 232b.

Begge seriene (mnr og lnr.) går fortløpande gjennom heile tinglaget; og det viste seg svært upraktisk når bruk vart delte mange gongar.

 

RHD har registrert matrikkelen 1886, Hevrøy i Møgster her: https://media.digitalarkivet.no/ma10061006092965

http://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=1244&gnr=21

Her står namnet på brukarane i 1886; dei kan vere eigarar eller bygslarar.

Bnr.7 (lnr. 232b) er ganske lite samanlikna med dei andre bruka på garden.

 

Matrikkelen 1838 er trykt, og den trykte skanna på Digitalarkivet: https://media.digitalarkivet.no/ma10061006092965

Det visert seg at lnr. 232 er delt i a og b før trykkinga. (Eller... så har ein blingsa i nummertildelinga og litt for seint funne at det skulle vere to nummer mellom 231 og 233.)

Her også står namnet på brukarane (oppsitjarane). Røynsla er at praksisen var litt uklar, og at det i somme tilfelle er eigaren og ikkje brukaren som er ført inn her. Men i utgangspunktet skal dette vere brukaren.

 

Før 1838 hadde gardane "gammalt matrikkelnummer"; dette står i 1838-matrikkelen (her Mnr. 63). Bruka hadde ikkje nummer; men det er vanlegvis ein kontinuitet i brukseiningane slik at ein kan seie at det bruket som no er nr.7 (evt. 6+7 saman) fanst før 1838.

 

(Heile) garden er kalla "Hevrøen med Fugløen" i 1838 og 1886. Trådstartar og andre lokalkjende kan sikkert finne ut meir om denne Fugløya (felles utmark?)

 

Alle dokument som gjeld garden vart førte inn i panteboka, kronologisk. Det er skøyte, bygselkontrakter, pantobligasjonar, skiftebrev, kårkontrakter, delingar, utskiftingar, m.m.  For å finne dei att, laga sorenskrivaren panteregister. Lenkja i #2 viser det nyaste, som sagt laga etter 1886. Men dei har ført inn referansar til eldre forretningar (det står i klartekst), tilbake til 1830-åra. Det finst truleg eit eldre, gardsdelt register frå tidleg på 1800-talet, og eit nokså uryddig (men betre enn ingenting) register frå 1700-talet.t

Registera for Hordaland er lista opp her: https://media.digitalarkivet.no/tl/preg/browse?counties%5B0%5D=12&place=&page=3

 

Det ser ut til at Møkster sokn høyrde til Våg skipreide, Sunnhordland.

Skipreider vart omorganiserte til tinglag i 1822; tinglaga fekk grenser og namn som prestegjelda.

(Men register laga før 1822 heldt fram med gammal inndeling til det vart laga nye register - etter nokre tiår; matrikkelen 1838 "lever i fortida" på denne måten).

Du må altså finne rett sorenskriveri, rett skipreide - så finn du registeret, der dokument frå tidleg 1800-tal er førte inn. Der vil du finne tilvising til protokoll (nummer eller bokstav) og side i panteboka, der dokumentet er innført.

 

Register for "Hævrøen med Fugløen" i Våg skipreide er her: https://media.digitalarkivet.no/tl20070820511247

Bygselbrev til Ole Hansen 1807 er notert i den andre gruppa i den andre spalta til venstre.

Det er vist til protokoll 6, fol.879 (819?) i panteboka for Sunnhordland.

 

 

[Ivar S. Ertesvåg]

Når en går inn på gårdskartet fra dagens status http://gardskart.skogoglandskap.no/map.html?komm=1244&gnr=21&bnr=7&fnr=0så ser en at garden er spredt over flere øyer. Det kan jo bety  at garden har vært utsatt for bokstavlig talt  grensesprengende utskiftinger slik at svaret på trådstarters spørsmål ligger gjemt ikke bare i gnr 21 bn 7 men på flere garder og brukshistorier i Austevold?

 

Fleire gardar - nei.  Gardsgrensene vart ikkje regulerte slik at innmark skifta gard (matrikkelgard).

Fleire bruk - kanskje. Bruket vart gjerne definert ut frå tunet og rettar som følgde med. Innmarka kunne ha teigar blanda omkvarandre, og utmark felles.

Utskiftingane gjorte at innmarksteigane vart (meir) samla  -- og då var det mange som flytta tunet sitt dit dei hadde innmark. Så vart den felles utmarka delt opp i større teigar og kvart bruk fekk sin del.

 

På kartet ditt ser vi bnr.7 (og også bnr.1-6 om du ser etter) har dyrkamark (gul farge) på ein del av Hevrøya. Så har dei "skrinn fastmark" (grå farge) på nokre andre øyar, inkludert Fugløya. Det kan vere særlege "herlegdomar" som er fordelte på denne måten; beite, torvtak, kanskje rett til eggsanking på Fugløya?

 

[Terje Hammer Aarland]

Takk for hjelpa.

 

Det jeg vet var at brukarane på Hevrøy hadde ulike teigar omkring der dei budde og ei part kvar i Buneset. Dette truleg fordi det var så god jord der, seinare vart det gjort endringar i denne delinga.

 

Det er vanskeleg å vite kor lenge mi slekt har vært brukere av bruksnr 7, men kanskje det let seg gjere?

[Alf Kristian Andreassen]

Her er de som bor på "Hevrøen" i 1801. Bygslere eller husmenn alle sammen. https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01058381003040

[Ivar S. Ertesvåg]

Takk for hjelpa.

 

Det jeg vet var at brukarane på Hevrøy hadde ulike teigar omkring der dei budde og ei part kvar i Buneset. Dette truleg fordi det var så god jord der, seinare vart det gjort endringar i denne delinga.

 

Det er vanskeleg å vite kor lenge mi slekt har vært brukere av bruksnr 7, men kanskje det let seg gjere?

 

Dersom Buneset er halvøya nordvest på øya Stolmen (der Møkster kyrkje ligg), kalla "Ytstaneset" på Kartverket sitt kart, så var det ikkje "god jord" der. Kartet i  lenkja i #6 viser at det er "skrinn fastmark" her. Det fortel også kvifor det ikkje har vorte noko busetnad på denne halvøya.

 

Nei det er ikkje vanskeleg å vite kor lenge slekta di har vore eigarar. Alle skøyta er tinglyste og førte i panteboka og i registeret. Alle skøyta inneheld også opplysningar om kjøpar og seljar, altså ny og tidlegare eigar.

Også bygselsetlar er tinglyste og førte inn i panteboka og registeret.

Då er det berre å finne ut kven som har vore eigarar og bygslarar, og kven av desse som høyrer til slekta.

 

[Alf Kristian Andreassen]

Her er gardens beboere ved FT1865. https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01038239005056Som man ser så er nå bonden sjøl blitt selveier men hvorvidt han kan knytte sine aner tilbake til de som satt som bygslere i FT1801 kreves nitide studier av relevante kirkebøker i tidsrommet mellom 1801 og 1865 siden det ikke foreligger folketellinger i denne perioden. En bør ikke stole på hva som er skrevet i diverse bygdebøker. Erfaringsmessig har det vært mye feil i slike bøker. (Ikke til forkleinelse til bygdebokforfattere som har tatt på seg krevende oppgaver!  :)  ) Om TS selv er i slekt med den selveiende bonden nevnt i FT1865 har han kanskje opplysninger om selv?

Her er han foresten nevnt i FT1910 som føderådsmand. https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036689000966

[Terje Hammer Aarland]

Ivar

Buneset er det markerte området på øya som her heiter Hecrøya. Utmarka til Hevrøya var på den delen av Stolmen som heiter Ystaneset

 

http://gardskart.skogoglandskap.no/map.html?komm=1244&gnr=21&bnr=7&fnr=0

[Alf Kristian Andreassen]

Er trådstarter i slekt med den familien som står som eier av gnr 21 bnr 7 i dag?

[Ivar S. Ertesvåg]

Ivar

Buneset er det markerte området på øya som her heiter Hecrøya. Utmarka til Hevrøya var på den delen av Stolmen som heiter Ystaneset

 

http://gardskart.skogoglandskap.no/map.html?komm=1244&gnr=21&bnr=7&fnr=0

 

ok - ser namnet på eit anna kart...   Kvifor dei delte opp innmarka slik, står det kanskje noko om i utskiftingane som er tinglyste i 1916 og 1942 (sjå registeret i #2 med tilvising til panteboka).

 

Kartgrunnlaget for utskiftinga er tilgjengeleg frå Jordskiftedomstolen: http://wcarkiv.domstol.no/wcarkiv/kommunelist.wc?ID

(gå til Austevoll og rull ned til gnr. 21); for å få kartet, må du klikke på saksnr. og så kartnr.  Då må du skrive inn ei e-postadresse, så får du kopi etter nokre sekund (eller helst minutt - det er store filer).

[Alf Kristian Andreassen]

Det blir litt utmattende så lenge trådstarter er så lite meddelsom om hva han faktisk vet om denne eiendommen og sitt forhold til denne. I utgangspunktet kan spørsmålet i #1 tolkes leses som et rutinespørsmål her på forumet om hjelp til å finne ut av historiske fakta ved hjelp av noen grunnleggende informasjoner. Her, i dette tilfelle, trådstarters eventuelle sporbarhet i sin slekts tilknytning til en nærmere angitt eiendom. Det kan godt også være slik, altså et helt vanlig «uskyldig» rutinespørsmål stilt utallige ganger i dette forumet. Men så lenge trådstarter forholder seg taus med å unnlate å svare på sentrale spørsmål som kan lose sakens hans videre og heller foretrekker å kommentere om andre ting som i hvert fall ikke bringer spørsmålet hans til ende, så blir man jo fristet til, ved hjelp av internettets ufattelige muligheter, til selv å prøve å nøste opp i kanskje skjulte tråder.

 

Trådstarter bør derfor kunne svare på følgende enkle spørsmål:

• Hva er hans slektsmessige forhold til dagens eiere av Austevoll Gnr 21 bnr 7?
•  På en av de andre øyene, ikke øya hvor hovedbølet til gnr 21 bnr 7 holder til men på en av de andre øyene som gården har en teig i, er trådstarters etternavn godt representert i flere av gårdenes eiendommer som grenser opp til der gnr 21 bnr 7 har sin teig. Jeg sier ikke at trådstarter eier disse eiendommene, men at trådstarter har samme etternavn som eierne av disse eiendommene. Da blir spørsmålet: Dreier interessen for spørsmålet i #1 seg om mulige uløste eiendomskonflikter hvor trådstarter er part i saken? I så fall hadde det vær realt om han kunne opplyse om dette.

[Terje Hammer Aarland]

Ja, jeg er i slekt med eier av bnr 7

Min mor kom derfra, en av eierne var hennes far Otto Olai Olsen Hevrøy 1870-1935. Før han var hans far eier Ole Jakobsen Hevrøy 1838-1922 (br.nr 232 b (7)). Far hans var los Jacob Jacobsen Hævrøen (bnr 232b/7). Far hans var Jacob Jacobsen S. Aarland 1768-1828 gift med Marthe Albrigtsdatter Hævrøen 1770-.

 

Kan Marthe ha vært fra dette bruket? Marthe sine foreldre var Albrigt Nielsen Hævrøen ca 1729- og Marthe Olsdatter ca 1726-1806.

 

Det kan se ut som bruk nr 7 tidligere har hatt benevnelsen bruk 232b. Kan Jacob Jacobsen S. Aarland være den første eier av bruk nr 232b eller nå bruk nr 7? Det ser ut som om 232b er et løpenr

Endret Januar 7, 2017 av Terje Aarland

[Alf Kristian Andreassen]

Ja, jeg er i slekt med eier av bnr 7

Min mor kom derfra, en av eierne var hennes far Otto Olai Olsen Hevrøy 1870-1935. Før han var hans far eier Ole Jakobsen Hevrøy 1838-1922 (br.nr 232 b (7)). Far hans var los Jacob Jacobsen Hævrøen (bnr 232b/7). Far hans var Jacob Jacobsen S. Aarland 1768-1828 gift med Marthe Albrigtsdatter Hævrøen 1770-.

 

Kan Marthe ha vært fra dette bruket? Marthe sine foreldre var Albrigt Nielsen Hævrøen ca 1729- og Marthe Olsdatter ca 1726-1806.

 

Det kan se ut som bruk nr 7 tidligere har hatt benevnelsen bruk 232b. Kan Jacob Jacobsen S. Aarland være den første eier av bruk nr 232b eller nå bruk nr 7? Det ser ut som om 232b er et løpenr

 

OK - Litt klarere   :)   Slik jeg leser dette panteregisteret https://media.digitalarkivet.no/view/13035/83så har en som het Hans Olsen hjemmel til denne eiendommen basert på eldre registreringer og at i disse eldre registreringene ligger "nøkkelen" til hvordan Hans Olsen fikk hjemmel til denne eiendommen.  Bygdeboka som trådstarter referer til har sikkert et kapittel som forteller om denne eiendommen var opprinnelig et krongods, kirkegods eller annen type gods før det gikk over til å bli eiet av brukeren (bygsleren). Hvem var så denne Hans Olsen? Vi vet at han skjøtet eiendommen over til sin søster, Elsebeth Olsdatter i 1831, som ble gift med Jakob Jakobsen som igjen skjøtet eiendommen over til deres (?) sønn Ole Jacobsen i 1862 osv. osv. Han er ikke å finne under gården Hevrøys beboere i FT1801. Et søk på samtlige "Hans Olsen" i Sund Prestegjeld får fram disse kandidatene https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1801?k%5B%5D=1245&fornavn=hans&etternavn=ols*&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&alder=&ny_husholdning=&merknader=&type=person&bosted=&bydel=&gaardsnummer=  Kan det være en av disse?

 

Ja, 232b er et løpenummer som ble brukt før gnr og bnr kom i bruk. 232a er forøvrig bnr6 og det ser ut som at bnr 7 er utskilt fra bnr6.

Endret Januar 7, 2017 av Alf Kristian Andreassen

[Ivar S. Ertesvåg]

Svara på dei fleste av desse spørsmåla finn trådstartar i dokumenta som panteregisteret gjev tilvisingar til. Han er, som sagt, ingen nybyrjar (over 1000 innlegg), og då er det på tide å øve seg på å finne fram til og lese slike dokument.

[Terje Hammer Aarland]

Ja, jeg er klar over at jeg har hatt mange innlegg, men sitter her med en IPAD, som ikke er så enkel å samarbeide med, den er kanskje for gammel til å åpne kirkebøkene etc fordi Safari ikke er så samarbeidsvillig.

 

Som jeg har nevnt er dette eiendommen hvor min mor kom fra. Det har ingenting med noen konflikter å gjøre, bare det enkle spørsmålet, hvem var den første eieren av bnr 7, var det Jacob Jacobsen S Aarland eller var det noen tidligere eiere i samme slekten. Den nåværende eieren er min fetter og vi har et meget godt forhold, så her dreier det seg absolutt ikke noe om problemer knyttet til eiendommen, bare ren historikk, som kan være verdt å få med seg for slektens nyere generasjoner, enkelt å greit hvor lenge har slekten bodd på denne eiendommen. Vi vet at det huset som i dag står på eiendommen det bygde min morfar, han rev ned det gamle huset og flyttet det litt lengre sør på eiendommen, noe om det gamle huset vet vi ikke.

 

Håper at dette er en god nok forklaring på hvorfor jeg har lagt dette inn på brukerforum. Jeg vet at mange av dere er eksperter og veldig dyktige og som sagt så sitter jeg her med en internettversjon som ikke er særlig samarbeidsvillig. Jeg bruker akkurat nå firefox, men heller ikke den fungerer optimalt.

 

Så jeg håper inderlig at dere ikke synes at der er dumt av meg å legge inn slike saker i brukerforum? Jeg trodde at brukerforum var til nettopp for å hjelpe hverandre?

Jeg ser at dere ikke liker at jeg legger innlegf på brukerforum, men dersom det skal være slik, da har ikke brukerforum noen hensikt. Kansje jeg skal la være å bruke dette foraet sinden det blir slike reaksjoner bare for et enkelt spørsmål

[Ivar S. Ertesvåg]

Som du ser, har du fått mykje hjelp.  Men du må følgje opp sjølv. Dersom vi skal leite opp, sjå opp og lese alle dokumenta for deg, er det ikkje lenger "hjelp", men eit meir som eit oppdrag. Det er ting i #17 som viser at du ikkje har lest den hjelpa du faktisk har fått.

Aller først må du bry deg nok med dette til å skaffe brukande utstyr. (Min PC er eldre enn alle ipad'ar - og fungerer greit med Firefox.)

 

[Terje Hammer Aarland]

Ja, eg har fått mykje hjelp og er takksam for det. Eg har lese alle innlegg sjølv om det ikkje alltid ser slik ut i mine innlegg. Det som no er viktig for meg å vite, er kven som var eigar av bruker før Jacob Jacobsen Aarland?

 

Vel, om dette ikkje let seg gjere å finne, så kan det i alle høve finnast noko som kan setje meg på sporet av noko.

 

Eg synes at det "nye digitalarkivet" er mykje vansklegare å finne ut av enn det gamle digitalarkivet. Det gamle var eg godt kjend med, men sliter med å få det nye til å fungere hjå meg. Vel, det kan vere at eg treng litt meir opplæring i å søkje på det eg treng av info

[Åsbjørg Susort]

Skanna pantebøker:

https://media.digitalarkivet.no/tl/pbok/browse?municipalities%5B%5D=1244&start_year=&end_year=&place=Midhordland

 

Dersom det finnest eldre må du nok på Statsarkivet i Bergen

[Ivar S. Ertesvåg]

Skanna pantebøker:

https://media.digitalarkivet.no/tl/pbok/browse?municipalities%5B%5D=1244&start_year=&end_year=&place=Midhordland

 

Dersom det finnest eldre må du nok på Statsarkivet i Bergen

 

Hjelp er ein ting....  her kom det litt skeivt ut.  Som sagt på slutten av #7, er det Sunnhordland han må sjå etter.

Trefflista tyder på at Midhordland vart oppretta i 1848.

[Åsbjørg Susort]

Hjelp er ein ting....  her kom det litt skeivt ut.  Som sagt på slutten av #7, er det Sunnhordland han må sjå etter.

Trefflista tyder på at Midhordland vart oppretta i 1848.

Sånn ka det gå når ein bare skummar gjennom før sengetid :)

Da er vel dei eldre her trur eg...

https://media.digitalarkivet.no/tl/pbok/browse?municipalities%5B%5D=1222&start_year=1700&end_year=1850&place=