HED Stange Carlstad Schiønne Olsen døpt 20. des 1744. Hvilket sogn, og hvilken bygdebok omtaler gården Carlstad.

[Astrid K. Halleraker]

Dåpsoppføring:
Schiønne Olsen 20. des 1744

 

Bostedssøk:
Carl-/Karlstad

Det kommer ikke klart frem hvilken kirke el. sogn denne gården tilhører. I nettversjon av bygdeboken står det bare et kort avsnitt om Karlstad
der ættesoga begynner først 1908. Jeg er derfor usikker på om jeg har funnet riktig gård, kan noen på forumet kvalitets-sikre opplysningene som

står her.

 

 

[Ann-Mary Engum]

Ang lenken din .

Karlstad  under Guthus

 

Guthus i 1865.

(Langengen skuledistrikt i 1865)

http://gda.arkivverket.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f60417&gardpostnr=347&merk=347#ovre

Endret August 9, 2017 av Ann-Mary Engum

[Ann-Mary Engum]

1865

Karlstad i Tangen sogn.

 

 

Distriktsnr.	Side	Skuledistrikt	Sokn	Prestegjeld	Gard	Merknad (gard)	Overskrift
786	9	222	9de	Tangen	Stange	Karlstadbakken		1
795	9	222	9de	Tangen	Stange	Karlstad	213c	1

http://gda.arkivverket.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&filnamn=f60417

 

----

 

Telling 1900

 

	Personliste	Herad	Krets	Gardnr	Bruksnr.	Gard	Merknad	Uthus	Tal pers.	Pers. tilstades	Pers. heimehøyrande	Korn, potet	Kreatur	Fjærkre	Bikubar	Kjøkkenhage	Frukthage
885	5	Stange	10	Under 156	1	Karlstadbakken	Husmandsplads %forpagtet%	n	5	5	5	j		j		j	j
889	9	Stange	10	Under 157	1	Karlstad	forpagtet	n	11	11	11	j	j	j	n	j	n

http://gda.arkivverket.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f00417&gardpostnr=885&merk=885#ovre

 

Gårdsnummer: 156 var Dillerud.

 

Gårdsnr 157 var Åsgård

 

----

RESULTAT FRA SØKING I GÅRDSMATRIKKELEN FOR 1886

Informasjon om matrikkelgård:

• Fylke: Hedmark
• Kommune: Stange
• Sogn: Tangen
• Gårdsnummer: 156
• Gammelt matrikkelnr: 168
• Navn på gård: Dillerud

Antall bruk registrert på matrikkelgården: 1

---

Bruksnr	Gammelt løpenr	Bruksnavn	Brukers navn	Skyld i Mark-Øre	Skyld i Daler-Ort-Skilling	Merknad
1	212a, b	Dillerud med Dillerud søndre	Ole Larsen	26-52	11-0-8-0

 

Gårdsnummer: 156

http://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=0417&gnr=156

 

----

Matrikkelutkastet av 1950

Hedmark

Stange herad

156	Dillerud
1	Dillerud	16 mark 40 øre
2	Rud	2 mark 13 øre
3	Li	3 mark 98 øre
4	Silvik	1 mark 80 øre
5	Rudskog	0 mark 85 øre
6	Karlstadbakken	0 mark 45 øre	Jørgen Strand
7	Engeskaug	0 mark 31 øre
8	Li	0 mark 60 øre

http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50?task=s&fnr=4&hid=81&gnr=156

 

----

 

RESULTAT FRA SØKING I GÅRDSMATRIKKELEN FOR 1886

Informasjon om matrikkelgård:

• Fylke: Hedmark
• Kommune: Stange
• Sogn: Tangen
• Gårdsnummer: 157
• Gammelt matrikkelnr: 169
• Navn på gård: Aasgaard

Antall bruk registrert på matrikkelgården: 1

---

Bruksnr	Gammelt løpenr	Bruksnavn	Brukers navn	Skyld i Mark-Øre	Skyld i Daler-Ort-Skilling	Merknad
1	213a, b, c	Aasgaard med Gjerdingen og Karlstad	Even Olsen	7-70	3-4-19-0

http://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=0417&gnr=157

 

----

 

Matrikkelutkastet av 1950

Hedmark

Stange herad

157	Åsgård
1	Åsgård	6 mark 75 øre
2	Karlstad	0 mark 95 øre

http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50?task=s&fnr=4&hid=81&gnr=157

 

Endret August 9, 2017 av Ann-Mary Engum

[Ann-Mary Engum]

Gårdsmatrikkel 1886.

Guthus.

(Ser ikke Karlstad der)

 

 

RESULTAT FRA SØKING I GÅRDSMATRIKKELEN FOR 1886

Informasjon om matrikkelgård:

• Fylke: Hedmark
• Kommune: Stange
• Sogn: Stange
• Gårdsnummer: 69
• Gammelt matrikkelnr: 73
• Navn på gård: Guthus

Antall bruk registrert på matrikkelgården: 4

---

Bruksnr	Gammelt løpenr	Bruksnavn	Brukers navn	Skyld i Mark-Øre	Skyld i Daler-Ort-Skilling	Merknad
1	90a	Guthus østre	Lars Sørby	12-80	7-4-9-0
2	91a	Guthus vestre	Lars Sørby	11-25	7-1-12-0
3	90b	Jonsløkken	Jon Halvorsen	0-6	0-0-4-0
4	91b	Sørhagen	Bernt Hansen	0-93	0-3-1-0

http://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=0417&gnr=69

Endret August 9, 2017 av Ann-Mary Engum

[Ann-Mary Engum]

Matrikkelutkastet av 1950.

Guthus gnr 69

 Karlstad bnr 9.

 

 

Matrikkelutkastet av 1950

Hedmark

Stange herad

69	Guthus
1	Guthus østre	1 mark 14 øre
2	Guthus vestre	6 mark 34 øre
3	Jonsløkken	0 mark 06 øre
4	Sørhagen	0 mark 93 øre
5	Guthusvangen	0 mark 06 øre
6	Ådal	0 mark 59 øre
7	Skjønsberg	0 mark 90 øre
8	Hanslien	0 mark 62 øre
9	Karlstad	0 mark 70 øre
10	Midtlund	0 mark 97 øre
11	Haugsrud	0 mark 75 øre
12	Åbakken	0 mark 28 øre
13	Vesterhagen	0 mark 30 øre
14	Guthushagen	1 mark 08 øre
15	Nordhagen	0 mark 88 øre
16	Harslerud	0 mark 84 øre
17	Slettli	1 mark 02 øre
18	Bjørklund	1 mark 34 øre	M. Jansen, Jessheim
19	Engelstad	0 mark 19 øre
20	Smedby	1 mark 18 øre
21	Heggeli	1 mark 29 øre
22	Hovind	0 mark 16 øre
23	Olstad	1 mark 12 øre
24	Emmerslund	1 mark 31 øre
25	Skjønsberg nordre	0 mark 61 øre
26	Bakke	0 mark 26 øre
27	Åbro	0 mark 04 øre	Stange Samvirkelag
28	Lindbo	0 mark 14 øre	Arne Nordhagen
29	Vidsyn	0 mark 22 øre	K. Vold og Kr. Veflingstad
30	Åbro 2	0 mark 03 øre	Stange Samvirkelag
31	Dahlbo	0 mark 05 øre

http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50

Endret August 9, 2017 av Ann-Mary Engum

[Berit Knudsen]

Trolovelsen og vielsen til Ole Pedersen og Marie Schiønnesdt 9 -29? nov. 1744 og 16. mai? 1745 https://media.digitalarkivet.no/kb20070513120652

 

I Stange bygdebok står Karlstad med gnr.69 og bnr.9. Det tyder vel på at Karlstad var en husmannsplass u/gnr. 69, og de omtales vel ikke i bøkene.

Gnr 69 = Guthus.

Endret August 9, 2017 av Berit Knudsen

[Astrid K. Halleraker]

Hei, takk for medvirkning. Hovedbruket kan ha vært Dillerud Stange sogn, eller Guthus Tangen sogn. Og at fordi Karlstad var en husmannsplass, så står ikke familien omtalt i bygdeboken el. -bøkene. I begge tilfeller er det Stange kommune.

Den transkriberte KB nevner ikke Tangen i det hele tatt. I denne databasen er sognene Stange og Ottestad slått sammen.

 

Innholdsside

https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/9115
med ledetekst
"Stange prestegjeld
Fødte og døpte - Stange, Ottestad sokn"

 

 

Men hvis jeg går til primærkilden:

 

Skannet dåpsoppføring
SAH, Stange prestekontor, K/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1735-1754, s. 154-155
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070513120604

se også vedlegg

så står det på øverste linje at presten har holdt prekenen i Stange kirke. Dette utelukker vel Tangen sogn, og dermed også

Guthus. Altså må det være Karlstad plass under Dillerud i Stange sogn. Er alle enig i denne konklusjonen?

 

 

Endret August 9, 2017 av Astrid Kaardal Halleraker
Tilleggskommentar

[Ann-Mary Engum]

Har lagt inn flere opplysninger i # 3.

(Åsgård  Karlstad)

 

[Ann-Mary Engum]

"Tangen kirke, skogbygdkatedralen, ble innviet 9. august 1861"

Stange kirke

Stange kirke er en av våre eldste middelalderkirker og ligger i det grøderike kulturlandskapet opp for Mjøsa i det gamle Skaun.

Kirken omtales alt i 1225 i Håkon Håkonsens saga.

Arkeologiske utgravninger i 1986 viste at det har stått en eldre steinkirke på samme sted.

Utvidelsen mot nord ”Nykirken” ble bygd i 1703.

En brann i 1620 ødela alt treverk og skadet inngangsportalen. Inventar, tak og tårn er fra etter brannen.

Sakristiet er bygget i 1320.

Stange kirke er blitt landskjent gjennom Harriet Backers malerier ” Barndåp ” og ”Altergang ”. Hun var venninne med prost Kiellands søster og var gjest i prestegården mens hun malte sine kirkemotiver i 1899-1903.

https://www.stange.kommune.no/stange/www/site/kultur_og_fritid/kirke_og_livssyn/kirkelig_fellesraad/stange_kirke/

 

----

Ottestad kirke

Ottestad kirke ble innviet 17. januar 1731. Sokneprest, senere biskop Niels Dorph foretok vigslingen av Ottestad kirke. Den er bygget i tømmer  som er bordkledd og er en korskirke.

Modell for kirken er Christiania kirke ” vår frelsers kirke” i mindre format. Altertavle og annet inventar ble flyttet over fra gammelkirken. Kirkens navn er Tabor og som er festet til en tavle over hovedinngangen. Tabor er navnet på fjellet der Jesus ble forklaret for sine disipler. Tabor – der Peter spontant utbrøt:” Herre det er godt at vi er her.” 250-årsjubileet ble feiret i 1981 i forvissning om at Ottestad kirken fortsatt må være forklarelsens berg for menigheten. I 1870 årene fikk kirken ovner.

De byggetekniske arbeider har senere vesentlig bestått av vedlikehold og restaurering.

I 1959/60 ble det foretatt en omfattende restaurering av kirken innvendig og av inventaret. Det innvendige panelet ble fjernet og 1700-tallets tømmervegger kom fram. Tømmerveggene ble malt og kirken fikk nye benker. Prekestolen er skåret av Lars Pinnerud i 1731. Altertavlen ble i 1961 ført tilbake til opprinnelig skikkelse. Den er fra første halvdel av 1600 tallet og skal opprinnelig være laget av Nils Snekker og Nils Lauritzen Maler.

https://www.stange.kommune.no/stange/www/site/kultur_og_fritid/kirke_og_livssyn/kirkelig_fellesraad/ottestad_kirke/

 

----

Tangen kirke

Tangen kirke, skogbygdkatedralen, ble innviet 9. august 1861. Det var en gledens dag i Tangen, en dag da håp og ønsker og arbeid for egen kirke var blitt en realitet. Kirken ble innviet av prosten i Vang, Poul Winsnes etter biskopelig påbud. Tangen kirke er bygget av laftet tømmer i form av en oktogen – åttekant – med tilbygg for kor og våpenhus. Noe senere ble kirken panelt utvendig og innvendig med stående panel. Tangen kirke av 1861 er ikke stedets første kirke. ”Røde bok” omtaler Vika sokn med kirke opp mot 1600-tallet. I Håkon Håkonsens saga står Stange omtalt som en bygd ”tettsatt med kirker og gode garder.” Arkitekt Christian Henrik Grosch har tegnet kirken og byggmester Hans Gulbrandsen Røisi har bygd Tangen kirke. Berte og Jon Grimerud gav gården sin til menigheten til byggegrunn for kirke og skole og til bolig for lærer.

https://www.stange.kommune.no/stange/www/site/kultur_og_fritid/kirke_og_livssyn/kirkelig_fellesraad/tangen_kirke/

 

----

Romedal kirke

Nåværende Romedal kirke er bygd i 1887 og innviet 23. november. Den gamle kirken, Peterskirken, var fra ca. 1250. Om det har ligget kirke her før vet man ikke. Peterskirken ble revet i 1886 og nåværende Romedal kirke ble bygget på samme sted. Plasseringen var antagelig bestemt av at her var det beste vadestedet over Starelva(Rauma).

Kirken ble innvidd av biskop Arnoldus Hille.

Formann i byggekomiteen var Lars Busvold, arkitekt var Schusseler fra Hamar og kirken ble bygget av byggmester Schussler fra Kongsvinger.

Sokneprest Gedde gav nye altertavle, Tiedemanns altermaleri fra Tyristrand kirke som framstiller Kristi Himmelfart.

Fra 1965 står den gamle altertavlen fra 1675, skåret av Johannes Larsen Skraastad, i kirken. Prekestolen som også er fra 1675 og skåret av Johannes Larsen Skraastad kom på plass samtidig.

Kirken ble pusset opp utvendig i 1957/58 og innvendig i 1963/65.

 

----

Vallset kirke

Vallset kirke ble innviet 25. september 1850 av biskop av Oslobispen Arup. Kirken er bygget i tømmer, har bordkledning utvendig og er en korskirke. Det har stått en kirke på samme tomt tidligere. Den var bygget av tre og hadde også navnet Tomte kirke. Gamlekirken som var for liten ble revet for å gi plass til en ny kirke. Inventaret ble tatt vare på og plassert på loftet i den nye kirken. Da arbeidet med restaureringen av kirken til 100-årsjubileet i 1950 ble satt i gang kom prekestolen fra 1686 , altertavlen fra 1721 og 20 minnetavler alt gitt av bygdefolket på plass i kirken. Ved visitasen i 1961 kom madonnaen, jomfru Maria med barnet og diakonen St. Laurentius, begge  antakelig skåret på 1200 tallet, endelig på plass. I 2000 feiret Vallset kirke sitt 150-årsjubileum en hel uke til ende, 22.-29.oktober.Vallsetingene setter pris på kirken sin og viste det ved å samle inn betydelige summer og ved å legge ned mange dugnadstimer. Gulvene  ble slipt og lakket, nye stoler erstatter de fremste benkene, benkene malt, døpefonten restaurert, ny gulvløper skaffet til veie, orgelet ble restaurert og spillepulten flyttet, de gamle lampene i kirken ble bygd om til praktfulle lysekroner, kirkemuren pusset opp, parkeringsområdet fikk ny belysning  m.m. Nyanskaffelser, arbeid og dugnad er beregnet til ca. 1,5 millioner kr.

https://www.stange.kommune.no/stange/www/site/kultur_og_fritid/kirke_og_livssyn/kirkelig_fellesraad/vallset_kirke/

 

---

Utvandrerkirken

Utvandrerkirken er en vesentlig del av Norsk utvandrermuseum ved Åkershagan i Stange kommune, like sør for Åkersvika i Stange kommune.

Kirken er en kopi Oak Ridge Lutheran Church, som stod utenfor byen Houston i Minnesota og ble bygget i 1896 av nordmannen Ole Haraldsen. Opprinnelig plassering var 30 km vest for elven Mississippi og 25 km fra grensen til Iowa, og kirken ble valgt ut av direktør Knut Djupedal på hans reise i området i 1992, i samarbeid med Darrell Henning. Den ble overdratt til museet av «The Oak Ridge Cemetery Association».

Kirken er en tømret langkirke som måler ca. 18 meter ganger 8 meter og har et 20 meter høyt tårn. Skipet er rektangulært, koret er nærmest rektangulært, men med hjørnene kuttet 45 grader, og det er sakristitilbygg på nordsiden av koret.

Alterringen, alteret, prekestolen og vinduene kommer fra en eldre kirke oppført ved Highland Prairie, Minnesota, i 1865.

Kirken var i bruk fra 1896 til 1967, ifølge museets nettsted. Det sies at menigheten ble grunnlagt av åtte familier og på det meste talte 75 medlemmer. Kirkegården ble holdt i hevd selv etter at menigheten ble nedlagt. Museets nettsted har flere opplysninger om bygget.

https://www.stange.kommune.no/category7677.html

[Astrid K. Halleraker]

Jeg får med meg så mye at Tangen er et navn som er kommet til i ettertid. Forslaget om at hovedbruket var Åsgård, vil jeg straks sjekke mer inngående.

[Ann-Mary Engum]

9 timer siden, Astrid Kaardal Halleraker skrev:

Hei, takk for medvirkning. Hovedbruket kan ha vært Dillerud Stange sogn, eller Guthus Tangen sogn. Og at fordi Karlstad var en husmannsplass, så står ikke familien omtalt i bygdeboken el. -bøkene. I begge tilfeller er det Stange kommune.

Den transkriberte KB nevner ikke Tangen i det hele tatt. I denne databasen er sognene Stange og Ottestad slått sammen.

 

Innholdsside

https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/9115
med ledetekst
"Stange prestegjeld
Fødte og døpte - Stange, Ottestad sokn"

 

 

Men hvis jeg går til primærkilden:

 

Skannet dåpsoppføring
SAH, Stange prestekontor, K/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1735-1754, s. 154-155
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070513120604

se også vedlegg

så står det på øverste linje at presten har holdt prekenen i Stange kirke. Dette utelukker vel Tangen sogn, og dermed også

Guthus. Altså må det være Karlstad plass under Dillerud i Stange sogn. Er alle enig i denne konklusjonen?

 

 

 

Dillerud lå i Tangen sogn.

Åsgård lå i Tangen sogn.

Guthus lå i Stange sogn.

 

Se matrikkel 1886.

 

----

 

Stange prestegjeld

https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Stange_prestegjeld

 

----

 

Så av dåpen til Schiønne ,født på Carlstad,at fadderne var fra Aasgaard,Houg og Maaskiø.

Finner alle disse bostedene i Tangen i Stange i 1865.

 

----

 

Her nevnes Karlstad under Åsgård.

Åsgård Gnr. 157, bnr. 1

Første ledd i navnet kommer vel av áss = ås. - 1618-61 er Anders Åsgård oppsitter, 1645 Albert. Ved folketellingen 1664 er Albert Arnesen (f. o. 1615) oppsitter. Gården var ødegård. Ved matrikuleringen 1669 er Anders oppsitter. Skyld ½ hud, eier Stange prestebord. Ved tinget 23/10 1677 stevnes Halvor til betaling av landskyld. 1678/79 betaler Lars Åsgård i tiende: 2 settg. rug og 1 kvarter havre. I jordeboken 1688 er Anders oppsitter. Skyld og eier som før. 1697 er Hans Åsgård oppsitter. 18/7 1714 får Gulbrand Nilsen bygselen (1678-1750). Ved matrikuleringen 1723 er Gulbrand Nilsen oppsitter. Skyld og eier som før. 1749 hans svigersønn, Jens Kristofersen. 21/7 1757 bygslet til Nils Amundsen. Ved tinget 17/11 1762 opplyste Nils at gården Åsgård pinseaften ble lagt i aske. - 14/4 1784 ble bygselen gitt til Christen Engebretsen Vie (1730-1802). 19/12 1788 til hans sønn, Peder Christensen (1759 -1827) med føderåd til foreldrene Christen Engebretsen og Dorte Pedersdtr. 21/3 1816 får hans sønn, Nils Pedersen, bygselen med føderåd til foreldrene. - 14/8 1858 får Nils Pedersen kgl. skjøte på Åsgård for 1800 spd. og årlig jordavgift 1 t. 1¼ fjerd. kar bygg til sognepresten i Stange. Nils Pedersen kjøpte ytre HeIset s. i 1871. - 1866 er Lars Jensen eier, fra 1872 Even Olsen Refsal (1848-1940). Fra 1922 hans sønn, Olaf Åsgård. I 1645 hadde Albert 2 kvinnfolk til hjelp på gården. Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1669 1723 1866 1875 Korn sådd 2 2 ¾ 7 5/8 3 ¾  Korn avlet 5 12 42

I 1723 ble dessuten avlet 13 lass høy og litt lin. I 1866 30 skpd. høy og 80 t. poteter (satt 14). I 1723 heter det at jorden er måtelig og noe tørrlendt. I 1866 fikk den trekk for ubekvem adkomst, 6 spd. - I 1723 ble sådd 2 settg. rug, 4 skjep. bygg, 2 t. havre, 2 settg. erter. I 1875: ¼ t. rug, 1 t. bygg, 2 t. blandkorn, 10 t. poteter og hadde 1/52 mål rotfrukter. Areal i 1866: 38 mål dyrket, 33 mål nat. eng, 10½ mål havn og 535 mål skog. Takst 1279 spd. Karlstad hadde da 9 mål aker, 17 mål nat. eng og 67 mål skog og Gjerdingen 5 mål aker, 5 mål nat. eng og 60 mål skog. Areal 1939: 90 da dyrket, 600 da skog og 130 da annen utmark. Til forskjellige tider var det disse dyr:

1657 1669 1723 1866 1875 1939 Hester 1 1 1 2 1 2 Kuer 6 5 7 10 7 17 Svin - - - - 2 0 Sauer 6 - 5 8 0 10 Sauer 6 5 8 0 10

Karlstad hadde i 1866 4 kuer, 4 sauer og en avling av 12 t. korn, 25 t. poteter og 15 skpd. høy (eier Dorte Marie Larsen). - Gjerdingen 2 kuer og 2 sauer og avling 6 t. korn, 12 t. poteter og 5 skpd. høy (eier Anders Hansen). I 1801 var det 2 husmannsplasser. I 1875 husmannsplassene Gjerdingen, Karlstad, Menningen, Toppen, Søberg, Nyhus og Åsgårdseie med tilsammen 1 hest, 5 kuer, 11 sauer og 1 svin og med utsæd 7 t. korn og 9¾ t. poteter. Plassene Menningen, Toppen og Nyhus er lagt ut til havn, Åsgårdsstua og Søberg brukes nå under gården. Det bor nå ingen på plassene. Karlstad og Gjerdingen ble i 1923 solgt til forpakteren Herman Johannesen. Hans sønn, Ole, er nå eier. 1/10 1802 er Stange prestebord eier, skyld ½ hud, oppsitter Peder Christensen, takst 600 rdr. 1816 ble løsøret taksert til 350 spd. og Peder betalte i sølvskatt 6 spd. 99 skill. 1818/19 er Nils Pedersen oppsitter. Sammenligningstall 10. 1838 ble skylden 3 daler 4 ort 19 skill. Ved matrikuleringen 1886 er Even Olsen eier. Åsgård med Gjerdingen og Karlstad fikk skyld mk.7,70. Skyld 1939 mk. 6.70. Hovedbygningen bygd 1871, restaurert, fjøs bygd 1909, låve med stall og svinhus 1933. Seter på Lalumsvangen. Kort slektstavle. Gulbrand Nilsen (1678-20/1 1750). Hans far, Nils Gulbrandsen, døde på Åsgård 1721, begr. 22/5 - 72 år gammel. Gulbrand var g. m. 1. Siri Simensdtr. Dillerud (skifte 5/4 1723). Barn: 1) Dorte, dp. 4/8 1715, d. ung. 2) Nils, dp. 20/2 1718, begr. 17/2 1788. 3) Gunhild, dp. 29/9 1721.  Gulbrand, g. m. 2. Siri Nilsdtr. Barn: 1) Simen, dp. 29/3 1725. 2) Kari, dp. 2/2 1727, g. m. Jens Kristofersen. 3) Simen, dp. 25/2 1730. Jens Kristofersen og Kari Gulbrandsdtr. hadde barn: 1) Gulbrand (1749-51). 2) Eli, dp. 1751. 3) Gulbrand, dp. 1753. 4) Siri, dp. 2/5 1756. Nils Amundsen (oppsitter 1757-84), g. m. Mari Olsdtr. (1733-25/6 1802). Barn: 1) Eli, dp. 3/4 1760, 20/10 1791 g. m. Andreas Andreassen. 2) Ole, dp. 4/3 1764, 3) Mari, dp. 4/3 1764, 4) Anne, dp. 7/5 1767.  Christen Engebretsen Vie (1730-25/10 1802), g. m. Dorte Pedersdtr. (1726-25/6 1802). Se Kongsparten. Hadde barna: 1) Engebret (1762-22/10 1841), eier av Kongsparten fra 1788. 2) Peder Christensen (1759-2/8 1827), g. m. Berte Nilsdtr. (1753-15/7 1827). Peder og Berte hadde barna: 1) Christen, f. 1786, d. 3/4 1847, ug. 2) Dorte, dp. 27/7 1788. 3) Nils, dp. 13/11 1791, bruker fra 1816, eier fra 1758.  Nils Pedersen, f. 1791, 25/3 1834 g. m. Mari Eriksdtr. øvre Mostue (f. 1798, d. 9/1 1858). Maris foreldre var Erik Andersen og Anne Larsdtr. (d. 1849). Anne, g. m. 2. Lars Hansen Mostue, som døde som føderådsmann på Åsgård 12/4 1835 - 67 år. Ved testamente 21/4 1832 er Mari Eriksdtr. innsatt som arving etter Lars Hansen. Nils Pedersen kjøpte ytre Helset i 1871. Lars Jensen, g. m. Marte Kristine Olsdtr. Barn: 1) Karen Laura, f. 16/1 1865. 2) Inga Matilde, f. 26/3 1868. Even Olsen, f. 30/l 1848 (sønn av Ole Evensen Refsal), 23/6 1885 g. m. Anne Hansdtr. f. 1857, d. 22/4 1946 (datter av Hans Eriksen Helset ytre n.). Barn: 1) Inga Marie, f. 27/4 1886, Helset. 2) Hilda Oline, f. 1/10 1887 på Åsgård. 3) Einar, f. 26/6 1889, på Åsgård, 4) Dina Margit, f. 30/1 1892 på Helset. 5) Arne, f. 11/11 1893, eier av Helset ytre n. 6) Olaf, f. 15/12 1900, eier av Åsgård. 7) Lydia, 8) Oskar. Even Olsen kjøpte ytre Helset n. i 1900 og overdro den til sin sønn Arne. Even bygde om alle husene på Åsgård. Olaf Evensen Åsgård, f. 15/12 1900, 1926 g. m. Lydia Olsson, f. 3/4 1900 (datter av Ola og Bertha Paulson, Wermland). Barn: 1) Berit f. 15/3 1938, 2) Even, f. 15/12 1940. Even og Olaf Åsgård har dyrket ca. 70 da jord.

http://www.hedmarkslekt.no/Stangeboka/del8.htm#Asgard

 

Endret August 10, 2017 av Ann-Mary Engum
Kommentar om bostedene til Schiønne sine faddere.

[Astrid K. Halleraker]

Ja vel, det het Stange sogn i 1744, og i dag er dette Tangen sogn. Hvis jeg ikke svarer i samme tempo som du legger inn opplysninger, så er det fordi jeg arbeider langsomt.

[Leif Baardseth]

Uansett, Guthus ligger vel i Arstad skolekrets? Der du krysser jernbanelinjen på veien mellom Ottestad jernbanestasjon og Bekkelaget? Se for øvrig digitalt kart Stange kommune.

[Ann-Mary Engum]

13 timer siden, Leif Baardseth skrev:

Uansett, Guthus ligger vel i Arstad skolekrets? Der du krysser jernbanelinjen på veien mellom Ottestad jernbanestasjon og Bekkelaget? Se for øvrig digitalt kart Stange kommune.

 

Guthus lå i Langengen skolekrets i 1865.

Endret August 9, 2017 av Ann-Mary Engum

[Astrid K. Halleraker]

Jeg makter ikke mer for denne gang, det kommer så mye info. Ber om time-out.

[Berit Knudsen]

Tror du skal glemme Carlstad.

 

Sjaunde/Sjønne/Schjønne kan tilhøre Frang-slekta i Stange. Det finnes også mange Schjønne i Nannestad, men jeg har ikke klart å koble dem sammen.

Du kan trenge hjelp fra lokalkjente.

[Astrid K. Halleraker]

Hei, nå er jeg tilbake, og takker for innsatsen deres. Her er resultatet inntil videre