Begrepet næst søskindebarn, Orkdal, ST, medio 1700

[Olav Bonesmo]

I skifteprotokoller på midten av 1700 tallet i Orkdal forekommer noen ganger uttrykket nest søskenbarn. 

Er noen kjent med hva begrepet betyr?

Kan det være at det har skjedd et gjengifte slik at når det finnes halvbrødre/søstre i et skifte at en da kan bruke begrepet?

[Ann-Mary Engum]

?

https://da.m.wikipedia.org/wiki/Næstsøskendebørn

[Steinar Vasaasen]

Slik jeg leser ovenstående wikipediaartikkel, vil det danske "næstsøskenbarn"  tilsvare det vi i på norsk kaller "tremenning". ("nest etter søskenbarn").

[Ivar S. Ertesvåg]

44 minutter siden, Olav Bonesmo skrev:

I skifteprotokoller på midten av 1700 tallet i Orkdal forekommer noen ganger uttrykket nest søskenbarn. 

Er noen kjent med hva begrepet betyr?

 

Steinar har "misoppfatta rett", for wikipedia-artikkelen er feil (dvs. ikkje i samsvar med kjeldene han viser til).

 

På 1700-talet var"næstsøskendebarn" det det same som tremenning på norsk.

Kristian Vs Norske Lov 3-18-9 har ein definisjon av ordet (også i Danske Lov):

De, som i ... tredie Leed ere beslegtede, det er ... Næstsødskindebørn ...."

Slekt "i 3. ledd"  er barnebarns barn etter ein sams ane; på norsk "tre-menning" (som i opphavet tyder tredje ættled etter nokon -altså tilhøvet mellom

oldeforelder og barnebarnsbarn;  og så har det skifta til å verte brukt innbyrdes mellom dei som er barnebarnsbarn etter ein sams ane, som vi gjer

det i dag).

Det er dette som står i "Ordbog over det Danske Sprog";  https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=næstsøskendebarn

og den første tydinga i "Den danske ordbog" (som er nyare): https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=næstsøskendebarn

(som wikipedia viser til).

På 1900-talet har det kome inn ei alternativ meining i dansk, som er nemnd først i wikipedia-artikkelen og sist i "Den danske ordbog".

 

 

[Olav Bonesmo]

Takk for tilbakemelding.

Med denne klargjøringen av begrepet ble lista lagt atskilling høyere i sporingen av aner....

[Per S. Nestande]

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Nestsøskenbarn

[Arnt Stavne]

Jeg har gjort avskrift av mer enn 1250 skifter for Orkdal sorenskriverembete for perioden 1689-1805.

Finner begrepet næst sødskendebarn benyttet som slektskap mellom en umyndig og dens formynder i 32 skifter

Har ikke sjekket alle disse skiftene, men har gjort noen undersøkelser og finner minst 3 forskjellige slektskap hvor benevnelsen er benyttet

 

1. 3-menning

2. formynder er barn av søskenbarn til den slektskapet referer til (f.eks faders næst sødskendebarn)

3. den umyndige er barn av søskenbarn til formynder, normalt skulle dette vært nevnt som f.eks. moders sødskendebarn

 

Så i Orkdal sorenskriverembete har de ikke vært helt konsekvente med bruken

[Ivar S. Ertesvåg]

8 timer siden, Arnt Stavne skrev:

Jeg har gjort avskrift av mer enn 1250 skifter for Orkdal sorenskriverembete for perioden 1689-1805.

Finner begrepet næst sødskendebarn benyttet som slektskap mellom en umyndig og dens formynder i 32 skifter

 

Men kvifor har du sett på tilhøvet verje-myndlig (der slektskapen eigentleg ikkje er særleg viktig) og ikkje på arvelatar-arving (der slektskapen er avgjerande)?

 

[Olav Bonesmo]

Som trådstarter kan jeg begrunne mitt spørsmål om begrepet næst søskenbarn.

Hadde næst søskenbarn samsvart med dagens definisjon av søskenbarn kunne jeg finne formynderens besteforeldre.

Det hadde skapt en linje som hadde gitt mulighet til å hoppe over et "svart hull" i en kirkebok og koblet min dokumenterte ane til den dokumenterte bestefaren. 

Når fellespunktet flyttes til oldeforeldre havner lista for sporing fra fire til åtte personer og dokumentasjonen blir i praksis uløselig.

I dialogen med Arnt Stavne om denne problemstillingen gikk han gjennom sin database og konstaterte at næst søskenbarn begrepet ikke var brukt på en entydig måte i Orkdalsområdet. 

Mangel på entydighet på dette punktet er interessant for de som arbeider med slekt i Orkdal og bør bli kjent for flere enn Arnt Stavne og meg.

[Ivar S. Ertesvåg]

Det er ein del av kjeldevurderinga å tenkje på kva samanheng slektskapen kjem i. 

Det er ingen tvil om kva ordet "faderbroder" tyder, no og på 1700-talet.

Men i ymse andre ordskifte her i forumet har det kome fram at ein som er kalla "faderbroder" eller "moderbroder" ikkje treng vere

bror til far/mor, men kanskje eit syskenbarn til far/mor, ein farfarsbror, m.m.  Dersom det er snakk om verje eller vitne,

er ikkje slektskapen like nøye. Er det snakk om ein arving eller arvelatar, er slektskapen nøye - iallfall dersom det er fleire arvingar.