Ukonfirmert fadder?

[Baard Vidar Pettersen]

I et lengre innlegg i en lang tråd, stilte jeg noen spørsmål som kanskje ikke var så lett å få tak på. I hvert fall fikk jeg ingen svar. Prøver derfor igjen med to av spørsmålene:

- Har noen vært borti at far er fadder for eget barn på midten av 1700-tallet?

- Kunne en ukonfirmert person var fadder samme tid?

 

Jeg har prøvd å lese om både fadder, dåp og konfirmasjon på lokalhistoriewiki, men finner ikke direkte svar på disse spørsmålene. Det nærmeste jeg kommer i disse tekstene er at "Faddere skulle være «ærlige og uberyktede»" Den aktuelle faren i mitt tilfelle var skyldig i leiermål og hadde enda ikke gjort offentlig skrifte for dette. Han var vel dermed ikke "ærlig og uberyktet"? 

 

Er det noen som har erfaring, kunnskap eller meninger om dette?

[David Widerberg Howden]

Interessant spørsmål..

Jeg har flere tilfeller der både far og mor er nevnt som faddere, men usikker på om leiermål vil diskvalifisere (det var vel ikke alltid at de fulgte alle reglene helt heller).

 

[Knut Skorpen]

Eg har fleire gonger sett ordet "foreldrerne" i fadderlista, men kan ikkje minnast om det har stått på 17- eller 1800-talet.

Konfirmasjonen vart ikkje innført før 1739. Så dei første tiåra etter 1739 kan det umogleg ha vore generelt konfirmasjonskrav.
Eg har sett eitt døme på at ei ugift mor ikkje fekk vere fadder, sjå gut nr 6 i Vefsn 1.3.1900: https://www.digitalarkivet.no/kb10051103073038 

Eg håper dette var eit unntak, og at syndarar elles fekk gjere opp ved løynleg skriftemål.

Endret April 12, 2019 av Knut Skorpen

[Baard Vidar Pettersen]

Det var en streng prest, ja. Jeg ser at ukonfirmerte i Vefsn med uekte barn i hvert fall fra 1753 der dette kan kontrolleres (før 1753 nevnes ikke de konfirmerte med navn), ikke får gjøre offentlig skrifte før de er konfirmert. Jeg tenker derfor at de heller ikke kan være faddere eller gjøre andre "voksne" plikter før de var konfirmert. Men har ellers ikke noe belegg for denne påstanden.