Gå til innhold
Nasjonalarkivet

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som kjenner til "tittelen" prestedreng?

Jeg vet jo at voksne menn kunne være prestens medhjelper, men det er tydeligvis noe helt annet.

Så hva gjorde en prestedreng, og hvor gamle var de? 

Jeg leste et sted om en Elling som betalte halv skatt i 1650 som ung dreng, og samme gutt var prestedreng i 1654-55.

 

Skrevet

dreng (tenestekar) for presten?

Skrevet

Ja, men etter det jeg kan lese meg til, ser det ut som det kanskje var mer enn det.

Fra Feirng bygdebok:

image.png.8dd9a202d2fa404a678d83be1dd137ea.png

 

Skrevet

Kan det ha vært en altergutt?

Skrevet
19 minutter siden, Turid Fallet skrev:

Ja, men etter det jeg kan lese meg til, ser det ut som det kanskje var mer enn det.

Fra Feirng bygdebok:

 

 

Sitatet er frå éi bygdebok, som refererer ei anna bygdebok. Tredje(fjerde?)-hands skildringar er kanskje ikkje dei mest presise. Kjelda er rimelegvis ei tingbok, der øvrigheita har gjort opp med kranglefantane.  Denne burde det vere mogeleg å finne.

 

Eg kan ikkje tenkje meg anna enn at prestedrengen var tenestekar for presten. 

 

Altargutar vart det vel for det meste slutt med ved reformasjonen (kanskje med domkyrkene som unnatak).

Skrevet
16 timer siden, Turid Fallet skrev:

Er det noen som kjenner til "tittelen" prestedreng?

Jeg vet jo at voksne menn kunne være prestens medhjelper, men det er tydeligvis noe helt annet.

Så hva gjorde en prestedreng, og hvor gamle var de? 

Jeg leste et sted om en Elling som betalte halv skatt i 1650 som ung dreng, og samme gutt var prestedreng i 1654-55.

 

 

Eg såg gjennom manntalet 1701 for Sunnmøre.  Prestane (det var 9 + eit par kapellanar + eit par presteenkjer) hadde jamt over litt eldre tenestekarar

enn bøndene. Dei fleste var 20-35 år; to var under 20 (12 og 18), og ein og annan opp til 40. Det vil venteleg seie at dei hadde vore i teneste hjå nokon

annan før, og vist seg som rimeleg dugande karar.

Tenestekarar elles var i alderen frå under 10 til over 50, men dei fleste 12-35 år.

 

Fram til ~1930 var tenar først og fremst ei aldersgruppe meir enn sosial gruppe. På bygdene hadde dei fleste unge hadde teneste med nokon før dei

etablerte seg. Dette fungerte langt på veg som ei læretid.

Det var skilnad i statusen mellom bøndene. Hadde ein vore tenar for ein dugande bonde, eller taus hjå ei drivande husmor, ville ein lære meir, kome seg lettare 

fram i bygda/verda og få høgare status sjølv seinare.

 

Den gjævaste i bygda var presten.  Han fekk truleg mange førespurnader ("søknadar" - om ein vil), og kunne velje dei han syntest var best.

Det er nærliggande å rekne med at hadde ein vore prestedreng, skulle ein vere litt gjævare enn andre (sidan presten hadde funne han god nok).

Dersom sitatet frå bygdeboka bygger på ei rettsak, kan det ligge ei oppfatning under at det vart stilt litt større krav om "sømeleg oppførsel" frå ein

tidlegare prestedreng. (Kvifor skulle elles sorenskrivaren finne det sakssvarande å ta med dette poenget?)

 

 

Skrevet

Takk skal du ha. Da lever jeg godt med det svaret 🙂

Logg inn for å kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.