Gjest K. Skarpåsen og Ole O. Juvik, 16-1700-tallet i Numedal

[Dag Thorsdalen]

Interessante funn, Frank!

 

Dette styrke troverdigheten til amtmann Bergs beretning fra 1722 der eldstedatter Helga er oppført som 8 år. Det åpne spørsmålet er jo hvor det ble av henne. Var hun blant barna som var hjemme i 1730, men med feil alder? Var hun alt død da, eller var hun f.eks. ute i tjeneste? Jeg finner ingen som kan være henne på de andre gårdene på Tinn i 1730-manntallet. Uansett, hun var nok død uten etterkommere før faren siden hun ikke nevnes i hans skifte.

 

Det jeg stusser mest på i forbindelse med denne dåpen er at det ikke er gjort noen «anskrik» siden dåp og vielse skjedde i «feil» rekkefølge sett med den tids øyne. Dernest mangler det introduksjon for moren i kirkeboka. Med denne rekkefølgen skulle en også forvente at de måtte skrifte og bekjenne sine synder før de fikk gifte seg, men i denne kirkeboka mangler også avdeling for offentlige skriftemål. Det som kan ha skjedd i dette tilfellet, er at de var sammen til skrifte og nattverd enten i forbindelse med trolovelse eller kort tid før vielsen. Og så kan det jo stilles spørsmål om hvor trolovelsen sto, her eller på Tinn.

 

Så selv om jeg anser det som sannsynlig at begge disse innførslene gjelder samme par, bør det altså tas noen små forbehold.

 

Med disse forbehold er likevel avstanden mellom dåp og vielse plausibel. På den tiden ble kvinner regnet som «urene» i 40 dager etter fødsel (jfr. tiden mellom jul og kyndelsmesse), og måtte så føres inn igjen (introduseres) i menigheten. (Merkelig menneskesyn, spør du meg! Men fortidens holdninger er jo vanskelig å få gjort noe med nå i ettertid!)

 

Jeg stusser også over hvorfor bygdebokverket har oppført vielsen mellom Ola og Anne under Uvdal – og ikke Nore. Jeg klarer ikke å lese ut av kirkeboka at dette skulle gjelde Uvdal og ikke et av de tre andre sognene i prestegjeldet. Det er satt noen merker her og der ved noen av parene, men jeg ser at samme merke er satt ved folk fra ulike sogn når det kan identifiseres.

 

 

Når det gjelder fadderne, er jeg enig i din identifisering av de to fra Skarpåsen og at dette styrker sjansene for at Ola og Gjest virkelig var søskenbarn i vår forståelse av ordet. Vi har jo tidligere lansert noen teorier om hvordan det evt. kan ha hengt sammen, uten å ha vært i stand til å trekke noen entydig konklusjon. Kan en del av forklaringen være at Ola vokste opp på Skarpåsen og slik fikk et ekstra nært forhold til slektningene der? I alle fall var han ikke der i 1711, da det ved skoskatten det året kun er oppført kjernefamilien pluss ei tjenestejente på Skarpåsen.

Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, AV/RA-EA-4092/R24/L1586: Fogderegnskap Numedal og Sandsvær, 1711, s. 266

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10081302112435

 

Jeg er ikke enig med deg om hvem Birgit Land var. Da Sebjørn Larssons enke, Birgit Toresdtr., giftet seg igjen rundt århundreskiftet, flyttet hun til sin nye ektemann, Vebjørn Bjørnsson, på Nore øvre. Der bodde de til de flyttet videre til hans hjemgård, Sønstegard i Juvet, der han nevnes fra 1720 og utover.

 

Birgit Land må derfor ha vært en annen. Ved skoskatten av 1711 het oppsitteren på Land Sevat. Han har bygdeboka ikke klart å identifisere. Så det eneste vi vet om ham er skoskattens opplysninger om at han hadde kone og to barn. (På samme side som Skarpåsen i lanken ovenfor.) Bygdeboka gjetter på at det var Birgit som var denne kona. Jeg har ikke noe bedre forslag.

 

Vær også oppmerksom på at det var ættebånd mellom Nore øvre og Skarpåsen og at oppsitteren på nabogården Nore nedre på denne tiden het Herman Torsteinsson, som også slektet fra Sønstegard i Juvet. Jeg vet ikke om det er relevant her. Bygdeboka spekulerer også om at Birgit Toresdtr. egentlig var ei Tovsdtr. Jeg vet ikke om det er hold i det; navnene Tov og Tor(e) har en tendens til å bli forvekslet i kildene. Jeg har nylig vært borti et tilfelle av det.

Nore - Uvdal i forn og nye. D. 1 B. 4. D. 1 B. 4 : Gards- og ættesoge for Nore

 

Og så var Ola Solheims mor fra Nore øvre, så der har du i det minste en indirekte forbindelse! (Bror til Olas morfar var gift med enken etter Knut Gjestsson Skarpåsens farfar, Per Gjestsson.)

 

Det er mulig at Sevat Land også hører med i samme slektskretsen. Et mulig spor i den retning er en vielse i 1723 (trolovet 17/5, viet 29/9) mellom en Vebjørn Høljesson og ei Helga Sevatsdtr., som kanskje var et av de to barna nevnt i 1711. Deres sønn Sevat fikk seg kone fra Skarpåsen.

 

 

Ditt forslag til hvem Birgit Andresdtr. var, er jo besnærende. Både navnene og navnekombinasjonen var likevel så vanlige at vi bør være forsiktige med å trekke konklusjoner på usikkert grunnlag.

 

Jeg ser at det var ei med det navnet som giftet seg i 1717 (trolovet 20/2 og viet 9/10) med en Gunnar Eriksson med kaveringsmenn fra Hvåle og Vrenne i Nore, men jeg finner dem ikke i registerbindene for hverken Nore eller Uvdal. De hadde dog en datter, Olaug, til dåpen 27/3 1718 med bl.a. to faddere fra Halland og én fra Skarbekk, en plass på Skjønneeiet, alt i Nore. Den siste fadderen var ei Margit Andersdtr., som jeg ikke vet hvem var. Birgits søster? Hvordan passer det evt. med Vågen?

Rollag kirkebøker, AV/SAKO-A-240/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1714-1742, s. 19

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070315610473

 

Halvor Torsteinsson og Gunhild Olsdtr. er oppført i registerbindet for Uvdal som par nr. 5828, men uten henvisninger til omtale av hverken opphav eller videre lagnad for noen av dem. Så det spørs om vi kommer noe nærmere når det gjelder dem.

Nore - Uvdal i forn og nye. D. 2 B. 6. D. 2 B. 6 : Gards- og ættesoge for Uvdal Registerband

 

Jeg kjenner én Halvor Torsteinsson på denne tiden, på Sevle i Nore, men han var det neppe.

Nore - Uvdal i forn og nye. D. 1 B. 2. D. 1 B. 2 : Gards- og ættesoge for Nore

 

Heller ikke om paret Halvor Olsson og Gunhild Halvorsdtr. har jeg funnet noe av betydning. Det var noen Halvor Olssønner som hadde barn til dåpen det neste tiåret. Minst et par av dem kan identifiseres, og er uaktuell her. For resten finner jeg ingen holdepunkter som skulle tilsi at det var samme mann.

 

 

Navnet Gun(n)vald var sjeldent de fleste steder jeg har notater fra. I Numedal synes det å ha vært helt – eller så godt som – fraværende på den tiden. Samtlige jeg finner med det navnet i Nore- og Uvdal-bøkene var født fra slutten av 1800-tallet og utover.

 

På eget tre har jeg en Gunvald i Gjerpen på slutten av 1400-tallet (med et barnebarn med samme navn som levde i Bamble til sent på 1500-tallet), en annen i Sandsvær på 1600-tallet og flere generasjoner i Gjerstad i Aust-Agder fra 1500-tallet og utover til min gren flyttet ut tidlig på 1700-tallet. Dessuten har jeg notert en Gunvaldsson i Treungen i Nissedal på 1500-tallet som nok på et eller annet vis var skyldt en av mine i Åmli med ukjent opphav, uvisst hvordan.

 

Her er vi altså langt unna Andres på Møsstrond både i tid og rom. Den eneste som kunne passe er han i Sandsvær (c1614-1686). Og han hadde faktisk en sønn Anders (c1650-1709). Men han har jeg kontroll på; han ble boende i Sandsvær.

 

 

Jeg reagerer ikke på noen måte på at Anne ble introdusert samtidig med datterens dåp i 1718. Husk at når de bodde langt inne ved Møsvatn, var de neppe til kirken mer enn noen få ganger i året. Og med fire kirker å betjene, var det ikke messe i Dal kirke hver søndag selv om presten holdt seg med kapellan. (Og det var kapellanen, som var prestens svigersønn, som førte kirkeboka, har jeg lagt merke til.) Dåp og introduksjon samme dag var i det hele ganske vanlig ved annekskirker, og særlig for de med lang kirkevei. Og så var det jo fornuftig av foreldrene å ikke drasse et nyfødt barn milevis til kirke for tidlig. Det fins nok av eksempler på barn som har tatt sin død av å bli bragt til kirke før de var sterke nok til å klare ferden. Påbudet om dåp første messesøndag etter fødsel er nok norgeshistoriens suverent dødeligste lovparagraf!

 

Dette kan følgelig ikke tolkes som at de var nyankomne fra Numedal. Datteren Gro var nok født og døpt noenlunde midtveis mellom denne dåpen og den i 1714. Og, skal jeg gjette, sto også hennes dåp i Tinn, men der begynner for kjent kirkebøkene først året etter.

 

 

Jeg vet ikke om det er mulig å komme noe videre. Ett mulig tiltak kan være en systematisk gjennomgang av alle dåper i Rollags kirkebøker før 1718 for å se om en der kan finne noen som kan ha vært Ola, Anne eller hans mor, Gunhild Hermansdtr., som fadder. En annen kan være å undersøke med Statsarkivet på Kongsberg om det fins et prestearkiv for Rollag der hvor presteattester kan være innført. Vi vet fra amtmann Berg i 1722 at Ola hadde brakt med seg en slik attest. Kanskje også moren hans hadde med seg en da hun flyttet til (eller med) sønnen.