Gå til innhold
Nasjonalarkivet

Arbeidslag 1931: Hvor og hva?


Recommended Posts

Min farfar, smed og anleggsarbeider, etterlot dette bildet. På baksida står det bare "Mars 1931". Hans virkeområde var nordre Nordland og Troms, men etter skogen å dømme er bildet tatt mye lenger sør. Og hva slags anleggsarbeid driver de på med? Er det en dampma skin vi ser til venstre? Bildet er pent montert på papp og ser ut til å være tatt med et godt kamera.

bilde369.thumb.jpg.ba0506dd86112fd787243338d20c29e0.jpg

Lenke til kommentar
https://forum.nasjonalarkivet.no/topic/270212-arbeidslag-1931-hvor-og-hva/
Del på andre sider

1 hour ago, Johan I. Borgos said:

Kan det være ei dampsag?

 

Usikker, men savner en mer markert matelinje for tømmeret. På en dampsag ville jeg forventet en mer tydelig sag, samt et transportbånd inn og ut. 

 

Kan det være en asfaltkoker/bitumenkoker, en større utgave enn f.eks. denne: Asfaltkoker. - Norsk Industriarbeidermuseum / DigitaltMuseum

 

 

Bildet kan være tatt i både Nordland og Troms slik du innledningsvis skriver. Skogen synes å være litt skrinn, men dette er det lite å bygge noe som helst om sted på. Men i Troms (Bardu f.eks.) er det mye granskog, og likeledes deler av Nordland. Et raskt søk på nettet avslører bl.a.at det var dampsager i Pasvikdalen i Finnmark!

 

Forslag: Ta kontakt med Norsk skogbruksmuseum på Elverum m/bildet.  Jeg tror den framtoningen du har bilde av må være litt spesiell, den synes nemlig å være en mobil sag!  Det tror jeg ikke det har vært mange av.

Ble litt mer interessert i denne saken og søkte litt att og fram. Disse dampsagene ble drevet av en lokomobil som kunne se ut som følgende

 

 

200px-Steam_lokomobile_2_%28aka%29.jpg

 

På bildet som Johan Borgos la ut, ser man selve dampkjelen som gjerne kunne stå loddrett. Jeg fant etterhvert ut at man gikk til innkjøp av den første lokomobil i Målselv i Troms i 1915. Lokomobilen kunne gjerne stå et stykke unna saga som ble drevet av denne. Egentlig ligner denne gjenstanden på de første lokomotivtogene (dvs trekkvogna), og ideen til å bruke dette verktøyet til å drive en sag var nok nærliggende

Målselv er ganske nært Vesterålen, bare tretti mil østover, men som et gammelt ordspråk sier: Grana stanser ved Rana. Nå er ikke det riktig i dag, for på 1900-tallet blei det planta gran videre nordover, og den vokser upåklagelig takket være varmere klima. Men de grantrærne vi ser på bildet fra 1931 samt stubben til venstre på bildet har dimensjoner som jeg tviler fantes så langt nord tidlig på 1900-tallet. Jeg skal leite opp Amund Helland og se hva han skriver.

Jeg håper på svar fra Skogmuseet over helge om de kjenner til bruk av Steam donkeys i Norge. Bildet kan like gjerne være tatt i Amerika, slekta vår hadde en del avleggere der borte. Originalbildet har en klar sepiatone, ingen navn på fotograf, men så er det klærne til arbeidsgjengen: Hatter, bukseseler og busseruller - jeg synes det lukter litt amerikansk av gjengen. Etter skyggene å dømme står sola ganske høgt, så Nord-Norge er det i hvert fall ikke. Andre som ser viktige detaljer?

23 minutter siden, Johan I. Borgos skrev:

 Etter skyggene å dømme står sola ganske høgt, så Nord-Norge er det i hvert fall ikke.

Solahøgda er vel neppe noko meir enn 35 grader (iallfall under 45 grader).   For den del kan det vere på Nordkapp.

56 minutter siden, Johan I. Borgos skrev:

Nordkapp ligger på vel 71 grader nord. Hvor høgt meiner du sola kan stå der?

Dersom eg har rekna rett...

På 71 grader nord, er maks solhøgd (midtsommar, middag sol-tid), står sola 42,4 grader over fri horisont.

Rett svar er visstnok 40 grader ved sommersolverv, og 19,4 grader ved vår- og høstjamndøgn, så du er nær nok. Men granskog mangler på Nordkapp. De høge trærne er ett av flere spor jeg prøver å utnytte for å finne ut mer om bildet. Solhøgda aleine kan verken avkrefte eller stadfeste ei gjetning, men jeg ser at det er bygd et provisorisk soltak(?) over det som ser ut til å være maskinisten sin plass. Vel, jeg kommer vel ikke lenger her, foreløpig.

Utrekninga mi er basert på ei perfekt kule og nøyaktig 71 grader; og begge delar er vel litt unøyaktig for Nordkapp (men meir nøyaktig enn "vistnok 40 grader").

 

Men poenget var - som du også konkluderer med no (i motsetnad til litt tidlegare) - at ein ikkje kan utelukke nokon stad i Norgeg basert på skuggane i biletet.

 

Solhøgda er nok også mindre enn eg foreslo; sjå til dømes mannen med hatt; bremmen lagar knapt nok skugge i anletet hans.

For å gjenta meg sjøl: Inntil Skogmuseet svarer om denne innretning har vært bruk i Norge, prøver jeg å finkjemme bildet for spor. Uansett hvor det er tatt, det var sommersolverv bare en dag i året der, og bildet gir lite informasjon om når på året det er tatt, da blir fokus på skyggelengde ei avsporing. Jeg står ikke bastant på noe standpunkt, men holder alle muligheter åpne. Men jeg utelukker Nord-Norge først og fremst på grunn av skogen.

I tilfelle noen er interessert: Konservator Bjørn Bækkelund ved Skogmuseet skriver: "Jeg kjenner ikke til bruk av slikt materiell i det norske skogbruket." Han kaller for øvrig innretninga for "dampdrevet vinsj", og det høres presist ut. Bækkelund skriver videre at dampteknologien var mer utbredt i land med stordriftsforhold, og nevner blant annet Nord-Amerika. Jeg har derfor tatt kontakt med Minnesota Historical Society, og får kanskje svar derfra etter hvert.

Jeg avrunder her. Takk for alle gode innspill!

Johan

Endret av Johan I. Borgos

Her er en fin "kilde" til motiver fra logging og foto av emigrasjons-skipene:

 

steam donkey in Collectible Postcards | eBay

 

Husk at i WI begynte de å rive jernbane for logging før 1900, slik at i 1930 årene tror jeg ikke det var så mye stor-skog igjen i midtvesten.

Logg inn for å kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.