Arverett uekte barn 1700-tallet

[Ole Bjørn Darrud]

Her er et eksempel fra Telemark.
Anne Nilsdtr (ugift) fikk 1785 et uekte barn, Jon, med ugift mann Jon Svennungsen.
Hun fikk i 1792 på ny et uekte barn, Åste, med gift mann Hølje Borgarsen.
Anne giftet seg 1796 med Bjørn Kittilsen og fikk 2 barn med han.

 

Ved skiftet etter Anne Nilsdtr i 1809 nevnes kun enkemannen Bjørn Kittilsen og de 2 barna fra dette ekteskapet.

Det er ikke spor etter uekte barn eller reservasjoner i skiftet.

Det er andre indikasjoner på at i alle fall Åste og kanskje Jon vokste opp og var i live i 1809.

Åste bodde i 1801 sammen med mor og stefar.

Hverken Jon eller Åste er funnet døde i kirkeboka før skiftet etter mora.

 

Slik jeg forstår arveloven (Chr. V, 1687, 5 bog, 2 Cap, Para 72 og 73) så har uekte barn arverett etter mor.

Hvis mor hadde vært gift så ville (hore-) barnet ikke hatt arverett.

 

Er det andre forklaringer til at de 2 uekte barna ikke nevnes i skiftet etter mora?

 

Mvh

Ole Bjørn

[Ivar S. Ertesvåg]

Eg meiner du har tolka lova rett ...

Den nærliggande forklaringa er at Jon og Åste ikkje levde til 1809.

Var det noko å arve etter Anne?  Dersom ikkje, var eigentleg oppgåva over arvingar lite interessant og kan vere ufullstendig.

 

[Ole Bjørn Darrud]

Hei,

 

såvidt jeg kan se var brutto formue 23-30 og netto formue (til utdeling mellom arvingene) 8-45.

Arvinger:

Enkemannen Bjørn Kittilsen 4-22 1/2

Kongens kasse 0-2

Sønnen Kittil Bjørnsen 2-77 2/3

Datteren Ingeborg Bjørnsdtr 1-38 5/6

 

Skiftet:
https://www.digitalarkivet.no/sk20090114670785

 

[Grethe Flood]

https://www.arkivverket.no/dokumentasjon/fodsel-dod-og-navn/skifte-og-arv-en-innforing?q=arverett

[Ivar S. Ertesvåg]

Oversynet frå Arkivverket er ufullstendig; det dekkjer t.d. ikkje born fødde i "hor" (ein av foreldra gift - med nokon annan), som

i det aktuelle tilfellet her.

 

17 timer siden, Ole Bjørn Darrud skrev:

såvidt jeg kan se var brutto formue 23-30 og netto formue (til utdeling mellom arvingene) 8-45.

Då har du vel eigentleg berre to alternativ:
- Jon og Åste døde før mor si.

- Sorenskrivaren (eller lensmannen på hans vegne) har gjort seg skuldig i embetsforsøming (og enkjemannen har

gjort underslag). Dersom Jon og/eller Åste levde, var det neppe ukjent for folk i bygda.

 

Det er mogeleg at lensmannen (som stod for skiftet i "mit lovlige forfald") ikkje kunne lova. Men det er ein påstand

som må underbyggast langt betre enn at ein ikkje finn dødsfall.

[Ole Bjørn Darrud]

Mange takk til Ivar og Grethe!

Det er lite trolig at "bygde-folk" utnevnt som skiftevitner ikke visste om de 2 uekte barna.

Dattera Åste ble registrert med mor og stefar (enkemann i skiftet) i tellinga 1801.

Det krever mer en indisier ("eneste lokale alternativ") til å oppheve arveloven i dette tilfellet.

Det letes i tingbøkene etter en evt. dom som opphever arveretten for disse uekte barna.

 

Mvh

Ole Bjørn

[Dag Thorsdalen]

Kan en tredje mulighet være at de to "uekte" barna hadde fått arveutløsning etter mor tidligere? Det burde i tilfelle ha blitt nevnt i morens skifte, men jeg har vært borti en del tilfeller der ting en normalt forventet å finne i skiftet, mangler.