Gå til innhold
Nasjonalarkivet

Tolkning av skylddelingsforretning og kjøpekontrakt


Recommended Posts

Skrevet

Prøver å finne grenselinjene til en eiendom som er utskilt fra min gård i 1937. det er tinglyst både skyldskifte (777/1937) og kjøpekontrakt (778/1937).

Grenselinjene er beskrevet i både skyldskifte og kjøpekontrakt. Parsellen er formet som en femkant, 4 av sidene er like i både skyldskifte og kjøpekontrakt. Den siste siden (nordsiden) er 23,6m på skyldskifte, den er 22,8m på kjøpekontrakt. Noen som vet hva som er riktig, skyldskifte eller kjøpekontrakt. Det har tidligere vært to en kross i fjell, men den ene er vekke.

Nordsiden (linja)er høyere på midten enn endene.

 

Skrevet

Hei, takk for svar, men eg har alle papirene, men det er forskjell på den ene grenselinja fra skylsskifte til kjøpekontrakt. Lurte på om noen hadde en logisk forklaring på hvorfor det er slik.

Skrevet

Dette ser litt underleg ut ...  Har du høyrt med Kartverket eller Jordskifteretten om kva dokument som har forrang?

 

Oppmålinga er uansett litt unøyaktig.  Dersom terrenget hadde vore heilt plant,

dei andre målingane heilt rette, og retningane ("i syd", "rett aust", "rett nord", "rett vest") heilt rette,

skulle nordsida vore 24,33 m. (Pythagoras ...)

Rett nok med atterhald om at det ikkje står "rett syd" - berre "i syd".

 

Kva for eit merke er ikkje borte?

Skrevet

Nei, har ikkje sjekka med Kartverket eller Jordskifteretten.

Terrenget er ikkje plant. Det ene krysset er der. Fra krysset går det i oppoverbakke til midten på linja før det går ned igjen til det neste krysset som er vekke.

Min teori er at det har vært målt inn med ei line/snor fra kryss til topp til kryss, det er 23,6m. Men når det regnes ut etterpå (Pythagoras) blir det 22,8 i rett linje.

 

Skrevet

Det finst kanskje eit målebrev?  (i så fall er det vel oppgjeve koordinat for hjørnepunkta der).

 

Dersom du ikkje vert samd med eigaren av det fråskilde stykket om kvar hjørna er (og evt.

får nokon til å måle dei opp nøyaktig), er det vel rettsvesenet som må avgjere.

Det finst heilt sikkert rikeleg med rettspraksis...

Logg inn for å kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.