Odel vs råde over bygsel på 1600-tallet

[Dag Thorsdalen]

Jeg skjønner godt at saken fra 1673 kan være vanskelig å få tak på, og kvaliteten på den mest aktuelle siden i tingboken er jo heller ikke den beste. 

 

Noen av problemet bunner i hva denne saken handlet om, nemlig Ola Kristofferssons hjemmel til Brenne, gårdens samlede landskyld og hvor stor del av den han eide selv. Derfor er der kun gjengitt det aller mest nødvendige fra skiftet i 1627, hvor mye moren hans arvet i Brenne m/underbruk. Og for å forklare hvorfor han ikke skulle skatte av hele skogødegården Ebbestad, ble innskuddet om at Marte Sveinsdtr. arvet 1 lpd. i denne tilføyd. 

 

Utdraget av 1627-skiftet gir seg følgelig ikke ut for å redegjøre om hva mer Marte evt. arvet; det var denne saken uvedkommende. Etter alle solemerker har hun arvet mer, trolig like mye som Gjertrud. Men hva hennes arv ellers besto i, tier dessverre kildene. Jeg har heller ikke funnet henne eller ektemannen oppført i skattelistene med annet gods som hun kan ha arvet i 1627, med mindre hun alt hadde fått en vesentlig del av arven sin på forskudd. I tilfelle kan 8 lpd. i Laugerud vestre, som ektemannen hennes står oppført med alt i 1624, tenkes å ha vært hovedloddet hennes. Men det er kun en hypotetisk mulighet. Et mer realistisk alternativ er at resten av det hun arvet ble innløst av de andre arvingene før det rakk å materialisere seg i skattelistene.

 

Vi får heller ikke vite hvor mye som totalt ble fordelt i 1627, og på hvor mange arvelodd. Og siden landskylden for Brenne de påfølgende tiårene hoppet en del både opp og ned, er det heller ikke helt lett å beregne de øvrige arveloddene. Én mulig gjetning kan dog være at det til sammen var 1 ½ skpd. (= 30 lpd.) til deling, hvorav Gjertrud Sveindtr. altså arvet 10 lpd. i Brenne m/underbruk. Det fordrer i tilfelle at 6 lpd. på andre hender i 1624 har blitt innløst, hvorav de 3 lpd. Mattis Bø da satt på nok utgjør halvparten – nok arvet av Kristoffer Mattisson da 1624 er siste gang Mattis nevnes i kildene. Noe som også kompliserer mulige regnestykker, er at vi ikke vet hvilken relasjon de(n) som overtok hovedbølet Grosvold hadde til de øvrige arvingene. 

 

Konklusjonen om at Gjertrud og Marte Sveinsdøtre trolig var søstre bygger på at de arvet i samme gård på samme skifte, og at denne lille anparten tydeligvis var så viktig for Marte at hun og hennes etterkommere ble sittende med den helt til 1696.

 

At skiftet nok var etter Henrik Grosvold og/eller kona hans bygger på at det var han som tidligere hadde sittet på det meste av det godset som i 1624 er ført på Kristoffer Grosvold og hans medarvinger. I 1613 oppga Henrik å eie 16 lpd. i Grosvold m/Brenne, og Kristoffer synes å ha overtatt som bruker direkte etter ham. Og da er det få andre muligheter til hvem det fortsatt var uoppgjort skifte etter i 1624. Én grunn til at skiftet trakk ut kan være at arvingene gikk sammen om å løse inn gods som var enten på uskyldte hender eller på grener med svakere rett. Denne prosessen hadde tydeligvis blitt påbegynt før 1624, men var neppe sluttført.

 

På 30.9.2026 den 19.13, Cecilie Simon skrev:

":/" hennes husbond Christopher Mathiasen nærværendes ":/". (Hva betyr ":/" på hver side av setningen?)

Dette tegnet betegner et innskudd, og i dette tilfellet i originalen fra 1627.

 

[Cecilie Simon]

17 timer siden, Dag Thorsdalen skrev:

Noen av problemet bunner i hva denne saken handlet om, nemlig Ola Kristofferssons hjemmel til Brenne, gårdens samlede landskyld og hvor stor del av den han eide selv. Derfor er der kun gjengitt det aller mest nødvendige fra skiftet i 1627, hvor mye moren hans arvet i Brenne m/underbruk. Og for å forklare hvorfor han ikke skulle skatte av hele skogødegården Ebbestad, ble innskuddet om at Marte Sveinsdtr. arvet 1 lpd. i denne tilføyd.

 

Ja, jeg er klar over at denne saken handler om Ole Christophersens hjemmel i Brenne. Det som forundret meg var at jeg ikke fant at Marte (eller sånn sett hennes mann Jon Knutsen) samtidig så ut til å ha fått noe tilskudd i sin godsmengde. Men det kan jo naturligvis være slik du foreslår at godset var omsatt før de rakk å komme med i skattelistene, eller at deler av godset var avklart før 1624 og for Martes del var de 8 lispd i Laugerud vestre (+ 1 lispd i Ebbestad).

 

Akkurat nå strever jeg med hvordan bygdeboken kan hevde at Anund Knutsen Ljøterud var myndig i 1608, når han samme år trengte stefarens samtykke for å makeskifte Hove med broren Jon?

Endret Fredag 14:40 av Cecilie Simon

[Dag Thorsdalen]

1 time siden, Cecilie Simon skrev:

Det som forundret meg var at jeg ikke fant at Marte (eller sånn sett hennes mann Jon Knutsen) samtidig så ut til å ha fått noe tilskudd i sin godsmengde.

 

Her er det også viktig å ha for seg kildesituasjonen lokalt. I 1628 ble Kongsberg Sølvverk overtatt av et partisipantskap, og blant dets betingelser var at det fikk forpaktning kvitt og fritt på en god del statsinntekter for Sandsvær og Numedal, deriblant de fleste skatter og avgifter. Derfor trengte de ikke å sende inn detaljerte skattelister slik som fogdene måtte. En følge av dette er at skattelistene etter noen år blir svært så summariske og ofte ikke gir de opplysninger vi ofte venter å finne der. Først utpå 1640-tallet begynner de å bli bedre igjen. At noe i denne perioden ikke finnes kildebelagt, må derfor tolkes noe mer varsomt her enn andre steder. Det samme problemet har vi også i neste periode da Sølvverket var privatisert med manglende lister i en 15 års tid fra sent på 1660-tallet. 

 

1 time siden, Cecilie Simon skrev:

Akkurat nå strever jeg med hvordan bygdeboken kan hevde at Anund Knutsen Ljøterud var myndig i 1608, når han samme år trengte stefarens samtykke for å makeskifte Hove med broren Jon?

 

Anund var nok en godt voksen mann i 1608, rundt de 40 vil jeg anslå. Siden det var han som overtok ættegården, var han nok foreldrenes eldste sønn. Trolig var Nils nest eldst; han har jeg som født rundt 1570 en gang. Så Anund bør da være født på 1560-tallet, helst i siste halvdel. 

 

Det er også trolig samme Anund som nevnes på Muggerud i 1592 da Steinulv Brekke, far til den senere svogeren Bjørn Steinulvsson Håve, forsøkte å si ham ut derfra. Noe som ikke lyktes; Anund ble på Muggerud til 1604. Det vitner om at Anund var myndig alt da, d.v.s. over 20 år. Myndighetsalderen ble økt til 25 år først i 1619.

 

Anund trengte følgelig ikke verge e.l. da han makeskiftet med broren Jon. Det er heller ikke helt opplagt når dette makeskiftet fant sted. Slik jeg leser kilden, skjedde det ti år før 1615, altså ca. 1605. Det passer også godt med at faren, Knut Jonsson Ljøterud, nevnes i skattelistene siste gang i 1604. Året etter var det en Tor(d) som skattet av Ljøterud. Det er ikke sikkert om det var sønnen Tor Knutsson, som da kan anslås å ha vært ca. 30 år, eller enkens andre ektemann. Han var nok av det geskjeftige slaget som blandet seg i mer enn han stengt tatt burde. Men grunnen til at han her kunne ha en reell rolle var at hans nye kone, og brødrenes mor, fortsatt synes å ha sittet på halve boet. Og da kunne morens samtykke, gjennom hennes nye ektemann, være grei å ha; noe som viste seg å holde stikk ville ta omkamp i 1618.

 

Et annet tydelig tegn på at Anund var myndig i 1608 er at han da tok ut stevning mot to av svogerne sine.

 

[Cecilie Simon]

Tusen takk for all hjelp, og alt du har tatt deg tid til å forklare meg. Du sitter på så mye kunnskap om emnet, og jeg har lært en masse 🙂
Så nå fortsetter jeg med å se hva jeg kan finne ut om Gunhild Anundsdatter og Knut Jonsens Ljøteruds etterkommere. Ser at hans sønnedatter Tore Anundsdatter, gift med Reier Olufsen, mange steder er plassert på Haugholt i Sauherad. I skiftetbrevet mellom henne og broren Vrål, står det at hun bodde på Hougstued (uten sogn). Skanna materiale: Riksarkivets diplomsamling, AV/RA-EA-5965/F02/L0159: Dokumenter, 1645-1646, s. 88 - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet Så jeg lurer på om ikke det var Hostvedt i Sandsvær paret bodde, og at Reier var den Reier Hostvedt som vi finner med kone og dreng der i 1645 https://media.digitalarkivet.no/view/76584/215. Han ser ut til å ha stebarn som eier i Hostvedt i 1647. Jeg får se om kildene kan hjelpe meg nærmere svaret på dette 🙂 

Endret Søndag 12:33 av Cecilie Simon

[Dag Thorsdalen]

1 time siden, Cecilie Simon skrev:

Så jeg lurer på om ikke det var Hostvedt i Sandsvær paret bodde, og at Reier var den Reier Hostvedt som vi finner med kone og dreng der i 1645. (...) Han ser ut til å ha stebarn som eier i Hostvedt i 1647.

 

Korrekt! Du finner dem på Hostvedt østre selv om omtalen deres i bygdeboka er svært mangelfull. Etterfølgeren Ingrid Simensdtr. var Toras datter av 1. ekteskap. Jeg vet ikke sikkert om det var den Simen som var på Hostvedt alt fra 1605 av som var Toras ektemann eller en sønn Simen Simensson.