All aktivitet

Rekordtid!! Takk!

"legemet" "paa liivstiid"

Som det fremgår nedenfor, har jeg transkribert https://media.digitalarkivet.no/view/83756/93 venstre oppslag (dette er en fortsettelse av en branntakst som begynte på foregående side - som jeg tidligere har fått litt tydehjelp til). Jeg mangler å transkribere noen få ord, som nedenfor er markert med XXX (og kanskje bør enkelte ord jeg har transkribert, korrigeres). Takknemlig for all hjelp! 1. 1,650 Spd 2. Laft, udvendig bordklædt, forsynet med Bordtag, hvil- 3. ket er overtækket med røde Teglsteen, 26 Alen lang, 4. 11 Alen dyb og 5½ Alen høi fra Grundmuren til Ta- 5. get, bestaaende af een Etage, som indeholder 1 6. Locum med 2 Lader. Den har 1 dobbelt Borddør og 7. taxeredes eensstemmig for ……………………………..310 8. f.; Huusmandsboligen, der ligger i Syd for Litr. a og b 9. og i en Afstand af over 75 Alen fra disse XXrelsen de 10. øvrige foran beskrevne Bygninger, men kun 14½ A- 11. len fra Naboens nærmeste Bygning, der har Ildsted, 12. er ligeledes opført af Laft, udvendig bordklædt, forsynet 13. med Bordtag, hvilket er overtækket med røde Teglsteen, 14. 13¾ Alen lang, 9¾ Alen dyb og 7¾ Alen høi fra Grund- 15. muren til Gesimsens øverste Kant, bestaaende af 16. 2 Etager, af hvilke den første indeholder 1 Stue og 17. 1 Kjøkken med Skorsteen og dertil hørende 2 Etagers 18. Skorsteenspibe, hvorimod den anden har 2 Værelser 19. og et lidt Aflukke. Bygningens 2den Etage har over 20. Veien og under eet Tag xxx samme en fremspringen- 21. de Sidebygning, hvortil fra Veien haves Adgang xxx 22. 1 indelukket simpel Trappeopgang. Den har 8 Fag 23. og 2 smaae Vinduer, 7 Borddøre og 2 Jernkakkelov- 24. ne samt taxeredes eensstemmig for 450. 25. g., et Skuur, i Nord for Litr. f og i en Afstand af 26. 5½ alen fra denne er opført af Bindingsværk med 27. Bordklædning, forsynet med Bordtag, hvilket er 28. tækket med røde Teglsteen, 19 Alen lang 9¼ Alen 29. dyb og 5 Alen høit fra Grunden til Taget, og ind- 30. rettet til 1 Brændebod, 1 Vognremisse og 1 Høi- 31. lade. Det har 1 dobbelt og 1 enkelt Borddør samt 32. taxeredes eensstemmig for ………………………90. 33. Tilsammen = 2,500 Spd. 34. skriver to Tusinde fem Hundrede Speciedaler, hvilken Taxt 35. Mændene erklærede i Kraft af deres aflagte Eed, ei at have an- 36. sat større end Bygningernes virkelige Værdie, uden Hensyn 37. til Fordeel af Beliggenhed eller Tomtens Beskaffenhed, ligesom 38. Administrator fandt samme rimelig og bilig. ⸺ 39. Den Mødende havde intet at erindre og paalagdes 40. han at underrette sine Mandanter om Indholden af § 10 i 41. Reglerne af 5te Jan. d. A., med hvilken han gjordes be- 42. kjendt. ⸺

Ås prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10894/F/Fa/L0001: Kirkebok, 1742-1778, s. 296-297 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20061026030117 Hva kan det stå her? Dette er hvor langt jeg kom: "Blev Jørgen Ronerud halshuggen og ? brænt formedelst begangen Blodskam med hans steddaater Marthe Ronerud, som ? ? blev dømt til Tugthuuset. Misdæderens alder var 31 Aar."

Fregatt Norden Stavanger sjøfarts historie : seilskibene og seilskibsfarten i aarene fra 1600 til 1922 oppgir fregatten bygget 1838 i Kristiandsand. Størrelsen var 179,5 comm. l. og bel ført av N.Haasted i 1842-54. Niels Haasted oppgis være fører 1842-55 - Stavanger museum side 36. Stavanger Amtstidende og Adresseavis, tirsdag 6. februar 1855 omtaler skipet i Genova, med kaptein Haasted som har lagt sig syg.. Stavanger Amtstidende og Adresseavis, onsdag 18. april 1855 skriver skipet er totalt forlist ved Gibraltar. Mannskaptet reddet. Assureret i Porsgrund Assuranceforening. Brigg Norden Briggen Norden gikk på vannet i september 1855 fra eieren handelhuset J.A.Køhler sitt eget verft i Hillevåg. Bygget av skipsbyggmester Gunder Mortensen. Fører ble kaptein L.O.Jondahl. Men kort tid etter ble skipet solgt til Jens Pedersen, Ole og Knud Knudsen, P.J. og J.C Pedersen. Kaptein P. Tonning ble da ny fører. Ca 1861 ble Torger Salvesen fører (dukumentert i mønstringsruller fra september 1860) og forble fører til 1869. I april 1869 solgtes skipet til Porsgrunn. I 1888 var det hjemmehørende Brevik. 116 cl stor. Kilde: Stavanger sjøfarts historie : seilskibene og seilskibsfarten i aarene fra 1600 til 1922 Stavanger Amtstidende og Adresseavis, fredag 28. september 1855 skriver skipet er sjøsatt. Norske silskibsrederier - Fortegnelse over Norges seilskib gjennom 50 år - Oppgir O.P.Werge som eier i Brevik 1884-90 Mønstringsjournaler: 9/2-1860 (16) - påmønstret skipper Sivertsen, drektighet 102 6/9-1860 (605) - påmønstret skipper Salvesen, drektighet 102 24/11-1860 (610) - avmønstret skipper Salvesen, drektighet 102, hjemmehørende Stavanger 11/4-1866 (130) - påmønstret skipper Salvesen, drektighet 102. 26/4-1869 (289) - påmønstret skipper Waage, drektighet 102 Klarer noen finne mer om disse skipene?

Det skal faktisk stå "samt", se denne betydningen https://gammel.ordnet.dk/ods/ordbog?query=samt

Det mangler en side i scanningen av folketellingen for Jevnaker 1855. Det er side 12 som mangler, nummeret står øverst til venstre på arket. Her er side 11: https://www.digitalarkivet.no/ft60180912000270 Og den etterfølgende side 13: https://www.digitalarkivet.no/ft60180912000271

22/3-1876 Elesine Christine i Hsund til Sverige - av 13/4-1876 i Hsund 4/1-1879 Frihandel i Kleven til Thjem - av 17/2-1879 i Thjem https://media.digitalarkivet.no/view/39420/173 21/6-1879 Mønstre i Stavanger til Nordland - av 2/4-1880 i Stavanger Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040533815 Tobias Torgersen Nedreboe Viet 1858: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006572611

Beklager, jeg er nok ikke så god på denne skriften. Det starter med formalia rundt rekvisisjonen om oppbud, men på neste side fremkommer det at det har vært forslag til akkord 19. januar 1825, men som ikke er godkjent av de nevnt i 44-52. De har nå gitt tilslutning. Skiftebehandlingen og akkordforslaget står ikke i Skiftebehandlingsprotokollen på 19/1-1825: https://media.digitalarkivet.no/view/174467/128 som så hopper til september. Nederst på siden møter Wikborg og prosederer så vidt jeg forstår at kreditorene som ikke godkjente akkorden nå har godkjent den, at en kreditor har frafalt sitt krav, og ber om henstand til August med å betale omkostninger, samt at boet frigis. På siste siden står kun omkostninger til Presidenten, Byfogden, Skifteskriveren og Vitnene til sammen 79Spd 2 ort og 16 Skilling. Hvilken gjeld og forslaget til akkord som her er vedtatt basert på 19.fremgår ikke. Slik jeg leser det: 01 Skifteforretning i Nordlandshandler Nicolai Wikborgs Opbudsboe 02 Jan Blom Præsident i Trondhjem, Ridder af Vasa-ordenen 03 Carl Falsen Bysfoged, Bye- og Raadstue skriver, samt Nota 04 rius Publicusi Trondhjem. Ridder af Nordstjerne-Ordenen. 05 Gjøre vitterligt at Aar 1824 den 17de November kl 2 Eftermid 06 dag indfandt Skifteretten sig i Nordlandshandler N. Wikborgs gaard 07 paa Baklandet for ifølge hans Reqvisition af gaards dato Ifra Skifte 08 for handlings %Protokollen ---- --% Strøket over det siste, her skulle vel formalia om offentliggjøring av oppbudsbegjæringen osv. vært inntatt, men utelatt. På neste side følger skiftesamling 11/5-1825 01 Aar 1825 den 11te Mai blev en Skiftesamling holdt i dette Boe paa Bye 02 fogdens Kontoir i følge Wikborgs forlangende. Som vidner vare tilstede E. 03 Schjølberg og C. Falck.- Først blev citeret følgende til Skifteretten 04 siden Skifte samlingen den 19de Febr d A. indløbne papierer? dette Boe vedkom 05 mende No. 44 Det af Skifteretten i Boet under 20de October 1824 Udfærdigede Proclama som er læst ved Bythinget og Skifteoverretten samt indført i Trond hjems Adresse-Avis og den Norske Rigstidende -45 N. Wikborgs ?? af 30te Januar 1824 til Christen Brechan? For 120 Spd. -46 Do. Do. Af 5te Mai 1824 til John Øyen for 29 Spd. -47 Regning fra Bager A.C. Dahl af 4de Novembr 1824 paa 28 Spd 4o 18s -48 Fuldmagt fra Lars Petersen Sælseth? Til Ole Myhre af 22de December 1824 til at møde paa hans vegne i dette Boe og der at i agttage det for Nødne for ham.- -49 Do fra Ole Arentsen Folstad? Og Ole Pedersen Grand til Do af sam me Dato angaaende det samme. -50 Regning fra Chr. Fr. Dahl af Ultimo Febr d.A. med et Beløp paa 75 Spd -51 Do fra J.J. Carstens af 23de Martz 1825 paa 42 Spd -52 Anmaldelse fra Do af Samme Dato om Directeur Wikstrøms Paa dette Boe i følge medfølgende ?? Af 200 Spd 01 Disse citerede Documenter Saal(edes): X- 02 Wikborg Mødte og pro sederede: 03 1. den fa… af Skifteretten udlaante under No 27 i dette skifte citerede skrivel 04 se af 12te Janu: d. A. til hans Boets Creditorer om ……, hvilken Skrivelse der 05 er tilføiet et Continuations Andragende til de af Boets Creditorer der 06 ikke under den i Boet den 19de Febr d. A. afholdte Skifte samling have ved 07 taget den tilbudne accord, nu er forsynet med disse Creditorers paateg 08 de vedtagelse af denne tilbudne Accord, naar undtages for Blikken? 09 slager Flindts ?? vedkommende, ………… han har afgj.. ….. fordring 10 paa Boet ifølge nu fremleggede qvitering. 11 og 2. Kaution fra C.G. Nordenstrøm og Ole Moi af 26. f.Md. for rigtig Op 12 fyldelse af den af Wikborg ved hans boes Creditorer trufne Accord 13 hvilken Caution er forsynet med vedkommende Creditors Paategnin 14 ger at de med Cautionen ere fornøjede. 15 Disse Documenter indtages under No 39-40 og 41 Saal X 16 Wikborg udbad nu at hans Boe maa da blive ham ………. Til frie 17 Raadighed, og anmodede derfor Skifteretten om henstand med Skifte omkost 18 ningene til August naaneds udgang d. A., i hvilken henseende han fremlagde CG Nordenstrøms og O. Moes Selvskyldner – Caution af 7de d. Md. 19 for Opfyldelsen af Skifteomkostningenes Betaling til den omanmodede tid. Her stopper jeg, da jeg ikke får sammenheng i det nedenfor. Om du ønsker, bør du forsøke i gruppen for Hjelp til skrifttyding.

Jeg sliter med å se hvorfor Hans Sivertsen Klaven og Alet Andersdtr. Ormbostad er anmeldt. Jeg klarer de fleste ordene, men hvis jeg kunne fått litt hjelp med linje 1 -> 7 hadde det vært kjekt. Saken finnes midt på side 59 ( høyre side). https://www.digitalarkivet.no/rg60085118000061

Tusen takk! 🙂

Lenken Nord-Trøndelag fylke, Alstadhaug, Ekne, Levanger i Skogn, Ministerialbok nr. 717A01 (1747-1803), Trolovede 1795, Side 393-394 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070925690093 For disse, som ere Sødskendebørn, ansøges Kongel. Allernaadigste Bevilling, der jeg har lovet at besørge Hos Peder Thronssøn, Opsidder paa Myhr, faae disse unge Folk Tilholds-Sted Dette er ikke en vielse, men en trolovelse andre påskedag, 6. april. Ektevielsen følger på linjen under, 23. april. i Alstahaug kirke, altså ikke hjemmevielse

Jeg også nylig sett på denne Casper Rasmussen Kjøllisdal som mulig far av Mari Caspersdatter. Om det skal være tilfellet må klokker Christen Rasmussen og hans kone Ingeborg Jonsdatter Haus (Hougs) være i slekt. Christen er formynder til flere av Ingeborg Jonsdatters nieser: https://www.digitalarkivet.no/view/515/pa00000001241401. Her er en bøkselseddel fra Mons Jonsen til Christen Rasmussen på Hougs indre: https://www.digitalarkivet.no/view/77/pc00000005138453. Mons Jonsen er Ingeborg sin bror. Her er skiftet til Mons Jonsen sin datter Ingeborg Monsdatter: https://media.digitalarkivet.no/view/24218/111. Her nevnes blant annet farssøsteren Ingeborg Jonsdatter med mand Christen (Rasmussen) Klocher, noe som bekrefter slektskapet. Mons Jonsen og Ingeborg Jonsdatter Haus er barn av Jon Eriksen Haus og Ingeborg Monsdatter Haus (Myklebust). Jon Eriksen er formynder til hans søstre i Nordland og Bergen: https://www.digitalarkivet.no/view/515/pa00000001188459, og formynderskapet overføres til sønnen Mons Jonsen når han dør i 1725: https://www.digitalarkivet.no/view/515/pa00000001188459. Jons kone Ingeborg Monsdatter Haus/Myklebust er datter av Mons Hansen Myklebust (Eldevik) og Else Rasmusdatter Myklebust (Kjøllesdalen) her er skiftene etter dem: https://media.digitalarkivet.no/view/24217/130 & https://media.digitalarkivet.no/view/24218/111. Denne Else Rasmusdatter er bror av Casper Rasmussen Kjøllesdal og datter av Rasmus Haldorsen og Ingeborg Caspersdatter Rodtken/Ratken, dvs barnebarn av bundtmaker Casper Rodtken. Info om Casper Rasmussen Kjøllisdal: https://www.nb.no/items/991a5895efbeca67aebc86de4adeb820?page=373&searchText=«Kasper. Ifølge bygdeboken skal han være sønn av Rasmus Haldorsens og Ingeborg Caspersdatter Rodtken. Dette vil si at dersom Mari Caspersdatter er datter av Casper Rasmussen Kjøllisdal, så er hennes sønn klokker Christen Rasmussen i slekt med sin kone (tremenning) Ingeborg Jonsdatter Haus gjennon felles oldeforeldre Rasmus Haldorsen og Ingeborg Caspersdatter Rodtken. Ingeborg Jonsdatter Haus er datter av Ingeborg som er datter av Else som er datter av Rasmus og Ingeborg. Mens Christen Rasmussen Haus er sønn av Mari som er sønn av Kasper som er sønn av Rasmus og Ingeborg. Isåfall er de 3 menninger. Måtte man ha kongelig bevilgning da? Er det mulig å avkrefte/bekrefte denne teorien gjennom dette montro?

Det gjelder 2. vielse på venstre side, Ole Olsen Trosæt og Giertrud Pedersdatter Myhr. Jeg ser at vielsen er etter kongelig bevilling, og at den finner sted hos oppsitter Peder Throndsen på Myhr. Men hva står det i setningen over? (den som angir kongens allernaadiske bevilling)

Født/dåp 31/5-1835 i Stavanger Død i Stavanger 1/3-1912 Folketelling 1865 - Stavanger, skipper, gift Folketelling 1875 - Stavanger, St.Hansvolden, skipper, gift Folketelling 1891 - Stavanger, gift Folketelling 1900 - Stavanger, Pedersgaden, kjenedstmand, gift Folketelling 1910 - Stavanger, Pedersgate 63, kystlods, gift Død - St. Johannes sokn Stavanger aftenblad, mandag 4. mars 1912 har dødsannonsen Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 40 9/3-1860 styrmand på Viva i Stavanger til England - av 13/9-1860 i Stavanger 13/9-1860 styrmand på Viva i Stavanger til Sverige - av 30/11-1860 i Stavanger 10/4-1861 styrmand på Viva i Stavanger til Kønigsberg - av 1/10-1861 i Stavanger 11/10-1861 styrmand på Virgo i Stavanger til Gothenborg - av 111/12-1861 i Stavanger 10/5-1862 styrmand på Alma i Stavanger til Sverige - av 18/11-1862 i Stavanger 13/9-1864 skipper på Bertine i Stavanger til Sverige - av 30/12-1864 i Stavanger 12/6-1865 skipper på Fama i Stavanger til Gothenborg - av 12/8-1865 i Stavanger 17/8-1865 skipper på Fama i Stavanger til Fredrikshald - av 4/12-1865 i Stavanger 31/3-1866 skipper på Cometen i Stavanger til Tromsøe - av 25/8-1866 i Aalesund 25/8-1866 skipper på Cometen i Aalesund til Tromsøe - av 25/8-1866 i Aalesund 18/3-1867 skipper på Olaf Rye i Stavanger til Finmarken - av 11/6-1867 i Stavanger 17/4-1868 skipper på Brødrene i Stavanger til Malmøe - av 22/9-1868 i Stavanger 1/10-1868 skipper på Ziba i Stavanger til Malmøe - av 22/12-1868 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 177 (alle som skipper) 22/3-1869 Ziba i Stavanger til Finmarken - av 11/6-1869 i Stavanger 25/6-1869 Ziba i Stavanger til Nordland - av 18/10-1869 i Stavanger 10/10-1869 Ziba i Stavanger til Sverige - av 4/1-1870 i Stavanger 10/3-1870 Ziba i Stavanger til Finmarken - av 26/8-1870 i Stavanger 20/9-1870 Ziba i Stavanger til Nordland - av 18/2-1871 i Stavanger 13/3-1871 Ziba i Stavanger til Finmarken - av 23/6-1871 i Stavanger 5/3-1872 Ziba i Stavanger til Finmarken - av 3/3-1873 i Stavanger 12/3-1873 Spes i Stavanger til Finmarken - av 23/6-1873 i Stavanger 5/7-1873 Spes i Stavanger til Nordland - av 15/9-1873 i Stavanger 18/9-1873 Spes i Stavanger til Sverige - av 4/11-1873 i Stavanger 29/6-1874 Spes i Stavanger til Nordland - av 25/8-1874 i Stavanger 5/9-1874 Spes i Stavanger til Nordland - av 10/3-1875 i Stavanger 22/3-1875 Spes i Stavanger til Finmarken - av 16/2-1876 i Stavanger 22/3-1876 Elesinne Christine ? i Hsund til Sverige - av 13/4-1876 i Hsund 20/6-1876 Spes i Stavanger til Nordland - av 5/4-1877 i Stavanger 17/4-1877 Spes i Stavanger til Leith - av 26/5-1877 i Stavanger 22/5-1877 Spes i Stavanger til Sverige - av 25/7-1877 i Stavanger 30/7-1877 Spes i Stavanger til Nordland - av 20/12-1877 i Stavanger 21/2-1878 Spes i Stavanger til Finmarken - av 5/6-1878 [?] i Stavanger 8/7-1878 Spes i Stavanger til Nordland - av 12/9-1878 i Stavanger 18/9-1878 Spes i Stavanger til Sverige - av 3/2-[årstall uklart] i Stavanger 4/1-1879 Frihandel i ???? til Thjem - av 17/2-1879 i Thjem 21/6-1879 Mønte ? i Stavanger til Nordland - av 2/4-1880 i Stavanger 29/6-1880 Helga i Stavanger til Nordland - av 25/11-1880 i Stavanger 7/5-1881 Spes i Stavanger til Sverige - av 13/8-1881 i Stavanger 17/8-1881 Spes i Stavanger til Nordland - av 7/9-1881 i Stavanger 13/9-1881 Spes i Stavanger til Nordland - av 21/3-1882 i Stavanger 21/3-1882 Spes i Stavanger til Sverige - av 21/8-1882 i Stettin 28/7-1890 Skjold i Stavanger til Bergen - av 20/8-1890 i Stavanger Hva het skipet i 1876? Klarer noen stedet han mønstret i 1879 og het skipet senere i 1879 Mønte? Finner noen mer om han?

Tusen takk igjen, her har du virkelig spart meg for mye tid og for meg krevende research! Det er en også en annen konkurssak jeg prøver å tolke, fra 1823? Håper det er OK at jeg spør, men kan du påta deg et betalt oppdrag for å tolke teksten? Det dreier seg om Nikolai Wikborgs konkurs (sidene 250a, 250b og 251a): https://media.digitalarkivet.no/view/25101/14 Hilsen Anders

Husker at denne Kari (Karen) Andreasdatter ble nevnt i forbifarten i den andre forumtråden om Hartung–ene. Siterer igjen fra Årdal i sogn: bygd og ætter: “Ein skulde ha venta at dei mange framande som arbeidde på koparverket hadde kome med ymse framande namn til bygdi. Men det er ikkje so. Namnet Fredrikke-Kristine er i so måte eit av dei fåe me veit um. Den fyrste med dette namnet var dotter til ein Tomas Olson Nørøyni og kona Kari Andreasdtr. Kona var dotter til Andreas Hartung (ogso skrive Harton), og han var son til Antonius Hartung som var »garmager« ved koparverket. Enno er det mange i Årdal som ættar frå denne Antonius Hartung.” Dåpen til Karen Andersdatter/Andreasdatter, 9. november 1743 i Årdal: Dn 9de Nov: Døbt Anders Hartons Datter kdt Karen, Faddr. Hr Hans Leÿrdahl, Mathis Nilsen, Mad: Atche[,] Elsebe Dahl, og Elen Maria Jons Datter Vielsen 2. februar 1766 samme sted: Febr d: 2: Copul: i Aard: Thomas Olsen med Karen Andresdatter. Broren hennes, Antonius, ble døpt 28. mars 1742 i Årdal: 1742 d 28 Marti Døbt Andreas Hartons Søn kdt Antonius. Faddr Hvillkem Rønnej, Johan Hendriks, Marthiaßen, Thomas Ivæs, Karen Hans Datter og Melene Øst⸗tuu Hvillkem Rønnei må være Wilken Pedersen Rønnei, født 1703 som omtales her: Farfaren deres, garmaker Antonius Hartung, døper sønnen Ole i 1713 i Årdal: Die publ: prec: [1713] Aard: døbt Antoni Hartons Søn kdt: Ole, Faddr: Jens Vorm, Andreas [Polcher?], Mathias Smidt, Fruen og Marie Worms Garmaker Antonius Hartung og overstiger Smidt er trolovere i 1715: Domca: 12 p. Trin: [1715] Aard: Fæst Niels Anunds: med Brithe Mons Daater. Cav: Oberstiger Monsr Smidt og Garmager Antoni Harton. I 1716 døper Aontius sønnen Friderich i Årdal: 1716 Aardahl: Domca: 20de p. Trin: Døbt Anthoni Hartons Søn kd: Friderich. Fad: Monsr Worm, Monsr Mathias Smidt, Monsr Lerche, Madme Worms, og Margrethe Adam Thieles: I 1729 er Antonius Hartung og Mathias smelter trolovere i Årdal: Aardahl. Fer. 3 pent. [1729] Fæst Knud Pederss med Lucia Persd. Cav: Mathias Smelter og Antonius Harton 18. oktober 1730 døper Antonius Hartung sønnen Jørgen Mathias i Årdal: Aard: d: 18 Oct. [1730] Døbt Antonii Hartons Søn, nom: Jørgen Mathias; fadd: monsr Dahl, Paasche, Domincus og Ørbech, Madme Vorm og Ingebor Maria Vorm. Antonius Hartung gravlegges 9. september 1731 i Årdal: Aard: Dca 16 à Trin: [1731] Gravf: Anthoni Harton 46 aar gl Her er dåpen til Antonius, 20. april 1684 i Grutseter kirke (avskrevet/søkbar innførsel): Dom: Jubilate. [1684] Bap: Faltein gaarmagers Antonig Valentin (Faltein) Hartung døper sønnen Niklas 18. mai 1690 (avskrevet/søkbar innførsel) I februar 1696 dør to av sønnene til Faltein garmaker (Valentin Hartung) og de gravlegges 29. mars — her er innførselen i den kronologiske listen i kirkeboka: Dm: Judica. graffest. Falteins 2de Søner Første avskrevne innførsel Andre avskrevne innførsel Garmaker Valentin (Faltein) Hartung og Jørgen hyttemester er trolovere 13. april 1690 (avskrevet/søkbar innførsel): Dn Palmarum [1690] Trolof. Anders Jonassøn med sin fæstepige. F.M. Jørgen hyttemester [&] Faltein gaarmager. 3. juledag 1685 Faltein og Povel er trolovere når Anders skomaker troloves (avksrevet/søkbar innførsel). Navnet på bruden er ikke oppført! Povel er kanskje identisk med Pouell Lorentsen kullrenser fra manntallet 1705? 25. august 1689 er Valentin Hartung og Jørgen Arnesen trolovere (avskrevet/søkbar innførsel): Dom. 13. Trinit. [1689] Jeg Trolofed Hans Lorents. [&] Marit Nielsdatter. Fm. M. Jørgen Arenßøn [&] Faltein Hartung Valentin og Hans er kanskje brødre siden Valentin også bruker farsnavnet Lorentsen? Jørgen Arnesen er kanskje identisk med hyttemester Jørgen? Hyttemester Arne Jørgensen, hyttemester ved Grutseter, var gift med en datter av Lorentz Hartung (1614–1682, gravlagt 7. januar 1683). Denne Jørgen Arnesen kan da være sønn av hyttemester Arne. 8. september 1689 er Valentin (Faltein Lorentsøn) og Jørgen hyttemester trolovere igjen (avskrevet/søkbar innførsel). 17. mars 1695 er Valentin (Faltein) og en Bastian trolovere (avskrevet/søkbar innførsel): Dm. Palmarum. [1695] Trolof Morten Jons. Kirsti Olsd. F. M. Bastian [&] Faltein Og som nevnt ovenfor var Valentin (Faltein) og Jørgen (Arnesen/hyttemester?) også trolovere når Lorentz Hartug troloves med Bronild Torisdtt 2. påskedag (25. mars) 1695 (avskrevet/søkbar innførsel). 12. juli 1696 gravlegges klokkeren Mikkel fra Grutseter kirke samtidig som bl.a. Hans Lorentsøns børn: Dom. 5. Trinit. [1696] Graff. Mikel Klocher. I kirkeboka over døde og begravede er denne innførselen først for juni måned (avskrevet/søkbar innførsel): Mikel Klocher ved Verkit Kan denne klokker Mikkel ved Verket være sønnen til Lorentz Hartung som skal være født 1645? Jeg finner ingen andre ved navn Mikkel som gravlegges fra Grutseter kirke. Mikkel og Valentin Hartung er begge oppført som dagarbeidere ved Grutseter i manntallet 1664. Fant også et skiftekort for Mikkel Jacobsen Bachenberg i 1713 hvor det opplyses at arvingene “boer alle her ved Indsæt verch” I første innlegg nevnes det en teori om at Lorentz Hartung (1614–1682, gravlagt 7. januar 1683) kan være sønn av hytteskriver Valentin Jacobsen ved Kvikne kobberverk. Navnene Mikkel og Jacob og tilknytning til bergverksdrift kan være en indikasjon på et slektskap. Skiftekorter oppgir arvingene Abraham, Jacob, Sidsell, og Regise. NSFs Slektshistoriewiki har en artikkel om slekta Hartung Manntallet 1664 lister også en Kohlbrender Frant Jacov — 65 Aar. Han er vel den Frans Jensen Jagow kullbrenner som omtales på hjemmesiden til Leiv Skjerva. Kona til kullbrenneren, Frantzisse Klestdatter, ble anklaget for trolldom 18. januar 1640 på Kvikne.

Enig – hvis ikke «samt» er ment som forkortelse for «samtlige» . . .? Satser på feilskriving. Takk, Gunnar. Mvh

"Samt" etter Jernkakkelovn er nok feilskriving for "som", vil eg tru; ellers er det ulogisk.

Anders ! Det kom ut 2 nye bygdebøker på Norum sokn, Sogndal no i 2026. Sjølv så fjernlånte eg begge to, då bygde bøkene ikkje var i Bergen Off biblotek.

I Hanseater.no er det i S&D eit navn m/ Hartung: Kari Andresdtr Hartung f 1744, gift i 1766, 11 ongar mellom 1766 og 1790. Lever i FT 1801. https://hanseater.no/tng/getperson.php?personID=I8578&tree=hansa —- Kvifor bur Kari i Øvre Årdal, Sogn og Fjordane ? Det var Kopar-utvinng på 1700-talet der.

Et bilde av kona https://www.nb.no/items/30134a57e703a50e25f572efe5c84822?page=65&searchText=«Mina Andreassen» hennes dødsannonse https://www.nb.no/items/30134a57e703a50e25f572efe5c84822?page=65&searchText=«Mina Andreassen»

Født 28 sept, døpt 4 okt https://nye.digitalarkivet.no/source/15879/parish/e8dd1ee8-d03c-42ea-a662-290413f7360c?mode=focus vielsen nr 12 https://nye.digitalarkivet.no/source/6333/parish/5be94658-4ab3-4aac-a5fa-8f02abee8cb8 kona død https://nye.digitalarkivet.no/source/1796/parish/bfe265b7-3694-4d25-9e23-088068c630f7

https://gravar.se/forsamling/nordmarkens-pastorat/tocksmark/ga-11/anna-andersson-d46be

Hei, det står i ei av bygdebøkene for Fana om denne praksisen. At bønder fra Jølster overtok gardene fra de lokale. Det er mange år siden jeg leste om dette, men årsaken skal være at eierne av Fanagardene, som var byfolk i Bergen, ville ha en overgang til melkeproduksjon. Sikkert i stedet fra gras. Bøndene i Jølster var kjent for å være flinke med kyr, og det var årsaken til at gardseierne erstattet de lokale med folk fra Jølster. Dette bare slik jeg husker det fra da jeg leste om dette for en 25 år siden. Du finner nok mer om det i bygdebøkene for Fana, og kanskje du kan bekrefte, eller avkrefte, om jeg husker rett? 🙂 Og var det slik, må de ha drevet aktivt med rekruttering fra Jølster.