All aktivitet

Ikke så mye å bli klok på for en juridisk legmann (som meg), men her er forsøk på tyding. Tolkning må mer kunnige ta seg av: 01 55 | Eksekution av 16 september 1926 med udlæg hos Johan 02 Bøe til J. O. Kampesæter v/ sakf. Fliflet & Konstad for 03 kr. 992,12 i gnr. 5, bnr. 3 [??] Rutli (Bøle) i h.t. saadan 04 beslutning: Med hjemmel i loven og den fremlagte 05 dom gives herved rekvirenten o.r. sakfører[ne] Fliflet & 06 Konstad paaa vegne af J.O. Kampesæter rettens ekse- 07 kusjon og utlæg med indførsel i de foran opskrevne 08 eiendommer av gnr. og bnr. m.v. som foran anført. 09 hvori kreditor kjendes berettiget, til efter lovlig om- 10 gang aa søke skadesløs dækkelse af beregnings- 11 sum kr. 992,12 med forbeholdte renter og videre om- 12 kostninger. Enhvers mulig bedre rett, rett til ny 13 eksekution om saa blir nødvendig og alt lovlig 14 ellers forbeholdt. Debitors lovlige undtagelsesrett, er 15 ved denne forretning ikke gaat for noe[?]. Oplæst og 16 sluttet. [underskrifter] Mvh

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040533089 Ener Samsonsen 1864 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006034369 Birgite Marie 1870 Birgite død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004316560 1884 Nilsine død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004809646

Født/dåp 29/6-1834 i Stavanger Folketelling 1865 - Stavanger, skipper, gift Vielse 1875 - Stavanger domkirke med Nilsine Folketelling 1875 - Stavanger, ved torvet, skibsfører, gift Folketelling 1885 - Stavanger, skibsfører, bortreist Vielse 1893 - Stavanger domkirke med Ingeborg Folketelling 1900 - Stavanger, Kannikgade, fhv. skibsfører, gift Død 16/5-1909 - Stavanger, domkirkens sokn Stavanger aftenblad, tirsdag 18. mai 1909 har nekrolog. Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 35 18/2-1860 styrmand på brig Coureer (Houeland) i Stavanger til England - av 29/6-1860 i Stavanger 3/7-1860 skipper på Coureer i Stavanger til England - av 20/2-1862 i Stavanger 1/3-1862 skipper på Coureer i Stavanger til England - av 29/10-1862 i Stavanger 15/2-1863 skipper på Coureer i Stavanger til England - av 22/10-1863 i Stavanger 19/1-1864 skipper på Coureer i Stavanger til England - av 2/6-1864 i Stavanger 13/6-1864 skipper på Coureer i Stavanger til England - av 16/9-1865 i Bergen 20/9-1865 skipper på Courrer i Bergen til England - av 22/2-1866 i Stavanger 19/3-1866 skipper på Coureer i Stavanger til England - av 29/11-1866 i Stavanger 2/4-1867 skipper på Coureer i Stavanger til England - av 29/7-1868 i Stavanger 19/8-1868 skipper på Coureer i Stavanger til England - av 3/7-1869 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 162 (alle som skipper) 12/3-1870 Navigator i Stavanger til Newcastle - av 27/1-1871 i Stavanger 8/3-1871 Navigator i Stavanger til Newcastle - av 8/12-1874 i Stavanger 6/3-1875 Navigator i Stavanger til Newcastle - av 18/1-1882 i Stavanger 27/3-1882 Navigator i Stavanger til Hamburg - av står tom 28/12-1883 Ophir i Stavanger til Flensburg - av Feb. 1888 i San Diego 13/9-1888 Signal i Stavanger til Galway - av 22/5-1891 i Stavanger 11/9-1891 Signal i Stavanger til Grangemouth - av står tom Klarer noen finne mer om han?

Jeg søker i Digitalarkivet etter kirkebøker Gamlebyen for 1866-1884 der jeg spesielt er interessert i vielser. Får bare opp to bøker for denne perioden. Eldste vielse er 31.10.1880. Var første vielse ved Gamlebyen prestekontor 31.10.1880? Eller er kirkebøker med tidligere vielser ødelagt? Eller finnes de, men er ikke skannet? Mvh. Erik Tronstad

Hei ! Jeg er Marianne Brady. Jeg håper noen kan hjelpe meg å finne Anton Johansen, han er far til Tommy Olav Johnsen f.1959 i Ski. Jeg følger min bror Jan Herold Brady sin Ydna37, som har fått klaff hos Thomas Kristoffer Johnsen f.1985, hans far Tommy Olav Johnsen f 1959, så er det Anton Johnsen som er hans far. Jeg finner ikke Anton Johnsen, hvis det er far til Tommy. Den eldste farslinje til Thomas Kristoffersen er Johns Amundsen f. 1745 i Romedal. Håper noen kan hjelpe meg her. mvh Marianne Brady

Tusen takk for svar, skal se hva jeg finner ut. Jeg er ikke så flink til dette, men skal prøve 🙂

https://www.norwayheritage.com/emigration-records.asp https://norwayheritage.com/ Litt om muligheter for å finne reisande i tidsrommet du etterspørr frå England. Ikkje dermed sagt at det er umulig ... Sitat: If your ancestors were among those emigrating before 1853, you should have a good chance of finding them on a passenger list to New York or another US port. The Canadians did not begin the archiving of passenger lists before 1865 (for the port of Quebec). Norwegian records of emigrants did not start until 1867. This means that for the majority of Norwegian emigrants leaving from 1853 up to 1865, there are no surviving passenger lists. Many of these emigrants might be listed in police passport lists and in Norwegian parish lists, but these do usually not give any information about what ships they traveled on. In the Norway Heritage database we have been able to reconstruct some of the missing information from other sources then what are found in the Canadian archives. Der er meir å lese om dette på norwayheritage sine sider. Ellers ei svært bra side vedrørande skipa som vart brukte i Amerikaemigrasjonen.

Skanna materiale: Bergen politikammer / politidistrikt, AV/SAB-A-60401/L/La/Lab/L0006: Passprotokoll, 1857-1879, s. 91 - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet nummer 4 ovenfra Hei, jeg lurer på om det går an å finne ut av når Iver Johan Salvesen reiste fra Norge til Liverpool. og evt fra Liverpool til Amerika? Er det noen som vet hvor man kan lete/ søke for å finne det, eller om det går an å finne ut av. Jeg er ikke så veldig flink med å finne frem i slike ting. Jeg holde på med en artikkel som skal offentliggjøres så det hadde vært fint å kunne lagt det med. Til nå har jeg da han var i passkontrollen, sikkert i Bergen da han ble født der. Regner med at han ikke reiste så lenge etter. Vennlig hilsen Wenche

Hei, min Oldemor Constanse Mathilde "Emilie" Ambrosiusdatter, født antageligvis i Dypvåg, Aust-Agder. Fødselsåret ca 1880-1885 (forskjellige offisielle kilder). Har prøvd og prøvd i, men finner ikke dåpen. Har funnet hennes foreldres dåp, og alle barna hennes, så går utifra at hun selv også var døpt. Noen som kan hjelpe? Har brukt timer, dager..og uker, uten resultat. hilsen Kai

Hei, Her på forumet er vi for det meste amatører som hjelper hverandre (og andre) med skrifttyding. Noen mer røynde enn andre. Jeg befinner meg vel et sted ‹midt på treet›. Uansett kan jeg som amatør i anstendighetens navn ikke påta meg betalte oppdrag. Men legg dine skrivelser ut her, så kan vi i hvertfall se på dem og vurdere om det er overkommelig 🙂 Mvh

Takk Ivar. Berre 1701 som Erich Ingusen 50 år Lærdalsøren. Tippar at Henning Ingusen døyr ganske ung, då neste brukar truleg giftar seg med enka etter Henning (eller Hemming), Anna Larsdotter. Hemming i staden for Henning, kan jo vere eit spor. Ingus Hemmingsen i staden for Ingus Henningsen, født ca 1595. Kanskje frå Danmark via Bergen?

Bygdebokskrivaren har rimelegvis sett i manntala frå 1664-66; "Hynjum" i prestemanntalet 1666, til venstre her: https://www.digitalarkivet.no/ft10051005190076 (Hemming er 24 år, Ingus er "husmann") "Heniumb" i futemanntalet 1665, til venstre her: https://www.digitalarkivet.no/ft10041005313100 (Ingus er brukar) Har du sett gjennom manntala for å finne Erik?

May, Dette var et ypperlig kildefunn. Her klarlegges slektsforholdene. Tusen takk. Foreldrene til Riborg Catharina Hansdatter Hveding var Anne Marie Nilsdatter Hveding og res.kap. til Torsken Hans Olsen Med henvisning til skiftet lenket til over, sammenfatter jeg: 1. Ole (f. ca. 1689), Nils (f. ca. 1692) og Daniel (f. ca. 1696) er ført opp som sønner av Hans Olsen i Torsken i manntallet i 1701. (Folk og slekt i Trondenes er mangelfull/feil, når det gjelder Ole og Daniel). Ole hadde 5 barn som arvet etter Daniel, nevnt i skiftet. 2. Det er skiftet etter denne Daniel, som May sendte lenke av. Det viser at disse guttene hadde ei søster Riborg, nemlig den vi søkte foreldrene til. 3. Om det er riktig at Anne Marie Nilsdatter Hveding reiste fra Torsken med fem barn, så hadde de ytterligere et søsken som var død før 1757. Som Per nevner, så reiser denne kunnskapen et nytt spørsmål: Levde res.kap. Hans lengre enn til 1702 – eller var Riborg mer enn 18 år da hun giftet seg i 1734? Om han var faren, kan ikke begge deler være riktig. Jeg vil anta at det er Riborgs alder vi må «justere». Beretningene om Anne Marie som kom fra Torsken til Berg med (til dels) små barn forteller også om at det var vanskelig for henne. Hun fikk noe hjelp fra sin søster, Johannas, familie. Men her ligger vel forklaringen i at ei lita jente, selv ei prestedatter, kunne bli satt til oppfostring. Trolig da noe etter 1702. Jeg vil da tro at Riborg heller var ca 32 enn 18 da hun giftet seg første gang i 1734 med Jacob Rosenvinge. Da må hun vel ha vært i tjeneste hos han, etter å ha vært fosterdatter der da hun var mindre. En litt rask «transkribering» av Skifte etter Daniel Hansen Hveding på Elvevold i Karlsøy, 10. mai 1757. (lenket over) Enka nevnt Berthe Pedersdatter Brun. Hans nærmeste arvinger var 1) hans mor Anna Marie Nilsd…. Var her sin Datter Madame Ribore Hveding, sal: Jørgen Desingthons udi Westeraalens fogderie boende, bemtz: den sal: Mands moder er vel efter beretning nylig ved døden afgangen, men.. hun overlevede sin søn….2) Den sal: mands broder Niels Hansen Hveding, boende i Trondenes menighed i Senjens fogderie. .. var ved denne forretning nærværende 3) Den sal: mands Søster Madame Ribore Hansdatt Hveding afgangen Jørgen Desingthons boende paa Sortland udi Westeraalens fogderie .. og ved denne forretning var nærværende. 4) Nok hafde den sal: mand en broder nafnl Ole Hansen Hveding, .. er ved døden afgangen, og var boende i Westeraalen fogderie hvor han har børn i live, og der opholder sig, af huilke en voxen Datter var her nærværende, men ellers blev omm(?), deres farbroder Niels Hansen Hveding anordnet at være paa disse børns veigne ved denne forretning og her paa deres beste, hvorom videre til slutning skal meldes. Lenger ut i skiftet nevnes Ole Hansen Hvedings barn og de tildeles sine arveparter. De var 1) Jørgen Olsen Hveding 2) Jacob Olsen Hveding 3) Maren Olsdatter Hveding, gift med Nils Pedersen 4) Anna Marie, gift med Christen Pedersen 5) Karen, var ugift En god del gjenstander med initialer fins i skiftet. Blant annet ei skje merket N:M:S R:D:D 1666. Det står ikke i skiftet, men paret ga ei lysekrone til Trondenes kirke hvor også årstallet 1666 står. Vi må da tro at ved denne tid var Nils Mortensen og Riborg Danielsdatter gift. Det kan også være årstallet for deres vielse.

Jeg har veldig stor tillit til at disse brødrene er av Dishington slekt. Synd det ikke kan la seg gjøre å dokumentere det med 100% sikkerhet. Det vi vet om forholdet til Crometie blir vel ca slik? Eller finnes det mer samrøre? Thomas Cromartie og forbindelse mellom Bergen og Orknøyene,og Jacob Andersen (Dishington). Det er særlig to Thomas Cromartie som må skilles: Person Forbindelse til Bergen og Orknøyene Thomas Cromartie den eldre Bosatt i Walls på Orknøyene, ifølge St Andrews-databasen. Tok borgerskap i Bergen i 1572. Oppføringen viser til Orkney Archives, D23/5/25. Thomas Thomassen Cromartie den yngre Sønn av den eldre. Kjøpmannsborger i Bergen fra 1599, rådmann fra 1617, og eier av jord på South Ronaldsay. Disse opplysningene kommer fra St Andrews’ forskningsdatabase; jeg har ikke kontrollert originaldokumentene bak slektsforbindelsen. Eiendomshandelen i 1640 er den viktigste forbindelsen til Dishington. Thomas den yngre overdro jord i Kirk på South Ronaldsay til William Stewart of Mains. St Andrews oppgir James/Jacob Anderson Dishingtun og Thomas Quoybanks som vitner, med arkivreferanse National Records of Scotland, GD195/49–50. Databasen beskriver dem også som naboer i Bergen. At Cromartie faktisk hadde overdratt denne jorden, bekreftes av en selvstendig arkivbeskrivelse: GD195/51, datert 31. august 1640: William Stewart overfører en del av jorden i Kirk videre til presten Walter Stewart og hans hustru Helen Sinclair. Katalogen viser uttrykkelig tilbake til Cromarties overdragelse i GD195/49. Koppskatten 1645 : Thomas Thomassen Crometie står kort etter Jacob Andersen, hustruen og broren Anders. Sammen med vitneopplysningen fra 1640 gir det en rimelig arbeidshypotese om at Jacob i skattelisten kan være Jacob Dishington. En flott artikkel av Lars Maersk Hansen 74.pdf

Tusen takk alle sammen! Nei, det var ikke lett å bli kjent med denne karen, nei !

Hei og svært stor takk til deg Even dette var skikkelig bra. Til og med stedsnavn er noenlunde riktige. Driver du mye med dette ? Jeg har ett par flere slike skriv jeg gjerne skulle fått tydet. Kan du ta på deg det for meg evt for betaling ?

I manntalet 1701. Lærdalsøren almenning. Fødselsår: 1651 (beregnet) Det er det eg finn om han. I digitalarkivet. Han kom truleg frå Hynjo / Hønjum i Lærdal. I bygdeboka: På Hynjo finn me Henning Ingusen født ca 1642 som brukar. Kona hans var kanskje Agate Larsdotter (102 år blei ho!?), gift med neste brukar. Liktale over ho er nevnt. Finst den? Før Henning var Ingus Henningsson brukar. Ingus må vere far til både Henning på Hynjo og Erik på Lærdalsøyri. Erik Ingusson er far til Marita Eriksdotter på Brattegjerde? Marita født ca. 1690 vart gift med skysskaffar Lasse Rasmusson på Skaffarøyna, født ca 1681 . Nokon som har meir om desse? Lasse ættar nok etter den ukristelege presten Kristoffer Roarsson. Tilknytning til Rikheim, Sælto, Øvre Bø, Rå, Bjøråker, Mjelde, Øye, Hunderi? Pluss Årdal og indre Luster?

Norskamerikaneren Deb Haaland ligger an til å vinne guvernørvalget i New Mexico. Dagbladet lurer på om det er en kobling til Erling Braut Haaland, men konkluderer heldigvis med at Debs Haaland-navn kommer fra Håland på Kvitsøy i Rogaland. https://www.dagbladet.no/nyheter/er-de-i-slekt/85304553 DTH

Det er jeg usikker på. Jeg har personlig stusset på dette med "husk zoom" og "husk posisjon" siden i mars, og jeg finner ikke noe klart mønster i når funksjonene ikke fungerer som ventet. Jeg håper at våre utviklere kan forklare meg nærmere om funksjonene denne uka.

Da må det ha skjedd noen endringer med nettleseren som har løst problemet. Jeg oppdaterte den i går og etter det har zoomen virket....

Bildefilene i fillageret er ikke skjerpede eller kontrastjusterte, dvs. at de er slik de i sin tid ble produsert i skanningsprosessen. Ved visning i Digitalarkivet legges det på "et filter" som skjerper og kontrastjusterer bildefila. Dersom visninga av bildefila går litt tregt, kan man noen ganger se at bildefilas skarphet og kontrast endrer seg, og jeg antar at dette er det punktet i visningsprosessen hvor filteret blir lagt på. Noe mer konkret om hvordan dette fungerer, tør jeg ikke si, men jeg har ikke selv inntrykk av at dette filteret blir sløyfet (dvs. at bildefila ikke blir skjerpet/kontrastjustert), dersom brukeren zoomer inn for mye. Da tror jeg heller at det som ser sylskarpt ut ved lav zoom, helt naturlig ikke er like sylskarpt ved høyere zoom. Tar du et skjermbilde ved lav zoom, for deretter å zoome inn på dette skjermbildet, blir det antakelig en annen skål, for skjermbildet er ikke identisk med den opprinnelige bildefila når det kommer til piksler. Men dette blir vel en helt annen diskusjon enn det som denne tråden i utgangspunktet handler om.

Det er ikke gjort noen endringer, i alle fall ikke ennå.

Nå virker zoomen som den skal hos meg....Takk!

Et forsøk med ‹hull›: [453b] 01 Skyldsetningsforretning Aar 1891 den 1 Juni samledes 02 paa Gaarden Skikkeland følgende Mænd, nemlig Ole Samson[?] 03 Jerstad, Osmund Kristiansen Sandvand, Gabriel Johannesen 04 Bjørnestad og Jacob Gabrielsen Omland for i Henhold til 05 Opnævnelse fra Hr. Fogden i Lister af 29de f. M. at afholde 06 en Skylddelingsforretning i det Aanen Samuelsen 07 Skikkeland tilhørende Brug No 15 under Gaards No 153 Skikke- 08 land i Liknæs af Skyld 4 1/2 Engelsker eller ny een 1 Mark 09 3 Øre, hvoraf Tønnes Osmundsen har tilkjøbt sig den 10 saakaldte Kjeleodden og Samuel Aanensen Halvdelen af 11 det øvrige Brug. – Disse Parter var tilstede og paaviste 12 Eiendommen, der blev befaren, Indmarken opmaalt 13 og boniteret. – Forretningen fik derefter følgende 14 Udfald. 15 No 1 Aanen Samuelsen erholdt den vestre Deel af Bruget 16 med 50/100 af Brug No 15 og kaldes Porsgrund[?]. – 17 a) af Indmarken den vestre Deel efter en Delelinie 18 der begynder ved Andreas Abrahamsens Skifte og 19 gaar i nordlig Retning efter Mærkestene til søndre 20 Ende af et gammelt Stengjerde bøier derfra mere øst- 21 lig og gaar linieret efter flere Mærkestene til Fjøset[?], igjen- 22 nem dette og videre til Fjeldryggen følger denne og Fjeldapsen[?] og 23 Mærkestene til paa Heien[?] gjør der Vinkel mod Vest og slutter 24 mod Bumarken paa søndre Aasen. – 25 b) Den vestre Del af Lian. Skiftet begynder ved Djubkambækk[en] 26 gaar i sydlig Retning op Starebæk[?] i ret Linie til paa Porskjær- 27 hei, bøier saa mere vestlig efter samme Hei til dennes 28 søndre Ende, gaar saa efter Fjeldryggen og Mærkestene atter 29 mere vestlig og slutter paa Fjeldet. – Denne Deel grændser 30 mod Vest til Lars Kr. Larsen Tønnes Homplands og Lars 31 Abrahamsens Slaattestykker, mod Nord til Djubkam- 32 bækken og mod Øst og Syd til den beskrevne Skiftelinie. 33 c) Den nordre Deel af Torvmyren i Kalvedalsmyr. Dele- 34 linien begynder i vestre Ende ved Bygdeveien, hvor 35 Mærkesten er sat og gaar efter flere Mærkestene i ret 36 Linie i østlig Retning gjennem Myren til Lyngbækk[en] 37 paa dennes østre Side – 38 No 2 Samuel Aanensen erholdt den østre Deel med 39 2 21/100 Engelsker eller ny een[?]: 51 Øre efter Forholdstal 40 49/100 og bliver BrNo 28 og kaldes Slettevold. 41 a) Den østre Deel af Indmarken. Delelinien efter den 42 under No 1 Litr a beskrevne Skiftelinie – 43 b) Den østre Deel af Lian. Delelinien efter den under 44 No 1 Litr b beskrevne Skiftelinie samt Slaatten Djub- 45 kammen omringet af de gamle Grændselinier – 46 c) Den nordre Del af Torvmyren i Kalvedalsmyr. Delelinien 47 begynder i vestre Ende ved Bygdeveien, hvor Mærkesten 48 er sat og gaar efter flere Mærkestene i ret Linie i østlig 49 Retning gjennem Myren til Lyngbakken paa dennes [454a] 01 vestre Side 02 c) Den søndre Deel af Torvmyren i Kalvedalsmyr 03 Delelinien efter den under No 1 Litr c beskrevne Linie 04 No 3 Tønnes Osmundsen Hellestøl erholdt Jordstyk- 05 ket kaldet «Kjeleodden» tillagdes en Skyld af 4/100 Engelsk 06 eller 1 en Øre. Forholdstal 1/100 og kaldes fremdeles 07 Kjeleodden og bliver BrugsNo 29. Grændser mod Nord og 08 og[sic] Øst til hans forrige Eiendom mod Syd til Bumarken 09 der tilhører No 1 og 2 og mod Vest til Høineselven[?] 10 Parterne i Forening med Skyldsætningmændene be- 11 fandt at Bumarken ei med Fordel kunde deles, hvorfor 12 den forbliver fælles for No 1 og 2 – 13 No 2 Samuel Aanensen har efter eget Valg ret til Ved- 14 hugst af 6 sex Egetæer i [??] i Aanen Samuelsens 15 Eiendom og kan lade dem forblive staaende om han 16 ønsker det indtil 10 - ti - Aar fra Dato, forøvrig eier En- 17 hver Skoven hvor han er tildelt Jord. – No 1 har Frihed og 19 Ret til hver anden Dag at lede Vand fra Kværnbækken i lukket 20 Dige bag Fjøset over No 2’s Eiendom ind paa sin egen ne- 21 denfor Vaaningene naar det i Tørke befindes gavnligt 22 til Engvanding. De gamle nødvendige Veie bibeholdes. 23 Kværnefaldet i Bækken er fælles for No 1 og 2 med lige An- 24 del. Forøvrigt er ingen Fællesskab indført enten i Jord 25 eller Skov, ligesom det attesteres, at disse Parceller har hver 26 for sig saa stor Værdi at de afgiver betryggende Sikkerhed for 27 Skatter og Afgifter med Inddrivelsesomkostninger i Hen- 28 hold til Lov af 4 Juli 1884. – 29 Det blev bestemt at denne Forretning bliver at afhjemle 30 paa Høstthinget og hvorom Vedkommende Parter er under- 31 rettede – Skikkeland den 2. Juni 1891. 32 Ole S. Jerstad. O. Sandvand. Jacob G. Omland. Gabriel J. Røine[?]- 33 stad m. p. h. Pen Mvh

Kan hende Hole er etternamnet til nr. 18 sidan Hole er eit gardsnamn i Gloppen. PS: Har sjekka; Susanne Lovises far har etternamnet Rørvig ved dåpen.