All aktivitet

"Samt" etter Jernkakkelovn er nok feilskriving for "som", vil eg tru; ellers er det ulogisk.

Anders ! Det kom ut 2 nye bygdebøker på Norum sokn, Sogndal no i 2026. Sjølv så fjernlånte eg begge to, då bygde bøkene ikkje var i Bergen Off biblotek.

I Hanseater.no er det i S&D eit navn m/ Hartung: Kari Andresdtr Hartung f 1744, gift i 1766, 11 ongar mellom 1766 og 1790. Lever i FT 1801. https://hanseater.no/tng/getperson.php?personID=I8578&tree=hansa —- Kvifor bur Kari i Øvre Årdal, Sogn og Fjordane ? Det var Kopar-utvinng på 1700-talet der.

Et bilde av kona https://www.nb.no/items/30134a57e703a50e25f572efe5c84822?page=65&searchText=«Mina Andreassen» hennes dødsannonse https://www.nb.no/items/30134a57e703a50e25f572efe5c84822?page=65&searchText=«Mina Andreassen»

Født 28 sept, døpt 4 okt https://nye.digitalarkivet.no/source/15879/parish/e8dd1ee8-d03c-42ea-a662-290413f7360c?mode=focus vielsen nr 12 https://nye.digitalarkivet.no/source/6333/parish/5be94658-4ab3-4aac-a5fa-8f02abee8cb8 kona død https://nye.digitalarkivet.no/source/1796/parish/bfe265b7-3694-4d25-9e23-088068c630f7

https://gravar.se/forsamling/nordmarkens-pastorat/tocksmark/ga-11/anna-andersson-d46be

Hei, det står i ei av bygdebøkene for Fana om denne praksisen. At bønder fra Jølster overtok gardene fra de lokale. Det er mange år siden jeg leste om dette, men årsaken skal være at eierne av Fanagardene, som var byfolk i Bergen, ville ha en overgang til melkeproduksjon. Sikkert i stedet fra gras. Bøndene i Jølster var kjent for å være flinke med kyr, og det var årsaken til at gardseierne erstattet de lokale med folk fra Jølster. Dette bare slik jeg husker det fra da jeg leste om dette for en 25 år siden. Du finner nok mer om det i bygdebøkene for Fana, og kanskje du kan bekrefte, eller avkrefte, om jeg husker rett? 🙂 Og var det slik, må de ha drevet aktivt med rekruttering fra Jølster.

https://www.nb.no/items/0026c96be8e8384d98550c41b0a8af76?page=5

Det er en Fru Anna Andersen som døde 12.7.1946 i Oslo, så det er mulig det er henne Øverst til venstre: Oslo fylke, Oslo skifterett, Dødsfallsprotokollregister nr. 46 (1946-1946), Registerside Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090513360765

Meldt død i Vardø 12.7.1946 Finnmark fylke, Vardø, Dødsfallsprotokollregister nr. 631 (1944-1952), Side 11 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60164075000011

Ja, han er nevnt i husforhøret som lå ved innledningsvis

Født/dåp 4/10-1829 i Stavanger Folketelling 1865 - Stavanger, styrmand, gift med Mina Folketelling 1875 - Stavanger, Øvre Strandgade, skipper, gift med Mina Folketelling 1885 - Stavanger, skipper, gift med Mina Folketelling 1891 - Stavanger, gift med Mina Folketelling 1900 - Stavanger, Øvre Strandgade, gift med Mina Død 19/2-1901 - Stavanger, domkirkens sokn Stavanger aftenblad, fredag 22. februar 1901 har dødsannonsen Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 39 15/2-1860 styrmand på Ino (Some) i Stavanger til England - av 30/6-1860 i Stavanger 18/7-1860 styrmand på Cort Adeler i Stavanger til Archangel - av 20/9-1860 i Stavanger 27/9-1860 styrmand på Mercantil i Stavanger til Riga - av 15/11-1860 i Stavanger 14/3-1861 2de styyrmand på Præsto i Stavanger til England - av 6/12-1861 - Fra 8/4 til hjemkomsten som styrmand 15/5-1862 styrmand på Hertha i Stavanger til England - av 24/12-1862 i Stavanger 18/2-1863 styrmand på Hertha i Stavanger til England - av 1/7-1863 i Stavanger 16/7-1863 styrmand på Hertha i Stavanger til England - av 1/12-1863 i Stavanger 13/1-1864 styrmand på Jonas Gabrielsen i Stavanger til England - av 4/6-1864 i Stavanger 18/6-1864 styrmand på Erlen i Stavanger til Østersjøen - av 13/1-1865 i Stavanger 31/3-1865 styrmand på Erlen i Stavanger til Østersjøen - av 16/5-1865 i Stavanger 3/6-1865 styrmand på Erlen i Stavanger til Stockholm - av 27/10-1865 i Stavanger 31/10-1865 styrmand på Erlen i Stavanger til Østersjøen - av 20/12-1865 i Stavanger 20/4-1866 styrmand på Erlen i Stavanger til Østersjøen - av 21/7-1866 i Stavanger 31/7-1866 styrmand på Erlen i Stavanger til Østersjøen - av 19/12-1866 i Stavanger 11/4-1867 styrmand på Erlen i Stavanger til Østersjøen - av 18/10-1867 i Stavanger 24/10-1867 skipper på Erlen i Stavanger til Østersjøen - av 3/1-1868 i Stavanger 30/3-1868 skipper på Erlen i Stavanger til Østersjøen - av 3/10-1868 i Stavanger 10/10-1868 skipper på Erlen i Stavanger til Østersjøen - av 5/1-1869 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 177 (alle som skipper) 4/3-1869 Erlen i Stavanger til Helgeland - av 20/9-1869 i Stavanger 1/11-1869 Erlen i Stavanger til Riga - av 5/1-1870 i Stavanger 4/5-1870 Erlen i Stavanger til Bergen & udl. - av 26/1-1871 i Stavanger 4/5-1871 Erlen i Stavanger til Bergen & udl. - av står tom 16/4-1872 Erlen i Stavanger til Chrsund & Udl. - av 9/9-1872 i Bergen 9/9-1872 Erlen i Bergen til Libau - av 6/3-1873 i Stavanger 19/4-1873 Vega i Stavanger til Sverige - av 3/12-1873 i Stavanger 7/3-1874 Vega i Stavanger til Sverige - av 27/5-1874 i Stavanger 16/6-1874 Vega i Stavanger til Sverige - av 1/12-1874 i Stavanger 5/3-1875 Vega i Stavanger til England - av 15/5-1875 i Stavanger 25/5-1875 Vega i Stavanger til Sverige - av 26/7-1875 i Stavanger 9/8-1875 Vega i Stavanger til Sverige - av 5/10-1875 i Stavanger 20/10-1875 Vega i Stavanger til England - av 15/11-1875 i Stavanger 20/12-1875 Vega i Stavanger til Bergen & udl. - av 8/3-1876 i Stavanger 21/4-1876 Vega i Stavanger til England - av 26/5-1876 i Stavanger 13/6-1876 Vega i Stavanger til Østersjøen - av 11/9-1876 i Bergen 15/9-1876 Vega i Bergen til Kønigsberg - av 13/12-1876 i Stavanger 13/4-1877 Vega i Stavanger til Sverige - av 3/7-1877 i Stavanger 4/8-1877 Vega i Stavanger til Tromsø & Udl. - av 3/12-1877 i Farsund 23/4-1878 Spesnova i Bergen til Frankrige - av 23/7-1878 i Stavanger 27/7-1878 Spesnova i Stavanger til Østersjøen - av 26/9-1878 i Stavanger 18/10-1878 Spesnova i Stavanger til Sverige - av 30/12-1878 i Stavanger 3/4-1879 Spesnova i Stavanger til Sverige - av 10/6-1879 i Stavanger 19/6-1880 Flora i Florø til Island - av 6/10-1880 i Hsund 23/4-1881 Nora i Stavanger til Sverige - av 24/6-1881 i Stavanger 16/4-1884 Haabet i Stavanger til Sverige - av 18/7-1884 i Stavanger Klarer noen finne mer om han?

Følgende notert i min database, kopiert etter et innlagg av Bent Grolte i 2006. Jeg vet ikke om dette ble fulgt opp, eller om noe av dette kan være til hjelp: Bent Grotle, Florø, 17.10.2006: "Det ble holdt skifte i 1731 i Gulestø etter Rasmus Anderssen. Han er skrevet 74 år da han dør i 1731. Kona hette Mari Kaspersdotter og barna var: - Kristen 21 år, - Agate 22 år og - Margrete 20 år. Da har vi en Kristen Rasmussen født ca. 1710. I 1752 ser det ut som den samme Kristen Rasmussen tinglyser odelsrett i Gulestø. Han er nå klokker i Davik. Rasmus Anderssen kjøpte Gulestø med kongsskøyte den 10. mai 1727. Klokker Christen Rasmussen i Davik ( 1709-1779) Hvor kom foreldrene fra? Fylke: Generelt Stikkord: Sogn og fjordane, Nordfjord, Eid, Davik, Bremanger, Kinn, Gulestø, Haus, Klingenberg Randi Nesje Myhr, Gibostad, 1.1.2007 17:38 (1) Foreldrne var Mari(e) Kaspersdatter f ca 1668, gift med Rasmus Andersen f ca 1657. De kjøpte Gulestø i Bremanger med kongeskøyte i 1727.I følge den nye bygdeboka hadde gården ligget øde ei tid inntil Rasmus vart brukar i 1715. Da Rasmus døde solgte enka Marie gården. Brukerforum 43046 'Det ble holdt skifte i 1731 i Gulestø etter Rasmus Anderssen. Han er skrevet 74 år da han dør i 1731. Kona hette Mari Kaspersdotter og barna var: Kristen 21 år, Agate 22 år og Margrete 20 år.' Eldste sønnen, Christen Rasmussen ( f 1711) ble klokker i Davik. Han giftet seg i 1735 med Ingeborg Jonsdtr Haus. Jeg har ikke funnet noe giftermål på søstrene. Det står i den nye bygdeboka under Ytredavik at Christen er født i 1709 i Haus. siden Haus ligger på nordsiden av fjorden er den ikke med i den nye bygdeboka. Den gamle bygdeboka for Davik skriver at Christen kom til Haus da han giftet seg med datteren der som var Ingeborg Jensdtr. Det er ganske mange Rasmus Andersen i Sogn og fjordane ved telling i 1666. Hvis han var 74 år i 1731 skulle han være født ca 1657 og altså være ca 9 år, men vi vet at det kan være ganske store avvik på alder oppgitt ved død. Jeg har prøvd å lete på Kasper/Casperfor å prøve å finne Mari sitt opphav. De finnes det ikke så mange av. I Nordfjord finnes følgende: Det finnes en i 1664 på Leiffdal, i Selløe, Eid. Han er ikke der i 1666, da er det bare en sønn Daniel Caspersen som nu er løsgjenger. På Nøstdal I Eids prestegjeld i Eids sogn finnes i 1666 en Casper på 68 år. I 1701 finnes der Guttorm Caspersen 49 år og hans sønn Casper Guttormsen 13 år + husmann Ingebrigt Caspersen 48 år. Mari kunne være søster til disse. På Tippen i Eid finnes en Casper Monsen som er 50 år i 1701. Det er skifte etter han Lenke og det ser ikke ut som han har noen datter Mari. I 1666 finnes det ellers fire Casper som er mellom 7 og 10 år og altså ikke aktuelle som far til Mari. I tellingen i Sundfjord finnes ingen Kasper eller Casper. Det finnes ingen Casper/ Kasper som det skiftes etter andre steder enn i Nordfjord det jeg har klart å finne. Det finnes en sogneprest, Casper Christensen Klingenberg i Kinn 1672-98, sønn av sogneprest Christen Jenssøn i Askevold. Han skal være født ca 1640. Det finnes skifte etter hans kone Margrethe Lenke. Ut fra dette ser det ikke ut til at de hadde noen barn, hvis da ikke han hadde vært gift med noen andre tidligere. Denne sogneprest Casper Klingenbergs bror, Jens Christensen Klingenberg f ca 1638, var klokker i Kinn. Jeg vet ikke hva som skulle til for å bli klokker på 1700 tallet. Jeg regner med at Christen Rasmussen ikke kunne være noen hvem som helst heller. Er det noen som vet noe mer om hvem foreldrene hans kunne være? Eller hvem som ikke er aktuelle." Jeg kan føye til at vi hadde en bundtmaker på Indredavik, Casper Rotken, som levde til omkring 1656, gift med Eli Tidemandsdatter Indredavik, men de er neppe aktuelle som foreldre til Mari. Jeg har en Casper Rasmussen Kjøllesdal gift med en Ingeborg Lucasdatter Haus med barna: Rasmus Caspersen ca. 1690 - Lucas Caspersen og ca. 1692 - Joen Capersen - ca. 1698 Casper Rasmussen skal/kanskje(!) være sønn til Ingeborg [Capersdatter Rodken eller Lefdal/Leivdal] og Rasmus Halldorsen/Halvorsen Kjøllesdal, men her er det mye mangler av dokumentasjon.

Flere familietrær på MyHeritage oppgir at Anna Olivia døde i Oslo i 1944. Her oppgis det også at hun hadde enn sønn født i 1924, Gösta Valdemar Hansson. Han døde i 1981 https://www.findagrave.com/memorial/315347598/gösta-valdemar-hansson Han bodde i 1940 på Hansstugan, sammen med bestemoren og flere av Anna Olivias søsken.

Her er biskop Neumanns handskrift i ministerialbok for Davik ved visitasen 1824.

Tusen takk for tipset om Michel Iverssen (20 år) på Sete i Skogn i 1801! Jeg har nøstet videre på dette og også fått inn ny og svært spennende informasjon fra en amerikansk gren av slekten, så her er en oppdatering på status så langt: 1. Sølvkopp i USA med inngraverte navn og årstall tilbake til 1703 Fra etterkommere i USA har jeg fått opplyst at det finnes en gammel sølv- og gullforgylt kopp (ca. 2,5 tommer bred og 2 tommer høy) som har gått i arv til eldste sønn i hver generasjon. Inngraveringene er: RISS / RIIS – 1703 (det står både RISS og RIIS i notatene jeg fikk, og det skal også være eldre initialer uten årstall før 1703) Iver Mikkelsen – 1745 Mikkel Iversen – 1787 Iver Mikkelsen Wahl – 1829 (dette er min kones ane Iver Andreas Mikkelsen, født 12. mai 1829 på Storeval i Nærøy) Jeg håper å motta nærbilde av graveringen og eventuelle sølvsmedstempler under bunnen. Årstallet 1787 ved Mikkel Iversen kan enten være fødselsåret hans (slik 1829 er for sønnen Iver) eller et annet merkeår – i 1801-tellingen var en gutt født i 1787 bare 13–14 år gammel. 2. Sjekk av Sete-kandidaten i Skogn (f. ca. 1781) Jeg har gått gjennom døpte i Skogn (1779–1787) og samtlige konfirmanter i Skogn prestegjeld (Alstadhaug, Levanger og Ekne) fra 1795 til 1801, uten å finne noen Michel Iversen døpt eller konfirmert der. Han må altså ha flyttet inn til Sete i Skogn rett før 1801. Jeg har også sjekket trolovede/viede i Skogn i 1801–1802 uten at han gifter seg der. (Bifunn: Datteren Maritte Michelsdatter fra 1773-skiftet på Ulve var gift med Anders Olsen Nossum og fikk sønnen Michael Andersen i 1779). 3. Nye funn om Halvor Michelsen Ulve / Skillingstad (Sparbu) Ved vielsen i Alstadhaug kirke i Skogn 4. november 1802 (trolovet 1. oktober) med Karen Sørensdatter Ello står det at ungkar Halvor Michelsen Ulve i noen år hadde oppholdt seg i Sparbu, der han hadde fått gården Holand å bebo. I folketellingen 1801 finner jeg ganske riktig Haldvohr Michelsen (26 år) på gården Holum i Sparbu, oppført som «søstersøn og tiener» hos enken Marithe Haldvohrsdatter (55 år) (søster til Halvors mor Solvei Halvorsdatter). Det bodde ingen Mikkel Iversen i samme husstand på Holum i 1801. 4. Feilspor på Ancestry er utelukket Flere trær på Ancestry oppgir Ålen i Sør-Trøndelag som fødestedet til Mikkel Iversen Storeval, men dette er sjekket ut og motbevist: En navnebror Mikkel Iversen betaler sølvskatt i Ålen i 1816 samtidig som min Mikkel Iversen betaler 30 spd. i sølvskatt på Storeval i Nærøy, og en annen navnebror på Holden i Haltdalen tilhører en senere generasjon. Hva jeg nå håper noen kan hjelpe meg med: Finnes det opplysninger i sjølegdsrullene for Namdalen (ca. 1804–1820) under Skillingstad eller Storeval om hvor Mikkel Iversen var født og hvor gammel han var? Kjenner noen til en Iver Mikkelsen (f. ca. 1745) med en sønn Mikkel Iversen (f. ca. 1787) i Trøndelag (eller Jämtland) – eventuelt koblet til initialene RISS / RIIS (1703)? Alle innspill mottas fortsatt med stor takk!

Nedenes sorenskriveris arkiv inneholder en egen serie for konkursbo, hvor det muligens kan finnes flere og mer detaljerte opplysninger. Denne arkivserien er ikke digitalisert, men kan benyttes på lesesalen til Nasjonalarkivet (tidligere Statsarkivet) i Kristiansand. Arkivkatalog her: https://www.arkivportalen.no/entity/6fb2d024-acec-4ccd-922f-65093dde4e18

Skifteutlodningen er fra konkursboet, så han er slått konkurs. Eiendeler er realisert og utgjør med 1% rente 2.691,92. Så følger prioriterte fordringer som består av konkursbehandlingen 698,61 for salær og avgifter. Uprioritert til Arendal Haandv. Laaneindretning v. sagf. Dedekam utgjør med renter 5/6% 6.355, 49 og Arendal Sparebank Concursbo* (to Veksel obligasjoner) 3.956, 25 og æ.e.d.(??) Gjeruldsen 17,64, til sammen 11.027,99. Dermed får disse dekket 1.993, 38 som utgjør 19,298%, dvs. hhv. 1.226,98 og 763,48 samt 3,40. Hvilke eiendeler han hadde ved konkursåpningen fant jeg ikke, normalt ville det stå i registreringsprotokollen, men i 2. skiftesamling vises bare til bilag. *) "Da Privatbanken gikk konkurs høsten 1886, fulgte Arendals Sparebank like etter, og stengte for godt i desember samme år." En av mange i Arendal, jfr. https://no.wikipedia.org/wiki/Arendalskrakket

Hei, og tusen takk for svært verdifull hjelp! Imponert over hvor raskt du fant dette, selv ble jeg sittende å bla i en protokoll for Nedenes sorenskriveri. Finner det noe tungt å lese og forstå det som står her, kan jeg få stille to spørsmål? Kan vi ut av protokollene du har lenket til slutte at O. Wikborg ikke ble slått konkurs, og at kreditorene aksepterte den foreslåtte akkord? Klarer du å se hvor store beløp det er snakk om her, altså hvor mye Wikborg skyldte og hva han endte med å betale ifølge akkorden? Hilsen Anders

Takk Elin. Det ble en merkelig vielse. Brudgommen ivret for å bli godkjent av presten, men bruden konfirmerte seg ikke.

Takk Nina. Et veldig spennende funn. Denne har gått meg hus forbi, så her er det bare å dykke inn og se om jeg kan finne noe mer om han her. Kanskje du klarer å bistå meg med å sjekke om han er døpt, konfirmert, gift og eventuelt død også i Skogn? Det er vel noe av det som kan hjelp til å finne ut om dette er vår Mikkel

Nei, han er nok ikke gift, og finner ikke noe annet her.

Takk, Even!

Lorentz Hartung, 50 år i manntallet 1664, offiser på Grutseter hytte under Løkken Verk. Gravfestet Lorentz Hartug Dom: 1. Epiphan: (d.v.s. 6. januar) [1683] i Meldal (avskrevet/søkbar innførsel). Min ane Guri/Guru Mikkelsdatter/Michelsdatter ble døpt Dom. XVI (12. september) 1728 (avskrevet/søkbar innførsel) i Grutseter kirke. Foreldre er Michel Lorenzen og Kirsti Evensdatter. Fadderne er Matth[ias] Højsager, Thore Lorentzen, Anne Casper Junghanses [kone], Sara Lorentzd., Karj Jonasd. Foreldrene ble trolovet 2. april 1728 og viet 17. søndag etter Treenighetssøndag (19. september): At intent, hverken, Slegtskab, eller nogen Anden foregaaende Trolofelses eller Ægteskabs løffte kand hindre Michel Lorentzens og Kirsti Evens datter Ryes trolovelse med derpaa følgende Egtekab, indestaar vj underskrefne for og er ansvarlig for all derpaa gaende eller kommende Thil– ⸗tale – Grusetter d 2 April 1728 – M. Høysager. Caspar Junghans Guri Mikkelsdatter nevnes på Haugen på Grutseter i bygdeboka for Meldal, men fødselsåret er feil. Guris far må være den Mikkel (Lorentzen) som døpes 2. juni 1695 (avskrevet/søkbar innførsel). Foreldrene Lorentz Hartug og Bronild Toresdtter ble trolovet 25. mars (avskrevet/søkbar innførsel & også avskrevet/søkbar innførsel her) og de ble viet 4. august Merkelig nok finner jeg ingen merknad om at Mikkels foreldre kun var trolovet (25. mars) når sønnen ble døpt (2. juni). Her skulle de vel fått refs fra presten? Har sett andre som ble ilagt bot fordi barna ble født for kort tid etter at de ble viet. Det kunne kanskje tenkes as Lorents Mikkelsen og Lorents Hartung er to forskjellige personer, noe som ville forklart hvorfor de forlovede ikke fikk straff for at de fikk et barn som ble født før vielsen. Men jeg finner ingen andre med samme navn i manntallet 1701. Lorentz og Brynhild døper datteren Ane 8. mars 1696 (avskrevet/søkbar innførsel), datteren Aane ble døpt 2. juledag 1697 (avskrevet/søkbar innførsel), og sønnen Tore/Thore er født ca. 1700 utifra alderen i manntallet 1701. Lorents Hartung må ha vært gift en gang tidligere, 2. pinsedag (24. mai) 1686 gravlegges datteren Aane (avskrevet/søkbar innførsel). Lorentz Hartung og Jørgen hyttemester er trolovere i 1682 når Oluf Simensøn og Oloug Størkersdatter blir trolovet 3. pinsedag (29. mai) 1682 (avskrevet/søkbar innførsel) Frantz Hartvig (Hartung) døper sønnen Lorentz 2. pinsedag (5. juni 1682)https://media.digitalarkivet.no/view/16201/3 som var født for tidlig (avskrevet/søkbar innførsel). Han døper en sønn med samme navn 2. mars 1690 (avskrevet/søkbar). En Tille Lorenson døper sønnen Lorentz 17. august 1690 (avskrevet/søkbar innførsel). Har også funnet en Mikkel Lorentzen Hartung som døper to barn Datteren Sara, døpes 27. august 1682 (avskrevet/søkbar innførsel). Datteren Anike, døpes 5. desember 1686 (avskrevet/søkbar innførsel). På Arkivportalen fant jeg en Fortegnelse over mannskap ved Löckens Werck ved Daniel Engelhardt fra 1672. De skannede bildene lastes ned i et filformat benyttet av Museene i Sør–Trøndelag, men disse kan åpnes i nettleseren og da fungerer som vanlige bilder i .jpg–format. I manntallet (28. mai) 1705 finner jeg følgende personer på Grutseter som trolig tilhører Hartung–slekten: Antonius Hartung dagarbeider Hans Lorentsen hÿtdeknegt Ifver Michelsen hÿtdeknegt Lorents Michelsen hÿtdeknegt Pouell Lorentsen kuhlrensher Peder Michelsen Kulbrender Hytteknekten Hans Lorentzen har sønnen Lorentz som er 11 år i manntallet 1701. Dåpen til Lorentz Hansen 1. mars 1691 (avkrevet/søkbar innførsel) Dagarbeider Pål (Pouel/Povel) Lorentzen er 53 år i manntallet 1701. Brynhild/Brønild Toresdatter som blir gift med Lorentz Hartung i 1695 er kanskje datter av smelter Tore Loe som er 66 år gammel i manntallet 1701? Tore har sønnene Ole (24 år) og Sifuer/Sjur/Siver/Sivert (4 år). Tore Loe og Jørgen hyttemester er trolovere i 1709 (avskrevet/søkbar innførsel) når Jon Højdall og Johanna Ludvig Lyttons [enke] troloves. Hytteknekten Iver/Ifuer Michelsen er 26 år i manntallet 1701. Enken etter Valentin (Fallentin) Hartung er oppført med sønnene Anthonus (identisk med dagarbeider Antonius Hartung i 1705) som er 17 år i 1701 og Just som er 4 år i 1701. Just Valentinsen Hartung må være identisk med snekkermesteren Just Fallentinsen Hartug i Trondheim som underskriver og stempler en avtale mellom snekkerlauget og smedlauget 25. mai 1768. Se tråden her: I manntallet 1701 er det hos Joen Gullichsen (70 år) på gården Tronvold en Lorentz Hartung (10 år) (avskrevet/søkbar) og Joen Arensen (5 år) som er tjenere og “begge fra Svorchmoe”. ❧ I manntallet 1705 er det også en Tommas Skodd (Skott) Kulbrender som er den Tommes Skot som er 56 år gammel i manntallet 1701 (avskrevet/søkbar). Thomaß Skott Kullbrender er også trolover sammen med Peder Michelßön (trolig den samme kullbrenneren i manntallet 1705) 15. mai 1712 i Skaun når soldaten Oluf Andersen Riaas under Hr. Captain Tønders Compagnie troloves med Marithe Jonsdatter. Denne Thomas Skott var tydeligvis også en rundbrenner siden han trolig er den samme Tomas Skol som får refs “For forseelse i æcteskab” 6. juni 1693 (avskrevet/søkbar innførsel). 25. februar 1714 har han (Thomas kulbrender) og Rasmus Aamod, “begge Ægtemænd” ifølge kirkeboka for Meldal begått leiermål med Ragnhild Olsdatter på Svorkmo (avskrevet/søkbar innførsel). 3. april samme år blir Thomas Skott publice absolveret (avskrevet/søkbar innførsel) “for begangen lejermaal med Rangill Olsd. — hans 1ſte pige”. Kanskje er han den Tomas smed (nederst til høyre) som blir gravlagt 3. juni 1721 (avskrevet/søkbar innførsel)? Det er også en Thomas Olsen på samme sted som han kan forveksles med. I manntallet 1701 er det også to med etternavnet Schott på Røros; Lars Andersen Schott (51 år) og Mickell Schott (70 år). Jeg har en teori om at denne Lars Andersen Scot var morfar til en annen ane, Olaus Jonsen Dalberg/Dahlberg som var skredder i Hemne på 1770–tallet: Denne Lars Andersen Scot på Røros var gift med Synnøve Antonisdatter (ca. 1659 – 1727, gravlagt 21. september 68½ år gammel). Navnene Scot (Scott) og Antonius/Antonus går igjen blant disse bergverksslektene.

Dåp - Kristiansand prestegjeld Christiania-Posten, mandag 21. juli 1862 har dødsannonsen. Da man ikke har hørt noe fra skipet siden 10 Juli 1861 er han formodentlig død. Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 39 16/4-1859 matros på Sir Robert Peel i Stavanger til England - av 12/2-1861 i Stavanger 19/2-1861 styrmand på Iris i Stavanger til England - av 7/3-1861 i Stavanger - Ingen reise gjort 1/6-1861 styrmand på Maritana i Bergen til Archangel - av står tom, merknad: Da fartøiet er totalt bortkommet, maa mandskabet være død. Finner noen mer om han?