All aktivitet

Her døpes barna før de er født Knud - Ministerialbok for Torvastad prestegjeld, Skåre sokn 1817-1836 (1152Q) - Digitalarkivet

Det er ikke Sørum prestegjeld Jan Trelsgård sikter til i innlegget sitt, men garden Sørum i Skedsmo prestegjeld. Jeg tror plassen til Gudbrand likevel ikke er en plass under garden Sørum i Skedsmo. Dette på grunn av avstanden til de øvrige bostedene som er nevnt, som alle ligger i området rundt Hellerudsletta.

Det kan se ut som Kæfvangen i de to eksemplene i 1709 og 1712, i det tredje tilfellet som også er fra 1709 kan det se ut som Kæstangen.

Bekrefte partsrederi : https://www.nb.no/items/fc3b314fc348a568aef64918cda35ec3?page=37&searchText=%22%20%20vikingen%22 1/8 del solgt fra Aksel Andersen til Andreas Abrahamsen verdi 800 Spd om jeg leser riktig sammen med andre parter i skip samt eiendom??, og så pantsettes andelene. (Dårlig gjengivelse nå for tiden): https://media.digitalarkivet.no/view/23518/86

Noe som taler imot at plassen Gudbrand bor på skulle være en plass under Sørum, er den geografiske avstanden mellom Sørum og alle stedsnavnene som er knyttet til de ulike innførslene som er trukket inn her. Sørum i Skedsmo ligger øst for Kjeller flyplass og ikke langt fra Åråsen stadion (som er kjent for mange), mens Haugsholen ("Hoxhorn"), Kråkerud, Tveita (=Sundtveita?), Rykkinn, Nitsund og Hvam alle ligger i nærheten av hverandre i området rundt Hellerudsletta, altså 4-5 kilometer vest for Sørum.

Hei Elin Tusen takk for mer info, Det er nok den samme, tror hun hadde mange dommer. Skulle gjerne hatt hjelp til å tyde sak nr. 83 som er håndskrevet. Dagfinn

Tilgang til sperret materiale avhenger av flere faktorer: om materialet er skannet og tilgjengelig på Digitalarkivet (som nyere kirkebøker), mengden materiale og hvor sensitivt det er. Slik tilgang kan spesifiseres normalt gjennom søknad om forskerinnsyn. I de fleste tilfeller vil forskere få tilgang til sperret materiale på en av våre lesesaler.

Arbeiderforeningens verft: https://www.nb.no/items/b6fc2c9feb4bf2dbff10ca03032116a3?page=185&searchText=%2Bvikingen%20 Skibsskrog til salgs: https://www.nb.no/items/9584231cd512915699cbbb1f509b288e?page=3&searchText=" skibsskrog Sjøsatt.: https://www.nb.no/items/c306e4fe3b94e10920dd604422e48327?page=1&searchText=%20vikingen%20 1859 selges 1/8 del fra Carl Thorsens bo: https://www.nb.no/items/46f29ca4997c8686965c68f23db0fc20?page=1&searchText=%20vikingen

Hei Søker du om pliktavlevert materiale i Nasjonalbiblioteket? I så fall kan denne lenken være nyttig: https://www.nb.no/apningstider/#bibliotektjenester-og-spesiallesesal

Stavanger sjøfarts historie : seilskibene og seilskibsfarten i aarene fra 1600 til 1922 oppgir Berge Bergesen som eier av brig Vikingen, drektig 64,5. Andre eiere oppgis Svendsen og Hansen. Bygget 1855 i Kristiansand Stavanger Amtstidende og Adresseavis, torsdag 24. januar 1861 skriver en engelsk damper har truffet den forlatte brig Vikingen. Stavanger Amtstidende og Adresseavis, mandag 12. august 1861 skriver om forliset av brig Vikingen af Stavanger. Skipper B.C. Jensen. Departements-Tidende. 1861 Vol. 33 omtaler medlajer til skipet som reddet mannskapet. Mønstringsjournaler: 16/7-1860 (457) - påmønstret skipper A.F. Lindtner, drektighet 64 25/9-1860 (453) - avmønstret skipper A.F.Lindtner, drektighet 64, hjemmehørende Stavanger 11/10-1860 (672) - påmønstret skipper B.C.Jensen, drektighet 64. Er der mulig å finne mer om byggested og eierskap?

Stedsnavnet på fadderen i 1709 leser jeg som "Kæfvangen". Da er det naturlig å tenke på Kjevangen under Sørum: Folketellingen 1865 (nedre halvdel): https://www.digitalarkivet.no/ft20090720650427 For øvrig ser det ut til at den Gulbrand som dette emnet omhandler også har to barn til dåpen 2. søndag etter pinse 1709. Jeg leser også det stedsnavnet som "Kæfvangen":

Døpt 7. mars 1847 i Balestrand, https://www.digitalarkivet.no/kb20070302610362

Jeg har søkt Nasjonalbiblioteket om midlertidig tilgang, og fått det innvilget. Men når jeg da går inn i biblioteket finner jeg ikke de nye bygdebøkene for Sogndal, kun de gamle fra 2007 og 2012. Jeg mener bestemt de lå der i går. Men nå får jeg ikke opp de nye.

Hei. Håper på hjelp til tyding av kåravtalen og skøytet nederst på sida, nr 20 Indre Sogn tingrett, AV/SAB-A-3301/1/G/Ga/Gaa/L0027a: Panteregister nr. II.A.a.27a, 1829-1946, s. 128 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20071017750703 Takk.

Fra skannet materiale, Bla i panteregistre, Det er lettest å sjekke først i adresseregisteret som ligger øverst for å finne siden taksten står på når den ble overført til grunnboka, her: https://media.digitalarkivet.no/view/88204/75 da får du registeret 5-327. Her går tilbake til 1868. https://media.digitalarkivet.no/view/23610/328 Brandnr 1255. Av brannprotokollen Står A. Rossavik innført tidligere år, og med en branntakst høyere enn hva han ga på auksjon: https://media.digitalarkivet.no/view/88264/168 , med takstdato 11/12-23 som viser seg å være feil, men forrige protokoll viste 11/9-23. Taksten viser A. Rossavik som eier, men han er kankje leietager i stedet? https://media.digitalarkivet.no/view/88237/225 På 40-tallet er det samme takst: https://media.digitalarkivet.no/view/88266/177 44-47: https://media.digitalarkivet.no/view/88268/173 brannkontingent-protokoller senere enn dette ligger ikke ute, så om huset er taksert senere enn dette må det letes i takstene. Auksjonsskjøtet antyder at A. Rossavik kanskje var eier uten at det var tinglyst for det står at auksonen ble holdt for å bringe hjemmelen i orden. https://media.digitalarkivet.no/view/26359/917

Mer fra 1827 - 5. desember: Den Norske Rigstidende, torsdag 3. januar 1828 Publisert Oslo, 03.01.1828 https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dennorskerigstidende_null_null_18280103_14_1_1

... og her er fra 12. juni 1827 Den Norske Rigstidende, torsdag 28. juni 1827 Publisert Oslo, 28.06.1827 https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dennorskerigstidende_null_null_18270628_13_52_1

Her er listen som ligger på Nasjonalarkivets nettsider: https://www.nasjonalarkivet.no/innbyggere-nearingsliv/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/sorenskriver/

Her er et senere lovbrudd for bl. a. Henriche Strand, i 1839. - Kan det være den samme som Henricke Christine Strand fra 1827? Den Norske Rigstidende, torsdag 24. oktober 1839 Publisert Oslo, 24.10.1839 https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dennorskerigstidende_null_null_18391024_1_185_1

Heisan I grunnboka for huset til farfar ser jeg at han kjøpte huset i 1939. Men det står ikke hvem som eide huset før det. Familien hans leide rom i huset fra ca 1900 og jeg prøver å finne ut mer om historien. Der er et notat på grunnboka: "Overført fra reg. 5 f.". Kan noen hjelpe med hva er neste skritt - hvor leter jeg nå? Mvh Kjetil.

Takk for nyttig opplysning. I en oversikt over husmannsplasser i Skedsmo i Lokalhistoriewiki finnes ikke Kæftangen. En plass kalt Tangen er nevnt i skifter senere på 1740-tallet. https://lokalhistoriewiki.no/Husmannsplasser_i_Skedsmo

Med Rygh meiner du "Norske Gaardnavne : Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision." - og den siste delen av tittelen er viktig her. Bokverket er om namn på matrikkeleiningar (gardsnamn og bruksnamn). Husmannsplassar var, per definisjon, ikkje matrikulerte - og finst difor ikkje i dette bokverket. Du kan finne tidlegare husmannsplassar når dei er skyldsette og innførte i matrikkelen som eigne bruk (før/under revisjonen, 1886). Plassar som framleis var plassar (ikkje skyldsette), og tidlegare/nedlagde plassar, er ikkje med i "Norske Gaardnavne".

Takk. Jeg lette i Ryghs gaardnavne og fant at Tangen -tangen var et forholdsvis ofte brukt navn på gårder og husmannsplasser i Akershus, og det er skrives vel også med -en i mitt eksempel. Men ikke i Skedsmo. I kapittelet over forsvunne gårder i Skedsmo fant jeg ikke Kæftangen eller noe lignende. Heller ikke da jeg utvidet søket til hele bindet om Akershus. Jeg vet ikke hvor vanlig det er at man finner en forsvunnet husmannsplass som ikke Rygh har fanget opp, men umulig er det kanskje ikke? Navnet i seg selv er spesielt med forstavelsen Kæf- som jeg ikke finner andre steder og heller ikke noen forklaring på. Plassen kan absolutt ha fått et nytt navn slik du sier. De andre faddergårdene til disse dåpene var Kraagerud, Nitsund, Hoxhorn, Tveter, Røchind, Huam og Sundet. Kæftangen lå antagelig i nærheten av disse. Man må ha lokalkunnskap for å finne ut mer om denne husmannsplassen. Den er i hvert fall nevnt i kirkeboken i 1709 og 1713.

Takk til Anton for mykje interessant arbeid! Men finn vi Anna Svensen i noko norsk kyrkjebok?

Takk for svar. Ny og nyttig info! Mvh Werner Pedersen