All aktivitet

Jeg kopierer (med litt bearbeiding) det jeg nettopp skrev i Erik Hovs tråd: Det er ikke aktuelt å gå tilbake til den gamle tjenesten. Under overskriften "Hvorfor ny tjeneste?" i åpningsinnlegget i denne tråden er det forklart hvorfor det lages nye tjenester, og siden mars har vi produsert nye indekserinsdata og lagt ut (noen få) nye kirkebøker i den nye tjenesten. Den eneste farbare veien er å videreutvikle den nye tjenesten. Erik Hov (og flere) adresserer "utviklerne". Det er ikke helt rettferdig, for utviklerne lager bare den programkoden de får beskjed om å lage. 11. september skrev jeg i denne tråden: Nasjonalarkivet har en egen innovasjonsavdeling med løsningsarkitekter, designere og utviklere. Det er gitt mange innspill internt i Nasjonalarkivet, men det er et utviklingsteam utgått fra innovasjonsavdelingen som har laget den nye tjenesten for skanna kirkebøker. Det er dermed innovasjonavdelingens og utviklingsteamets ledelse som bør være målgruppe for alle tilbakemeldingene. Om man foretrekker den gamle tjenesten, kan man inntil videre bruke den (https://media.digitalarkivet.no/kb/browse). Da får man riktignok ikke glede av innholdsoppdateringene i den nye tjenesten. Følger man permanente lenker fra søkbare data, foruminnlegg eller andre steder, vil man automatisk havne i den nye tjenesten.

Jeg kan svare på noe: Det er ikke aktuelt å gå tilbake til den gamle tjenesten. Under overskriften "Hvorfor ny tjeneste?" i åpningsinnlegget i denne tråden (https://forum.nasjonalarkivet.no/topic/371324-ny-tjeneste-for-skanna-kirkebøker/) er det forklart hvorfor det lages nye tjenester, og siden mars har vi produsert nye indekserinsdata og lagt ut (noen få) nye kirkebøker i den nye tjenesten. Den eneste farbare veien er å videreutvikle den nye tjenesten. Du adresserer "utviklerne". Det er ikke helt rettferdig, for utviklerne lager bare den programkoden de får beskjed om å lage. 11. september skrev jeg som følger (https://forum.nasjonalarkivet.no/topic/371324-ny-tjeneste-for-skanna-kirkebøker/page/13/#findComment-2786845) : Nasjonalarkivet har en egen innovasjonsavdeling med løsningsarkitekter, designere og utviklere. Det er gitt mange innspill internt i Nasjonalarkivet, men det er et utviklingsteam utgått fra innovasjonsavdelingen som har laget den nye tjenesten for skanna kirkebøker. Det er dermed innovasjonavdelingens og utviklingsteamets ledelse som bør være målgruppe for alle tilbakemeldingene. Om du foretrekker den gamle tjenesten, kan du inntil videre bruke den (https://media.digitalarkivet.no/kb/browse). Da får du riktignok ikke glede av innholdsoppdateringene i den nye tjenesten. Følger du permanente lenker fra søkbare data, foruminnlegg eller andre steder, vil du automatisk havne i den nye tjenesten, som du har erfart.

Tusen takk for hjelpen 🙂

Finner man dette tilgjengelig på Digitalarkivet, og i tilfelle hvor søker jeg? Danske Kanselli → Norske innlegg → 10. mars 1674

Søket ser ut til å fungere nå. Jeg er ikke sikker på om dette har hatt noen sammenheng med behovet for lenkeoppdatering, som jeg nevnte i mitt forrige innlegg, eller om det var en annen årsak.

Arbeidet med republisering ble fullført for noen dager siden. En av gevinstene er at døde 1951-2017 nå er med i detaljert personsøk: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced Vi minner om at man nå må benytte det kildetypespesifikke søket for, for å søke i døde 1951-2017 alene: https://www.digitalarkivet.no/search/119 Og om at det gamle kildespesifikke søket ikke lenger fungerer, fordi den gamle kildens id ikke lenger er i bruk: https://www.digitalarkivet.no/search/119/108008 Den gamle kilde er nå delt opp i 35 mindre kilder. Det er kanskje ikke så aktuelt, men om man vil søke i bare én av disse 35 kildene, finner man dem i "Finn kilde".

Stedsnavnet Skotsmoen ligger langs riksveien/fylkesveien mellom Hokksund og Burud/Skotselv altså Øvre eiker kommune.. Kan også si på vestsiden av Drammenselven. mvh Finn

Her: https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?epid=22712790#471859,84400739 Her er det også referanse til kilder, som ligger i Krigskancelliets arkiv i Rigsarkivet i Danmark. Noen av dem, Refererede sager, er også på Digitalarkivet.

Hei, nei moren er foreløpig ukjent, men John Cunningham skal ha hatt 2 barn i Bergen, og så vidt vi vet er det samme mor 🙂 Datteren Christine har jo en stor etterslekt her i Norge og også noen i Danmark. Jeg har ikke sjekket skifteprotokoller i Bergen, er veldig dårlig på slikt. Og skriften på den tiden vil jeg tro jeg ikke kan tolke uansett.

Jeg søker sikre opplysninger om Christian Ludvigsen Paus, sønn av Ludvig Christensen Paus og Kirsten (Christine) Hansdatter Ørbech. Jeg har ham født ca. 1686 og død 1752, men ønsker særlig å få kontrollert fødsels- og dødsåret. Følgende militære opplysninger er registrert på ham: – korporal ved Sunnfjord kompani av Bergens nasjonale infanteriregiment i 1706 – tjenestegjorde to år som soldat i Brabant – sekundløytnant ved Bergens nasjonale infanteriregiment, Hardanger kompani 9.11.1714 – ved Livgarden til fots i København 4.9.1716 – kaptein 11.5.1718 – kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiment, Nannestad kompani 15.8.1718 – sjef for Nordfjord kompani 18.4.1721 – kommandant på Stavern 13.9.1743. I Hirsch-registeret ser det ut til å finnes en relevant henvisning under Paus. Er det noen som har tilgang til selve Hirsch-oppføringen og kan se hva den sier om Christian Ludvigsen Paus, særlig fødsels- og dødsdato? Det er merket med Hirsch 44, 8-1 Han var gift med Catharina Margrethe Knudsen. Alle opplysninger eller henvisninger til originale militære kilder mottas med stor takk

At namn på ting i landskapet endrar seg over 100-åra er faktisk nokså vanleg. Du klipte ei frase frå teksten min - men det galdt altså gardsnamn. Dei er skriftfesta i skattelister, matriklar, osv. og er brukte som etternamn. Men også dei kan vere endra. Sidan du ikkje veit kva alle grunnane kring Smøla (og det er mange) heitte for 300 år sidan, kan du vel ikkje seie at dei fleste namna har overlevd?

berre nemner at Kolmodin er eit svensk etternamn. 378 av dei akkurat no, ifl. https://www.skatteverket.se/privat/folkbokforing/namn/sokhurmangasomharettvisstnamn.4.515a6be615c637b9aa413027.html Quarnstrøm (forlovaren) høyrest også svensk ut. Smedar var ofte innflyttarar. "Fridrichsminde" låg ved Steinsrud. https://cmodum.no/kulturminner/ Hammarsmeden budde neppe så langt unna.

Dette skipet kom fra Lisboa og skulle til Trondheim.

Nå var det jo tatt opp i tydeforumet før han stilte spørsmålet her ... DTH

"tare" her er vel ein tarevaksen grunne i sjøen (?) Dette er nær 290 år sidan... det "vi kjenner til" kan vere endra. Finst det eit samla oversyn over grunnar, skjær, båer, fluer, skallar, drag, fall, osv omkring Smøla? (det vert vel ei tjukk bok ...) Stadnamn endrar seg. Jamvel gardsnamn kan vere endra, sjølv om det ikkje er så vanleg. Namnet på ei grunne kan godt vere endra (eller gløymt). I ditt tilfelle kan til og med landskapet vere endra. Ein grunne kan vere broten ned på 300 år, eller vere sprengd bort for 100 år sidan.

Foreslår du legger inn spørsmålet ditt i Tydeforum - sikkert noen som kan tyde bostedet/adressen til brudgommen. Jeg leser avslutningen som 'odin'. https://forum.nasjonalarkivet.no/forum/7-hjelp-til-skrifttyding/

Det meste av det som står her går greit å lese, men de var vel ikke så lokalkjente i den tiden heller. Dermed kan det være et stedsnavn som er feil.

Forbokstaven liknar ganske mykje på H i "Holmen" og "Henrich" (Høie og Paasche) lenger oppe på sida. Kanskje "Hegsvoldtaren"?

Ja, det skal det. Dette kan godt være henne. Hans Torsen har jeg som sannsynlig bror av Nils Påterud Og Reier Berg/Dal Dette kan være henne, men barnet må i så fall være død, trolig dødfødt eller rett etter fødselen. Hvis hen vokste opp ville hen ha mottatt arv på Marens vegne etter hennes bror Paul. Jeg har forresten heller ikke funnet Marens død i Sandsvær kirkebok. Jeg går meg litt bort i Ole Syversen Mørk og Ole Syversen Bagstevold og deres koner. De 2 Olene må være (halv?)brødre og sønner av Syvert Olsen Mørk (sammen med Kjell). Det mener jeg går frem av odelssakene i fra 1694 og 1702, og at jeg nå har funnet en kilde for Syver Pedersen Mørks/Åkers barn (se lenger ned) Ole Syversen Mørk var trolig gift med en datter av Jon Knutsen Muggerud, siden Ole i 1670 pantsatte 8 lispd i Laugerud, som må være arv etter Jon Knutsens enke Marte Svendsdatter Muggerud. Også Ole Bastevold arvet gods etter Jon Muggerud og kone. Men er, slik jeg forstår det, kildebelagt med en langt mindre del (bare gods i Bagstevold). Er det fordi det er Ole Mørk som disponerer fellesarven på sin egen og sin brors vegne (egentlig sin hustru og Ole Bagstevold hustrus vegne)? Er det derfor parten i Laugerud (8 lispd) er såpass stor, tilsvarer den egentlig 2 søsterlodd? En odelssak om vestre Åker i 1728, klargjør hvem som var Syver Pedersen Mørk/Åker sine barn. Rettergangsmateriale: Numedal og Sandsvær sorenskriveri, AV/SAKO-A-128/F/Fa/Faa/L0058: Tingbok, 1728, s. 26b-27a - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet Det var: Tor Syversen. Hans sønn Syver hadde datteren Åse, og det var hennes mann Vrål Rasmussen som gikk til sak. Tollef Syversen, død ugift Gro Syversdatter Hillestad (ca 1625-1705) [i følge bygdeboken g. Torbjørn Borgersen. Det var hennes sønn Borge Tollefsen som Vrål gikk til sak mot Helge Syversdatter Mari Syversdatter [Ramberg i Heddal g. 1652 med Jon (Nilsen?) Ramberg i Heddal https://nye.digitalarkivet.no/source/7929/parish/630625cf-88de-4eb0-a4f1-a9af615e1635?current_list_type=vi. Datteren Anne døde hos tanten Gro i 1681) Jeg har ikke sjekket henne videre, men minst en av de andre søstrene ser også ut til å være gift til Heddal. Sigrid Syversdatter Gro Syversdatter Hillestad er interessant, fordi hun opptrer så ofte som fadder sammen med Syver Olsen Bagstevold (ofte som faddere på Ljøterud, der Syver Bagstevolds svigermor vel har sine aner?). Gro må jo være født på søndre Mørk, og vokst opp på nabogården til Syvers far Ole. Hun er også fadder for alle av Syvers barn som ble døpt etter at presten begynte å føre inn faddere i kirkeboken (Anne 1690, Maren og Ellen 1692 og Christen 1694). Jeg har også en formening om at hun må være eldre enn dem som vanligvis ble brukt som faddere i Sandsvær? Så det kan være en familiær forbindelse jeg ikke kjenner til?

Enig. Hadde ikke gjort noe om de hadde ventet, og ikke bare tredd en ny visning over hodene på brukerne. Men verken Nasjonalarkivet (og enda mindre utviklerne!) leser vel dette så er vel ikke mye man får gjort. Jeg har ikke gitt opp enda da at Nasjonalarkivet faktisk skal GODTA at den nye dårlige bildevisningen de har kommet med var og er en stor "FLOPP"!!..(De klarer jo ikke å komme med noen beslutning ang bildevisningen heller).

Må bare få ut enda litt frustrasjon, men denne gangen bare min egen versjon av statusen ang den nye …. ”bildevisningen”. Igjen kan jeg bare snakke for meg selv her, men poster dette i tråden her siden det antagelig er mest sannsynlig at Nasjonalarkivet LESER her i stedet for i andre tråden https://forum.nasjonalarkivet.no/topic/371324-ny-tjeneste-for-skanna-kirkebøker/ Jeg retter dette spesiellt til Nasjonalarkivet siden det (etter det jeg skjønner) er dem som er 100% ansvarlige for den nye DÅRLIGE versjonen av bildevisning for de skannede kirkebøkene (den er total-katastrofal og nesten ubrukelig). Så derfor..…til Nasjonalarkivet og utviklerne deres ang den dårlige nye bildevisningen av skannede kirkebøker: Etter min mening: DÅRLIG håndtert!. Slik jeg ser det virker status å være denne: 1 Totalt UMULIG å få noe status fra Nasjonalarkivets utviklere (siden de etter sigende har fått ”andre oppgaver”), og de hadde vel ikke uttalt seg allikevel siden det sikkert ville vært opp til Nasjonalarkivet selv å gjøre. Utviklerne leser vel heller ikke kommentarer uansett heller..(!) 2 Nasjonalarkivet gir bare DELVIS status 3 Nasjonalarkivet kommer heller ALDRI med sikker ”viten” om når eller om den UTROLIG DÅRLIGE nye bildevisningen kommer til å bli reversert tilbake til den gamle GODE bildevisningen vi hadde på kirkebøkene før. (de kirkebøkene burde ALDRI vært i den nye bildevisningen!). 4 Nasjonalarkivet ser ut til å bare GODTA uten videre den dårlige nye bildevisningen som deres ”utviklere” har tredd ned over hodene på brukerne, uten at Nasjonalarkivet (for øyeblikket hvertfall) har tenkt å gjøre noe som helst med den dårlige bildevisningen. (Nasjonalarkivet BURDE vel kunne ”styre” over sine EGNE utviklere?) 5 Altså UMULIG (virker det som!) å få noe klart svar fra noen i Nasjonalarkivet som faktisk har mulighet til å gjøre noe med den dårlige kirkebokvisningen, evt reversere den til slik den var. 6 Kommentarer ang den nye dårlige bildevisningen ser ut til å IKKE bli lest eller kommentert av noen som helst som har mulighet til å gjøre noe med dette. Så framgang virker det som det er dårlig med, og det virker som det heller IKKE finnes noen særlig vilje til å VILLE gjøre noe med den nye dårlige bildevisningen!. 7 Nasjonalarkivet kunne rett å slett bare VENTET med å flytte de skannede kirkebøkene inntil man evt visste at en evt ny bildevisning faktisk BLE så god som den GODE gamle bildevisningen var!. Men derimot er jo den nye visningen DÅRLIGERE og IKKE bedre enn den gamle. Altså IKKE sånn det burde være. 8 Nasjonalarkivet burde også klare å faktisk bite i det (for dem) ”sure eplet” å KLARE å VENTE med å flytte de skannede kirkebøkene til den nye bildevisningen de nå burde vite er DÅRLIGERE enn den gamle. Og heller flytte de skannede kirkebøker når Nasjonalarkivet og brukerne faktisk VET helt sikkert(!) at den nye bildevisningen er bedre enn den gamle (noe som IKKE er tilfelle nå). 9 Nasjonalarkivet lanserte visstnok i desember 2025 en ”ny tjeneste i Digitalarkivet for søk etter og visning av skanna kirkebøker”. HELDIGVIS fungerte den gamle GODE skannede kirkebokvisningen for min del inntil ca mars, men etter det har det vært en PINE å skulle/måtte bli tvunget til å se på skannede kirkebøker i den nye DÅRLIGE bildevisningen. Man får rett å slett ALDRI lyst til å se på en eneste skannet kirkebok igjen!. (jeg rygger hvertfall 2 skritt tilbake hver gang jeg ”plutselig” kommer inn på de skannede kirkebøkene!). Burde vel ikke svartmale så mye kanskje, men det er ikke mye bra her, og Nasjonalarkivet har IKKE kommet med noen endelig beslutning om hva de skal gjøre med den dårlige nye kirkebokvisningen sin. Kanskje de håper de SLIPPER fordi brukerne til slutt ikke gidder å klage mer når de ikke får klare svar??. Derfor inntil Nasjonalarkivet kommer med en beslutning om hva de har tenkt å gjøre, har jeg IKKE tenkt å gi opp å få de skannede kirkebøkene tilbake evt til den gamle kirkebokvisningen etc…. (Nasjonalarkivet burde vel faktisk KLARE å finne opp en evt ny kirkebokvisning som er BRUKBAR, eller rett å slett bare tilbakeføre kirkebøkene slik det var før?!.) Mvh Erik

Kjøper den! Jeg hadde jo også en følelse av at det startet på Skot...

Hei, Mange takk for informasjon. Brødrene John H og Nes A Nils Andreas f 1859 hadde en bror Jon Herman født 1861 slik du har funnet i norske kirkebøker. Det kan kanskje være de 2 brødrene du har funnet i Washington 1920: Iflg tellingen ankom John H USA 1871 og var «D»ivorced. Nils A ankom 1872 og var enkemann. Ifølge de norske kildene jeg har ble Nils Andreas registrert i tellingen 1875 som sjømann, så han kan ha kommet til USA 1871. Men da var han kun 12 år gammel. Jon Herman var hjemme hos mora i Skien 1875 og ble konfirmert i Nes kirke i Telemark 1877. Dersom årstallet for ankomst stemmer så var han kun 10 år gammel ved ankomst. Det er vel mest trolig at disse brødrene kom til USA med sine foreldre i 1871/72. Foreldrene til de 2 jeg leter etter dro ikke til USA. Det er nok ikke de jeg leter etter. John Herman Nelson som kom til Canada, og så til Washington Dette er riktig person, broren til den jeg egentlig etterlyser i denne tråden. Flott å ha sporet opp han! Fødsels dato og fødested oppgitt i «Declaration» stemmer med kirkeboka i Solum/Skien. Han kom bodde i Alberta, Canada før han i 1919 som enkemann og arbeider kom til Washington 14, desember 1918. I 1919 bodde han i 2405 ½ Norton Avenue, Everett, Washington. Med hilsen Ole Bjørn

Det er mulig at det i går har blitt satt i gang et endringsarbeid med skifteregistrene, fordi mange av dem inneholder lenker som ikke lenger er gyldige, noe vi nylig har blitt klar over. Da ser jeg for meg at det spesifikke søket umiddelbart vil feile, mens avansert personsøk, som bruker en annen søkeindeks, fortsatt vil fungere. I så fall er det noe "work in progress" her, og så vil søket formodentlig snart fungere igjen.

Dette er i linje 26 ovenfra i saken som begynner på høyre side i rettsprotokollen her: Rettergangsmateriale: Nordmøre sorenskriveri, AV/SAT-A-4132/1/1/1A/L0020: Tingbok nr. 19, 1736-1740, s. 89 - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet Før dette ordet, som jeg ser ender i neste setning med "taren", står det: "...omsider med Skibet stødte paa en blind Tare, men kaldet .....gsvoldtaren". Vi har bl.a Singsholmstaren her ute, men ellers er jeg blank. Selvsagt kan det være at skriveren her har skrevet ned det han trodde han hørte, men jeg tar gjerne imot hva andre leser her. Mvh. Kjell