All aktivitet

Ivar, denne rådmann Job Jacobsen har jeg heller aldri funnet med slektsnavn. Her noen notater omkring disse 2 rådmennene: Bergen Historiske Forening skrifter 55-56 s.167: Thomas Thomasen insatt som rådmann i Bergen 21 juli 1617, sammen med Job Jacobsen. Thomas eide ihht 1645 kilde to våninger i Bergen, taksert til 700 dlr. Begge ble innsatt som rådmenn i Bergen 1617. Thomas var trolig født på Walls på Orknøyene rundt 1580, og var ifølge Norske Magasin 2 gift med Immeche Jansdatter, som hadde "24 barn". Angående Job Jacobsen: En Joen Jacobsen Skot fikk borgerskap til Bergen 1612, ingen Job å finne i borgerboken der, kanskje denne person. Bergen Historiske Forening skrifter 55-56 s.167 insatt som rådmann i Bergen 21 juli 1617, sammen med Thomas Thomasen (Cromartie). En Job Symsoun "gentleman" giftes 18.10.1610 Edinburgh med Margaret Lawsoun. Sjekk Norske Herredags Dombøker 3R (1625-46) VI. (Avgiftsbog for 1637), iflg Koren referanse som sier at Henrik Koren i 1637 i sak sammen med Bernt Jansen mot lagmann Peder Ravn, angående hans hustrus arv etter sin farbror Job Jacobsen. Ref og NST bd VI s 30-32.

Ft1865 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038197001969

Trondheim byfogd: https://media.digitalarkivet.no/view/167020/487

ifølge Bergens Arbeiderblad ( 1927-41) (1945-92) onsdag 21-10-1936 Ekteskap inngås i Trondheim lørdag de 24 ds. at hvilken kirke de brulkteb frk. Sofie Hangaas og hr. Harald Røst Larsen . Britannia Hoell Trondheim- Jeg finner ikke ut hvilken kirke de brukte.

Per, jeg vet ikke.

Hei igjen! Er det noen oppdatering om disse kirkebøkene fra Wexels menighet? Er de fremdeles i karantene?

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040535474 1861 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006841573

Født/dåp 15/5-1837 i Stavanger Død af Cholera i Danzig den 19de Juli 1866 Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 30 16/4-1860 styrmand på Hermes i Stavanger til Newcastle - av 19/6-1861 i Stavanger 1/8-1861 styrmand på Hermes i Stavanger til Newcastle - av 12/3-1862 i Stavanger 21/7-1862 skipper på Freya i Hougesund til Calmar - av 20/8-1862 i Hougesund 29/8-1862 skipper på Freya i Hougesund til Sverige - av 7/11-1862 i Hougesund 20/11-1862 skipper på Frejye i Hougesund til Malmøe - av 8/1-1863 i Hougesund 13/4-1863 skipper på Freya i Hougesund til Calmar - av 11/9-1863 i Hougesund 2/10-1863 skipper på Freya i Hougesund til Calmar - av 7/12-1863 i Hougesund 6/4-1864 skipper på Freya i Hougesund til Stockholm - av 22/11-1864 i Hougesund 6/4-1865 skipper på Freya i Hougesund til Stockholm - av 24/10-10-1865 i Hougesund 12/2-1866 skipper på Neptun i Stavanger til Newcastle - av 3/4-1866 i Hougesund 25/4-1866 skipper på Freya i Haugesund til Sverige - av står tom, merknad om død Klarer noen finne mer om han?

Etter en del godlynt mas fra slektninger som vet jeg interesserer meg en del for slekten, har jeg gått løs på å lage 2 slektsbøker, begge med utgangpunkt i mine besteforeldre, deres etterkommere og aner. I så stor grad som mulig har jeg brukt histreg for verifiseringer og som en fasit som er oppdaterbar. I tillegg har jeg med en del fra ættebøker og annet.og ikke minst tekter og fotoer fra slekten. On noen har lyst å kikke på pdf-ene for både å få tips, og gi tips, kan vi ta en prat?

Jag söker information om arkivmaterial rörande inlämnade pass från det geografiska upptagningsområdet för Nasjonalarkivet i Oslo – om jag har förstått det rätt omfattar - Oslo, Akershus och Østfold fylke. Material från Kristiania är särskilt intressant för min forskning. Jag kommer att besöka arkivet i slutet av månaden och försöker därför på förhand identifiera det material som kan vara relevant att gå igenom på plats. Min forskning rör resande, och jag söker därför relativt brett efter personer som har rest genom eller vistats i området. Jag är framför allt intresserad av pass från tiden före 1860, då passtvånget avskaffades. Jag har hittat förhållandevis många passjournaler och passprotokoll av olika slag, men har haft betydligt svårare att hitta de fysiska passen som lämnades in. Det är framför allt detta material jag försöker lokalisera. Jag undrar därför vilka arkivserier, arkivbildare eller volymer jag särskilt bör beställa. Jag har tidigare använt Arkivportalen för beställningar när jag besökt Nasjonalarkivet i Trondheim, men har haft svårare att hitta något denna gång. Jag vet att jag främst bör söka hos Politikammer, politidistrikt och fogderier, men kommer ändå inte vidare. Jag hittade något material från Fredrikstad politikammer, men det borde finnas mer. Tacksam för hjälp.

OK, takk, da finner jeg det. Jeg har funnet registerkortet til dette skiftet i 1697, men har ikke fått sett på det ennå.

I de tilfellene hvor innlegget er bevart vil det nesten uten unntak være markert i Norske kongebrev med innlegg. Se eksempelvis nr. 36, 40 og 45 her: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011041105107?page=27&searchText=cunningham Siden det ikke er innført noe NI på brev nr. 32, som er kongebrevet utstedt til borgemester og råd i Bergen angående Jacob Cunningham, kan man anta at det har gått tapt. Norske innlegg for mars 1670 begynner her: Danske Kanselli 1572-1799, AV/RA-EA-3023/F/Fc/Fcc/Fcca/L0028: Norske innlegg 1572-1799, 1669-1670, s. 198: https://www.digitalarkivet.no/da20110517002638 Kongebrevet (https://www.digitalarkivet.no/da20120911681803) slår fast at supplikken har blitt sendt til borgermester og byråd i Bergen. Det presiseres ikke om det har blitt sendt en kopi eller en original, men siden supplikken tilsynelatende ikke finnes i innleggene, var det trolig snakk om originalen. Etter 1660 utgjorde (deler av) byrådet og borgermesterne byens magistrat. Det er en mulighet at supplikken har overlevd i Bergen magistrat sitt arkiv. Arkivet befinnes seg hos Bergen byarkiv, men som du ser av arkivkatalogen er det ikke bevart mye materiale fra 1600-tallet: https://arkivportalen.no/entity/no-BBA_arkiv000000052708?ins=BBA Deler av arkivet er skannet og tilgjengelig på Digitalarkivet: https://www.digitalarkivet.no/search/sources?page=1&s=&from=&to=&format=all&a[0]=no-BBA_arkiv000000052708&archive_key=

Det er nevnt at det skiftes etter Borger Rygh i hans svigerdatter Anne Jakobsdtr skifte i 1697, hun gift med Nils Borgersen Se under jordegodset: https://www.digitalarkivet.no/sk20081024630154 Dette burde jeg skrevet med en gang.

Som det sies, så finnes det ingen fasit. Jeg for min det bruker farsnavn og fødested . Da vet jeg stort sett vilken Ole Olsen det gjelder. At han senere i livet flyttet til et annet sted er selvsagt behørlig registrert i biografien, men for enkelt å finne ut hvem og hvor bruker jeg som sagt farsnavn og fødested. Det fungerer bra for min del. Og dessverre tror jeg ikke det er så mange som bryr seg om hva jeg har skrevet i slektsprogrammet etter at jeg har vandret ut av tiden.

Finner ingenting på den, kun andre med samme navn: 1851: Kof Argo af Peckela,. https://www.nb.no/items/c251ef3778cb9a82a86717ab24db3a9a?page=1&searchText=%22kof%20argo%22 Det nederlandske som forliste i 1857: https://www.marhisdata.nl/schip&id=14308 1860 Nils Even Nilsen Lyngø 1/4 del: https://www.nb.no/items/9d5156007c3c3aba925b8d1923eb06cc?page=35&searchText=%22kof%20argo%22 Han bor i Dypvåg hvor de har skipsregister og den er på 46,5 CL og har den fortsatt i 1870, så den kan utelukkes. https://media.digitalarkivet.no/view/17923/81

Da er det en ny release der denne feilen er rettet opp. I denne releasen er det også laget en bedre tolkning av fødsels- og dødsår i familieoversikten på personsiden. Hvis det står "Aug 1850" eller "1900-03" i kilden, identifiseres riktig årstall. Det er også laget en ny statistikk for hver kommune ut fra 1910-folketellingen. Se lenke på forsiden. Forrige slik statistikk var fra mars i år. Det er en betydelig forbedring av lenkingen i de fleste kommuner. Det er nå 11 kommuner som i snitt har over 9 lenker pr person i 1910 folketellingen og bare 4 kommuner som er så vidt under 3 lenker pr person.

Dette var interessant og morsom lesning 🙂

Hei, Testamenter kan ligge på litt ulike steder avhengig av periode, bygd/by osv. Vi anbefaler denne veilederen som et utgangspunkt for å finne frem: https://www.nasjonalarkivet.no/veiledere/testamenter/

Hvor finnes dette skiftet fra 1667? Skifteprotokollene for Eiker, Modum og Sigdal begynner ikke før i 1676.

Det slo meg at denne Lisa Andersdotter kunne være opphavet til Mor Monsen-kaken. Men den kan visst være oppkalt etter Jonas Monsens kone, ikke moren, i følge boka "Fra Napoleon til Mor Monsen" s 60 https://www.nb.no/items/badb132f57d167f1542c02f4226e7088?page=63 Se også side 102 om Jonas Monsen https://www.nb.no/items/badb132f57d167f1542c02f4226e7088?page=101

Du har sikkert rett Petter, men jeg har aldri funnet ham som Dischington. Fra Marcus UIB: 1627, 11. april Bergen skjøte Diplom Dato: 1627-04-11 Signatur: ubb-1627-04-11 Eies av Universitetsbiblioteket i Bergen Rasmus Lauritssøn, (toller og rådmann i Bergen), Ove Vogenssøn, på Magrete Søffrensdatters vegne, Jørgen Søffrenssøn, sogneprest til [Hammer], Anders Jenssøn, sogneprest til Kinsarvik og prost i Hardanger, Oluff Glad, Søffren Søffrenssøn, [...] og Laurits Søffrenssøn kunngjør, at de har solgt til Peder Hanssøn, tollskriver i Bergen, deres fellesgrunn, som ligger på Stranden ute i Bjørnegården som kalles St. Hans Møllers gård. Rådmann Job Joacobssønn og byskriver Peder Pederssønn blir anmodet om å besegle brevet. ca. 1625] Bergen kunngjøring ; (salg) Christen Madsen "Skreder Borger och boendis paa Stranden her i Bergen", kunngjør at han med sin hustrus samtykke har solgt til rådmann Jens Jensen Skiffue sin grunn "wedt brøggis portten wdi høstru Magdalenis gaard [...] lige ned for Jens Jensens Knippingh". Salget bevitnes av "Job Jacobsenn och Thommis Thommesenn raadmendt hersammestedtz", og selgeren ber om "att dette midt udgiffne kiøbebreff wdi byenns skødebogh maa bliffue fortegned och indførtt. Datum Bergen den [...] " Dette dokumentet er knyttet til emnene Kunngjøring, Gård, Salg ; (grunn), Grunn, Borger ; (Bergen), Rådmann ; (Bergen), Kjøpebrev, Skredderborger

Kanskje det siste er det næraste du kjem ein fasit ...? sei ikkje det ... Då oldefar og oldemor selde ein del av garden til besteforeldra mine (1929), skreiv oldefar under skøytet med heile regla: "Peter Anton Johannesen Storøy Ertesvaag". Kvart av dei tre etternamna hadde han brukt i ulike periodar (Ertesvaag frå 1898); men her var det viktig å identifisere seg nøyaktig. Han vaks opp på Storøy (som 4. bror i familen og måtte flytte ut), var son til Johannes, og dei kjøpte Ertesvåg i 1898. Ein start kan vere å finne ut kva slag spørsmål det er du stiller: - kvar og når? - er det eit juridisk spørsmål? - historiefagleg? - språkleg? - anna grunnlag? Det finst ein juridisk litteratur om det (særleg før og etter 1920, om utforming, innføring, tolking og praktisering av Namnelova). Det finst ein (kanskje nokså avgrensa?) historiefagleg litteratur; noko av det grensar mot språkfag - men skiljet kan vere litt uklart.

Selv om mange vil hevde at gårdsnavnet bare er en adresse stemmer det en del ganger at det ikke blir slik. Jeg har et par slektnnger født før 1800 som tok gårdsnavnet som etternavn og det tok de med seg dit de flyttet til, da de flyttet ut av bygda og slekta etter dem bruker fremdeles det gårdsnavnet(som ikke eksisterer der de flyttet til). Kan da neppe kalle det en adresse. Jeg har sett at der farsslekta mi kom fra har gårdsnavnet blitt det de har i dag, mens på min morsslekt har mange endt opp med patronymnavn altså sen navn. Hvordan man takler dette i sitt slektsprogram må nok hver og en bestemme seg for selv. Jeg bruker alltid gårdsnavnet der de ble født som ofte var der de bodde, men hvis familien endte opp med sen navn bruker jeg også det som et alternativ, eller motsatt. Hvis familiene jeg har brukt gårdsnavn nå i senere tider brukte paronym, bruker jeg det hvis det ble etternavnet i den slekta. Jeg har også en slektning som ble født før 1800 hvor hans barn tok hans fornavn og sen som etternavn og alle deres barn fortsatte med farens etternavn frem til i dag. Jeg har også en familie hvor 5 barn endte opp med 5 ulike etternavn rundt 1900. Fordelen for meg med å bruke gårdsnavn på de som var født i eldre tider er at jeg vet hvor jeg finner tilbake til dem. Har man noen tusen Ole Olsen er det mye enklere å vite hvor denne Ole Olsen holdt til hvis jeg har gårdsnavnet , og hvis jeg skal finne tilbake til ham i basen min er det mye enklere å lete etter Ole Olsen gårdsnavn enn blant tusenvis av bare Ole Olsen. Nå har vel de aller fleste slektsprogrammer muligheten for å lage alternative navn. I ditt eksempel kunne man utmerket ha laget et navn Jens Nottosen, et med Jens Nottosen Jortveit og et med Jens Nottosen Bjørntveit. Da hadde man dekket alle mulighetene, med mindre man visste at han kun brukte et av dem. I noen kirkebøker, står faktisk hele navnet, skjønt det er det ikke så ofte jeg har sett. Mange hr bastante meninger om dette, men mange lurer på hva de bør gjøre, og min konklusjon er at det bestemmer man selv ut i fra hva som passer best i ens egen slekt.

Tusen takk for hjelpen.

Finner vielsen til Jonas Monsen nr 44 i 1830, Borger og Konditor Oslo domkirke Kirkebøker, AV/SAO-A-10752/F/Fa/L0019: Kirkebok, 1828-1847, s. 92-93 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20060215040226 og dåpen i Grava, Värmland, født 24.9.1800 Länk https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0037403_00144 Källhänvisning Grava kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/VA/13155/C I/5 (1775-1802), bildid: C0037403_00144, sida 258