All aktivitet

Takk for svar! Ja, jeg har selv tenkt at det kan være en H, men så er det dette med de tarene vi kjenner til der ute. Ingen passer.

Forbokstaven liknar ganske mykje på H i "Holmen" og "Henrich" (Høie og Paasche) lenger oppe på sida. Kanskje "Hegsvoldtaren"?

Ja, det skal det. Dette kan godt være henne. Hans Torsen har jeg som sannsynlig bror av Nils Påterud Og Reier Berg/Dal Dette kan være henne, men barnet må i så fall være død, trolig dødfødt eller rett etter fødselen. Hvis hen vokste opp ville hen ha mottatt arv på Marens vegne etter hennes bror Paul. Jeg har forresten heller ikke funnet Marens død i Sandsvær kirkebok. Jeg går meg litt bort i Ole Syversen Mørk og Ole Syversen Bagstevold og deres koner. De 2 Olene må være (halv?)brødre og sønner av Syvert Olsen Mørk (sammen med Kjell). Det mener jeg går frem av odelssakene i fra 1694 og 1702, og at jeg nå har funnet en kilde for Syver Pedersen Mørks/Åkers barn (se lenger ned) Ole Syversen Mørk var trolig gift med en datter av Jon Knutsen Muggerud, siden Ole i 1670 pantsatte 8 lispd i Laugerud, som må være arv etter Jon Knutsens enke Marte Svendsdatter Muggerud. Også Ole Bastevold arvet gods etter Jon Muggerud og kone. Men er, slik jeg forstår det, kildebelagt med en langt mindre del (bare gods i Bagstevold). Er det fordi det er Ole Mørk som disponerer fellesarven på sin egen og sin brors vegne (egentlig sin hustru og Ole Bagstevold hustrus vegne)? Er det derfor parten i Laugerud (8 lispd) er såpass stor, tilsvarer den egentlig 2 søsterlodd? En odelssak om vestre Åker i 1728, klargjør hvem som var Syver Pedersen Mørk/Åker sine barn. Rettergangsmateriale: Numedal og Sandsvær sorenskriveri, AV/SAKO-A-128/F/Fa/Faa/L0058: Tingbok, 1728, s. 26b-27a - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet Det var: Tor Syversen. Hans sønn Syver hadde datteren Åse, og det var hennes mann Vrål Rasmussen som gikk til sak. Tollef Syversen, død ugift Gro Syversdatter Hillestad (ca 1625-1705) [i følge bygdeboken g. Torbjørn Borgersen. Det var hennes sønn Borge Tollefsen som Vrål gikk til sak mot Helge Syversdatter Mari Syversdatter [Ramberg i Heddal g. 1652 med Jon (Nilsen?) Ramberg i Heddal https://nye.digitalarkivet.no/source/7929/parish/630625cf-88de-4eb0-a4f1-a9af615e1635?current_list_type=vi. Datteren Anne døde hos tanten Gro i 1681) Jeg har ikke sjekket henne videre, men minst en av de andre søstrene ser også ut til å være gift til Heddal. Sigrid Syversdatter Gro Syversdatter Hillestad er interessant, fordi hun opptrer så ofte som fadder sammen med Syver Olsen Bagstevold (ofte som faddere på Ljøterud, der Syver Bagstevolds svigermor vel har sine aner?). Gro må jo være født på søndre Mørk, og vokst opp på nabogården til Syvers far Ole. Hun er også fadder for alle av Syvers barn som ble døpt etter at presten begynte å føre inn faddere i kirkeboken (Anne 1690, Maren og Ellen 1692 og Christen 1694). Jeg har også en formening om at hun må være eldre enn dem som vanligvis ble brukt som faddere i Sandsvær? Så det kan være en familiær forbindelse jeg ikke kjenner til?

Enig. Hadde ikke gjort noe om de hadde ventet, og ikke bare tredd en ny visning over hodene på brukerne. Men verken Nasjonalarkivet (og enda mindre utviklerne!) leser vel dette så er vel ikke mye man får gjort. Jeg har ikke gitt opp enda da at Nasjonalarkivet faktisk skal GODTA at den nye dårlige bildevisningen de har kommet med var og er en stor "FLOPP"!!..(De klarer jo ikke å komme med noen beslutning ang bildevisningen heller).

Må bare få ut enda litt frustrasjon, men denne gangen bare min egen versjon av statusen ang den nye …. ”bildevisningen”. Igjen kan jeg bare snakke for meg selv her, men poster dette i tråden her siden det antagelig er mest sannsynlig at Nasjonalarkivet LESER her i stedet for i andre tråden https://forum.nasjonalarkivet.no/topic/371324-ny-tjeneste-for-skanna-kirkebøker/ Jeg retter dette spesiellt til Nasjonalarkivet siden det (etter det jeg skjønner) er dem som er 100% ansvarlige for den nye DÅRLIGE versjonen av bildevisning for de skannede kirkebøkene (den er total-katastrofal og nesten ubrukelig). Så derfor..…til Nasjonalarkivet og utviklerne deres ang den dårlige nye bildevisningen av skannede kirkebøker: Etter min mening: DÅRLIG håndtert!. Slik jeg ser det virker status å være denne: 1 Totalt UMULIG å få noe status fra Nasjonalarkivets utviklere (siden de etter sigende har fått ”andre oppgaver”), og de hadde vel ikke uttalt seg allikevel siden det sikkert ville vært opp til Nasjonalarkivet selv å gjøre. Utviklerne leser vel heller ikke kommentarer uansett heller..(!) 2 Nasjonalarkivet gir bare DELVIS status 3 Nasjonalarkivet kommer heller ALDRI med sikker ”viten” om når eller om den UTROLIG DÅRLIGE nye bildevisningen kommer til å bli reversert tilbake til den gamle GODE bildevisningen vi hadde på kirkebøkene før. (de kirkebøkene burde ALDRI vært i den nye bildevisningen!). 4 Nasjonalarkivet ser ut til å bare GODTA uten videre den dårlige nye bildevisningen som deres ”utviklere” har tredd ned over hodene på brukerne, uten at Nasjonalarkivet (for øyeblikket hvertfall) har tenkt å gjøre noe som helst med den dårlige bildevisningen. (Nasjonalarkivet BURDE vel kunne ”styre” over sine EGNE utviklere?) 5 Altså UMULIG (virker det som!) å få noe klart svar fra noen i Nasjonalarkivet som faktisk har mulighet til å gjøre noe med den dårlige kirkebokvisningen, evt reversere den til slik den var. 6 Kommentarer ang den nye dårlige bildevisningen ser ut til å IKKE bli lest eller kommentert av noen som helst som har mulighet til å gjøre noe med dette. Så framgang virker det som det er dårlig med, og det virker som det heller IKKE finnes noen særlig vilje til å VILLE gjøre noe med den nye dårlige bildevisningen!. 7 Nasjonalarkivet kunne rett å slett bare VENTET med å flytte de skannede kirkebøkene inntil man evt visste at en evt ny bildevisning faktisk BLE så god som den GODE gamle bildevisningen var!. Men derimot er jo den nye visningen DÅRLIGERE og IKKE bedre enn den gamle. Altså IKKE sånn det burde være. 8 Nasjonalarkivet burde også klare å faktisk bite i det (for dem) ”sure eplet” å KLARE å VENTE med å flytte de skannede kirkebøkene til den nye bildevisningen de nå burde vite er DÅRLIGERE enn den gamle. Og heller flytte de skannede kirkebøker når Nasjonalarkivet og brukerne faktisk VET helt sikkert(!) at den nye bildevisningen er bedre enn den gamle (noe som IKKE er tilfelle nå). 9 Nasjonalarkivet lanserte visstnok i desember 2025 en ”ny tjeneste i Digitalarkivet for søk etter og visning av skanna kirkebøker”. HELDIGVIS fungerte den gamle GODE skannede kirkebokvisningen for min del inntil ca mars, men etter det har det vært en PINE å skulle/måtte bli tvunget til å se på skannede kirkebøker i den nye DÅRLIGE bildevisningen. Man får rett å slett ALDRI lyst til å se på en eneste skannet kirkebok igjen!. (jeg rygger hvertfall 2 skritt tilbake hver gang jeg ”plutselig” kommer inn på de skannede kirkebøkene!). Burde vel ikke svartmale så mye kanskje, men det er ikke mye bra her, og Nasjonalarkivet har IKKE kommet med noen endelig beslutning om hva de skal gjøre med den dårlige nye kirkebokvisningen sin. Kanskje de håper de SLIPPER fordi brukerne til slutt ikke gidder å klage mer når de ikke får klare svar??. Derfor inntil Nasjonalarkivet kommer med en beslutning om hva de har tenkt å gjøre, har jeg IKKE tenkt å gi opp å få de skannede kirkebøkene tilbake evt til den gamle kirkebokvisningen etc…. (Nasjonalarkivet burde vel faktisk KLARE å finne opp en evt ny kirkebokvisning som er BRUKBAR, eller rett å slett bare tilbakeføre kirkebøkene slik det var før?!.) Mvh Erik

Kjøper den! Jeg hadde jo også en følelse av at det startet på Skot...

Hei, Mange takk for informasjon. Brødrene John H og Nes A Nils Andreas f 1859 hadde en bror Jon Herman født 1861 slik du har funnet i norske kirkebøker. Det kan kanskje være de 2 brødrene du har funnet i Washington 1920: Iflg tellingen ankom John H USA 1871 og var «D»ivorced. Nils A ankom 1872 og var enkemann. Ifølge de norske kildene jeg har ble Nils Andreas registrert i tellingen 1875 som sjømann, så han kan ha kommet til USA 1871. Men da var han kun 12 år gammel. Jon Herman var hjemme hos mora i Skien 1875 og ble konfirmert i Nes kirke i Telemark 1877. Dersom årstallet for ankomst stemmer så var han kun 10 år gammel ved ankomst. Det er vel mest trolig at disse brødrene kom til USA med sine foreldre i 1871/72. Foreldrene til de 2 jeg leter etter dro ikke til USA. Det er nok ikke de jeg leter etter. John Herman Nelson som kom til Canada, og så til Washington Dette er riktig person, broren til den jeg egentlig etterlyser i denne tråden. Flott å ha sporet opp han! Fødsels dato og fødested oppgitt i «Declaration» stemmer med kirkeboka i Solum/Skien. Han kom bodde i Alberta, Canada før han i 1919 som enkemann og arbeider kom til Washington 14, desember 1918. I 1919 bodde han i 2405 ½ Norton Avenue, Everett, Washington. Med hilsen Ole Bjørn

Det er mulig at det i går har blitt satt i gang et endringsarbeid med skifteregistrene, fordi mange av dem inneholder lenker som ikke lenger er gyldige, noe vi nylig har blitt klar over. Da ser jeg for meg at det spesifikke søket umiddelbart vil feile, mens avansert personsøk, som bruker en annen søkeindeks, fortsatt vil fungere. I så fall er det noe "work in progress" her, og så vil søket formodentlig snart fungere igjen.

Dette er i linje 26 ovenfra i saken som begynner på høyre side i rettsprotokollen her: Rettergangsmateriale: Nordmøre sorenskriveri, AV/SAT-A-4132/1/1/1A/L0020: Tingbok nr. 19, 1736-1740, s. 89 - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet Før dette ordet, som jeg ser ender i neste setning med "taren", står det: "...omsider med Skibet stødte paa en blind Tare, men kaldet .....gsvoldtaren". Vi har bl.a Singsholmstaren her ute, men ellers er jeg blank. Selvsagt kan det være at skriveren her har skrevet ned det han trodde han hørte, men jeg tar gjerne imot hva andre leser her. Mvh. Kjell

Jan og Gunnar, hjarteleg takk for svar! Eg skal finlese det og jamføre med mine tolkningar av brotstykke av dokumentet.

Det ser ut til at søk i skifteregister i skrivande stund er nede. Søk i skiftemateriale i Avansert personsøk fungerer, og kan brukast som reserveløysing.

Hei @Stein Ole Kjær og @Are S. Gustavsen ( @Lars Løberg II ) Jeg vil nevne innledningsvis at det er Lars Løberg som så på dette sist i NST 40 hefte 2(2020). Som han sier innledningsvis det har vært alminnelig akseptert at Cecilie er datter av Ingebjørg. Under er en oppsummering fra kilder og betraktninger fra Lars. Innledning Cecilie Sigurdsdatter blir gjerne gjort til datter av ridderen Sigurd Havtoresson og hans hustru Ingebjørg Erlingsdotter. Den første halvdelen av påstanden er sikker. Den andre er det ikke. Ingen kilde navngir moren hennes, og siden P. A. Munch i 1862 har hun vekselvis vært regnet som frilledatter og som helsøster av Håkon Sigurdsson og Agnes Sigurdsdotter. Jeg har gått gjennom kildene for å se hvor langt de rekker. Svaret er at spørsmålet om moren kan prøves – ikke gjennom brev som nevner henne, men gjennom fire arveoppgjør der hun og etterkommerne hennes skulle ha vært med dersom hun var Ingebjørg Erlingsdotters ektefødte datter. De fire prøvene gir samme utslag. Cecilie Sigurdsdatter er nevnt i ett middelalderbrev fra 1448, DN III nr. 797, skrevet på By i Veldre i Fylkeshaug sokn i Ringsaker 2. april 1448. Lagmannen på Opplanda, Ravald Niklisson, tok der opp vitneprov i en strid om ødegarden Lid mellom Jon Gyrdsson og Østen Godensson. Originalen ligger i Bjølstad-arkivet i Vågå. For å vise hvem som hadde eid og brukt garden, gikk vitnene tre generasjoner tilbake. Unna Vesetersdotter forklarte hva moren hennes, Gudrun Olavsdotter, hadde hørt av Håkon på Saudastad, som hadde bodd på Lid: «…ok æi hørde min modher fford Hakon annadh ath sæghia æn þet ath han haffdhe ford Lidhar tillaans aff herra Siughwrdh i Gidhzskoo fadher hustrv Sidhcilia som Jngeldh i Oo atte…» …og min mor hørte aldri nevnte Håkon si annet enn at han hadde nevnte Lid til låns av herr Sigurd i Giske, far til hustru Cecilie, som Ingjald i O var gift med… Farskapet står uttrykkelig. «Herr» ble brukt om riddere, og ingen annen ridder ved navn Sigurd satt på Giske i denne tiden enn Sigurd Havtoresson. Han hadde gården gjennom hustruen, Ingebjørg Erlingsdotter. Moren til Cecilie er ikke nevnt. Ingerid Sigurdsdotter forklarte hvordan garden gikk videre: «…ath hustrw Sidhcilia bydde ffornempt Lidhar ok landskyldh aff þook Østene Narffwasyni som þa saath a Barghauster æpther Jngiældhz sins bonda daudha. vithnadhe hon ok i sama æidhe ath Gyrdær Jngiældzsson fylde fførnempth Lidhar ok landhzskyldh aff þook æpther bæggia þæira daudha Jngiældhz ok Sidhcilia…» …at hustru Cecilie bygslet ut nevnte Lid og tok landskyld av Østen Narvesson, som da satt på Barghauster, etter at Ingjald, mannen hennes, var død. Hun vitnet også i samme ed at Gyrd Ingjaldsson hadde nevnte Lid og tok landskylda etter at de begge var døde, Ingjald og Cecilie… Cecilie Sigurdsdatter var altså gift med Ingjald i O, levde lenger enn ham og var mor til Gyrd Ingjaldsson. Gyrd Ingjaldsson solgte Lid til Goden Leiksson, og i 1448 førte Gyrds sønn, Jon Gyrdsson, sak om garden. Østen Godensson sa til ham: «ydhar fadher Gyrdh i Oo salde Godhene Læikxsyni fadher minom» – din far, Gyrd i O, solgte den til Goden Leiksson, min far. Brevet dekker dermed fire generasjoner: Sigurd Havtoresson, Cecilie Sigurdsdatter, Gyrd Ingjaldsson og Jon Gyrdsson. At Lid kom til Cecilie Sigurdsdatter fra faren, er den naturlige slutningen. DN-utgiverne sier i sammendraget at Ingjald «havde faaet Gaarden med sin Hustru Cecilia af Hr. Sigurd (Hafthorssön)», men det går lenger enn brevteksten, som bare sier at Håkon på Saudastad hadde Lid til låns av herr Sigurd. Ingjald i O er Ingjald Guttormsson. Han var myndig og jordeier i 1346 (DN II nr. 274) og syslemann på Toten i 1358 (DN IV nr. 389). I 1361 utstedte han brev på selve O: «…senðr Jngiælðr Gudþormssun syslumaðr a Þotne Þorðr Valgarsun loghretto man q. g. ok sina þet se yðr kunnight at mitt varum a O j Skattæims sokn…» …sender Ingjald Guttormsson, syslemann på Toten, og Tord Valgardsson, lagrettemann, Guds hilsen og sin. Det skal være dere kjent at vi to var på O i Skattum sokn… (DN III nr. 320) Seglet hans viser en pilespiss med vinge og en halv lilje (Huitfeldt-Kaas, Norske Sigiller fra Middelalderen nr. 657). Det samme våpenet står som «O-våpenet» på våpentavla som en etterkommer, «Evin Haleson vdaf Botnerfolcket til O», satte opp med seksten anevåpen i Løken kirke i Høland i 1615 – ved siden av rosen til Havtoresønnene, Jon Havtoresson og Sigurd Havtoresson (NST 5, 1936, s. 210). Etterkommerne av Ingjald Guttormsson og Cecilie Sigurdsdatter regnet seg altså fra Sigurd Havtoresson. Gyrd Ingjaldsson, sønn av Ingjald Guttormsson og Cecilie Sigurdsdatter, er foruten i brevet fra 1448 nevnt i biskop Eysteins jordebok for Oslo bispedømme (Den røde bok, s. 213). Der bytter han tolv øresbol i Tøyen i Oslo herad mot et markebol i O. Byttet ble gjort før omkring 1396. Gyrd Ingjaldsson var altså voksen og levde i 1390-årene. Han var gift med en datter av Eivind Åstesson på Botner i Høland, som er belagt 1340–1362 (Ottesen 1982). Sønnene deres, Jon Gyrdsson og Eivind Gyrdsson, er belagt fra 1438 (DN IX nr. 272 og 288), og Eivind Gyrdsson levde til 1471. Hougen og Ottesen regner også med en datter av Gyrd Ingjaldsson, gift med Peter Gudleiksson på Skidaker og mor til Cecilia Petersdatter, som eide Lid i 1500 (DN II nr. 1010). Denne datteren forutsetter at Jon Gyrdsson vant saken om Lid. Utfallet er ukjent, og Vigerust har avvist koblingen (Genealogen 1/1999, s. 45). Sigurd Havtoresson var sønn av baron Havtore Jonsson av Sørum-ætta og Agnes Håkonsdotter, frilledatter av kong Håkon V Magnusson. Han ble født omkring 1315 og var trolig død i 1390. Han var lagmann i Oslo fra 1347, siden syslemann på Søre Hedmark og høvedsmann på Bergenhus, og riksråd (Bjørkvik, NBL). I 1342 fikk han pavens tillatelse til å gifte seg med Ingebjørg Erlingsdotter, datter av drottsete Erling Vidkunnsson og Elin Toresdotter. Paret var i slekt i fjerde ledd (RN V nr. 581–582; DN VI nr. 166). Ingebjørg Erlingsdotters eneste bror, Bjarne Erlingsson, døde omkring 1353. Erling Vidkunnsson ga da Giske tilhenne, og ved hans død i 1355 ble Sigurd Havtoresson og Ingebjørg Erlingsdotter landets rikeste ektepar. Ingebjørg Erlingsdotter lå for døden under pesten i Oslo i august 1370 (DN VI nr. 278; RN VII nr.56). Ektefellene hadde to barn som er kjent fra samtidige kilder: Håkon Sigurdsson i Giske, som døde i 1407, og Agnes Sigurdsdotter, gift med ridderen Jon Marteinsson og mor til drottsete Sigurd Jonsson. Agnes Sigurdsdotter levde i 1400 og var død i 1409. Cecilie Sigurdsdatter Påstanden om at Cecilie Sigurdsdatter var frilledatter har hittil stått uten kildebelegg. Munch skrev at hun «synes at have været født før hans Giftermaal med Ingeborg Erlingsdatter», men viste bare til brevene om Ingjald Guttormsson. Hougen og Ottesen bygde på at Ingjald Guttormsson var et for lavt gifte. Lars Løberg har med rette avvist dette som «synsing»: er Ingjald Guttormsson identisk med syslemannen, holder ikke argumentet om lav stand (NST XLI, 2008; NST XLVI, 2020). Heller ikke navn og kronologi avgjør saken. Navnet Cecilia kan komme fra Sigurd Havtoressons morsslekt, der Løberg mener fru Cecilia Isaksdotter av Talgje var søskenbarn av Agnes Håkonsdotter (NST XL, 2006). Ingjald Guttormsson var født senest omkring 1325, og Gyrd Ingjaldsson omkring 1360. Det passer med en mor født både før og etter 1342. Spørsmålet må derfor prøves der loven tvinger fram et svar: i arveoppgjørene. Etter Magnus Lagabøtes landslov tok ektefødte barn arv etter foreldrene og etter sine søsken, og en ektefødt søstersønn stod i samme arveklasse som en annen ektefødt søstersønn. Var Cecilie Sigurdsdatter Ingebjørg Erlingsdotters ektefødte datter, skulle hun eller sønnen hennes ha kommet med i minst ett av de fire oppgjørene nedenfor. Første prøve: skiftet etter Ingebjørg Erlingsdotter I 1378 ga Sigurd Havtoresson gods til Erling Einarsson på vegne av dem som arvet Ingebjørg Erlingsdotter (DN I nr. 448): «…at ek hefver vnt Ællinghe Æinars syne. a mina wæghna. ok Hakonar sonar mins ok Aghneasar dottor minnar wæghna…» …at jeg har gitt Erling Einarsson – på mine egne vegne og på vegne av Håkon, min sønn, og Agnes, min datter… Og da Giske var omstridt i 1424, erklærte Magnus Magnusson at han ikke ville befatte seg med Sigurd Jonssons morsarv (DN I nr. 700): «…ath han wilde sigh æi bæuara mæd Siugurdz fyrnemfdz modhor arf sæm ær thridhiungen af allo Gitzska godhze ok hans fadher och modher fylgdo mædan thau lifdho.» …at han ikke ville befatte seg med nevnte Sigurds morsarv, som er tredjeparten av alt Giske-godset, og som hans far og mor hadde mens de levde. Giske ble delt med to tredjedeler til Håkon Sigurdsson og én tredjedel til Agnes Sigurdsdotter. Det er nøyaktig forholdet mellom en brorlodd og en søsterlodd når det bare er én bror og én søster om arven. Cecilie Sigurdsdatter var ikke med. Løberg forklarer dette med at hun kan ha vært Ingebjørg Erlingsdotters datter, men død før moren: barn av en avdød datter kunne ikke arve i morens sted (NST XLVI, 2020, s. 135). Forklaringen er holder. Men den forutsetter at Cecilie Sigurdsdatter døde før 1370, og den gjelder bare henne selv – ikke sønnen hennes. Andre prøve: arven etter Håkon Sigurdsson, 1407–1409 Håkon Sigurdsson døde barnløs i 1407. Hans arvinger var ikke hans søstre, men søstrenes sønner – og her har datterbarnet sin egen rett, uavhengig av om moren levde. 19. august 1409 avgjorde lagmannen i Bergen, Einar Eindridesson, saken mellom Alv Haraldsson, som var ombudsmann for Agnes Sigurdsdotters barn, og Håkon Sigurdssons enke, Sigrid Erlendsdotter (DN I nr. 621): «…spyrdi tha herra Alfuer hustru Sigrido ef hon visse nokor ærfingia annan en fyrnemfnd sydzskin en hon sagde nei firir. krafde herra Alfuer mik doms her vm. domde ek adernemfndan herra Alf Haraldzson fullan oc loglegan vmbodz man fyrnemda sydzskina Siugurd Jonsson røttan erfingia efter Hakon Siugurdzson…» …da spurte herr Alv hustru Sigrid om hun visste om noen annen arving enn de nevnte søsknene, og hun sa nei til det. Herr Alv krevde dom om dette. Jeg dømte nevnte herr Alv Haraldsson til full og lovlig ombudsmann for de nevnte søsknene, og Sigurd Jonsson til rett arving etter Håkon Sigurdsson… Enken – motparten i saken, som ikke hadde noe å vinne på å skjule andre arvinger – kjente ingen andre enn Agnes Sigurdsdotters barn. Var Cecilie Sigurdsdatter ektefødt helsøster til Håkon Sigurdsson, var Gyrd Ingjaldsson hans ektefødte søstersønn på linje med Sigurd Jonsson, og han skulle ha tatt arv. Det gjorde han ikke. Løberg skriver at vi ikke vet om Sigurd Jonsson tok arven etter Håkon Sigurdsson (2008, s. 249; 2020, s. 137). Dommen fra 1409 viser at han gjorde det. Skal Cecilie Sigurdsdatter likevel ha vært ektefødt helsøster, må Gyrd Ingjaldsson ha vært død før 1407. Tredje prøve: arven etter Margreta Eilivsdotter, 1422 Margreta Eilivsdotter, datter av Eiliv Eilivsson og Gyrid Erlingsdotter, erklærte i 1422 hvem som var hennes arving (DN I nr. 683): «…Sigwrder Jonsson þet hans modermoder frw Ingiburg Erlingx dotter oc min moder Gyridh Erlingx dotter waro sambornæ systre til fadher oc moder badha skilgetner… jak weit fore gudi enge min arfua nu lifuandis vppa jordhriki vara annen en Sigwrdh Jonsson fornemde.» …Sigurd Jonsson, at hans mormor, fru Ingebjørg Erlingsdotter, og min mor, Gyrid Erlingsdotter, var helsøstre, med samme far og mor, begge ektefødte… jeg vet for Gud ingen arving etter meg som nå lever på jorden, annen enn nevnte Sigurd Jonsson. Var Cecilie Sigurdsdatter Ingebjørg Erlingsdotters datter, var Gyrd Ingjaldsson i samme forhold til Margreta Eilivsdotter som Sigurd Jonsson. Prøven gir samme svar som den forrige, og den har samme forutsetning: Gyrd Ingjaldsson må i så fall ha vært død. Fjerde prøve: odelen i Giske Løberg viser at Erling Vidkunnsson eide Giske med odel, og at odelsretten fulgte alle hans etterkommere i rett nedstigende linje, uansett om de tok arv eller ikke (NST XLVI, 2020, s. 124–126 og 134). Var Cecilie Sigurdsdatter datter av Ingebjørg Erlingsdotter, var slekta på O odelsbåren til Giske. Da Giske var omstridt i 1424–26, var partene Sigurd Jonsson, Magnus Magnusson og Sigrid Erlendsdotter (DN I nr. 699, 700, 705, 706 og 713). Jon Gyrdsson og Eivind Gyrdsson, som i de samme årene førte sak om jord både på Hedmarken og i Gausdal, meldte seg ikke. Taushet er ikke bevis, men den peker samme vei som de tre første prøvene. Oppsummering Cecilie Sigurdsdatter var datter av herr Sigurd i Giske, det vil si ridderen Sigurd Havtoresson. Det står uttrykkelig i brevet fra 1448. Hun var gift med Ingjald Guttormsson på O i Vang, syslemann på Toten, levde lenger enn ham og var mor til Gyrd Ingjaldsson, farmor til Jon Gyrdsson og Eivind Gyrdsson. Ingen kilde navngir moren hennes. Men fire arveoppgjør viser at hun og etterkommerne hennes stod utenfor den kretsen som arvet Ingebjørg Erlingsdotter og de ektefødte barna hennes. Giske ble delt mellom Håkon Sigurdsson og Agnes Sigurdsdotter alene. Arven etter Håkon Sigurdsson gikk til Agnes Sigurdsdotters barn alene, og enken kjente ingen andre arvinger. Arven etter Margreta Eilivsdotter gikk til Sigurd Jonsson alene. Og slekta på O gjorde aldri odelsrett til Giske gjeldende. Cecilie Sigurdsdatter var datter av Sigurd Havtoresson og kildene lar seg forene med at hun var datter av Ingebjørg Erlingsdotter, forutsatt at hun døde før moren i 1370, og at sønnen hennes, Gyrd Ingjaldsson, døde før morbroren Håkon Sigurdsson i 1407. Påstanden om at un var frilledatter har ikke kildegrunnlag. KILDER OG LITTERATUR Kilder Diplomatarium Norvegicum I nr. 448, 621, 683, 699, 700, 705, 706, 713; II nr. 274, 342, 1010; III nr. 320, 797; IV nr. 389; VI nr. 166, 278; IX nr. 272, 288. Regesta Norvegica V nr. 581, 582; VII nr. 56. Biskop Eysteins jordebog (Den røde bog), utg. H. J. Huitfeldt-Kaas, s. 213. H. J. Huitfeldt-Kaas: Norske Sigiller fra Middelalderen, nr. 657. Magnus Lagabøtes landslov, arvebolken. Litteratur Bjørkvik, Halvard: «Sigurd Havtoresson», Norsk biografisk leksikon. Hougen, Engebret: Ættesoge for Gudbrandsdalen II, s. 147–149. Johnsen, Astrid Marie Mellem: Bjarkøy-ættas etterkommere: ca. 1250–1605. Arv, eiendomsoverføring og ekteskap (masteroppgave, UiT, 2014). Løberg, Lars: «Hestbøætta», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XL hefte 4 (2006), s. 267–306. Løberg, Lars: «Arverett, odelsrett og åsetesrett som hjelpemidler i middelaldergenealogi», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XLI hefte 4 (2008), s. 246–251. Løberg, Lars: «Bjarkøyætta og odelen i Giske – odelsretten i norsk middelalder», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XLVI hefte 2 (2020), s. 119–153. Munch, P. A.: Det norske Folks Historie II-1 (1862), kap. 74. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 5 hefte 3 (1936), s. 210. Ottesen, Odd: Slekten Botner i Høland (Høland historielag 1982), s. 7–11. Ugulen, Jo Rune: «…alle the knaber ther inde…» (avhandling, Bergen 2008), s. 344–351. Vigerust, Tore H.: «Adelsnytt», Genealogen 1/1999, s. 45.

John Hermand Norway, Births and Christenings, 1648-1903 Name John Hermand Gender Male Christening Age 0[0] Birth Date 10. aug 1861 (10 Aug 1861) Christening Date 3. feb 1862 (3 Feb 1862) Christening Place Solum, Telemark, Norway Father Niels Nielsen Mother Hanna Andrea Hansen https://www.ancestry.com/search/collections/1345/records/551926?tid=177662896&pid=202303857199&ssrc=pt https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000025067572 Nr 10 https://www.digitalarkivet.no/kb20051005030476

Kandidat for John H Nelson, John Herman Nelson Washington, U.S., Petitions for Naturalization, 1860-1991 Name John Herman Nelson Birth Date 10 Aug 1861 Birth Place Skien, Norway Record Type Naturalization Declaration Departure Place High River Alberta Canada Arrival Place Blaine, Washington Declaration Place Snohomish, Washington, USA Household (Name)Relationship John Herman NelsonSelf (Head) AinedowerSpouse https://www.ancestry.com/search/collections/2531/records/401621

Et forsøk: [374a] 26 No 13. Ole Alstrøm mødte og for ham Toldprokurør Bøes[?] [??] 27 Fuldmægtig Nergaard, som fremlagde den førstes udfærdigede Stev- 28 ning under 9 ds mod Skrædder Niels Peter Nordberg og Kone 29 for at anhøre Vidner og Beviis samt dom at lide fordi 30 disse paa en voldsom Maade har forholdt endeel Effecter 31 Citanten tilhørende efter Stevningens Formeld som med 32 sine Paategninger lyder saal: X Videre fremlagde Nergaard 33 Citantens Spørgsmaal for Vidnerne af Dags Dato, saal: X De 34 indstevnte Vidner mødte for hvem Eedens Forklaring af Lovbogen 35 blev oplæst og de formanede at vogte sig for Meeneed. – De 36 skrivtlige Spørgsmaal bleve Vidnerne et efter andet 37 forelagt og svarede de til 1 Sp: Joe. Til det 2. Sp: Joe, Til det 38 3. Sp. sv V Joe. Til 4. Sp. sv: V: Joe. Til 5 Sp sv. V. Joe. Vidnerne 39 som intet videre blev forlanget tilspurgte bleve, efter at de 40 med deres Eed saa sandt hjelpe dem Gud og hans hellige Ord har 41 bekræftet Rigtigheden af foranførte deres Vidnesbyrd, fra 42 Retten dimmiterede. Nergaard derefter begiærede Tings- 43 vidnet sluttet[?], optag in forma beskreven meddeelt, samt Sagen 44 udsadt til næste Ret, som alt blev bevilget. Mvh

Et langskudd? Han bodde sammen med broren John H. Nelson i Snohomish, Washington. Nels A Nelson Census • United States, Census, 1920 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MHJC-MHX?lang=en

Skotsmoden? (Skotsmoen ligger på grensa mellom Modum og Øvre Eiker)

Kan dette være personen du leter etter? Det finnes flere slektstrær på Ancestry.com, men ingen av dem inneholder kildeinformasjon fra USA for ham. Niels Andreas Nielsen BIRTH: 5 MAY 1859 • Østgården, Solum, Telemark, Norway DEATH: Unknown For ordens skyld. https://www.ancestry.com/family-tree/person/tree/177662896/person/202303857196/facts?_phsrc=quN8&_phstart=successSource https://www.digitalarkivet.no/en/census/person/pf01038136000422 Nr 102 https://www.digitalarkivet.no/kb20051005030436

Ja, jeg bruker ikke tid på å finne ut hvorfor. Det hender til og med jeg selv gjør dumme feil. F. eks. kan det fort skje hvis en krysser av for å koble sammen partnere og foreldre. Plutselig er 2 forskjellige partnere koblet sammen, eller en biologisk far er koblet sammen med stefar. Og hvis en etterpå skiller ut noe som er feil, kan det henge igjen ting i det som er utskilt. Det forsvinner bare, og overlates til noen andre å rydde opp i (jeg prøver å rydde opp i det jeg skiller ut...).

Tja… Det fins jo no som heter Kolsrud, vet ikke det kan ha vært skrevet som Kolsrøden….

Oppdatering: Det ser ut som at Daniel kom tilbake til Hadeland og omegn etter avtjent fengselsstraff. 12. november 1887 i Norderhov vies en Daniel Johansson med Petra Syversdatter fra Aslaksrud. Daniel skal være født 12. oktober 1856. https://nye.digitalarkivet.no/source/1115/parish/81fe64c2-1ad1-424d-b54c-c6d818634f12 Oppgitt fødested Fryksände samsvarer ikke med rettsdokumentene, som oppgir By (i Säffle-trakten, og ikke øst for Torsby som jeg feilaktig oppga i forrige post), men fødselsdatoen stemmer. Fryksände tilsvarer dessuten Torsby der Daniel ifølge avhøret også hadde bodd. Ingen Daniel er født på denne datoen i Fryksände, og det er kun én Daniel født denne datoen i ArkivDigitals (riktignok ukomplette) fødselsregister, i nettopp By socken. https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0036830_00043#?xywh=2870%2C902%2C3489%2C1970&cv=42&rid=https%3A%2F%2Flbiiif.riksarkivet.se%2Farkis!C0036830%2Frange%2Fr1-1-11 I folketellingen for 1891 finner vi så Daniel og Petra på Hadeland, som dampsag- og dagarbeidere bosatt på Randsborg i Jevnaker, med datteren Anna Ovidia. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052768004805 I 1900 bor familien med flere barn i Aker herred: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037028004235 I 1904 emigrerer en Daniel Johansen, gift arbeider på 47 år født i Värmland, og angivelig fra Randsfjord, til Canada, uten familien: https://media.digitalarkivet.no/view/35367/143 Etter 1904 kan Daniel finnes, alene og med ny familie i Fåberg og Sør-Fron, men det hører kanskje heller hjemme i et annet emne.

Tredje øverst på venstre side: https://goto.digitalarkivet.no/kb20061220660394 Har fått tydehjelp av vielsen, men finner ingen gård eller plass i matrikkelutkastet 1950 som kan ligne. Så her må det kanskje lokalkunnskap til for å forstå hvilken gård presten har ment å skrive bak brudgommens navn? Lenke til tydehjelpen:

Kanskje "Kolmodin"? - men det er eit skot i blinde. "skal skaffe Attest for Enken. "Quarnstrøm", "bet 1 rd"

Spennende sak! John Cunningham/Hans Kønning på Vardøhus er jo godt dokumentert, og navnevariasjonene tyder på skotsk/dansk blanding – det gjør arkivsøket både vanskeligere og morsommere. Moras identitet og skiftet etter henne er neppe i Vardø, men sannsynligvis i Bergens byfogd/skifterett eller hos sorenskriveren. Har du sjekket Digitalarkivet/DigitaltMuseum for Bergens skifteprotokoller 1650–1674, og vet du om moren var dansk eller skotsk?

Tredje øverst på venstre side: https://goto.digitalarkivet.no/kb20061220660394 "11 S. e. Trin. Lyst 1. gang for Ungkarl Peder Olson Skot______?? Hammersmed ved" "Fridrichsminde og Enke Anne Johannesdtr Stensrud. ________________________???" "Caution Hr Frantz Neuman, Jacob Quarn___? ___? ___?"