All aktivitet

Takk for raskt svar 🙂 det er nok helt rett

Sits- skoven. Setskog? Mvh

Dette ser ut til å være et stedsnavn eller del av et stedsnavn. Første bokstaven tror jeg er stor S. og den siste liten s. På neste linje står det skoven, og dette hører vel til stedsnavnet? Aurskog kirkebok, fødte og døpte 1766 s. 53. https://goto.digitalarkivet.no/kb20061031010299

I tillegg har du vel også sendt e-post til Nasjonalbiblioteket om dette? For når du vert ein av mange kan det vere hjelp i det.

Det er mulig Nasjonalbiblioteket har noen grunner til denne endringen, men jeg håper virkelig de finner en løsning som ivaretar slektsgranskere og lokalhistorikeres behov. Jeg har f.eks. en oldefar som jeg stadig jakter på biter i livsbildet til. Der har lokalaviser vært til uvurderlig nytte! Men så hadde han en forretning som brukte hans navn som daglige (!) annonser i arendalsaviser i nesten 100 år. Dette gjør det pt i praksis umulig å søke åpent om hans liv. Jeg må angi tidsbegrensning og tilleggsord.... Krysser fingrene!

Fra seil til damp : Stavanger sjøfarts historie oppgir bygget 1873 i Gøteborg. Størrelsen står som ukjent. Stavangeren (Stavanger: 1852-1899), fredag 19. januar 1883 skriver skipet var tilsalgs hos konkursboet. Mønstringsjournaler: 21/3-1885 (75) - påmønstret skipper Nyman og drektighet 130 1/8-1885 (192) - avmønstret skipper G. Nyman drektighet 130, hjemmehørende Stavanger Klarer noen finne mer om skipet?

Kristian Henry og Solveig vies 1950 i Furnes. Er det mulig å finne dåpen til Solveig. Mvh Arve Viddal

Takk for svar! Ja, jeg har også sett dette. Og Trondhjems Seilskipsflaate ble vel skrevet en gang på 1930-tallet, kanskje noe før boken til Henry Berg? Jeg avventer oppslag fra Notarialprotokollen, og håper at det kan stå noe der. Som sagt så er det ingen ting å finne i rettsprotokollen for Nordmøre, da det meste av den er ødelagt. Så jeg undres bare hvor de har funnet at denne strandingen skjedde ved/på Smøla. At det skjedde på Nordmøre er udiskutabelt, men hvor? Jeg ønsker bare at det skal være korrekt, ingen ting annet.

Anton Syversen Eng dør 21.2.1919. Ifølge lensmannsprotokollen finnes et testamente https://www.digitalarkivet.no/sk20090526380291 Hvor kan jeg lese dette testamentet? Rolf Karlsen

Flott. Da er jeg på rett spor. Min slektning i USA fikk beskjed om at hun trengte personnummeret når hun kontaktet skatteetaten men jeg tror de har kommunisert litt forbi hverandre

1910 finner jeg de ikke, men fortsatt i KH gt. 3 i 1914: 1914 Albertine død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005042656 Knud Holms gt. 3

Tusen takk for dette!

18/8-1864 skipper på Dronning Louise i Stavanger til Rotterdam - av 13/6-1866 i Stavanger Dåpen i Strand https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000039816926 Vielsen https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006843752

Det ser ut til at kyrkjeboka ikkje er indeksert. Då er den sperra i 100 år frå siste innførsle.

Født/dåp 4/5-1835 i Jædderske district Folketelling 1875 - Stavanger, Østervaag, skipper, gift med Albertine Folketelling 1885 - Stavanger, skipperborger, gift Folketelling 1891 - Stavanger, gift Folketelling 1900 - Stavanger, Knud Holmsgade, gift, fh skipper, lever af midler Død 5/2-1919 - Stavanger, domkirkens sokn Stavanger aftenblad, fredag 7. februar 1919 har dødsannonsen Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 30 8/2-1859 2de styrmand på Mathanja (Hummeland) i Stavanger til England - av 14/1-1860 i Stavanger 3/3-1860 1ste styrmand på Mathanja i Stavanger til England - av 26/7-1860 i Stavanger 10/8-1860 1ste styrmand på Mathanja i Stavanger til England - av 3/4-1861 i Stavanger 17/4-1861 1ste styrmand på Mathanja i Stavanger til England - av 8/4-1862 i Stavanger 25/4-1862 skipper på Cecilie i Stavanger til Gothenborg - av 7/11-1862 i Stavanger 25/3-1863 skipper på Cecilie i Stavanger til Gothenborg - av 5/5-1863 i Stavanger 11/5-1863 skipper på Cecilie i Stavanger til Gothenborg - av 7/8-1863 i Stavanger 14/3-1864 skipper på Cecilie i Stavanger til Gothenborg - av 16/7-1864 i Stavanger 18/8-1864 skipper på Dronning Louise i Stavanger til ??? - av 13/6-1866 i Stavanger 1/8-1866 skipper på Dr. Louise i Stavanger til Newcastle - av 30/11-1868 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 143 (alle som skipper) 16/4-1869 Dronning Louise i Stavanger til Sverige - av 24/12-1869 i Stavanger 16/2-1870 Dronning Louise i Stavanger til Newcastle - av 18/8-1870 i Stavanger 13/9-1870 Dronning Loise i Stavanger til Newcastle - av 14/3-1871 i Stavanger 27/4-1871 Prinds Oscar Fredrik i Stavanger til Quebec - av 30/10-1870 i Stavanger 20/9-1873 Vestlandet i Stavanger til Hamburg - av 30710-1873 i Stavanger 18/12-1873 Vestlandet i Stavanger til Amerika - av 16/2-1874 i Stavanger 14/6-1875 Daggry i Drammen til Cardiff - av 4/7-1877 i Stavanger 21/8-1877 Daggry i Stavanger til Amerika - av 6/5-1879 i Stavanger 24/7-1879 Daggry i Stavanger til Amerika - av står tom Hvor skulle skipet i 1864? Finner noen mer om han?

Grunnen til at eg spør om det kan vere nokon denne slekta i Viksdalen er at eg i følgje DNA er i slekt med tanta til kona mi. Denne tanta Margit Hansine Mikalsdatter Mossestad gift Vedvik 1917-2019 budde i Høyanger. Det kan tenkes at nokon i denne slekta flytta til Viksdalen der tante Margit vart fødd. Dessuten er det fleire med sitt opphav frå Viksdalen som i flg DNA er i mi slekt. No kan det tenkes at det er andre slekter som har havna i Viksdalen for det er ein del uoppklarte slektsgrener, så opplever eg tidt og ofte at det er ikkje alt som står i kyrkjebøkene som er heilt sant. Dvs at sannheten er ikkje alltid slik som det står der.

Takk for oppklaringen, Ola! Det hjelper meg å forstå formuleringen i vitneforklaringen, og jeg skal notere at «Sc:» betyr scilicet, ikke et navn eller en stedsforkortelse. Vennlig hilsen Carl Amoth

Takk for oppklaringen, Ola! Det hjelper meg å forstå formuleringen i vitneforklaringen, og jeg skal notere at «Sc:» betyr scilicet, ikke et navn eller en stedsforkortelse. Vennlig hilsen Carl Amoth

Det må vel vere ein offisielt stadfesta attest dette? Ein finn ut kvar personen vart fødd, og så ber prestekontoret der om ein fødselsattest/stadfesta utskrift. Alternativt, om protokollen er innlevert til Nasjonalarkivet (før Statsarkivet): ber arkivet om ei stadfesta utskrift.

"Tøsen skal i barns nød bekient ...."

Med noko velvilje kan ein lese dette som "st" . Det stemmer ikkje heilt med andre "st" i denne boka, men på den andre sida er skrivaren så skjelven på handa at det kanskje kan passere.

Er mao. Job og Ib å anse som ‘samme navn’ ?

Her er en tidligere tråd om samme familie Elling https://www.nb.no/items/c4208776b1e71d72c6fb7d21a38e83d5?page=369&searchText="elling monsson" bygdeboka for Gulen antyder at han var bror til en Johannes Monsen Myking gift med Guri Nilsdtr, bosatt på Svardal .

Det ville vært kjekt å få hjelp til å tyde litt tekst i en dåpsinnføring i Verdal 1721, hvor farskapet er tema. Det gjelder Johannes side 59, midterste spalte, nr fire ovenfra (https://goto.digitalarkivet.no/kb20070925700385) Etter NB. står " Soldaten Baard Jonsen negter sig at være barnets fader". Hva er så de påfølgende tre ord jeg ikke klarer å tyde, mellom "Tøsen" og "bekient fendrich Kl (kan være Klyver) at være barnefader"?

Hei, jeg er rimelig sikker på at dette dreier seg om 2 forskjellige personer, som også bekreftes av innførslene i den gamle familiebibelen. Anders Jacobsen D født 02.01.1635, begravet 18.01.1693 Dåpsfaddere: Abraham Kinckedt, Hendrich Korke, Claus Jacobsen, Trine Williams, Anne Jobsdatter. (Alle iflg NST XXV/ familiebibelen) . Abraham Kinket nevnes i Nederlanske arkiver som reder med skip i Spania fart alt i 1609, men uten at han er funnet under det navn som borger i Bergen (ref Bernt Lorentzen Bergen og Sjøfarten 1 s169)- Trolig samme Abraham Kinket som er innført i koppskatt mantall 1645 i 6. rode Korskirken sogn, ved siden av Petter Dass. Anders D. levde juli 1673 ved "Stranden" ifølge reisebrevet i Norske Magasin, hvor han leide ut rom til Corfitz Braem. I følge samme hadde rommet tidligere vært utleid til en monsieur d'Abelin, som Holberg i sin Bergens Beskrivelse kaller en stor "voyageur og philosophus". Ellers nevnes at en kremmer fra Westphalen, Johan Josten, også losjerte der. Anders mistet sin eiendom i Strandgaden i storbrannen 27.09.1686. Mht dåpsfadderen Anne Jobsdatter, er en mulig kandidat til hennes far den Ibbe Jørgensen som nevnes 1603 som fattigforstander i Bergen (Shetland Documents), som hadde forbindelser til Shetland (dette trolig den Ibbe Doris fattigforstander i Bergen 20.07.1604 (NHD 1604 som med Johan Melch stevnet sl Niels Bjørnsens arvinger angående utestående for 35 woger fisk fra 1596). Mer sansynlig den Job Jacobsen som nevnes som rådmann i Bergen sammen med Thomas Thomassen (Cromartie) flere ganger på 1620 tallet. Disse begge ble iflg Bergen Historiske Forening skrifter 55-56 s.167 insatt som rådmenn i Bergen 21 juli 1617. BHFS 42 s.162 nevner for 1684 at Anders Dischingtuns skib på 21 lester er blitt solgt. Ifølge Braem bodde Ludvig Holberg i losji hos Anders Dishington i Bergen for 2 rdl uken, i det rom hvor tidligere Monsieur D,Abelin hadde bodd (kanskje Anders Andersen Dishington). Job Jacobsen D døpt trolig 02.06.1636, død 22.11.1699 Norske kongebrev 01.07.1664: Brev til mag. Jens Schjelderup om at Job Jacobsen og hans hustru må bli fritatt for offentlig skrifte i forbindelse med for tidlig fødsel etter giftemål. Han fikk borgerbrev til Bergen 21.04.1665 (innført som Job Jacobssen Dissingtound), og begravet en sønn i Nykirken 18.07.1669. NAS 1667 referanse:"Obligation by John Scarlatt of Kirkwall to Job Dishingtoune, burgess of Birgane, for 7 Rex Dollars. Dated at Birgan in Norroway 12 July 1667. Assignation thereof to John Baikie, skipper in Kirkwall." Job Jacobsen eide i 1677 1/64 part i forsvarsskipet "Christianus Quintus", som forulykket samme år. Eide i 1688 parter i følgende skip: Christianus Quintus, Prins Fredrik, Charlotte Amalie, Stadt Bergen, De Liefde, defensjonsgalioten Ingeborg Marcus og kreyerten Svanen. Navnet Job benyttet blandt Dishingtoner på Orkneyøyene i samme tidsperiode, men navnet er svært skjeldent også i Skotland (Job navnet trolig mer utbredt i Nederland på 1600 tallet). Koppskatt 1683 og 1689 nevnes han gift med Karen Andersdatter (Dass). En Job Jacobsen, rådmann i Bergen nevnes i Norske Herredags- Dombøger 23.09.1619 og 30.07.1622, sammen med rådmann Thomas Thomasen (Cromartie), av Orknøy bakgrunn. Mulig/ trolig slektning av Dishingtonene, og sansynlig far til Anna Jobsdatter nevnt som fadder for Anders Jacobsen Dishington i 1635.