All aktivitet

Klarer ikke finne den tinglyste skylddelingen i panteboken fra 18/6/1829, og heller ikke tyde skrift. Noen som klarer? Ryfylke tingrett, AV/SAST-A-100055/001/II/IIA/L0027a: Panteregister nr. II A 27A, 1923, s. 60 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20081027190852 Gjelder gården Flaatene, gnr 5, bnr 1 Takker for all hjelp 🌞

Peter sin kone Mari Paulsdatter, var datter av Paul Mikkelsen Nordre Mørk i Sandsvær. Saken om Nordre Mørk ser ut til å handle om deler av arven etter Maris brorsønn Paul Olsen Nordre Mørk. Han var ugift og uten søsken i live, og det var hans tanter og onkler (eller deres arvinger) på foreldrenes side som arvet ham. Skifte 1699 Skiftemateriale: Numedal og Sandsvær sorenskriveri, AV/SAKO-A-128/H/Hb/Hba/L0001: Skifteprotokoll, 1694-1716, s. 193b-194a - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet. Hvis vi antar at Mari Paulsdatter og Peter bodde i Sandsvær eller Kongsberg, har jeg funnet følgende etternavn som er aktuelle. Friis, Frisch (ulike stavemåter) og Frich/Freck Friis anser jeg som svært lite aktuelt Frick/Freck finner jeg bare på Kongsberg, fra 1720-tallet og senere. Men her har jeg ikke full oversikt over tiden før 1720. Frick er primært knyttet opp mot patronymet Arnesen/Arnesdatter. Det er en Ole Paulsen Frich eller Friik, men han ser ut til å være den samme som kalles Ole Paulsen Frisk/Frisch i andre kilder. Skiftemateriale: Kongsberg byfogd, AV/SAKO-A-84/H/Hb/L0008: Skifteprotokoll, 1762-1774, s. 166b-167a - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet. Jeg har ikke kunnskap om noen Peter eller Peder Frick i kildene. Frisch/Frisk finner jeg både på Kongsberg og i Sandsvær, og er primært knyttet til Peter Christophersen Frisch og hans etterkommere. Peter bodde på Muggeberg i Sandsvær. Han kalles noen få ganger Peder. Hans navnløse kone døde i 1703, 62 år gammel, gravlagt 6. juni. Jeg kjenner 2 sønner (overveiende sannsynlig) nemlig Christopher Petersen Hellebekk under Brønnstad og Paul Petersen Frisch (Paul brukte Frisch oftere enn Christopher). Det kan godt være flere barn, men jeg er ikke ferdig med å kartlegge familien enda. Disse 2 mennene eller deres koner opptrer svært ofte som faddere hos hverandre, og hos deres mulige mor Mari Paulsdatters søskens barn. Mange av Mari Paulsdatters søskens barn var også faddere for Paul og Christopher, at de hadde mye med hverandre å gjøre er i alle fall innlysende. Det er jeg helt enig i, men samtidig ut fra det jeg ellers vet mener jeg at det er mest sannsynlig at Peter var Peter Christopheren Frisch. Kan det være en skrivefeil i panteboken? Jeg mottar gjerne synspunkter på dette.

Tungeland/Tångeland Haus 17/3 Ådna s. 453 https://www.nb.no/items/a75636badb1ead983921759aed1c4245?page=479&searchText=haus ådna

Min oldemor, Elen Maria Michaelsdatter, senere Haugen, ble født i Skedsmo 11.mai 1850. Hun reiste til Kongsberg og giftet seg med min oldefar, Thoreus Hansen Haugen, født 02. jun 1850 Etter ni barn med min oldefar døde han som følge av en ulykke i en av sølvgruvene hvor han jobbet. Min oldemor fant seg imidlertid en ny mann, Olof Edvard Olaussen fra Bodal i Sverige, født 08 nov 1852. De giftet seg i Kongsberg kirke 12 jul 1891 og fikk datteren Katharina 02 sep samme år. Hun ble døpt i Kongsberg kirke 03 jan 1892. Samme året mistet oldemoren min to av sine barn med oldefar. Da brøt familien opp og flyttet til Kristiania. Jeg finner familien i Oslogate 18b i folketellingen for 1900. Olof Edvard Olaussen heter da Bodahl til etternavn og jeg finner ham senere Edvard Bodal, altså uten Olof / Oluf og Dal med og uten h. Dette er jo ikke så uvanlig. Han var "Kulhandler". Bodde i Deichmannshget 2 i 1910 sammen med sin datter Käthe (Katharina) og hennes mann Harlad Eugen Andersen. Det gjorde han også i 1912, da som Olaf Edvard Bodahl https://media.digitalarkivet.no/view/113793/15321 I adressebøker for Oslo finner jeg følgende: https://www.nb.no/items/5efbbb112db7789f6bd1011d387f4b43?page=317&searchText=bodahl Bodde i Sofeinbergget 17, 1. etg i 1914 og i 1915 og i 1916, men i 1916 står det en anmerkning om at han bor i Toftesgate 67, 2. etg. Han står oppført i Toftesgate 67 som "logerende" i folketellingen for 1917. https://media.digitalarkivet.no/view/113797/116272 I adresseboken for 1917 står han fortsatt oppført i Sofienberggaten 17, men nå står det at han bor i Rathkesgate 16, 1. etg, 2. oppgang, Det samme i 1918 I 1919 fortsatt i Sofienberggaten 17, men står det at han bor i Markveien 57 I 1920 fortsatt i Sofienberggaten 17. I folketelling for 1920 finner jeg ham i Markveien 57 (trolig et gamlehjem) som Olav Bodahl https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073701162348 I 1922 finner jeg ham i Adresseboken på Markveien 57 (Kommunen) og Sofienberggaten 17 1. etg https://www.nb.no/items/cf57b3b56b0ca06cc06cfffc93292592?page=1603&searchText=bodahl I adresseboken for 1923 finner jeg ham ikke. Jeg antar at han må ha dødd sent i 1922 eller før 1923-utgaven var ferdigstilt. Han finnes ikke i gravdatabasen og jeg finner ham ikke i Digitalarkivet. Jeg har også søkt døde og begravede i samtlige kirkebøker Kristiania for årene 1922-1924 uten å finne ham. Kan noen hjelpe meg? Med vennlig hilsen Morten Haugen

Takk for hurtig svar Ivar. Jeg finner ikke Tangeland el. lignende i Haus, men jeg får lete videre. mvh Arne

Bustad eller etternamn ... eg les det som "Tangeland"

Inderst Ole Larsen og Dordi Andersdatter døper sønnen Lars 9. aug. 29 i Haus. Hva er bostedet til foreldrene? Er det Langeland eller hva? Noen som kan bekrefte evnt avkrefte. Er det noen lokalkjente som kjenner til denne familien? Haus sokneprestembete, AV/SAB-A-75601/H/Haa: Kyrkjebøker, 1691-1964, s. 14 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20070508670200 https://goto.digitalarkivet.no/kb20070508670200 mvh Arne

eg les det som "item" [også; viser til "Festo Novi A. W-H" "Johannes Svees dr. Rasmus Energ Mickelssen, Paul Blessum Lars Arnessen, Rønaug og Ronoug Svee." "Qvingv." ("Invocavit" høyrer til neste halvsida)

Fra et skiftekort på Bergum her er Rannei og Christen nevnt https://media.digitalarkivet.no/view/39946/817

Mange takk!

Jeg tenker kildebeleggene for i alle fall noe av dette finnes i fogderegnskapene for Senja, nærmere bestemt fra Sand tinglag. Det var der presteenka "Anne Marie Nielsdatter Sl: Hans Olsens" bodde fra 1704. Fogderegnskapene inkluderer årlige kvitteringer for godtgjørelser hun mottok fra fogden, i og med at hun var presteenke. Disse er signert av henne og gir også endel personlig informasjon. Gården Berg, som Anne Marie flytta til, lå riktignok i Trondenes prestegjeld, men samtidig i Sand tinglag (ikke i Fauskevåg der Trondenes var inkludert). Grensa mellom tinglagene må ha gått bare et steinkast fra Trondeneskirka; på andre sida av halvøya Trondenes ligger på fantes husmannsplasser som hørte til fogdegården Ervik. Ervik var første gården som hørte til Sand tinglag, og Berg ligger rett ved siden av. Neste gård langs kystlinja mot Toppsundet er Røkenes. Der bodde skipperen og bergensborgeren Hans Rasmussen som var gift med Anne Maries søster (Johanna Nilsdatter Hveding). Anne Marie flytta altså til en gård som var i kortest mulig avstand fra søstra og svigerbroren. Dessuten eide hun og svigerbroren hver sin part i gården Berg: I odelsskatten for Sand tinglag fra 1704 og utover finner vi at Berg eies 50/50: "Anne Marie Sl: Hans Oelsens" er selveier av 1 1/2 våg i Berg, og Hans Rasmusen (som bodde på Røkenes) er selveier av 1 1/2 våg. Dette er også interessant. Berg var inntil 1703 eid av Hans Joensen (som enten var gift inn i eller selv var av slekta Blanche) og som da flytta til Strømmen i Gisundet, Midt-Troms. Så langt ikke kjent om salget av Berg til Anne Marie og Hans var ren forretning eller skyldtes familiebånd. Skattelistene er i seg selv bevis på at Hr. Hans Olsen i Torsken var død: I odelsskatten 1704 står det at "Påboende presteenke til Torsken eier 1 1/2 våg". (språket er litt modernisert av meg i transkriberingen). I tillegg finnes denne kvitteringa fra Anne Marie fra 1706: Skanna materiale: Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, AV/RA-EA-4092/R68/L4756: Fogderegnskap Senja og Troms, 1705-1707, s. 184 - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet Signert av henne, for mottatt godtgjørelse. Hun omtaler seg selv som "en fattig Præste Encke". Dokumentasjon på at hun hadde fem umyndige barn: Vedlegg til skoskatten 1711, fortsatt Sand tinglag i Senja fogderi. Skanna materiale: Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, AV/RA-EA-4092/R68/L4758: Fogderegnskap Senja og Troms, 1711-1712, s. 270 - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet Dette må være avskrift av et brev hun har skrevet til presten i Trondenes, Hr. Peder Hind. Datert Berg 7/4 1712. Hun ber om fritak fra kopp-,heste- og ildstedsskatten fordi, sitat: "Jeg er en fattig Capelans Encke, og mine vilkor ved Gud og alle fromme Christne i denne meenighed, at være saa slet, at ieg og end self i henseende til den stand ieg har været udj, vndseer mig for at gifue dend til kiende, saa som dend i sandhed er, Jeg beboer endelig en liden Jordepart og ved min Sl: Mands dødelige afgang nedsat med 5 u-myndige børn udj Armod, og hvor tit de med mig og ieg med demb har suchet for brødsmulerne, de er dend allerhøjeste Gud best bekiendt." Siden Anne Marie selv sier at hun var blitt enke med 5 umyndige barn da Hr. Hans Olsen døde, og det allerede er blitt bevist at Riborg Hansdatter Hveding var en av hennes døtre, synes jeg også det virker som den avdøde kapellanen Hr. Hans Olsen må ha vært Riborgs far - HVIS Riborg altså var født før 1704. Hvis hun var født senere, blir det jo et interessant spørsmål om den fattige presteenka kan ha fått en datter til med en annen Hans som hun i så fall ikke var gift med....men det ville vel vært en såpass stor skandale at kildene ville ha talt om det?

hei. Jeg holder på med å skrive litt om husmannsplasser, da spesielt i Bergensregionen. Ser av av min egen slekt at folk fra blandt annet Jøster kom i begrynnelsen av 1800-tallet til Bergen og ble husmenn på større gårder bl annet i Fyllingsdale og på Laksevåg. Det jeg ikke helt har klart å finne utav er hvordan ble Husmannsplasser annonnsert til aktuelle familier. De hadde ikke de sosiale mediene vi har i dag. Kan noen av dere tipse meg på hvordan dette foregikk.?+ er spent på svar mvh Per Aase Andresen

Hei. Er det nokon som kan hjelpe med å finne ut korleis finne ut om Mons Olsen Matre f. 1890 kan være ført opp i ulike Sjøfartsruller? Eg har funne han i Sjøfartsrulle A8 og han har registreringsnummer 3541. https://media.digitalarkivet.no/view/78968/94 Her er lista opp mønstringar i frå 1927 til 1938. Her er også notert at han mønstra på første gong i 1908, og korleis kan eg finne han i tidsrommet 1908 til 1927? Vidare er det i denne rulle også skrive "23/3 38 ny bok". Korleis finne denne, altså mønstringar i frå 1939 til 1946 (då veit eg at han gjekk i land). Håpar det er nokon med meir erfaring i Sjøfartsrullene enn eg her? NB: Eg har søkt han opp i Krigseilerregisteret, men det er langt i frå komplett.

Det er vel bare ett ord du mangler: ... med hvad føie veed jeg ikke. Altså: ... med hvilken rett / begrunnelse vet jeg ikke.

Ser Rasmus-? Mi? og Invocavit men ellers er det tynt. Noen som kan hjelpe? Hurtiglenke: https://goto.digitalarkivet.no/kb20070603520299 3. kolonne fra venstre.

Hei, ad diskusjonen om Riborg Hansdatter Hveding og hennes foreldre: Hr. Hans Olsen Metrosinensis og Anne Marie Nilsdatter: Jeg ser at dette også er blitt grundig gjennomgått i en eldre tråd, som kanskje kan være av interesse her:

Ved å sammenligne med andre lange s-er i resten av teksten, synes det mindre sannsynlig at det kan være en s, idet den i dette tenkte tilfelle er, som Ivar helt riktig påpeker, kort. Alle de andre stedene i samme tekst, så strekker den lange s-en seg markant over høyden på etterfølgende e-er og o-er (f.eks. ved Jens Olsen). Samtidig er nok den presumptive prikken over i-en (snarere prikken over den presumptive i-en, dog dårligere allitterasjon), lett forskjøvet til høyre, slik dette ofte skjer. Derfor har jeg liten eller ingen tro på noen s. Mitt forslag er enten "Frejk" eller "Frijk". Om denne Peter kan gjenfinnes i andre kilder for Kongsberg og omegn enten før eller etter 1716, så kan saken kanskje oppklares. Mvh Are

I sine antikvarisk-historiske opptegnelser, kalt Opuscula (ca 1829), skriver biskopen om Tinghaugen ved Lærdal prestegård: Man kalder denne Jordforhøining Thinghaugen, med hvad [xxxx xxxx??] veed jeg ikke. Nogen ordentlig Steensætning er der intet Spor af. Er det noen som klarer å tyde de to ordene for oss? https://marcus.uib.no/instance/manuscript/ubb-ms-0004.html

Jeg dro til Nasjonalarkivet på Sognsvann og fant boksen, mappen – og vitnelisten!

Nei, jeg har ikke støtt på det ordet i manntallet. Beskrivelsen i manntallet av situasjonen til mange av brukerne i Kvæfjord er som følger: "Nogenleedis behielpne bønder af deris ringe Jordbrug og slette fiskerie." Jeg synes det er rimelig å sammenfatte det som "fiskerbonde" i egne tekster, men selvsagt ikke i sitat fra originalkilder. Realiteten er jo at det for de flestes vedkommende ikke var mulig å leve av det lille de dyrka og av ei ku og to-tre sauer eller geiter i fjøset. Derimot lå alle gårdene i Kvæfjord nær fjorden og de aller fleste dreiv både fiske hjemme og sesongfiske i Lofoten, utafor Senja, Finnmark, i tillegg til småbruket hjemme.. Begrepet er derfor treffende.

Mange takk, Inge! Jeg ser at alderen også passer. Når det til og med står i manntallet fra Nordfjord at han er "i Nordland"; og i manntallet for Kvæfjord at han var fra Nordfjord, så synes jeg det er rimelig å konkludere med at det er en og samme person. Dermed er Abrahams opprinnelse og hvor han blei av godt dokumentert.

Også dei andre filene med skifte frå Sunnfjord registrert av Terje bør sjekkast for det same.

Så det er altså heilt uaktuelt å ha eit felt for gardsnamn som dekkar heile handlinga, dvs. at ein vil få treff på eit skifte frå garden Fuglevatn uansett om ein søkjer på arvelatar, ektefelle, arving eller ein vilkårleg person i skiftet? Og kva med tinglaget? Dette bør også gjelde på overordna nivå eller registrerast på alle personane, slik at ein får treff på Fuglevatn og Ytre Dale tinglag uansett om ein søkjer på hovudperson, ektefelle eller andre personar i skiftet.

Jeg forsøker å hjelpe en bekjent i Sverige med å finne sine norske røtter, og har i en av grenene kommet til Gausdal. Verken hun eller jeg har lokalkunnskap å trekke veksler på her. Det er snakk om opphavet til Christen Iversen og Rannei Olsdatter, som skal ha kommet fra Søndre Holseiet i Gausdal til Mosvik i Trøndelag i 1839. https://www.digitalarkivet.no/view/285/pi00000000025758 Bygdebok for Mosvik oppgir følgende: «Denne familien kom flyttende til Mosvik fra Holseie søndre i Gausdal i 1839 og slo seg ned som husmannsfolk på den største av Byeng-plassene, Vester-Plassen, etter først å ha vært leieboere på gården.» Barn ifølge bygdeboka: Synnøve f.ca. 1817 Anne f. ca. 1820 Ole f. ca. 1822 Iver f. 1825 Kari f. 1834 Rasine Marie f. 1840 https://www.nb.no/items/33c5d36ab1f03380ffdcfccf879ddf18?page=283&searchText=%22christen%20iversen%22 Christen Iversen og Rannei Olsdatters giftermål i Gausdal 27. juni 1816: Ungkl. og fourer Christen Iversen og Pigen Rannei Olsdatter Bergum. https://nye.digitalarkivet.no/source/9284/parish/bec2ffc7-7cab-4ff4-963c-5fa81e8d6342 Ole Christensen, født til Christen Iversen og Rannei Olsdatter, blir døpt 9. juni 1822, bor på Bergum i Gausdal: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000038909814 Så vidt jeg kan se er det to Christen Iversen i Gausdal som passer. 1. Christen døpt 2. juni 1791. Foreldre Iver Olsen og Synnef Simensdatter. Faddere Jens Iversen Kjos, Niels Christensen Volden, Ole Bentsen Liqverne, Ingri Berg, Mari Olsdatter Lie. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000014634093 2. Christen døpt 18. mai 1794. Foreldre Iver Andersen Olstad/Melgaard og Dordi Halvorsdatter. Faddere Christen Andersen Hielmstad, hans kone, Anders Rostenssøn Olstad og Anne Mortensdatter Søndre Olstad. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000014636921 Begge to er å finne i FT1801. 6. oktober 1863 dør inderst Christen Iversen Midtre Olstad på Bergum, 70 år gammel. Nr. 69: https://nye.digitalarkivet.no/source/8941/parish/3c6764ee-c85b-447a-ba3c-7104d7bd53a5 Dette kan ikke være den Christen Iversen som fikk en sønn på Bergum og flyttet til Mosvik i 1837, så det bør ha vært to ulike Christen Iversen på Bergum. Men hvem er hvem? Noen med lokalkunnskap som har mer informasjon?

Under "Sist publiserte arkiv" her på Digitalarkivet, er det scanna ein del arkiv frå Vatikanet. Er det nokon særs grunn til at dette er sperra for innsyn?