All aktivitet
Denne strømmen auto-oppdateres
- Siste time
-
Kan denne Job Dischington som gifter seg i Amsterdam i 1711 på noen måte knyttes til den norske slektsgrena?
Ivar Moe svarte i Ivar Moe sitt emne i Brukernes eget forum
Prøver på en dokumentoversikt. Ved hjelp av kunstig I. Legg gjerne til det dere har. Dishington-slekten på Orknøyene, Shetland og i Bergen 1600–1650 Historisk dokumentoversikt med datoer, arkivreferanser og slektsopplysninger Undersøkelsen omfatter særlig: John Dishington, sheriff på Orknøyene og Shetland. Andrew Dishington, prest på Orknøyene. Jacob Andersen Dishington, kjøpmann i Bergen. Andrew Smyth av Rapness. Patrick Smyth av Braco. . 1. Kronologisk oversikt over dokumentene Dato Person Dokument og innhold Arkivreferanse/kilde 1602–1604 John Dishington Rettsprotokoller fra Shetland NRS SC10/1/1 5. mars 1605 Andrew Dishington Omtalt som prest på Rousay Register of the Great Seal, VI, nr. 1568 1. juni 1608 Andrew Dishington Vitne i dokument utstedt på Shetland Shetland Documents 1580–1611 1618 Andrew Dishington Vitne i eiendomsdokument fra Hoy Orkney and Shetland Records, III 9. november 1622 James Dishington Skal ha bevitnet attest for Hugh Halcro Orcadian Families, sekundæropplysning 11. juni 1627 Andrew Dishington Oppført i skatteliste knyttet til Hoy Peterkins publiserte skattelister 3. juli 1627 Andrew Dishingtons familie Eiendoms- og leieforhold på Hoy Sekundæropplysning; originalreferanse må avklares 1634 eller tidligere Jacob Dishington Bosatt og gift i Bergen SSNE 5200 2. januar 1635 Jacob Dishington Sønnen Anders' fødsel registrert i familiebibel Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXV 4. mai 1640 Jacob Dishington Vitne ved salg av eiendom på South Ronaldsay NRS GD195/49 August 1642 Jacob Dishington og Andrew Smyth Brev fra Bergen til Shetland NRS GD190/3/234 nr. 9 Udatert, innenfor samling 1615–1757 John Dishington Dokument om skolelærer i Kirkwall GD150/1898A, nr. 3 Kildene til oversikten er blant annet National Records of Scotland, University of St Andrews og publiserte transkripsjoner av retts- og eiendomsdokumenter. De to oppføringene fra 1622 og 1627 trenger kontroll mot originalene. Dokumentet om skolelæreren John Dishington er ikke sikkert datert til før 1650. 2. John Dishington – rettsprotokoller fra Shetland 1602–1604 Dette er et særlig verdifullt originalmateriale. Arkivreferanse: SC10/1/1 Originalen oppbevares hos National Records of Scotland. Dokumentene er utgitt av Gordon Donaldson i: The Court Book of Shetland 1602–1604 (Edinburgh, 1954). 10. juli 1602 – Unst, Shetland John Dishington ledet et rettsmøte på Unst. Originalteksten begynner: The court of the yle of Unst, halding be Mr Jhone Dischingtoun at Gairdie the x day of Julii 1602. Oversatt til norsk: «Retten for øya Unst, holdt av herr John Dishington ved Gairdie den 10. juli 1602.» Rettsboken omfatter blant annet økonomiske transaksjoner, handelskonflikter og saker knyttet til utenlandske kjøpmenn. Den kan derfor være viktig for undersøkelser av forbindelsene mellom Shetland, Orknøyene, Bergen og Nederland. Les dokumentet: The Court Book of Shetland 1602–1604 – transkripsjon 3. Andrew Dishington – prest på Orknøyene Andrew Dishington er en sentral person dersom vi skal forsøke å identifisere foreldrene til Jacob Andersen Dishington i Bergen. Han omtales som prest på flere av Orknøyene. 5. mars 1605 Andrew Dishington er nevnt i et dokument knyttet til Patrick Stewart, jarl av Orknøyene. Kilde: Register of the Great Seal of Scotland, bind VI, nr. 1568, side 571. Dette dokumentet er spesielt interessant fordi det plasserer Andrew Dishington på Orknøyene på et tidspunkt som passer med at han kan ha vært far til Jacob Andersen Dishington. 1. juni 1608 Andrew Dishington omtales i et dokument utstedt ved Scalloway Banks på Shetland. Kilde: Shetland Documents 1580–1611. 28. mai 1618 Andrew Dishington opptrer som vitne i et eiendomsdokument datert på Hoy. Han omtales som: «Mr. Andrew Dischingtoun, minister at Hoy» Det vil si herr Andrew Dishington, prest på Hoy. Dokumentet ble registrert i forbindelse med en eiendomsoverdragelse. Orkney and Shetland Records, bind III – originalpublikasjon 1627 – eiendommer på Hoy En slektshistorisk sammenstilling viser til skattelister og leiedokumenter fra 1627. Disse omtaler Andrew Dishington og hans eiendom på Hoy. Det er også oppgitt at Elisabeth Tulloch var hans enke, mens Margaret Elphinstone er nevnt som en mulig tidligere hustru. 4. James Dishington – dokument fra Kirkwall 1622 En slektshistorisk kilde omtaler et dokument fra: 9. november 1622 – Kirkwall, Orknøyene. James Dishington skal ha vært vitne til en attest for Hugh Halcro av Aikers. Dette er særlig interessant fordi James kan være identisk med Jacob Andersen Dishington, som senere bodde i Bergen. Opplysningen viser til Roland St. Clairs Orcadian Families, men jeg har foreløpig ikke kontrollert originaldokumentet. Dersom identifikasjonen stemmer, vil dokumentet vise at Jacob hadde tilknytning til Kirkwall før han ble etablert i Bergen. 5. Jacob Andersen Dishington – Bergen 1634–1650 Jacob Andersen Dishington er den personen vi har mest interessante opplysninger om når det gjelder forbindelsen mellom Norge og Orknøyene. Han er registrert i University of St Andrews' historiske database som: James Anderson Dischingthun – SSNE 5200 Navnet forekommer i flere former: Jacob Andersen Dishington James Anderson Dischingthun James Dishington Jacob Dischingtoun Jacob Dissington Ifølge databasen var han født i området Holland på Stronsay, Orknøyene, og flyttet til Bergen. Han giftet seg med Lutzia Jansdatter, og ekteparet fikk flere barn. 2. januar 1635 – en viktig familiekilde I en gammel familiebibel finnes en innførsel om fødselen til sønnen Anders. I norsk oversettelse lyder opplysningene omtrent slik: «Den 2. januar 1635 ble jeg født her i Bergen av lovlig gifte foreldre. Min far het Jacob Anderson Dischingthun og var født på Orknøyene, i Holland. Min mor het Lutzia Jansdatter og var født her i Bergen.» Dette er en svært viktig slektshistorisk kilde. Den er omtalt av D. A. Bailey i artikkelen An Ancient Bible and a Family Record, trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXV (1976), sidene 169–171. 4. mai 1640 – eiendomshandel mellom Bergen og Orknøyene Arkivreferanse: GD195/49 Dette dokumentet gjelder en eiendomshandel mellom Thomas Cromartie, kjøpmann i Bergen, og William Stewart av Mains. Eiendommen lå på South Ronaldsay på Orknøyene. Jacob Andersen Dishington opptrer som vitne. Dokumentet er datert i Bergen 4. mai 1640. Dette er viktig fordi det viser at Jacob deltok i juridiske transaksjoner knyttet til eiendom på Orknøyene, selv om han bodde i Bergen. Opplysningene er foreløpig kontrollert gjennom en sekundærkilde som oppgir arkivreferansen. 6. August 1642 – forbindelsen mellom Dishington og Smyth Det viktigste dokumentet National Records of Scotland: GD190/3/234 nr. 9 Opplysning Registrert informasjon Dato August 1642 Avsender James Dishington Avsendersted Bergen Mottaker Andrew Smyth Mottakerens stilling Sheriff-depute på Shetland Arkiv National Records of Scotland Referanse GD190/3/234 nr. 9 Dette dokumentet er særlig interessant for undersøkelsen av Patrick Smyth av Rapness. Det viser at Jacob Dishington i Bergen hadde direkte kontakt med Andrew Smyth på Shetland. Det er imidlertid ikke fastslått at Andrew Smyth som mottok brevet, var identisk med Andrew Smyth av Rapness. Dette må kontrolleres mot originalbrevet og øvrige familieopplysninger. Brevets innhold er heller ikke tilgjengelig i den biografiske registreringen. University of St Andrews – Jacob Andersen Dishington, SSNE 5200 7. Ytterligere originaldokumenter som bør undersøkes National Records of Scotland har en rekke dokumentserier som kan inneholde flere opplysninger. Arkivreferanse Materiale Betydning SC10/1/1 Shetlands rettsprotokoll 1602–1604 John Dishingtons rettsvirksomhet GD190/3/234 nr. 9 Brev fra Bergen, august 1642 Direkte forbindelse mellom Dishington og Smyth GD195/49 Eiendomshandel, 4. mai 1640 Jacob Dishingtons forbindelser til Orknøyene GD150/1898A nr. 3 Dokument om John Dishington, skolelærer Mulige familieopplysninger; udatert RS43 Eiendomsregistre for Orknøyene, 1617–1656 Mulige eiendomsoverdragelser RS44 Eiendomsregistre for Shetland, 1623–1672 Mulige forbindelser til Shetland Arkivkatalogen bekrefter at GD150/1898A ble overført til Orkney Archives i 1982. RS43 og RS44 er identifiserte arkivserier, ikke bekreftede funn av ytterligere Dishington-dokumenter. -
Ivar Moe reacted to et innlegg i et emne:
Kan denne Job Dischington som gifter seg i Amsterdam i 1711 på noen måte knyttes til den norske slektsgrena?
-
Kan denne Job Dischington som gifter seg i Amsterdam i 1711 på noen måte knyttes til den norske slektsgrena?
Ivar Moe svarte i Ivar Moe sitt emne i Brukernes eget forum
Hei. Her er vi åpen for alle spørsmål og problemstillinger rundt denne slekta, så bare hyggelig at du bidrar. Det samme gjelder alle andre som måtte ønske å delta. Det er nok det som er veien for å komme videre og å luke bort eventuelle følgefeil som har oppstått. Mvh Ivar -
Usikker, men nærliggende å tro at det er den samme.
- Today
-
Matthias Kolberg begynte å følge Konfirmert jente i 1870, Anna Elseth, Trondheim
-
Konfirmert jente i 1870, Anna Elseth, Trondheim
Matthias Kolberg svarte i Hanne W. Ringseth sitt emne i Hjelp til skrifttyding
(Ottessa Barb. Eides Foreldre) -
3 søsken fra Sør-Fron kommune til Nord-Amerika
Inge Flatmoen svarte i Inge Flatmoen sitt emne i Brukernes eget forum
Takk, Egil. Skal se på dette i helga! Inge -
Inge Flatmoen reacted to et innlegg i et emne:
3 søsken fra Sør-Fron kommune til Nord-Amerika
-
Torbjørn Igelkjøn reacted to et innlegg i et emne:
Visningspregrammet for kirkebøkene klarer ikke helt å "holde" zoom ved bytte av sider
-
Torbjørn Igelkjøn reacted to et innlegg i et emne:
Heime på besøk frå USA / Canada 1926 - var det noko reglar for kor lenge ein kunne vere her? Kor lenge var det vanleg å vere?
-
Torbjørn Igelkjøn reacted to et innlegg i et emne:
Heime på besøk frå USA / Canada 1926 - var det noko reglar for kor lenge ein kunne vere her? Kor lenge var det vanleg å vere?
-
Torbjørn Igelkjøn reacted to et innlegg i et emne:
Heime på besøk frå USA / Canada 1926 - var det noko reglar for kor lenge ein kunne vere her? Kor lenge var det vanleg å vere?
-
Torbjørn Igelkjøn reacted to et innlegg i et emne:
Heime på besøk frå USA / Canada 1926 - var det noko reglar for kor lenge ein kunne vere her? Kor lenge var det vanleg å vere?
-
Torbjørn Igelkjøn reacted to et innlegg i et emne:
Heime på besøk frå USA / Canada 1926 - var det noko reglar for kor lenge ein kunne vere her? Kor lenge var det vanleg å vere?
-
Torbjørn Igelkjøn reacted to et innlegg i et emne:
Heime på besøk frå USA / Canada 1926 - var det noko reglar for kor lenge ein kunne vere her? Kor lenge var det vanleg å vere?
-
Torbjørn Igelkjøn reacted to et innlegg i et emne:
Heime på besøk frå USA / Canada 1926 - var det noko reglar for kor lenge ein kunne vere her? Kor lenge var det vanleg å vere?
- I går
-
Kan denne Job Dischington som gifter seg i Amsterdam i 1711 på noen måte knyttes til den norske slektsgrena?
Per Nermo svarte i Ivar Moe sitt emne i Brukernes eget forum
Riborg skal (som enke ?) ha ført kirkeregnskapet for Buksnes for perioden 1652-1658, og skal dessuten rundt 1659 være omtalt som 'Riborig Danielsdatter sl. Jens Christensøns Effterleffuersche'. Om dette stemmer må fogden Jens Christensen Hveding (f. 1614) altså være død senest 1652. Som sønner av Riborg i 2. ekteskap med Niels Mortensen Sø(r)vik (i tillegg til døtrene a) Johanne og b) Anne Marie) har jeg 'sett nevnt' en Jens (eldst, oppkalt etter Riborg's 1. ektemann) og en Hans (Nilssen Hveding). Sistnevnte ville jo, om han fantes, vært en god kandidat som far til Riborg Catharina Hansd. Hveding (f. ca.1716). -
Kan denne Job Dischington som gifter seg i Amsterdam i 1711 på noen måte knyttes til den norske slektsgrena?
Petter Vennemoe svarte i Ivar Moe sitt emne i Brukernes eget forum
Spørsmålet er relevant. Først brevet i Skottlands Nasjonalarkiv nr GD190/3/2, datert 08.08.1642, fra Jacob Andersen Dishington i Bergen til Andrew Smyth, "Sheriff depute" på Shetland (ca.1590- før 1649). I skotske kilder nevnes Jacob Andersen i Bergen som agent for Stewart'ene i Skottland, det samme ville trolig være tilfelle for en "sheriff depute" på Orkney og Shetland, inkludert både denne Andrew Smyth, samt John Dishington 50 år tidligere. Også Andrew sin bror Patrick Smyth (av Rapnes, Orkney ca.1585- 28.04.1655, druknet i Stronsay Firth) nevnes i brevet. Og disse 2 brødrene sin farfar William Smyth ser ut til å ha vært gift med Agnes Scott, kanskje samme Agnes Scott som var enke etter Thomas Dishington av Ardross ca.1515-1569. I en huskontrakt datert 1627 fremgår at enken etter "vår" prest Andrew Dishington bodde på øya Hoy, på naboeiendommen til ærbare Hugh Halcro, trolig samme Hugh Halcro som "vår" James Dishington bevitnet et dokument for i Kirkwall 09.11.1622. Slektskapet mellom Jacob i Norge og Andrew Dishington på Orknøyene ser ut indirekte og et stykke på vei å la seg bekrefte med primærkilder. I huskontrakten nevnt over fremgår at Hugh Halcro var gift med Jean Stewart, det ser ut som Patrick Smyth var gift med en Jean Stewart også, men om dette eventuelt er samme person har jeg så langt ikke klart å finne ut av. Så vidt jeg forstår var det ikke her snakk om bare en arving, men heller en tradisjon som gikk på at eldste sønn var hovedarving, mens han samtidig hadde ansvar for å ta vare på resten av søskenflokken. Og disse 2 brødrene Smyth eller Smith, er nevnt i en Hanseater database i Tyskland: https://hansdoc.dsm.museum/Hansdoc.php?varPerson=1630&varSearch=people2 -
Buxnes. Inger Birgitte Jacobsdatter og Ole Jacobsen. Deres foreldre?
Greta Voigt Nesbø svarte i Greta Voigt Nesbø sitt emne i Brukernes eget forum
Jeg er klar over dette skiftet. Hadde håpet at dette var familien, men har ikke funnet noe som kan bekrefte det. -
Greta Voigt Nesbø begynte å følge Buxnes. Inger Birgitte Jacobsdatter og Ole Jacobsen. Deres foreldre?
-
Buxnes. Inger Birgitte Jacobsdatter og Ole Jacobsen. Deres foreldre?
Greta Voigt Nesbø svarte i Greta Voigt Nesbø sitt emne i Brukernes eget forum
Jeg har lett i kirkebøker i Statbygd, men de jeg har funnet passer ikke. Har også lett i kirkebøker Borge Flakstad og og Moskenes uten å finne noe. Men kan selvfølgelig ha oversett noe. -
Konfirmert jente i 1870, Anna Elseth, Trondheim
Hanne W. Ringseth postet et emne i Hjelp til skrifttyding
Er det noen som klarer å tyde hva det står etter og under navnet til barnets mor på innførsel nr. 30. Foreldrene på innførsel nr. 29 og 30 er byttet om, så det foreldreparet her er foreldre til nr. 29. Men skulle gjerne visst hva som står under navnet. https://media.digitalarkivet.no/view/2342/101 -
Lars Johannessen begynte å følge Buxnes. Inger Birgitte Jacobsdatter og Ole Jacobsen. Deres foreldre?
-
Buxnes. Inger Birgitte Jacobsdatter og Ole Jacobsen. Deres foreldre?
Lars Johannessen svarte i Greta Voigt Nesbø sitt emne i Brukernes eget forum
? En Inger Bergitte Jacobsdatter er nevnt i Buksnes bygdebok 2, som arving etter broren Jacob Benoni Holst Jacobsen i 1842. https://www.nb.no/items/aaa1c34e3340bcb4880ac97273142a32?page=283&searchText="inger bergitte" -
Buxnes. Inger Birgitte Jacobsdatter og Ole Jacobsen. Deres foreldre?
Ivar S. Ertesvåg svarte i Greta Voigt Nesbø sitt emne i Brukernes eget forum
dobbel-posting https://forum.nasjonalarkivet.no/topic/375937-buxnes-inger-birgitte-jacobsdatter-og-ole-jacobsen-deres-foreldre/ -
Buxnes. Inger Birgitte Jacobsdatter og Ole Jacobsen. Deres foreldre?
Ivar S. Ertesvåg svarte i Greta Voigt Nesbø sitt emne i Brukernes eget forum
Har du følgt dei spora du får oppgjeve? Det står fødestad i FT1865 ("Statbygden" og "Borge Sogn") og FT1875 ("Flakstads Prgj Lofoden") Ved vigsla er Ole innført med etternamn "Lilleeidet" og Inger er "fra Moskenes". Lilleeidet er i Buksnes. Men Buksnes er vanskeleg, sidan kyrkjebøkene for 1794-1899 gjekk tapt i prestegards-brann i 1899 -
Heime på besøk frå USA / Canada 1926 - var det noko reglar for kor lenge ein kunne vere her? Kor lenge var det vanleg å vere?
Gunnar Sigdestad svarte i Aase R Sæther - Gloppen sitt emne i Brukernes eget forum
Ofte står det også ved innreise til USA kvar tid dei reiste ut, i eigen rubrikk. -
Hvor er Schema 3 for landkommuner i folketellingenen 1891 og 1900?
Nasjonalarkivet - Stian Myrabø Løkeberg svarte i Svend Olav Claussen sitt emne i Spørsmål om arkivmateriale og bruk av arkivene
Dessverre er det slik at majoriteten av disse jordbrukstellingene har gått tapt ved brann, og er dermed ikke å oppdrive. Det er bare unntaksvis at skjemaene er bevart. I disse tilfellene vil du finne skjemaene publisert i Digitalarkivet sammen med resten av folketellingen. -
Buxnes. Inger Birgitte Jacobsdatter og Ole Jacobsen. Deres foreldre?
Greta Voigt Nesbø postet et emne i Brukernes eget forum
Jeg leter etter foreldrene til Inger Birgitte Jacobsdatter og Ole Jacobsen. I 1843 får de et uekte barn: Jacob Andreas Rest. https://www.digitalarkivet.no/kb20050420020643 I 1849 blir de viet i Buksnes kirke: https://www.digitalarkivet.no/kb20050420020759 De får barn i 1851: Hanna Margrethe : https://www.digitalarkivet.no/kb20050420020275, 1853: Nils Andreas Olai: https://www.digitalarkivet.no/kb20050420020282 (Død 1856) og 1857: Serianna Nicoline: https://www.digitalarkivet.no/kb20050420020282 I 1862 flytter de til Måsøy i Finnmark: https://www.digitalarkivet.no/kb20050420020525 https://goto.digitalarkivet.no/kb20050304010876 I 1863 dør Jacob Andreas på Måsøy: https://goto.digitalarkivet.no/kb20050304010866 Her er FT 1865: https://www.digitalarkivet.no/ft20090803690672 Ved FT 1875 er Inger Birgitte blitt enke og familien bor nå i Vadsø. https://www.digitalarkivet.no/ft20110208720519 Jeg har ikke funnet dødsfallet til Ole, men antar at han har omkommet på sjøen. Etter 1875 vet jeg det meste om familien. Men det jeg trenger hjelp til er å finne foreldrene til Inger Birgitte Jacobsdatter og hennes mann Ole Jacobsen. -
Greta Voigt Nesbø begynte å følge Buxnes. Inger Birgitte Jacobsdatter og Ole Jacobsen. Deres foreldre?
-
Buxnes. Inger Birgitte Jacobsdatter og Ole Jacobsen. Deres foreldre?
Greta Voigt Nesbø postet et emne i Brukernes eget forum
Jeg leter etter foreldrene til Inger Birgitte Jacobsdatter og Ole Jacobsen. I 1843 får de et uekte barn: Jacob Andreas Rest. https://www.digitalarkivet.no/kb20050420020643 I 1849 blir de viet i Buksnes kirke: https://www.digitalarkivet.no/kb20050420020759 De får barn i 1851: Hanna Margrethe : https://www.digitalarkivet.no/kb20050420020275, 1853: Nils Andreas Olai: https://www.digitalarkivet.no/kb20050420020282 (Død 1856) og 1857: Serianna Nicoline: https://www.digitalarkivet.no/kb20050420020282 I 1862 flytter de til Måsøy i Finnmark: https://www.digitalarkivet.no/kb20050420020525 https://goto.digitalarkivet.no/kb20050304010876 I 1863 dør Jacob Andreas på Måsøy: https://goto.digitalarkivet.no/kb20050304010866 Her er FT 1865: https://www.digitalarkivet.no/ft20090803690672 Ved FT 1875 er Inger Birgitte blitt enke og familien bor nå i Vadsø. https://www.digitalarkivet.no/ft20110208720519 Jeg har ikke funnet dødsfallet til Ole, men antar at han har omkommet på sjøen. Etter 1875 vet jeg det meste om familien. Men det jeg trenger hjelp til er å finne foreldrene til Inger Birgitte Jacobsdatter og hennes mann Ole Jacobsen. -
Heime på besøk frå USA / Canada 1926 - var det noko reglar for kor lenge ein kunne vere her? Kor lenge var det vanleg å vere?
Aase R Sæther - Gloppen svarte i Aase R Sæther - Gloppen sitt emne i Brukernes eget forum
Takk, då veit eg at i alle fall eine broren har vore på rett kontinent i januar 1926. -
Svend Olav Claussen begynte å følge Hvor er Schema 3 for landkommuner i folketellingenen 1891 og 1900?
-
Hvor er Schema 3 for landkommuner i folketellingenen 1891 og 1900?
Svend Olav Claussen postet et emne i Spørsmål om arkivmateriale og bruk av arkivene
Jeg har sett på folketellingene for 1891 og 1900 og vært innom både by og land-kommuner. For byene (Stavanger og Haugesund) finner jeg Schema 3 som viser landbruksopplysninger (hva som er sådd, antall dyr etc). Men jeg finner ikke tilsvarende for de landkommuner jeg har sett på (Torvestad i Rogaland, Lund i Rogaland, 0113 Borge herred). Der finner jeg kun et spørreskjema på slutten av personlisten der man skal svare ja/nei på om man har dyr, har sådd, osv. Og så står det at hvis man svarer ja på noe så skal "et særskilt Schema 3" utfylles. Hvor finner jeg det? -
Skøyte Falken
Ole christian Torstrup svarte i Ole christian Torstrup sitt emne i Brukernes eget forum
Mønstringsjournaler: 9/4-1861 (144) - påmønstret skipper Søren Eriksen, drektighet 7 19/6-1862 (440) - påmønstret skipper Niels Pedersen, drektighet 6,5 5/7-1862 (276) - avmøsntret skipper N. Pedersen, drektighet 6,5 og hjemmehørende Stavanger 27/4-1863 (248) - påmønstret skipper H.J. Eliassen, drektighet 6,5 7/5-1863 (120) - avmønstret skipper H.J.Eliassen, drektighet 6,5, hjemmehørende Stavanger 7/5-1863 (286) - påmønstret skipper J. Lunde, drektighet 6,5, hjemmehørende Stavanger Her dukker det opp en på 6,5. Men 7 kan vel fortsatt være samme? -
Svend Olav Claussen ble medlem
-
Heime på besøk frå USA / Canada 1926 - var det noko reglar for kor lenge ein kunne vere her? Kor lenge var det vanleg å vere?
Anton Hagelee svarte i Aase R Sæther - Gloppen sitt emne i Brukernes eget forum
Jeg fant broren hennes, og jeg vil sende deg en DM hvor lite informasjon det er. -
Heime på besøk frå USA / Canada 1926 - var det noko reglar for kor lenge ein kunne vere her? Kor lenge var det vanleg å vere?
Anton Hagelee svarte i Aase R Sæther - Gloppen sitt emne i Brukernes eget forum
Never mind, jeg forstår... -
Kan denne Job Dischington som gifter seg i Amsterdam i 1711 på noen måte knyttes til den norske slektsgrena?
Rune Thorstensen svarte i Ivar Moe sitt emne i Brukernes eget forum
Med fare for å rote til debatten. Det er en Hans Wedding som begraver sin hustru i Oslo Domkirke 19.12.1660. https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000008534039 -
Visningspregrammet for kirkebøkene klarer ikke helt å "holde" zoom ved bytte av sider
Arne Reidar Jullum svarte i Steinar Vasaasen sitt emne i Spørsmål og meldinger om tekniske feil og metadatafeil i Digitalarkivet
Jeg jobber også med korrektur av AMF-filer og har et annet problem med Zoom. Jeg kan zoome inn til et vist nivå og beholde skarpheten, men plutselig så blir skarpheten mye dårligere. Jeg har testet med å ta bilde av de navnene jeg ønsker å studere nærmere og så forstørre opp i utklippsverktøyet på PC-en, og da beholdes skarpheten, merkelig. Er det slik at normalt skjerpes bilde før det sendes, men at dette ikke skjer om en zoomer for mye? -
Heime på besøk frå USA / Canada 1926 - var det noko reglar for kor lenge ein kunne vere her? Kor lenge var det vanleg å vere?
Aase R Sæther - Gloppen svarte i Aase R Sæther - Gloppen sitt emne i Brukernes eget forum
Veldig bra! Kan eg få lov å sende deg namna på dei to brørne, slik at du kan sjå etter dei? Eg har ikkje lyst å legge dei ut her offentleg, for sjølv om dette er 100 år sidan, kjennest det som ei "uthenging" om dei skulle vere uskuldige..
-
Hvem er aktive 0 medlemmer
- Ingen innloggede medlemmer aktive