All aktivitet

Født/døpt nr 278 https://nye.digitalarkivet.no/source/15880/parish/5a03600b-4756-42bf-9f39-b05c122df5dc kan det være han som dør i 1886? Nr 28 https://nye.digitalarkivet.no/source/6163/parish/71ece5e5-a4a2-4ac4-b7b8-e2733ab80ad9 dødsfallprotokollen https://media.digitalarkivet.no/view/35242/206 vielsen https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006687901

Takk, da var det godt jeg spurte! DTH

Ja – Hallo, alle. I det siste har KI blitt et ‹hett› tema for slektsgranskere. Her jeg bor (Rogaland) vil f.eks. en betydelig del av «Slektsgranskerdagen» i regi av «Slekt & Data» bli viet bruk av KI i ymse sammenhenger. Ikke minst skrifttyding. På grunn av dette, og som en slags kjedsomhetsøvelse fordi det virker som om aktiviteten her på forumet har minket betraktelig i det siste, slik at jeg har undret meg på om KI har skylden – altså at ‹hjelpetrengende› heller tyr til det kunstige (uten intelligens) fremfor oss levende som forhåpentligvis fortsatt besitter et snev av samme (intelligens) – så dristet jeg meg til et eksperiment: Tok et utsnitt av en allerede tydet tekst, en tyding som jeg mener å kunne stå noenlunde inne for og ‹kjørte den gjennom› «Transkribus». Som var det programmet jeg fikk opp som førstevalg ved å google «transkribering av gotisk håndskrift». Vel – Lenke til originalen: Moss sorenskriveri, AV/SAO-A-10168: Pantebok nr. 1, 1719-1754, s. 390 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080624140391 Først min tyding: [390a] 19 1747 / Undertegnede Anne Marje 20 Klonee[?] Kiendis, og herved for al- 21 le vitterligt giør at %saa% som min 22 Sal: Mand Peder Fridrichsen Ber- 23 røe udi sit levende live har 34 Accorderet til Hr. Regements Fel- 35 skier Bentz gaarden Næss 36 paa Jeløyen beliggende, og 37 deraf allerede til deels oppe- 38 baret noget af Kiøbe Summen 39 saa haver ieg Nu til it fuld- 40 kommen hiemel for Kiøberen 41 af frie villie og Velberaad 42 huue villet Stadfeste samme 43 ligesom ieg ieg hermed be- 44 brever og Stadfæster forbem.te 45 hr. Feltskier Jochum Christian 46 Bentz hans huustrue derres 47 Baren og arvinger foromrørte 48 gaard. Næss skyldende med Bøx- 49 sel og herlighed 3 Skp Salt. – Vel og merke er dette mitt aller første ‹rendevouz› med KI. noensinne. Så med alle forbehold om alskens feil i min forespørsel til ‹Den Allvitende› – Dette er i hvert fall hva ‹Velærværdige Herr Transkribus› kom opp med: Vinder Signede Anne marie Klonee kende, og forned for al er Natterligt gior. At for a son ni Naud Ceder Friedrichson. Bier rode udi for le vnd leir for accorderet til F[rau]n Siegaments Patrik Benth gaarde. Næs ga a Geloyen voleggrude, og bros allarred til idoles, opp bantuagut af Riabe Summe for a forer in og ni til et somme firure for Riabe of frier Nellie og Nellie fier Nellie legir forer in og forned for browner og forned for F[rau]n Feltferris Johum Christian Gentz faus fiue, trur derren barne og armingen for a work good. Næs of fiederd mid box sel og forligged at Næs Dæld. Det er jo litt ‹gøy› at dette til forveksling ligner på noen av AMF’s mest famøse transkripsjoner . . . Jeg håper uansett at brukerne her på forumet fortsatt vil foretrekke oss – også høyst feilbarlige men i hvert fall enn så lenge – levende tydere. Og dette var reklamen. 😉 Fortsatt god uke ønskes dere alle. Even Stormoen

Cecilie, jeg har tidligere anbefalt deg å skaffe deg artikkelen "Ljøterud-slekta over tre fylker" i Gjallarhorn nr. 55 (2014), der det meste av det du lurer på er utredet. Gunnbjørg var gift to ganger, først i 12 år med Tord Jensson Smedsrud og så pr. 1589 i 52 år med Jens Pedersson (n. 1567-1589) - først 46 år på Smedsrud og så 6 år etter at de hadde flyttet fra gården. Siden hun også selv hadde drevet Smedsrød noen år mellom de to ekteskapene, må hun og Tord ha giftet seg og begynt å bruke Smedsrud sammen senest tidlig på 1520-tallet. Dermed vil det være rimelig å anta at hun var født rundt 1500. Med Tord Jensson hadde hun i hvert fall en datter (navn ukjent), gift med Gløder (jeg kjenner ikke patronymet) Årholt i Arnadal i Stokke. Gløder opptrådte her som ombudsmann for sin (ste)svigerfar som var stevnet for å vitne om den søsterpart i Ljøterud Gunnbjørg hadde fått i hjemmefølge. Gløder vitnet da at Tord og Gunnbjørg hadde lovet faren hennes at han skulle få igjen dette godset (bør vel helst leses som at han skulle kunne innløse det). Knut hadde også to kjøpsbrev som viste at så hadde blitt gjort. Kjennelsen var da at disse to brevene skulle stå fast. Hva som menes med det 3. søsterloddet som Knut enten kunne innløse eller betale landskyld av, er mer usikkert. En mulig forklaring er at dette er det søsterloddet som Tord Aslaksson hadde kjøpt tilbake fra Gunnbjørg, og at barna etter Tords død hadde delt det i en brorpart og 3 søsterlodd. Så langt jeg kan se var alle de øvrige anpartene innløst på dette tidspunktet Gunnbjørgs søsken har jeg anslått til å være født: 2) Jon rundt 1505, 3) Margit rundt 1510 og 4) Tone noe etter 1510. Og, ja, jeg er enig i at Tone helst var gift to ganger, først med Frikk Arnesson og så med Lasse Skjelbred. Jeg deler de vurderingene. Det er rett at det ikke uttrykkelig står noe sted jeg har sett at det Ljøterud var konas gods. Vi har dog en indikasjon i den retning ved at det er notert at kona hadde gitt sin tilslutning til datteren Margits hjemmefølge i Ljøterud og Lindås (DN X nr. 708, Skarra på Eiker 21.07. 1540). Det snodige her er at vi bare får vite hva barna fikk i hjemmegifte. Øvrige jordegods som de må ha fått i (fars)arv nevnes ikke. Det eneste jeg har funnet som kan tolkes å være arvegods etter Tord Aslaksson er noen mindre anparter noen Eiker-gårder som kom på skiftet etter sønnesønnen Knut Jonsson og kona: 3 1/2 lpd. korn i Stavlum nordre, 3 lpd. mel i Stavlum søndre og 1/2 lpd. i Basserud, alle i Fiskum sogn og fjerding. Det er også påfallende at sønnen Jon Tordsson foretrakk å overta Ljøterud fremfor den av Skarra-gårdene faren hadde brukt. Begge disse kom snart inn under det adelige Skjelbred-godset, så det er mulig at han bare var leilending der uten selv å eie noe i gården han brukte. Det er godt mulig. I 1537 nevnes en Arne Gudulvsson i et diplom utstedt på Skarra (DN XV nr. 538, Skarra på Eiker 14.09. 1537) som jeg har notert som en mulig far til Frikk og Lars. Han nevnes også i en rekke andre diplomer mellom 1508 og 1544, og må ha vært en fremtredende mann på Eiker i første halvdel av 1500-tallet. Jeg er ikke skråsikker som det ordet skal leses som "olli" eller "alli" - i begge tilfeller med liten forbokstav - men det kan ikke herske tvil om at det menes "alle" på moderne norsk. Og jeg deler din tolkning av meningsinnholdet.

"16de" trur eg det er. (litt lite blekk i ein del av sløyfa i 6-talet) Det står "de" bak; dersom det var 11., skulle det vere "11te"; jf. "30te".

Kan Marie Larsine være født i Alta? https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000031248505

Haha, ahh, tusen takk til alle sammen for å ha løst mysteriet, delt frustrasjonen min over KI og kommet med løsninger på det problemet også!

Bragernes kirkebøker, AV/SAKO-A-6/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1815-1829, s. 92-93, nr. 23 https://www.digitalarkivet.no/kb20051125010342 Gerhard Gunnerus: Her burde egentlig fødselsdatoen være klar nok, for meg ser det ut til 11. april, men jeg synes "krusedullene" etterpå er litt forvirrende, så jeg spør for sikkerhets skyld ... Hva mener folket? DTH

Jeg skriver på en artikkel for Lærdal historielag, om et rovmord som ble begått på fjorden, mellom Pipervika og Hovedøya, 10. august 1863. Offeret var lakseselger Knut Nilson Grøte fra Lærdal. Morderne Simonsen og Priess ble arrestert i København 26. august og bragt til Oslo 27. august. Saken vakte stor oppsikt i sin samtid og har vært tema i både avisartikler og bøker også i nyere tid. I tillegg til avisartikler og bøker, har jeg dommen fra Høyesterett. Flere av forfatterne formidler detaljer som tyder på at de enten har vært til stede i rettssalen (samtid) eller (i ettertid) har hatt tilgang til originalt skriftlig politimateriale fra etterforskning og avhør. Men jeg har ikke til nå funnet kildehenvisninger. Etterforskningen var god og omfattende, fra Grøte ble meldt savnet den 11. august. Simonsen og Priess ble anklaget, dømt til døden i underretten, bekreftet av Høyesterett i februar året etter og halshogd på Etterstadsletta i april året etter, med et publikum på 5000 personer. Et problem er at vitner, som kalles «deponenter», i dommen fra Høyestesrett, ikke omtales ved navn! De har nummer, og refereres til slik: «Deponentene nr 1 og 3 mente begge at …» Så hvor er listen med deponentenes navn? Nr. 1 og nr 3 var sambygdinger av Knut, derfor er det viktig for meg å spore opp hvem det var. Det er over 40 vitner. Ingen av de som har skrevet om saken i ettertid, har fortalt hvor de har opplysningen fra. I hvert fall har ikke jeg fått det med meg. Årsskriftet vårt leveres til trykking 10. november, så jeg har dårlig tid. På Arkivportalen finner jeg ikke mindre enn 24 forhørsprotokoller som dekker det aktuelle tidsrommet. Og jeg vet jo ikke om det er referert slike forhør som jeg er ute etter, i disse.

Nok en gang: Duverden! Og nok en gang: Hjertelig takk! Da kan det se ut som om livet allikevel er verdt å leve. . . Et fantastisk tips, som jeg var fullstendig uvitende om. Mvh

Eller Marselia. Det gir langt flere treff på Digitalarkivet. Jeg vil tro det er det samme navnet som er ment for begge.

Eg kom akkurat så langt som til å finne at Morselia er eit nokså vanleg jentenamn i Nordland på 1800-talet... prøv å søkje med -ai til slutt (minus ai); altså søkestreng til dømes morselia -ai Då koplar du frå ai/ki-en og slepp "ai-oversikt"

Samme konklusjon i Nasjonalarkivets transkripsjon https://www.digitalarkivet.no/view/265/hg00000001612311 https://www.digitalarkivet.no/view/265/hg00000001612312 https://www.digitalarkivet.no/view/265/hg00000001612313

Å, duverden – takk, Matthias! Var vel eneste ‹varianten› jeg ikke kom på . . . (Unnskyldninger, unnskyldninger) Mvh

Mitt forslag er at det er to pikebarn ved navn Morselia som er begravet denne dagen i tillegg til Syneve Olsdatter (og noen flere) Morselia Anders Qverven(s datter) 9 uger Jor(det), Syneve Olsd Sørdahlen 66 do(altså jordet), Morselia Nils Sørdahlen(s datter) 12 ug. do, Anna …osv

Og apropos søk og sånt: Våger derfor å ‹kidnappe› emnet ditt litt, for å uttrykke glødende frustrasjon over at Google nå for tiden ved søk aller først serverer oss en AI/KI - oversikt, som den mener er relevant, og denne (som regel feilaktige) formodning fra Den Allvitende ‹blokkérer› søkebredden. Får et hav av forslag fra KI, ut fra hva den har ‹tenkt› seg til i utgangspunktet, og må lete gudene vet hvor langt og intrikat for muligens å finne noe nyttig. Men har heldigvis hittil gitt opp før jeg i rent irrasjonelt sinne har laget hakkemat av min egen datamaskin . . . Mvh

Hei, Johan Ingen svar her foreløpig, men jeg har grunnet og fundért og . . . finner ikke ut av det. 😞 Ser at det er flere innførsler hvor dette gåtefulle ordet dukker opp: Et navn? Mothelia / Morfelia /event. en diagnose? Morfeber (Annet ord for barselfeber?). Kan det er være et populært kvinnenavn? – Vel, etter søk på omtrent alt som er: Ingen resultat. Beklager, men måtte bare tilkjennegi at jeg i hvert fall har forsøkt etter beste (verste?) evne. Mvh

https://www.digitalarkivet.no/pc00000003083245 Finnmarken, mandag 16. august 1999

Hei! Noen som kan finne ut når og hvor Marie Fagerheim født 1907 Skjervøy, døde? Gift Eugen Fagerheim. Eventuelt barn?

Tusen takk for nye opplysninger – mulig forbindelse mellom Baltzer, Michael og Daniel Resch? Tusen takk til TorArne Wølner for skiftehenvisningene og til Bjørg Lunde for tipset om boken med opplysninger om de tyske innvandrerne ved Kongsberg Sølvverk! Jeg har nå sett nærmere på omtalen av Resch/Rösche-slekten på sidene 82–83, og dette har gitt meg noen nye spørsmål og en mulig hypotese om opphavet til Daniel Michelsøn Resch (ca. 1671–1739). I boken omtales blant annet: Ernst Resch (Rösche), hyttemester fra Sachsen, som kom til Norge i 1629 sammen med sønnen Baltzer. Baltzer Resch, som arbeidet ved Kongsberg Sølvverk fra 1629. I manntallet fra 1646 er han registrert med kone og åtte sønner. Michel Resch (Rösche) fra Harz, som kom til Norge omkring 1619/1621 og senere arbeidet som smelter på Kongsberg. I 1646 hadde han kone og to sønner. Det som særlig vekker min interesse, er at Christian Resch er omtalt under avsnittet om Baltzer Reschs etterkommere. Christian var bror til min forfar Daniel Michelsøn Resch, slik det fremgår av skiftet i Tønsberg 1733–1734, hvor begge er oppført som barn av Maren Pedersdatter Gjesval. Daniel ble begravet i Ramnes 14. juni 1739, 68 år og 2 måneder gammel. Patronymikonet Michelsøn viser at hans far het Michel/Michael/Mikkel. Også søsteren Johanne Maria er omtalt som Johanne Michelsdatter. Jeg har derfor begynt å undersøke en ny mulighet: Kan Baltzer Resch ha hatt en sønn ved navn Michel/Michael, som senere ble gift med Maren Pedersdatter Gjesval og fikk blant andre Christian og Daniel Resch? En mulig slektslinje ville i så fall være: Ernst Resch → Baltzer Resch → Michel/Michael Resch → Christian og Daniel Resch. Dette er foreløpig bare en hypotese. Vi kjenner ikke navnene på Baltzers åtte sønner fra 1646, og jeg har ikke funnet noen kilde som direkte knytter en sønn Michael til ham. En annen mulighet er at smelteren Michel Resch fra Harz hadde en sønn med samme navn, som senere ble far til Daniel og Christian. Jeg er også oppmerksom på at en plassering under en overskrift om etterkommere ikke nødvendigvis betyr at Christian var Baltzers sønn eller sønnesønn. Det må undersøkes nærmere. Jeg håper derfor noen kan hjelpe med følgende: Finnes det kilder som navngir Baltzer Reschs åtte sønner fra manntallet i 1646? Er det kjent om Baltzer hadde en sønn eller sønnesønn ved navn Michel/Michael? Er slektsforbindelsen mellom Baltzer og Christian Resch dokumentert noe sted, eller er de bare omtalt samlet i boken? Finnes det opplysninger om navnene på de to sønnene til smelteren Michel Resch fra Harz i 1646? Kan Michel Resch fra Harz og Baltzer Resch ha vært beslektet? Wilhelm Lassen skal også ha omtalt at barn av Michel Resch ble gravlagt på Kongsberg 17. mai 1719. Er det mulig å identifisere denne Michel nærmere? Jeg er særlig interessert i eventuelle opplysninger i bergverksmanntall, Sølvverkets arkiver, skifter eller eldre slektstavler som kan bidra til å skille de ulike Resch-personene fra hverandre. Målet mitt er fortsatt å finne den riktige Michel/Michael Resch som var far til Daniel Michelsøn Resch, og forhåpentligvis kunne dokumentere slektslinjen videre bakover. Tusen takk igjen til alle som har bidratt med kilder og gode innspill. Det er utrolig spennende å se hvordan stadig nye brikker dukker opp! Mvh Adèle Marie

Tusen takk skal du ha 😊 Jeg vet at Fredrik O. hadde en butikk i Oslo, det var nok den han ikke hadde betalt skatten for. Dette var til stor hjelp.

Var den plutselege nedetida relatert til sikkerheitsfeilen som gjorde at svært mange nettsider over heile verda måtte stengast ned?

Tror dette er en god tyding. Jeg vet at Fredrik O. flyttet fra/mistet eiendommen "Zakken" på det tidspunket. Kan kanskje se ut som om han skyldte Rygh & Rølles penger, "erklæring" kan være et skyldbrev? Tusen takk for hjelpen med å tyde dette.

Tusen takk atter en gang Ivar. Du er virkelig til stor hjelp. Selv om det er sagt at en ikke behøver å ta med anmerkninger når en korrekturleser AMF-filer så synes jeg at det hører med. Håper jeg kan be om mer hjelp senere.

"North Shields" (ved Newcastle) - det var ein av dei første stasjonane til Sjømannskyrkja, etablert 1865. nr. 1/1984 her: https://goto.digitalarkivet.no/kb20050728040055