All aktivitet

Jeg forsøker meg på en oppsummering for nye lesere. Først og fremst en stor takk til de som har bidratt i tråden. Det er bevist at det er to forskjellige Christen Gad i Bragernes på begynnelsen av 1700-tallet, hhv. Christen Sivertsen Gad og Christen Eriksen Gad. De får begge barn i Bragernes på 1730-tallet. Christen Eriksen Gads barn er fra 1720- og utover i 2 ekteskap, mens Christen Sivertsen Gad får barn fra 1731. Trolig er førstnevnte derfor litt eldre. Christen Sivertsen Gad er født i Næstved i Danmark, men navnebrorens fødested er ukjent. Det er så vidt jeg kan se, ikke funnet kontakt/faddere/skifter som viser slektsforhold mellom de to Christen. Men da det ikke er andre samtidige Gad i Norge, er nærliggende å tro at foreldrene til de to Christen, altså Sivert Gad og Erik Gad født ca. 1670-75, kan være brødre. Mulig bevis bør kunne finnes i skifter i Danmark. Det overlater jeg til andre da jeg har fått svar på om jeg hadde korrekt Christen knyttet til Schwencke-familien, nemlig Christen Sivertsen Gads datter Anne Sophie Kristine Gad f. 16.12.1731 gift 7.5.1756 i Bragernes med buntmaker Johan Friedrich Schwencke.

Welcome to the forum. Since the church registers (kyrkjebok) before 1722 are lost you will not find marriages before that. It seems that Ole is not found as married after 1722. This can be because they are married before 1722, or because they were married somewhere else (i.e., his wife came from some other parish), or because the register is incomplete. From Svaar-Seljesæter: "Hornindal, Nordfjord: ættelister for kvar gard i bygda", 1989 https://www.nb.no/items/ccb49f821670baf43cfdb48175a7f0c9?page=347 (available only for Norwegian ip-addresses);

Gjertine død nr 26 https://nye.digitalarkivet.no/source/1681/parish/63c8c691-da90-447e-a265-911b23246a4b https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004960105

dåpen https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040532117 Feiltranskribert. Originalen viser Martin Olaus, sønn av Hattemagermester Johannes Madsn.(?) og H. Serine Olsd. Stavanger Nr 80 Domkirken sokneprestkontor, AV/SAST-A-101812/001/30/30BA/L0011: KIRKEBOK A 11.1 (DOM, FRUE), 1832-1856, s. upaginert Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20070625670501 Vielsen med Gjertine i 1858 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006032769

Hornindal registers begin 1722; looking for the marriage and parents of Ole Nielsen Juttedal (b. c. 1698, bur. 27 Mar 1742).

Jeg fortsetter med Johanne, født 8. desember 1859. I senere census og i dødsregistreringen i USA brukte hun navnet Julia, mens hun var registrert som Johanne ved barnas dåp. Hun giftet seg med Petter Hansen Gjerseth i 1886. I census var familien registrert i Albion, Jackson County, Wisconsin, omtrent 10 km fra Black River Falls. Jeg legger ved en lenke til FS-tre med tilhørende kilder. Der mangler census 1930 og FAG, lenker til disse legger jeg også inn. Hos FAG er hun registrert med etternavnet Gearing. Bildet av gravsteinen viser teksten “Mother Julia 1860 - 1933”. Gravstedet er oppført som Section 2, Row 4, Stone 14. Datteren Eileen Minnie, som ble døpt Minnie Eili, er gravlagt på samme sted; Section 2, Row 4, Stone 13. Hun var gift med Frank Gearing. Det er mulig at dette er årsaken til at Julia (Johanne) feilaktig har fått etternavnet Gearing i FAG-registreringen. Jeg har sendt inn forespørsel om rettelse til FAG. Petter døde i en ulykke i 1922, se opplysninger hos FAG. Johanne døde 20. november 1933. Wisconsin, U.S., Death Records, 1872-2004 Name Julia Gjerseth Death Date 20 Nov 1933 Death County Jackson, Wisconsin, USA Johanne og Petter fikk ni barn. Ved dåpen* til datteren Minnie Eili (Eileen Minnie) den 28. august 1887 var Kari Johnsen, Johannes søster, en av fadderne. Kari giftet seg senere samme år, og Petter Gjerseth, Johannes ektemann og Karis svoger, var ett av vitnene ved Karis vielse. Jeg kommer tilbake med mer informasjon om Kari i neste innlegg. Ved dåpen* til Johanne og Petters sønn George Rubin den 16. september 1894 var Rønnaug Eckern, en annen av Johannes søstre, en av fadderne. *Opplysningene fra barnas dåp er hentet fra Ancestry: U.S., Evangelical Lutheran Church in America Church Records, 1781–1969, Black River Falls Congregation, Wisconsin. Lenke FS-tre: https://www.familysearch.org/en/tree/person/details/GSPX-8WF Lenke FS-tre kilder: https://www.familysearch.org/en/tree/person/sources/GSPX-8WF Lenke census 1930: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:X9QV-TQV?lang=en&cid=fs_copy Lenke FAG Johanne (Julia): https://www.findagrave.com/memorial/39190614/julia-gearing Lenke FAG Eileen Minnie: https://www.findagrave.com/memorial/39190170/eileen_minnie-gearing Lenke FAG Petter: https://www.findagrave.com/memorial/201138441/petter_hanson-gjerseth Det er registrert 8 barn hos FAG (se FAG for Petter). Det niende barnet var John Carl f. 1906. Lenke til FAG for ham: https://www.findagrave.com/memorial/249722358/john_carl-gerseth

Tusen takk, Ivar!

Født/dåp 19/3-1833 i Stavanger Folketelling 1865 - Stavanger, hattemager, gift med Gjertine Folketelling 1875 - Stavanger, Bredgade, hattemager eget verksted, enkemann Vielse 1878 - St. Petri med Mette Død 16/8-1884 - Stavanger, St. Petri sokn - død av Tæring Stavanger Amtstidende og Adresseavis, onsdag 20. februar 1878 skriver han under ægteviede. Stavangeren (Stavanger: 1852-1899), tirsdag 19. august 1884 har dødsannonsen. 1ste Mai (Stavanger: 1899-1940, 1945-1955), lørdag 8. november 1952 skriver han tok borgerskap som hattemaker i 1863. Rennesøy. B. 1-3 1. B. 1-3 1 : Gard og ætt omtaler kona (Metta) sin familie. Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 33 19/1-1860 styrmand på brig Swift (Larsen) i Stavanger til England av 28/2-1861 i Chrsand FRinner noen mer om han?

Til Ivar. Det du forfekter er jo en slags reaksjon på "400-årsnatten". Tror ikke den jevne slektsforsker har behov for å gjøre et standpunkt mot/for denne epoken i Norges historie. Det er jo slik at mange navn har endret skriveform gjennom tidene, og så er jo spørsmålet om man skal bruke den faktiske skriveformen fra den tiden. Vi kan ikke med sikkerhet vite om en "Ole Olsen" oppfattet seg som "Ola Olsson", med mindre det er skrevet slik i originalkildene. Viser til at Nasjonalarkivet presiserer at man skal være kildetro ved transkribering av kirkebøker: * Du skal skrive teksten nøyaktig slik den står i kirkeboken. Ikke være kreativ og legge til informasjon som ikke står i kilden.

Fasiten kjem ved vielsen - https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000008023889

Åh, tusen hjertelig takk😃. Dette hjalp masse. mvh Adèle Marie

Ser ut som Dreng i Longvads Sptal Kan det være Lungegaards (Ho)spital som er ment?

kan noen se hva som står under næring/stilling for person 17? SAB, Folketelling 1885 for 1301 Bergen kjøpstad, 1885, s. 3393 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft60030816000051

Thank you so much. This is so very helpful. I think this should help complete as the records on Nils Kristian Ekeberg. My interest is that Nils and siblings were first cousin to my grandmother, Ida Nelsen Burgh. Her father was Martin Hans Teodor Ekeberg Nelsen, born 1861, and brother of Nils' mother Kristine. Nils' brother Carl Johnson came to Chicago, like Martin, and I wrote an article about him. During that research, I found much about Nils and want to write an article about Nils. In my first visit to Norway, I met Bjorn Arild, who I think may descend from Nils, but I forget what line he came from. I am waiting to hear back from him. If you can put me in touch with any of this family, I would greatly appreciate it. My email is sgburgh@ameritech.net -- I live in Chicago and am a retired library director.

Fasiten er, som sagt, at det ikkje er nokon fasit ... - du gjer som du vel å gjere. Men som eg også var inne på, er det nyttig å stille seg nokre spørsmål. til dømes: - kven si historie vil eg fortelje? Du har valt det danskspråklege embetsverket sin versjon av historia; iallfall når det gjeld namn. Dansk vart generelt meir normert mot slutten av 1700-talet, og normering handheva strengare i Noreg etter 1814 (då embetsverket vedtok at dansk var "norsk"), Før det finn du mange "-dotter", "-søn(n)" og "-son" i kyrkjebøker, skifteprotokollar, tingbøker, m.m.

om lag sånn: "Auktionsskjøde til Oleane Østerby for(?) kr 5500.- bet. 26 Marts, thl.[tinglyst] 13 April 1909. Tillige paa G.No 62 BNo 12. Solgt ved ?? 2/10 1905 ? Obligationer thl 23/1 1883 og 4/11 1887. | [panteboka:] 39/563" Men der er meir ... refererer (ikkje avskrift) Johan Olsen Østerby fekk skøyte frå Hans Christiansen for 11000 kr 1893 (panteboka 26-486b) Obligasjon frå Johan Olsen Østerby til Ole Johannesen, 5300,- 1896 (28-341) Avlyst 1912 Obligasjon (Skadesløsbrev) frå Johan itl enke Oleane Johansen Østerby , 4000,-, 1903 (33-476) Avlyst 1912 Utpanting for prestetiende for 1903 kr. 6.98. Utpanting for matrikkelskatt for 1903 Eksekusjon hos Johan O.K. til Overretssagfører Rasmussen + Thygesen paa vegne av Grusserer Baumann for 36,30, 1904 Eksekusjon hos J.O.K til Lensmand G. Løkke for kr. 30.26. 1904 Eksekusjon hos J.O.K til Mathias Paulsen U?? for kr. 286,61, 1905 Bekjentgjørelse om, at Enkefru Oliane Østerby er umyndiggjort, dat 13, thl 18 Oct. 1910. (41-148) Skjøte fra Skifteforvalteren i Ole Johanesen Østerby og Hustru Oleane Østerbys Dødsbo er ?? til Emil Vik for kr. 13400, dat 24 tl 26/1 1912 (tilvising til panteboka uklar, kanskje 4-4?)

Starten, om lag sånn: "Husmannsseddel. Undertegnede Ole Svensen Nedreqvamme tilstaaer og herved for Alle vitter- ligggjør, at have stæt og fæst, ligesom jeg herved stæder og fæster til Erik Einersen Nedreqvamme for hans og nuværende Kone Ragnhilda Baards- datters Levetid en under min Gaard Nedreqvamme, beliggende Plads Løesletten kaldet under følgende Betingelse. 1. Skal Erik Einarssøn have fri Afbenyttelse af den Strækning, som Husene staar paa, fra Grune(?)lidet til Hagalidet kaldet. ..."

Mandius K, eier i 1864. 14 CL https://www.nb.no/items/874c1136cdc28d5abef67c6b6cade059?page=235&searchText=mandius%20k%C3%B8hler . (Omtalt som slup i 1857 og 1865) 1865 Lekk: https://www.nb.no/items/d662de816ef547f98a8a5955667f3339?page=5&searchText=%22%20fama%22 men blir nok reparert. Står her at JM Køhlers skip ble overtatt av JA Køhler, og at sjøfartshistorien ikke opplyser det: https://www.nb.no/items/9c953bc64f79546cae47c48d9e4c75e4?page=111&searchText=%22sk%C3%B8yten%20fama%22%20-%22fru%20fama%22 En skøite til salgs 1868 i Laxevåg: https://www.nb.no/items/dc5741828eae8ac55330eb0383ebb69c?page=1&searchText=%22fama%22~1%20-%22fru%20fama%22 men hos en skipsbygmester, så neppe samme. Like etter drar Morten Olsen til Sverige: https://www.nb.no/items/0025293ac8b632a3fd29029c1067b343?page=3&searchText=%22fama%22~1%20-%22fru%20fama%22 som jeg fant under her. 1872 og fremover omtales en af Ålesund, og af Haugesund 1872. samt i 1873 Olsen af Stavanger. I Haugesund finner jeg Skøite Fama, Morten Olsen Susort pantsatt 1869 men behøver ikke være den samme: https://media.digitalarkivet.no/view/23631/38 Gjelder Andel i skøita: https://media.digitalarkivet.no/view/23430/144 1873 eksekusjon i Skøita viser til pantsettelsen over, her står Kolben Olsen Susort angitt og skuta i Bergen ventende med det første, Morten Olsen også nevnt som hoveddebitor: https://media.digitalarkivet.no/view/23431/78 Venstre nederst. Og denne er på 14 CL: https://www.nb.no/items/9afa8d3e94a925f6c759d104ebfe728a?page=1&searchText=%22%20fama%22 og da er det sikkert Olsen som også er fører fra Haugesund. Få omtaker bortsett fra her, 1878 hvor den går til Haugesund: https://www.nb.no/items/b64d0573998d58f8e7f9495713a3ecf3?page=1&searchText=%22sk%C3%B8ite%20fama%20%22 1879 Men står strandet Udsira her: https://www.nb.no/items/a2bd85293d0c5f95ea6bfa621431c198?page=1507&searchText=%2Bfama%20%2Blaxevaag%20-%22fru%20fama%22 Eneste forliset jeg fant var dette, men stemmer vel dårlig med Udsire og at dette funnet skal ha vært en skonnertbark??: https://www.nb.no/items/16840ffc1c44d471506a5c849fa9dff9?page=1&searchText=%2Bfama%20%2Blaxevaag%20-%22fru%20fama%22

Jeg støtter denne vurderingen.

Jeg pleier å si til folk at de kan gjøre hva de vil, men vær konsekvent. Selv bruker jeg gården hvor en ble født som navn. Men i rubrikken "Navn" i BK, legger jeg inn de nye navna. Slik får jeg med alle navna.

Som den optimisten jeg er, lovet jeg å skrive av denne kontrakten fra Nedre Kvamme i Lærdal, for en amerikansk venninne. Men nå har jeg mistet motet og trenger litt starthjelp. Så hvis noen kan «åpne ballet» og hjelpe meg med de første linjene, vil jeg nok klare å komme videre selv.

Jeg har kommet til at å bruke følgende navneregler, hvilket jeg synes gir mest kontinuitet: * Menn (fedre) er oppført med gårdsnavnet der de bodde i det vesentlige av voksenlivet. Det betyr at om de endte sitt liv i "follaug" på en gård de tidligere ikke var relatert til, så er det ikke i navnet, men fremkommer på dødssted. * Kvinner (mødre) er oppført med gårdsnavnet der de ble født, eventuelt bodde da de ble gift - om det var der familien (far) bodde. Hvis de var tjenestepike (e.l.) på en annen gård ved giftermålet, så er ikke det brukt i navnet. * Bruke siste registrerte skriftform av navnet, som da oftest blir ved dødsfallet. Hvis dette skiller seg vesentlig fra tidligere skriftformer, så er jeg tilbøyelig til å bruke den mest brukte gjennom livet til vedkommende. * Synes ikke noe om å bruke moderne, gjerne nynorske skriftformer som gjerne er brukt i bygdebøker. Det var veldig få "-sson" og "-dotter" registrert på 1800-tallet. Interessant om noen har synspunkter!

Jeg ville ha tolket det som du gjør, lagt alt (begge) inn i en profil, markert FT1865 som sikker og skrevet en forklarende tekst i kommentarfeltet.