All aktivitet

Umiddelbar reaksjon: Himmel og hav. For en fortelling. For et galleri. Med dine kommentarer. Herlig.

Vel, «careful what you wish for» – dette er meget . . . Til tross for Roy-Petters eminente direkte søkelys på det aller vesentligste, har jeg våget meg på å tyde litt lengre bolker. Med en anelse ‹fortellerstemme› innimellom 😉 [169a] Som siste sak på siden kommer Justits Sag mod Niels Larsen Klubben under Egenæs og Peder Pedersen Houen under Kolstvedt. Først er det masse formalia, samtlige vitner fra forrige gang avhøres og godtar sine da avgitte forklaringer. Litt ‹krydder› er det likevel innimellom: [Linje 19 fra avsnittet] […] Lensmand 20 Storhoug fremstod derefter for Retten og blev af det irettelagde Forhør forelæst sin derunder afgivne Forkla- 21 ring, hvorved han foreløbigen bemærkede, at han nogenledes igjen er kommen til Kræfter, og at nogle Saar 22 er lægte og de øvrige i Bedring, men for Øvrigt føler han sig indvortes frisk, undtagen at han føler 23 nogen Stikken og Stramning i Hovedet naar han kommer ud i Kulden, for øvrigt vedblev han sin Forklaring 24 i alle Dele, hvorhos han foreviiste den Steen hvormed Arrestanterne havde mishandlet ham som befandtes 25 paa den brede og flade side at have Mærker af Blod som viser at det maae have været med den Side 26 hvormed de have slaget Lensmanden, thi paa begge Ender havde Stenen meget farlige Kandter og skarpe 27 Spidse hvormed han ufejlbarligen ville være bleven dræbt, saafremt de havde slaget med Enden af 28 Stenen; – Steenen befandtes derhos at være af en meget haard og tung Matterie, og vægtig næsten 5 Mar- 29 ker; Videre «bemerker» 1ste vitne, Gjert Ellingsen Grønnevig bl. a. [169b] 02 […] Efter given Anledning tilføyede Vidnet, at da de Angjeldende blev fundne 03 sagde Vidnerne til dem I har gjort en slet Gjerning, hvortil svarede de strax med Ydmyghed og megen Bedrøvelse 04 «Ja Gud bedre alt for meget»; hvorpaa Vidnerne spurgte om der havde været nogen Anledning og svarede de da 05 at Lensmanden havde yttret at ville bringe dem til Fogden, og blev de da saa forskrækket, at de ikke vidste 06 hvad de gjorde; for øvrigt viiste de megen Anger og Fortrydelse og fulgte godvilligen med, uden nogen 07 Slags Modstand. Så får får vi endelig navnet på ‹skyldneren› – 36 […] 5te Vidne Lars Olsen Selveier paa 37 Lønning 28 Aar gl: ubeslægtet med Angjeldende, som aflagde Eed at vidne Sandhed, og derefter blev tilspurgt 38 i Anledning de Angjeldendes Opgivende ham Vedkommende, hvorpaa Vidnet gjorde følgende Forklaring: at 39 han kjender den Angjeldende Niels Larsen som et skikkelig Menneske og forholder det sig rigtig at Vidnet skyl- 40 der ham 3 Spdr 1 ort, for at kræve disse Penge. kom bemeldte Niels Larsen tilligemed den 2den Angjeldende 41 i Vidnets Huus Torsdagen den 30te Julii sidstleden om Morgenen, Vidnet havde den Gang ingen Penge og tilbød 52 sig at betale samme saasnart mueligt, men Niels Larsen svarede, at han behøvde Pengene nu, da han agtede 53 at begive sig %til% Farten til Søes, og vidste ikke naar han kunde komme tilbage, desaarsag var det, at Vidnet 54 i Følge med de Angjeldende gik hen til Lensmand Storhoug for at laane et par Daler, men da han ikke 55 fik disse laanet, gik Vidnet strax hjem igjen, og ved saaledes ikke det Ringeste videre at forklare til 56 sagens Oplysning. Så forhøres Niels Larsen, og blir bl.a. spurt om: [170a] 01 […] 2det/ Hvem af de Tiltalte var det som først gjorde Anslag at stjæle paa Ohm, Resp: De vare heri 02 begge lige gode, men mindes ret var det Peder Pedersen som først talede herom, men Comparenten gik først ind 03 i Farvehuset 3/ Laae der Folk i Farvehuset, Resp: Nej, saavidt Tiltalte ved, ligger der aldrig Folk 04 i dette Huus. 4/ Har Angjeldende noget at anføre til sin Undskyldning eller Forsvar, Resp: Nej intet videre 05 end anført er, dog maatte han bemærke, at da Lensmanden yttrede at ville bringe dem til Fogden, blev han saa 06 forskrækket, at han ikke havde Tanker for andet end at komme bort for at undgaae den %-% overhengende Fare 07 at blive arresteret, hvorfor han i sin Desperation greb til dette Middel som han baade senere og nu hjertelig 08 har fortrudt, og maatte han derfor bede, at hans Ungdom og det af Sognepræsten ham meddeelte gode Skudsmaal [retten har fått attester fra Sognepresten for begge de tiltalte] 09 maa komme i Betragtning til Straffens Formildelse, hvorefter han %-% traadte til Side fra Retten. – 10 Derefter fremstod den – 2den Angjeldende Peder Pedersen Koltvedt som blev forelæst den af ham 11 ved Forhøret afgivne Bekjendelse, hvilken han vedblev uden Forandring og vedtog som rigtig, med den yderligere 12 Forsikkring, at det ikke var deres Hensigt at slaae Lensmanden ihjel, og igjenkjendte den i Retten foreviiste 13 Steen at være den samme hvormed han slog Lensmand Storhoug i Hovedet Torsdagen den 30te Julii sidstl: saale- 14 des som oven forklaret. – Derefter blev han forelæst, den af Pastor Svendsen meddeeelte og under No 3 ind- 15 dragne Attest, hvilken han erkjendte at være sig Vedkommende og hvis Indhold, han vedtog som rigtig. – Derefter 16 blev han forelagt de samme Spørgsmaal som den første Angjeldende og svarede han til 1ste, 2den og 3de Qvæstion 17 ligesom 1ste Angjeldende; Derefter blev Angjeldende spurgt 5te/ Hvormange Slag gav %-% Angjeldende %-% 18 Lensmanden med den i Retten beroende Steen, Resp: Dette kan han ikke erindre, thi han var i saadan 19 en Sinds-Bevægelse, at han neppe vidste hvad han gjorde. – Referenten foreviiste Amtets Skrivelse 20 til Fogderiet af 19de Martii sidsl:, hvorved communiceres en høyesteret[?] Resolution af 27de Februarii forhen 21 i hvis Følge nærværende Angjeldende for hans begangne Lejermaal i uconfirmeret Stand er tilladt 22 at afsone samme med en Uges Fængsel paa Vand og Brød; Ligesaa foreviiste han og vedkommende Lensmands 23 Attest datteret 7de April sidstl: at Straffen hos denne er udstaaet fra 30te Martii til 6te April d: A:; hvilke 24 2de Documenter Referenten efter at disse ere Angjeldende forelæste udbad sig tilbageleveret, som 25 nødvendige Bilage ved Fogderiets Contributions-Regnskab i sin Tid. – Bemeldte 2de Documenter 26 bleve denne Tiltalte forelæst, hvorpaa han erklærede, at de ere han vedkommende, og at han har udstaaet den ham 27 paalagde Straf af Fængsel paa Vand og Brød i en Uge, saaledes som Lensmandens Attest udviiser, hvorpaa 28 disse Documenter bleve Referenten tilbageleveret. – Angjeldende blev derpaa forelagt den 4de 29 Qvæstion i Protocollen, Resp: Angjeldende har intet videre at anføre til sit Forsvar eller Unskyldning 30 end anført er og tilføyede, at da Niels Larsen anfaldt Lensmand Storhoug og opfordrede Comparenten 31 til at hjelpe sig, fulgte han den Opfordring, uden at overveje de farlige Følger af denne Gjerning, som han 32 nu høyligen fortryder, og beder derfor at Straffen maatte blive paa lempeligste Maade. Videre 33 havde han ikke at tilføre, hvorefter han aftraadte fra Retten. [Og nå: «Vend det andet Kinn til» Ganske fabelaktig] – Lensmand Storhoug bad 34 Protocollen tilført, at da ingen af de Tiltalte er berygtet for Skarnstykker eller slette Handlinger 35 forhen og Niels Larsen endog har et godt Rygte for sin Opførsel, hvilket bestyrkes af den lange Tid han 36 har været i Tjeneste hos sin Huusbonde Osmund Vallentinsen Koltvedt, saa ville han i Betragtning af 37 deres Ungdom, nedlægge Forbøn for dem til Straffens Formildelse, da han for sit Vedkommende har 38 tilgivet dem deres ulovlige Fremfærd imod ham. Ligesom han ogsaa frafalder Erstatning for Medi- 39 sin og Basher[?]løn som han kunde gjøre Paastand om. – […] Videre endel formalia, og så leses referenten [dommerens] innstilling og påstand, som 50 […] synes dem [de tiltalte] at være alt for haard og haabe 51 derfor at Domstolen i Betragtning af Omstendighederne, ville ansee deres Brøde paa Lemfæl- 52 digste Maade. – Så kommer selve dommen på neste side [170b] Der viser det seg at Niels Larsen har stjålet/nasket litt av hvert fra sin Husbond og andre, men viktigst – her kommer dessverre en lite flattérende karakteristikk av Peder, bl. a. 43 […] For denne Tiltalte der er 20 1/2 Aar gl:, et enfoldigt 44 Menniske af saa indskrænkede Sjele-Evner, at han endnu ikke er Confirmeret og som allerede 45 engang har været straffet fordi han, skjøndt uconfirmeret, er bleven udlagt som Fader til 46 et Slægtfredsbarn, ligesom han ogsaa efter et Bøygderygte atter skal have besvangret 47 en anden Pige, med hvem han under Forhøret har tilstaaet at have havt legemlig Om- 48 gang – foreslog Niels Larsen at følge med sig andensteds hen for at søge Emploi ved 49 Arbejde eller Søefart, hvortil Tiltalte Peder Pedersen, som frygtede for Følgerne av 50 sin Omgang med sidstmeldte Pige, strax var villig. – Ved Afrejsen stjal Tiltalte Peder 51 Pedersen, fra sin Husbonde Anders Vallentinsen Gjerde /: 4de Vidne ved Thingsvidnet : / 1 Sæk 52 som laae i hans Ildhuus og 1 Haartoug i hans Forstue, hvilke Koster ere komne tilbage; [så beskrives tyveriet fra farvehuset] [171a] 03 […] Derfra gik de til Sidsnævnte Tiltaltes Fader Huusmand Peder Pedersen 04 Koltvedt /: 12 te Vidne ved Thingsvidnet : / og stjal der fra en nye aabenstaaende ubeboet Stue 24 [??] i Smaa- 05 penge, som tilhørte ham, samt nogle i samme Stue værende Madvare, nemlig 3 à 4 Stykker tørrede Ma- 06 krel, nogle Lever Fladbrød og 3de Kringler, Alt til en Værdie af 8 skilling, hvilket tilhørte en 07 paa Pladsen værende Enke Siri Bjørnsdatter Koltvedt /: 13 Vidne ved Thingsvidnet : / disse 24s: samt 08 Madvarerne have de Bestjaalne ikke faaet tilbage. [Så kommer båttyveriet, den mislykkede pengeinnkrevelsen og overfallet beskrevet igjen. Man kan merke seg at retten legger vekt på at de skarpe endene av steinen ikke ble brukt, hvilket understøtter de tiltaltes forklaring om at det aldri var hensikten å slå lensmannen i hjel. Videre bemerker retten at måten de har begått og tilstått sine forbrytelser på tilkiendegiver at de ikke ere øvede Forbrydere, men som med en maadelig Straf endnu kunde reddes for Samfundet. Videre kommer rettens overlegninger, bl.a. (interessant nok) at det [171b] 04 […] som formildende Omstændighedermå tages Hensyn 05 til saavel Malificanternes Ungdom, som og at denne Udaad ikke er skeed med mindste Over- 06 læg, men foranledinget ved Skrækken for at anholdes og bringes til Fogden, hvilken saalede forvil- 07 dede deres Sind, at de blot tænkte paa at redde sig og ikke beregnede Følgerne af denne vold- 08 somme Handling, ligesom samme heller aldrig havde funden Sted, saafremt Lensmanden havde haft 09 den Forsigtighed at medtage et Vidne, [min uthevelse, – retten kritisérer Storhoug!?], og endeligen deres aabenhjertige Tilstaaelse, deres Anger 10 og forhen førte tildeels upaaklagelige Vandel, hvilket tilsammen viser, at de ikke ere meget 11 fordærvede Mennesker. [Elsker den tildels upåklagelige vandel :-D] Så er det tyveriene som vurdéres som straffeskjerpende, men allikevel er de ‹førstegangs› og «simple» [ikke innbrudd eller vold] – som var viktig dengang som nå. Og efter noen andre overlegninger, settes straffen til 2års festningsarbeide. Og diverse erstatninger og omkostninger osv. osv. Med hensyn til hvor de ble sendt til soning, står det at de bør at arbejde i nærmeste Fæstning. Da ville jeg jo tro at Bergenhus var stedet. Håper jeg ikke aldeles har oversvømmet deg. Var litt vrient å dele dette opp på en fornuftig måte. Mvh

Kan det være Orderinden? En ordenskvinne?

Når det gjelder Y-DNA (Big Y-700), har prosjektet tatt et fint skritt videre. Jeg har nylig fått et direkte treff på en Tulloch fra Yell på Shetland. Vi deler den samme skotske grenen (R-FT82874), som også deles av andre dokumenterte Tulloch-linjer i Skottland og Karibien. Karibien-treffene skyldes skotsk kolonialistisk historie hvor spesielt høylandet var involvert. Dette forsterker hypotesen om at min eldste kjente farslinje i Norge (Mons Simonsen Teige, f. 1684 i Hyllestad) opprinnelig stammer fra en skotte eller shetlender som bar Tulloch-navnet da han ankom Vestlandet. Jeg har fått med meg den skotske dna-eksperten Jim Wilson på et lite Tulloch-prosjekt, så vi planlegger å teste flere Tullocher fra både Orknøyene og Shetland fremover. Min foreløpige teori er at det er to Tulloch-linjer som etablerte seg på Orknøyene og Shetland. Den ene linjen nedstammet fra Thomas og William Tulloch som var biskoper på Orknøyene, og den andre kom fra Tulloch-området nær Dingwall, Inverness. Angående Mowatt-navnet i Hyllestad som du nevnte tidligere. Jeg sjekket eiendomsopplysningene og lokalhistorien litt nærmere. Det viser seg at Hans Sørensen Skor fikk utskilt bruk 14 og 15 på Skor i 1916 og kalte disse brukene for Mowatt. Eksakt motivasjon er uviss, men siden Hans var løytnant, er det godt mulig han var inspirert av Axel Mowatt uten at det var et slektskap. Vanskelig å si, jeg har iallefall ikke funnet noen forbindelse til Mowatt-slekten.

Ord[?]

Navn Fødested bruras far Merknad / Korrektur: Ellen Ada Baldsak Bunburry (V. Furstetum) Georg Oskar Baldeck Ellen Ada Baldock Bunburry (v. Australien) George John Baldock Fylke:Vestfold Kommune (1947):Sandar Geografisk område:Sandar prgj. Sandar sokn Startår:1900 Sluttår:1915 Viede: 1904-08-20 Sogn/kirke:- Side:356 Løpenr:24 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000011279125 Ellen Ada Baldoik austre lien George John Boldvedt Austeslia Ellen Ada Baldock Bun??? West Austra-lien George John Baldock Bunburry Australien er korrekt og Austeslia er ikke del av navnet men er intikator at George er fra Australien Fylke:Vestfold Kommune (1947):Sandar Geografisk område:Sandar prgj. Sandar sokn Startår:1896 Sluttår:1907 Viede: 1904-08-20 Sogn/kirke:- Side:38 Løpenr:24 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000011029641 Ellen Adah Mikkelsen Australien Her har vi ikke scan men at Ada skrives noen gang Adah er kilderiktig mens det var direkte feiltolkninger i de andre kilder. Fylke:Vestfold Kommune (1947):Sandar Geografisk område:Sandar komm. Larvik fogd. Startår:1910 Sluttår:1910 Tellingskrets: 009 Virik Bosted land: 0051 Haugeli Matr.nr/Gnr:120 Løpenr/Bnr:11 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036504005583

Først vil jeg gjerne takke for den fantastiske jobben som gjøres med å gjøre historiske kilder tilgjengelige og søkbare i Digitalarkivet! Mengden tilgjengelig materiale har økt betydelig, men samtidig opplever jeg at kvaliteten på transkripsjonene, særlig fra AMF, har blitt dårligere. Jeg kommer ofte over feiltolkninger av personnavn, stedsnavn og andre opplysninger som gjør det vanskelig å finne igjen personer gjennom søk. Jeg har lest Digitalarkivets begrunnelse for å stenge muligheten til å melde inn enkeltstående korrekturmeldinger på AMF-registreringene, og forstår at det store antallet meldinger gjorde det vanskelig å behandle dem fortløpende. Samtidig tror jeg vi går glipp av en verdifull ressurs når korrekturarbeidet baseres på gjennomgang av hele kirkebøker. Når vi driver med slektsforskning, følger vi gjerne personer og familier gjennom livet og på tvers av forskjellige historiske kilder. Vi blir kjent med navn, familierelasjoner og steder. Denne kunnskapen gjør det ofte lettere å tolke vanskelig håndskrift og oppdage feil enn når man korrekturleser én kirkebok isolert. Jeg synes derfor det er frustrerende å oppdage feil som jeg kan dokumentere, uten å ha mulighet til å bidra til å rette dem. Jeg har verken tid til eller føler meg spesielt godt egnet til å korrekturlese en hel kirkebok, men vil gjerne bidra med rettelsene jeg oppdager gjennom min egen slektsforskning. Kunne vi videreutviklet dugnadsarbeidet slik at brukerne også kan bidra med dokumenterte korrekturforslag på enkeltregistreringer, uten at Digitalarkivet må behandle hver enkelt melding selv? Jeg ser for meg en løsning der brukerne kan foreslå rettelser med henvisning til originalkilden og eventuelt andre kilder som underbygger tolkningen. Andre frivillige kunne deretter kontrollere forslagene mot originalkilden og godkjenne dem etter fastsatte retningslinjer. På denne måten kunne slektsforskere bidra både med sin person-, familie- og lokalkunnskap og med selve kvalitetssikringen. Digitalarkivet kunne sette rammene for arbeidet, mens frivillige utfører en stor del av den praktiske gjennomgangen. Dette ville ikke erstatte den systematiske korrekturlesingen av hele kirkebøker, men supplere den med kunnskap som ellers kanskje aldri blir fanget opp. Jeg tror en slik løsning kunne bidra til både bedre kvalitet og flere engasjerte frivillige, uten at Digitalarkivet nødvendigvis får en tilsvarende økning i arbeidsmengden. Hva tenker dere andre om dette? Kunne en slik ordning være en vei videre for å forbedre kvaliteten på de søkbare kildene?

Glimrende, ....da skal jeg bare pløye unna noe elgjakt ei drøy uke, så skal jeg stud dette i detalj:)

Jeg transkriberer en reiseberetning fra 1842 av H. J. Thue, hvor han inngående skildrer Vatikanmuseets utstillinger, bl.a, gjennom nedenstående tekst (som ikke ligger på nettet). Er det noen som klarer å tyde det ordet som er fordelt over to linjer og som i avskriften nedenfor er markert med xxx-xxx? [I] de to yderste Afdel. seer man, til Højre for Midtfeltet en Satyr, der opfordrende holder et Cymbelpar hen imod en kvindel. Figur, der staaer rolig støttet paa en tynd Dobbeltthyrsus og holder en Cantharus [drikkebeger] hen mod en Pan- ther, der følger Satyren — Man forklarer hende ved xxx- xxx af Mysterierne, Teleta —; til Venstre er en tilsvarende Gruppe af en Bacchantinde, der i beruset Tilstand holder Cymblerne hen mod en Satyr, og er i Færd

Noen ganger er det vanskelig å skrive noe varmt og meningsfylt om et menneske som har stått en nær og har vært umåtelig kjært. Når dette mennesket brått går hen og dør, nær sagt uten forvarsel, så hender det at man i et kraftig anstrøk av sorg blir utsatt for en type verbal paralyse, hvor man ikke en gang får seg til å skrive noe om vedkommende i offentlig sammenheng. Dette er tilfelle med undertegnede. Jeg ble nyss minnet på at deltakere på Digitalarkivets Brukerforum ikke nødvendigvis kjenner til at en kjent og kjær deltaker er gått bort: https://forum.nasjonalarkivet.no/topic/370503-skipper-schau-i-kristiania/ Derfor det på tide å skrive litt, om ikke ennå fullendt. Det er med tungt hjerte jeg må meddele at min genealogiske åndsfrende og nære venn gjennom nesten fire tiår, Torbjørn Steen-Karlsen, døde mandag 15. juni 2026 i en alder av snaue 66 år etter et kort sykeleie. Han begynte etter eget utsagn å forske slekt som åtteåring i 1968, og holdt den samme entusiasme for slektshistorie helt inntil det siste. Torbjørn gjorde seg særlig gjeldende i slektsforskermiljøet i Vestfold, først gjennom Slektshistorielaget Vestfold-Buskerud (1987-1997) og deretter gjennom Vestfold Slektshistorielag. Torbjørn Steen-Karlsen var redaktør for Gjallarhorn 1988-1995 ( 14 utgaver) og ble tidsskriftets mestpubliserende bidragsyter. Allerede i 1998 hadde han stått for godt over halvparten av stoffet, og dette økte betraktelig i årene som fulgte. I det han døde hadde han i prinsippet hatt artikler på trykt i nesten hver utgave i hele 38 år. I perioder satt han også i ledelsen av laget, og han ble utnevnt til æresmedlem i 2012. I alle år siden slektsenteret på Nauen ved Tønsberg åpnet i 2005 har Torbjørn vært til stede og hjulpet store og små, unge og eldre. Her på DA har han deltatt titt og ofte, da gjerne også med spontane og del kryptiske innlegg. Hele tiden fylt med entusiasme, glede og takknemlighet. Han kunne være utålmodig, og legge inn innlegg så som "opp" bare for å få mer oppmerksomhet rundt et tema som hadde forsvunnet fra forsiden. Torbjørn forsket på egen slekt, men han forsket langt mer på alle andres slekt. Når det gjelder Vestfold, så hadde han knapt aner der, da hans folk kom fra Sverige (Båhuslen og Dalsland). Østfold, Krødsherad i Buskerud og Gjerstad i Aust-Agder. Det er likevel få andre som har skrevet så mye om slekter i Vestfold som samtidig ikke var i slekt med de samme. Av digitale bidrag, så fikk Torbjørn på slutten av livet på plass oppdateringer av slektshistorie for Nøtterøy (hvor han bodde), publisert på nettsiden til Ketil Firing Hanssen, samt mye materiale om Onsøy. Noe er også gjort tilgjengelig via Slektshistoriewikien, ved hjelp av Dag T Hoelseth. Torbjørn var svært takknemlig for all digital hjelp han kunne få. Han var i utgangspunktet mer fortrolig med den gamle skrivemaskinen. Idet han havnet bak tastaturet på en PC, om enn noe motvillig i begynnelsen, var det til tider et mysterium hvor filene havnet, de som han lagret i tusentall. På et tidspunkt forsvant alt, men til alt hell lot harddisken seg berge med profesjonell hjelp (rett før jul 2025). Akkurat tidsnok til at Torbjørn fikk tak i noen etterlengtede filer, og fikk avsluttet noen av de siste artiklene han ville skrive. Nå er det ikke lenger noen Torbjørn som kan stille spørsmål på DA, som kan hjelpe folk på Nauen, eller kan skrive en artikkel om vesle-Maia på Torvet (tenkt tilfelle) eller andre småfolk som bygde- og byhistorieforfattere "hopper elegant over" (for å si det med Torbjørn). Nå får vi i takknemlighet ta med oss den slektshistoriske arv Torbjørn Steen-Karlsen etterlot seg. Et eldorado av små og store skriftstykker, der skrive- og formidlergleden stod i forgrunn. En del ganger skortet det på form og format, og referanser kunne mangle. I det store og hele er dette for detaljer å regne. Det som stiger frem av Torbjørns totalengasjement og dertil hørende forfatterskap er en inderlighet og nærhet til historiens mange glemte sjeler. Torbjørn fant dem, forstod dem og skrev om dem. For dette kan vi alle være takknemlige. Jeg lyser fred over ditt minne. I ærbødighet, Are S. Gustavsen

Hei, Jeg har et bilde funnet av etterkommere av Nils Andreas sine søsken. Det er ikke sikkert at bildet er av Nils Andreas, født 1859 i Solum/Telemark. Det antas at dette kortet er laget/sendt fra USA/Canada. Bak på bildet står det «Fra Nils og min Kone Lina, Til moder» Baksiden viser også at dette er et «AZO» postkort laget i perioden 1904 – 1918. https://kentuckykindredgenealogy.com/2020/07/02/how-to-date-real-photo-postcards-1904-1920s/ Noen som kan hjelpe til med å finne kandidater til Nils og Lina med barn? Mvh Ole Bjørn Darrud https://www.simt.no/

I briefly looked at the church records for both Domkirken and Vår Frues Kirke for 1877 without success. However, the record were hard to read, so it's fully possible I missed something. Neither I checked the records for 1876 nor 1878

Tusen takk!

Samson Martin Husa er fra Kvinnherad, Kvindhered, kan det kanskje stå her, det første ordet finner jeg ikke ut av, men slutter vel på heim. Dåpen viser at han er født på Huse, som jo navnet også bekrefter nr 32 nederst https://goto.digitalarkivet.no/kb20061229670678 Lauritz Johan Roasen (skulle vært Roarsen) er fra Bomelen (Bømlo) Langevåg Dåpen nr 29 bekrefter dette https://goto.digitalarkivet.no/kb20061221640560

Hei! Er det mulig å løse en problem på Geni.com: Hvem er foreldrene til Riborg Mortensdatter, 1665? Umulig?

Tusen takk til Allan Frantzen😀

Marianne Holck, Hjertelig takk for ditt innlegg. Det er med tungt hjerte jeg må meddele at min genealogiske åndsfrende og nære venn gjennom nesten fire tiår, Torbjørn Steen-Karlsen, døde mandag 15. juni 2026 i en alder av snaue 66 år etter et kort sykeleie. Han begynte etter eget utsagn i forske slekt som åtteåring i 1968, og holdt den samme entusiasme for slektshistorie helt inntil det siste. Han ville ha vært veldig takknemlig for ditt innlegg. Vennlig hilsen Are

Kan noe se hvor person nr 8 og 9 kommer fra? SAB, Folketelling 1885 for 1301 Bergen kjøpstad, 1885, s. 3178 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft60030815000013

Ja, det er Bergen som er problemet mitt, og eg har oppdaga MANGE siste dagane. Men eg får la vere å leite etter logikken og berre fjerne det som SKAL fjernast.

Sterkt forseinka takk for svar! Eg har funne mange fleire i det siste, alle i Bergen, men det er gjerne berre fordi det er der eg jobbar mest for tida.

Tusen takk

Hei Jeg tror du er på villspor når det gjelder foreldrene til Johanne Nicolaysdatter Jeg er selv etterkommer etter skipper Johannes Schou, og har arbeidet mye med kilder som gjelder han. Jeg har aldri kommet over noe skipper som bor i Christiania i den aktuelle perioden som heter Niels Schou. Skipper Johannes Schou er ganske sikkert far til den Johanne du finner døpt i Aker kirke i 1795, men hun er nok ikke «din» Johanne. Hun er høyst sannsynlig Johanne (Hanna) Schou født utenfor ekteskap, som (sammen med andre) arver sin far skipper Johannes Schou når han dør i Christiania i 1825. Du sier om din Johanne at «hun kaller seg Nilsdatter og Nicolaisdatter senere». Nå har jeg gått igjennom det jeg har funnet om henne og Christoffer Jensen ut fra informasjonen du har gitt. Det eneste stedet jeg ser hun kalles Nielsdatter, er i FT 1801. Da er hun hun et lite barn, og kan ikke selv ha gitt den informasjonen. Jeg tror det rett og slett er en feilføring. Alle andre steder (ved flytting til Nittedal, vielse, ved alle barnas fødsel) heter hun Nicolaysdatter/Nicolaisdatter. Hvorfor skulle hun kalle seg Nicolaysdatter hvis hun er en Nielsdatter? Før 1839 hørte ikke forstedene Vaterland og Fjerdingen til Christiania, men var en del av Aker menighet. Innbyggerne benyttet for en stor del Slottskirken (Garnisonskirken), og ikke Aker kirke. Hun fikk jo med seg attest fra presten i Slottskirken da hun flyttet til Nittedal, så det vil være naturlig å søke etter henne der. Her er en god kandidat til «din» Johanne: - Johanne Nicolaysdatter døpt 11/3 1794 i Slottekirken (Garnisonskirken) med foreldre Nicolay Johan Preuts og Anne Maria Olsdatter (Garnisonsmenigheten Kirkebøker, AV/SAO-A-10846/F/Fa/L0003: Kirkebok, 1777-1809, s. 83, Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20061107020272) - Ungkar Nicolay Johansen Preuts og pige Anne Maria Olsdatter vies 20.januar 1794 i Slottskirken (Garnisonsmenigheten Kirkebøker, AV/SAO-A-10846/F/Fa/L0003: Kirkebok, 1777-1809, s. 196 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20061107020380) - Johannes søster Lovise døpes 4.januar 1794 Garnisonsmenigheten Kirkebøker, AV/SAO-A-10846/F/Fa/L0003: Kirkebok, 1777-1809, s. 108 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20061107020297 - Ved FT1801 finner vi Anne Olsdatter som enke med de to døtrene Johanne og Lovise i forstaden Fierdingen https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058232005111 - Det fins jo også noen navnelikheter som kan tyde på sammenheng: Johanne og Christopher sin første sønn døpes Nicolay (ikke Niels!), en datter får navnet Maria (som moren), og en annen datter får navnet Louise (som søsteren) Jeg har mere tro på at dette kan være din Johanne sin familie –ser ikke noen andre aktuelle kandidater i Aker i den aktuelle perioden. Lykke til i din videre leting. hilsen Marianne

Født 1799 i Appenrade (Åbenrå, Danmark) 1826 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009169767 (1825 er feil, oppgitt født Flensburg) 4/2-1864 2den styrmand på Harmoni i Stavanger til Newcastle - av 2/6-1864 i Newcastle - 13/6-1864 meldt hjemkomsten

lettere å lese i klokkerboken fra Lillehammer, nr 54 Oppland fylke, Lillehammer i Fåberg, Klokkerbok nr. 6 (1837-1855), Fødte og døpte 1839, Side 36-37 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070131670425 foreldre er Inderst Ole Christensen og Christence Christiansdatter fra øvre Sæther

Her er emigrasjon til Ole Andreasen Rindal, også i 1882 https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000000239809