All aktivitet

Født/dåp 19/3-1833 i Stavanger Folketelling 1865 - Stavanger, hattemager, gift med Gjertine Folketelling 1875 - Stavanger, Bredgade, hattemager eget verksted, enkemann Vielse 1878 - St. Petri med Mette Død 16/8-1884 - Stavanger, St. Petri sokn - død av Tæring Stavanger Amtstidende og Adresseavis, onsdag 20. februar 1878 skriver han under ægteviede. Stavangeren (Stavanger: 1852-1899), tirsdag 19. august 1884 har dødsannonsen. 1ste Mai (Stavanger: 1899-1940, 1945-1955), lørdag 8. november 1952 skriver han tok borgerskap som hattemaker i 1863. Rennesøy. B. 1-3 1. B. 1-3 1 : Gard og ætt omtaler kona (Metta) sin familie. Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 33 19/1-1860 styrmand på brig Swift (Larsen) i Stavanger til England av 28/2-1861 i Chrsand FRinner noen mer om han?

Til Ivar. Det du forfekter er jo en slags reaksjon på "400-årsnatten". Tror ikke den jevne slektsforsker har behov for å gjøre et standpunkt mot/for denne epoken i Norges historie. Det er jo slik at mange navn har endret skriveform gjennom tidene, og så er jo spørsmålet om man skal bruke den faktiske skriveformen fra den tiden. Vi kan ikke med sikkerhet vite om en "Ole Olsen" oppfattet seg som "Ola Olsson", med mindre det er skrevet slik i originalkildene. Viser til at Nasjonalarkivet presiserer at man skal være kildetro ved transkribering av kirkebøker: * Du skal skrive teksten nøyaktig slik den står i kirkeboken. Ikke være kreativ og legge til informasjon som ikke står i kilden.

Fasiten kjem ved vielsen - https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000008023889

Åh, tusen hjertelig takk😃. Dette hjalp masse. mvh Adèle Marie

Ser ut som Dreng i Longvads Sptal Kan det være Lungegaards (Ho)spital som er ment?

kan noen se hva som står under næring/stilling for person 17? SAB, Folketelling 1885 for 1301 Bergen kjøpstad, 1885, s. 3393 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft60030816000051

Thank you so much. This is so very helpful. I think this should help complete as the records on Nils Kristian Ekeberg. My interest is that Nils and siblings were first cousin to my grandmother, Ida Nelsen Burgh. Her father was Martin Hans Teodor Ekeberg Nelsen, born 1861, and brother of Nils' mother Kristine. Nils' brother Carl Johnson came to Chicago, like Martin, and I wrote an article about him. During that research, I found much about Nils and want to write an article about Nils. In my first visit to Norway, I met Bjorn Arild, who I think may descend from Nils, but I forget what line he came from. I am waiting to hear back from him. If you can put me in touch with any of this family, I would greatly appreciate it. My email is sgburgh@ameritech.net -- I live in Chicago and am a retired library director.

Fasiten er, som sagt, at det ikkje er nokon fasit ... - du gjer som du vel å gjere. Men som eg også var inne på, er det nyttig å stille seg nokre spørsmål. til dømes: - kven si historie vil eg fortelje? Du har valt det danskspråklege embetsverket sin versjon av historia; iallfall når det gjeld namn. Dansk vart generelt meir normert mot slutten av 1700-talet, og normering handheva strengare i Noreg etter 1814 (då embetsverket vedtok at dansk var "norsk"), Før det finn du mange "-dotter", "-søn(n)" og "-son" i kyrkjebøker, skifteprotokollar, tingbøker, m.m.

om lag sånn: "Auktionsskjøde til Oleane Østerby for(?) kr 5500.- bet. 26 Marts, thl.[tinglyst] 13 April 1909. Tillige paa G.No 62 BNo 12. Solgt ved ?? 2/10 1905 ? Obligationer thl 23/1 1883 og 4/11 1887. | [panteboka:] 39/563" Men der er meir ... refererer (ikkje avskrift) Johan Olsen Østerby fekk skøyte frå Hans Christiansen for 11000 kr 1893 (panteboka 26-486b) Obligasjon frå Johan Olsen Østerby til Ole Johannesen, 5300,- 1896 (28-341) Avlyst 1912 Obligasjon (Skadesløsbrev) frå Johan itl enke Oleane Johansen Østerby , 4000,-, 1903 (33-476) Avlyst 1912 Utpanting for prestetiende for 1903 kr. 6.98. Utpanting for matrikkelskatt for 1903 Eksekusjon hos Johan O.K. til Overretssagfører Rasmussen + Thygesen paa vegne av Grusserer Baumann for 36,30, 1904 Eksekusjon hos J.O.K til Lensmand G. Løkke for kr. 30.26. 1904 Eksekusjon hos J.O.K til Mathias Paulsen U?? for kr. 286,61, 1905 Bekjentgjørelse om, at Enkefru Oliane Østerby er umyndiggjort, dat 13, thl 18 Oct. 1910. (41-148) Skjøte fra Skifteforvalteren i Ole Johanesen Østerby og Hustru Oleane Østerbys Dødsbo er ?? til Emil Vik for kr. 13400, dat 24 tl 26/1 1912 (tilvising til panteboka uklar, kanskje 4-4?)

Starten, om lag sånn: "Husmannsseddel. Undertegnede Ole Svensen Nedreqvamme tilstaaer og herved for Alle vitter- ligggjør, at have stæt og fæst, ligesom jeg herved stæder og fæster til Erik Einersen Nedreqvamme for hans og nuværende Kone Ragnhilda Baards- datters Levetid en under min Gaard Nedreqvamme, beliggende Plads Løesletten kaldet under følgende Betingelse. 1. Skal Erik Einarssøn have fri Afbenyttelse af den Strækning, som Husene staar paa, fra Grune(?)lidet til Hagalidet kaldet. ..."

Mandius K, eier i 1864. 14 CL https://www.nb.no/items/874c1136cdc28d5abef67c6b6cade059?page=235&searchText=mandius%20k%C3%B8hler . (Omtalt som slup i 1857 og 1865) 1865 Lekk: https://www.nb.no/items/d662de816ef547f98a8a5955667f3339?page=5&searchText=%22%20fama%22 men blir nok reparert. Står her at JM Køhlers skip ble overtatt av JA Køhler, og at sjøfartshistorien ikke opplyser det: https://www.nb.no/items/9c953bc64f79546cae47c48d9e4c75e4?page=111&searchText=%22sk%C3%B8yten%20fama%22%20-%22fru%20fama%22 En skøite til salgs 1868 i Laxevåg: https://www.nb.no/items/dc5741828eae8ac55330eb0383ebb69c?page=1&searchText=%22fama%22~1%20-%22fru%20fama%22 men hos en skipsbygmester, så neppe samme. Like etter drar Morten Olsen til Sverige: https://www.nb.no/items/0025293ac8b632a3fd29029c1067b343?page=3&searchText=%22fama%22~1%20-%22fru%20fama%22 som jeg fant under her. 1872 og fremover omtales en af Ålesund, og af Haugesund 1872. samt i 1873 Olsen af Stavanger. I Haugesund finner jeg Skøite Fama, Morten Olsen Susort pantsatt 1869 men behøver ikke være den samme: https://media.digitalarkivet.no/view/23631/38 Gjelder Andel i skøita: https://media.digitalarkivet.no/view/23430/144 1873 eksekusjon i Skøita viser til pantsettelsen over, her står Kolben Olsen Susort angitt og skuta i Bergen ventende med det første, Morten Olsen også nevnt som hoveddebitor: https://media.digitalarkivet.no/view/23431/78 Venstre nederst. Og denne er på 14 CL: https://www.nb.no/items/9afa8d3e94a925f6c759d104ebfe728a?page=1&searchText=%22%20fama%22 og da er det sikkert Olsen som også er fører fra Haugesund. Få omtaker bortsett fra her, 1878 hvor den går til Haugesund: https://www.nb.no/items/b64d0573998d58f8e7f9495713a3ecf3?page=1&searchText=%22sk%C3%B8ite%20fama%20%22 1879 Men står strandet Udsira her: https://www.nb.no/items/a2bd85293d0c5f95ea6bfa621431c198?page=1507&searchText=%2Bfama%20%2Blaxevaag%20-%22fru%20fama%22 Eneste forliset jeg fant var dette, men stemmer vel dårlig med Udsire og at dette funnet skal ha vært en skonnertbark??: https://www.nb.no/items/16840ffc1c44d471506a5c849fa9dff9?page=1&searchText=%2Bfama%20%2Blaxevaag%20-%22fru%20fama%22

Jeg støtter denne vurderingen.

Jeg pleier å si til folk at de kan gjøre hva de vil, men vær konsekvent. Selv bruker jeg gården hvor en ble født som navn. Men i rubrikken "Navn" i BK, legger jeg inn de nye navna. Slik får jeg med alle navna.

Som den optimisten jeg er, lovet jeg å skrive av denne kontrakten fra Nedre Kvamme i Lærdal, for en amerikansk venninne. Men nå har jeg mistet motet og trenger litt starthjelp. Så hvis noen kan «åpne ballet» og hjelpe meg med de første linjene, vil jeg nok klare å komme videre selv.

Jeg har kommet til at å bruke følgende navneregler, hvilket jeg synes gir mest kontinuitet: * Menn (fedre) er oppført med gårdsnavnet der de bodde i det vesentlige av voksenlivet. Det betyr at om de endte sitt liv i "follaug" på en gård de tidligere ikke var relatert til, så er det ikke i navnet, men fremkommer på dødssted. * Kvinner (mødre) er oppført med gårdsnavnet der de ble født, eventuelt bodde da de ble gift - om det var der familien (far) bodde. Hvis de var tjenestepike (e.l.) på en annen gård ved giftermålet, så er ikke det brukt i navnet. * Bruke siste registrerte skriftform av navnet, som da oftest blir ved dødsfallet. Hvis dette skiller seg vesentlig fra tidligere skriftformer, så er jeg tilbøyelig til å bruke den mest brukte gjennom livet til vedkommende. * Synes ikke noe om å bruke moderne, gjerne nynorske skriftformer som gjerne er brukt i bygdebøker. Det var veldig få "-sson" og "-dotter" registrert på 1800-tallet. Interessant om noen har synspunkter!

Jeg ville ha tolket det som du gjør, lagt alt (begge) inn i en profil, markert FT1865 som sikker og skrevet en forklarende tekst i kommentarfeltet.

Hei! Jeg håper noen kan hjelpe meg med å tyde opplysningene i dette panteregisteret. Jeg er svaksynt og har derfor store utfordringer med å lese den gamle håndskriften. Det gjelder gården Kjølshunn, gnr. 61, bnr. 1 i Borge, som min oldefar Johan Edvard Olsen Kjølsund kjøpte i 1893. Ifølge slektsmaterialet skal eiendommen ha blitt solgt på auksjon 26. mars 1909, og kjøperen skal ha vært hans mor, Oliane Marie Østerby. Jeg ønsker særlig hjelp til å finne og tyde innførslene om eierskifter, pant og auksjonen i 1909, inkludert panteboknummer og sidetall, slik at jeg kan finne originaldokumentene. Kilde: Østfold fylke, Borge i Tune, Panteregister nr. VII 3b (1900), realregisterside 383. https://www.digitalarkivet.no/tl20080901161184 Jeg fikk hjelp til å finne denne kilden av Torbjørn Igelkjøn i en annen forumtråd. Veldig interessert i å vite alt rundt gården som har med Johan Edvard eller hans familie å gjøre. På forhånd tusen hjertelig takk for hjelpen! Med vennlig hilsen Adèle Marie Moe

Tusen hjertelig takk for hjelpen! 😊 Dette var veldig nyttig, og akkurat den typen kilder jeg håpet å finne. Jeg skal se nærmere på panteregisteret og forsøke å følge henvisningene videre til pantebøkene. Jeg er særlig spent på hva dokumentene kan fortelle om auksjonen i 1909 og hvorfor eiendommen ble solgt. Igjen, tusen takk for at du tok deg tid til å hjelpe meg! Med vennlig hilsen Adèle Marie Moe Jeg tror nok jeg får legge det inn i tydehjelp, for synet mitt gjør at jeg ikke klarer å lese dette 🙂

Birgit Olsdatter Alm gifter seg i Bragernes 26. juni 1914, med enkemann Herman Olsen Hjallen. Brudens far: Ole Iversen Alm. Nr. 59: https://nye.digitalarkivet.no/source/22297/parish/303d7202-9a20-4d06-89dc-7b3681c8cb80 Birgit Olsdatter Teigen, f. 4. januar 1854 i Hemsedal, enke etter Herman Olsen Teigen, dør i Gol 14. desember 1927. Nr. 14: https://nye.digitalarkivet.no/source/3065/parish/1f1a07d5-7d2d-456f-97e1-7a81b2464dc2 Dødsfallsprotokollen for Gol og Hemsedal lensmannskontor viser at Birgit ikke hadde livsarvinger. Nærmeste slektninger er halvbrødre med etternavnet Kveen: https://media.digitalarkivet.no/view/60997/44

Her er vel det aktuelle oppslaget i pantebokregisteret: Østfold fylke, Borge i Tune, Panteregister nr. VII 3b (1900), Realregisterside, Side 383 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080901161184 Referansane til sjølve dokumenta består av panteboknummer og folionummeret (sida) i panteboka.

Så fint 🙂 Jeg har prøvd å finne Rasmus Andersen i manntallet 1701 for å forhåpentligvis finne mer generell info om familien, men det har ikke vært lett fordi navnekombinasjonen er svært vanlig på den tiden. Jeg har likevel klart å finne en passende kandidat i Selje: https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000621444. Denne Rasmus Andersen Ytre Fure er født i ca. 1661. Jeg har ikke lett omfattende, men gjennom søk på digitalarkivet finner jeg han ikke i Selje etter 1701, noe som passer godt om han har flyttet bort, f.eks. til Bremanger. Foreldrene hans er sannsynligvis Anders Josephsen Ytre Fure født ca. 1640 og Aagothe d. 1668: https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000621888 og og https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000008675067. Rasmus Andersen Ytre Fure får en datter Aagothe i 1688: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000044528039. Han har vært gift to ganger i 1687 med Sara Jørgensdatter og 1695 med Birrete Christensdatter: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000011882666 og https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000011883271. Både Aagothe og Birrete må selvfølgelig være døde før ca. 1710 for at denne Rasmus kan være identisk med «vår» Rasmus på Gulestø. Om det stemmer vet jeg ikke. Om dette stemmer kan datteren Aagothe til Rasmus Anderssen på Gulestø være oppkalt etter farmor og avdød søster. Og Christen kan være oppkalt etter avdød stemors far. Ser likevel ikke ut til at dette hjelper i søken etter Mari Caspersdatter sine foreldre.