All aktivitet

Det er lenge siden jeg så ditt innlegg men her er tre skifter hvor Resch-navnet er med https://www.digitalarkivet.no/nn/view/27/pa00000000536255 https://www.digitalarkivet.no/nn/view/27/pa00000000535680 https://www.digitalarkivet.no/nn/view/27/pa00000000533499 Og her er starten på et kapittel om mine slektninger fra Skifteforretning etter Mads Gregersön udi Tonsberg 1733 Forbindelsen mellom familiene kan settes opp slik: Peder Pedersen, Nordre Gjesvald ↓ Maren Pedersdatter Gjesvald ↓ Karen Hansdatter Gjesvald ↓ Andreas Wöllner ↓ Christopher Andreassen Wöllner og Hans Andreassen Wöllner som begge var til stede under skifteforretningen Karen Hansdatter Gjesvald og Andreas Wöllner Skifter etter barnløse personer kan være særlig verdifulle for slektsforskningen. Når en person dør uten egne barn, må arvingene ofte føres tilbake gjennom flere generasjoner. Slike skifter kan gi detaljerte oversikter over personer som ellers ville vært vanskelige å plassere i slektssammenheng. De kan bekrefte slektslinjer som uten denne typen dokumentasjon lett kunne blitt stående som hypoteser. Et slikt skifte fra Tønsberg i 1733 har gitt en mengde informasjon om leilendingen Peder Pedersen på Nordre Gjesvald i Hole og hans etterkommere. Samtidig inneholder skiftet opplysninger som er av stor betydning for bergmannsslekten Wöllner på Kongsberg. Skiftet er spesielt interessant fordi flere av Peder Pedersens etterkommere senere ble knyttet til familier og miljøer langt utenfor det opprinnelige bondemiljøet. Peder Pedersen forlot selv bondelivet på sine eldre dager og slo seg ned i Sanden fjerding i Eiker, hvor han synes å ha hatt status som smed og strandsitter. Han var gift to ganger, og det er ikke usannsynlig at hans andre hustru var av borgerslekt. Om hans eneste sønn finnes det få opplysninger. Mye tyder på at sønnen kan ha vært identisk med Peder Gjesvald, som ble drept i 1651, men identifikasjonen er ikke sikkert dokumentert. Til tross for den verdifulle informasjonen som finnes i skifter, gjenstår flere ubesvarte spørsmål. Det er for eksempel interessant hvordan så mange av Peder Pedersens barn og etterkommere kunne bryte sosiale grenser og bli inngiftet i fremmede og mer velstående miljøer. Skiftet fra Tønsberg forteller en del av denne historien.

3 Q står i denne protokollen, og her står det mønstringer, men for vanskelig å tyde for meg: https://media.digitalarkivet.no/view/37779/125 .

Født 14/1-1836 Død i Stavanger den 7de Januar 1908 Dåp - Stavanger domkirke Vielse 1868 - St. Petri sokn med Gustava Mathilde Folketelling 1875 - Stavanger, Værksgade, skipper og skibsreder Folketelling 1885 - Stavanger, skibsfører, bortreist Folketelling 1891 - Stavanger, gift Folketelling 1900 - Stavanger, Pedersgaden, fh skibsfører, rentist, gift Død 7/1-1908 - St. Petri sokn, bosted Pedersg.2 Eier og bor i Pedersgaten 2. Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 36 24/2-1860 2de styrmand på brig Vesta i Stavanger til England - av 28/7-1860 i Stavanger 26/9-1860 1ste styrmand på Hekla i Stavanger til Gothenborg - av 24/12-1860 i Stavanger 11/1-1861 fører på Enigheden i Stavanger til Kinn o.v. - av 9/4-1861 i Stavanger 25/4-1861 fører på slup Hekla i Stavanger til Kinn o.v. - av 4/7-1861 i Stavanger 31/8-1861 skipper på Slup Hekla i Stavanger til Gothenborg - av 19/10-1861 i Stavanger 19/10-1861 skipper på sluip Hekla i Stavanger til Gothenborg - av 11/1-1862 i Stavanger 14/4-1862 skipper på Uller i Stavanger til Gothenborg - av 23/9-1862 i Stavanger 13/4-1863 skipper på Seiline i Stavanger til Gothenborg - av 26/6-1863 i Stavanger 11/7-1863 skipper på Seiline i Stavanger til Gothenborg - av 28/8-1863 i Stavanger 14/9-1863 skipper på Seiline i Stavanger til Gothenborg - av 7/11-1863 i Stavanger 26/3-1864 skipper på Seiline i Stavanger til Malmøe - av 4/10-1864 i Stavanger 22/4-1865 skipper på Seiline i Stavanger til Malmøe - av 28/9-1865 i Stavanger 24/7-1866 skipper på Verandi i Stavanger til Sverige - av 4/1-1867 i Stavanger 29/4-1867 skipper på verandi i Stavanger til Stockholm - av 4/1-1868 i Stavanger 25/4-1868 skipper på Verandi i Stavanger til Sverige - av 28/11-1868 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 163 (alle som skipper) 8/4-1869 Verandi i Stavanger til Stockholm - av 5/7-1869 i Stavanger 17/5-1870 Deosdata i Stavanger til Arckangel - av 13/3-1871 i Stavanger 5/4-1871 Deodata i Stavanger til Thjem & udl. - av 29/12-1871 i Stavanger 15/5-1872 Deodata i Stavanger til Archangel - av 18/3-1873 i Stavanger 11/5-1874 Ruth i Stavanger til Bjørneborg - av 1/6-1876 i Stavanger 19/8-1876 Ruth i Stavanger til Newcastle - av 22/11-1877 i Stavanger 30/3-1878 Ruth i Stavanger til Sverige - av 10/9-1879 i Stavanger 31/10-1879 Tuth i Stavanger til Mexico - av 20/5-1880 i Stavanger 28/5-1880 Ruth i Stavanger til Archangel - av 16/7-1881 i Stavanger 10/6-1882 Ruth i Stavanger til Archngel - av 11/6-1884 i Stavanger 4/10-1884 Ruth i Stavanger til Hamburg - av 26/3-1886 i Stavanger 12/6-1886 Ruth i Stavanger til England - av 5/10-1887 i Stavanger 14/11-1887 Ruth i Stavanger til Frstad & udl. - av står tom 2/12-1891 Ruth i Stavanger til Sverige - av 11/7-1894 Finner noen mer om han?

Foreløpig er det kun i registeret jeg har funnet navnet hans.

Et forsøk med megen usikkerhet: [103b] 19 No 19 20 Delingsforretning: Aar 1857 d 6. Julii vare vi undertegnede 21 Laugrettemænd samlede paa Gaarden Skikkeland, nemlig Lars 22 Jacobsen Bafos[?], Ole Jensen Biørnestad, Ole Iversen Teigen og 23 Aanen Olsen Omland; for ifølge Fogderiets Opnævnelse af 24 9: Juni d: A:, at dele Abraham Alfsens Jordebrug LøbeNo 577[?]a 25 af Skyld 6 Engelsker eller 4 Ort 23 Skilling i Gaarden Skjikke- 26 land Mtr No 153 i Liknæs-Sogn, mellem bemeldte Abraham 27 Alfsen og Tobias Olsen, saaledes, at Førstnævnte erholder 28 1/6 Part og Sidstnævnte 5/6 Dele. – 29 Da Jordeiendommen blev opmaalt og overseet, fik Delin- 30 gen et saadant Udfald: 31 1) Abraham Alfsen erholder for sin 1/6 Deel den østre Deel af 32 Hjemmejordet, Grændselinien vestenfor denne Teig, Mellem 33 disse Parter begynder ved den store Æblehage, hvor en Steen 34 blev sat, derfra fra Steen til Anden i omtrent ret Linie 35 nedover Taleten[?] eller Aanerne[?] og nedover Løiagen[?], hvor 36 Linien derfra bøier mere mod Syd, til dette brugs tilhørende 37 Torvemyr; mod Syd grændser denne Teig til bemeldte Torve- 38 myr, mod Øst til et Gjerde der danner Grændselinien mellem 39 denne Teig og Jacob Christian G?? Ejendom og mod Nord 40 til bemeldte Æblehage, – denne Teig er tillagt, med Ager, Eng og 41 Skov. – Af Udslaater: et udstenet[?] Stykke paa nordre [??] 42 som grændser mod Nord til Samuel Abrahamsens Ejendom, mod 43 Syd til Samuel%-% Torstensens Ejendom, nod Vest til Abra- 44 ham Olsen[s] Enkes Ejendom og Gjærdet ved Fæmarken[?] i Helles[?]- 45 bakken der begrændses paa østre Side ved Samuel Jensens 46 Ejendom, mod Syd til Abraham Olsen[s] Enkes Ejendom %-% [104a] 01 % – % 02 % – % [her er det noe rot med det innskutte over linjen] 03 mot Vest og Nord til Tobias Olsens tillagte Ejendom Ormstad[?] begrændses paa nordre Side ved Tobias Olsens tillagte Ejendom mod Øst 04 til Ole Samuelsens Ejendom, og mod Syd og Vest paa Fjeldopserne[?] 05 ovenfor Jacob Christians Ejendom. – Af Breimonen[?] et Stykke 06 ved Qvinne[?]elven i Fællesskab med Lars Abrahamsens Mone[?]stykke, 07 der, som grændser mod Nord til Fæmarken, mod Vest til Elven, 08 mod Øst til Ole Samuelsens Ejendom og mod Syd til Tobias 09 %Tobias% Olsens tillagte Mone[?]teig der. – Af Æbleræerne: Et 10 bagenfor Løene, et do Lidet, nede i store Hagen, et lidet 11 Pæretræ og et lidet Kirsebærtræ sammesteds. – Fæmarken er 12 fælles for hele Gaarden efter Skyld, der paa vestre Side 13 grændser til Breimonen[?], mod Nord til Osmund Staalesen[?] 14 Hillestøls Ejendom, mod Øst til Hans [??] Badskaars Ejendom 15 og mod Syd til Hjemmejordet. – 16 2) Tobias Olsen erholder for sine 5/6 Dele en Teig i Hjemme- 17 jordet ned fra sine Vaaningshuse, som grændser mod Øst 18 til den forbeskrevne Linie ved Abraham Alfsens tillagte 19 Hjemmejordeteig, – mod Syd og Vest til Fredrik Skikkeland 20 Enkes Ejendom, og mod Nord til Samuel Torstensens 21 Ejendom; Denne Teig er ogsaa tillagt med Ager, Eng 22 og Skov. Af Udslaater: søndre Deel af lugene[?], som 23 grændser mod Øst til Abraham Olsen Enkes Ejendom, mod Syd til 24 Ole Samuelsens Ejendom, mod Vest til Fæmarken, og mod Nord til 25 Samuel Torstensens Ejendom. Fladeslaaten grændser mod Øst til 26 Samuel Torstensens Ejendom, mod Syd til Abraham Alfsens 27 tillagte Hellesbæk og mod Vest og Nord til Fæmarken.– 28 Øvre og nedre Heien, som grændser mod Øst til Ole Samuelsens 29 Ejendom, mod Syd til Abraham Alfsens tillagte Ormstad[?], og 30 mod Vest til Hjemmejordet, og mod Nord til Samuel 31 Abrahamsens Ejendom. Nedre Deel af lille Myr ligger 32 til disse Hiemslaater og inden disse beskrevne Grændser. 33 Store Æblehage med Frugttræer, undtagen det der er tillagt 34 Abraham Alfsen. – Brugets Andeel af B??skarmoen, som 35 grændser mod Øst til Ole Samuelsen og ligesaa mod Syd, 36 mod Vest til B??skarmoens Plads og mod Nord til 37 Samuel Torstensens Ejendom. – Niels Olsen B??skarmoens Plads 38 som er bortbygslet er fælles efter Skyld saavel for disse 39 Parter som for Samuel Abrahamsen og Samuel Torstensen. – 40 Af Breimonen; Hans Breimoens Plads og et Stykke ved 41 Siden af samme, hvilke grændser mod Vest til Elven, mod Syd 42 til Ole Samuelsens Moneteig, mod Øst til Peder Hansens Plads [104b] 01 og mod Nord til Abraham Alfsen og Lars Abrahamsens Moneteig. 02 Matriculskylden blev derefter delet, saaledes at Abraham Alfsen 03 erholder 1/6 deel af Bruget, 1 Engel. eller 20 Skilling og Tobias Olsen 04 erholder 5/6 af Bruget, 5 Engelsker eller 4 Ort 3 Skilling, der udgjør 05 overanførte 6 Engelsker eller 4 Ort 23 Skilling. – 06 Det blev af Parterne saavelsom af os Mænd bestemt at vi skulle 07 fremmøde ved Høstething den 9: & 10 October førstkommende for at 08 bekræfte denne Forretning. Da Intet videre var ved denne 09 Forretning at iagttage blev samme sluttet og underskrevet. – [underskrifter] Mvh

Uklart kva siste delen seier, andre auge kan kanskje sjå det tydelegare ... Eg les: NB: begge disse haver Attest, at der fandtes intet efter deres [.....] men Børnerne var lagte i [...] lægd

Er det samme som står med 3 b2 her: https://media.digitalarkivet.no/view/37781/30 og da innført her https://media.digitalarkivet.no/view/37783/164 , men uten mønstringer. Står henvisning til at han har stått i hovedrullen med 3 Q tidligere?

T.o.: Se også https://wiki.genealogi.no/index.php/Norsk_prestehistorie DTH

Tusen takk!! Perfekt! 🙂❤️

https://www.arkivportalen.no/contributor/77e5b643-8fde-43ef-aef6-2cdc0453c0fa https://www.digitalarkivet.no/source/137998

dodsannonse_ferdinand_anton_hagerup_vaart_land_25-4-1967

Er det noen som vet hvordan jeg kan finne denne personen i noen av de rullene som finnes for den tiden, finner gutten i dette registeret, bak navnet på gutten på linje 2 tyder jeg det som det står 3 q, Widrick Boarder... Eliesen, denne er fra 1831 og han er da ca. 17 år. Har sjekket rode 3 i ungdomsrullene og prøver nå hovedrullene. Men står det tallet for noe spesielt hvor jeg kan finne ham?

dodsannonse_ferdinand_anton_hagerup_smpt_24-4-1967

Kan noen hjelpe meg å finne dødsannonsen til Ferdinand Anton Hagerup 21.01.1904 -21.04.1967. Han bodde i Oslo men er kanskje begravet i Molde. Jeg trenger å vite hva som står på dødsannonsen og aller best se den. Jeg har ikke tilgang sjøl. Kan være at Romsdals Budstikke har dødsannonsen. Håper noen har tilgang. På forhånd takk!! 🙂

Eg har lagt merke til at det i det siste sakte men sikkert har blitt lagt ut futerekneskap frå 1719 for ulike stader, så då får ein håpe at dette arbeidet kan halde fram med nye årgangar etter kvart.

Eg meiner at ein kunne ha venta litt med å fjerne det einaste samanlikningsgrunnlaget som var att, nemleg pdf-generatoren. Men eg legg iallefall merke til at eksempelet mitt ovanfor igjen er blitt klart og tydeleg. Eg tykkjer også at skrifta i eksempelet frå starten av tråden er blitt klarare. Kva seier du, @Aase R Sæther - Gloppen?

.

Denne slektsiden har en del om familien inkludert ref til jordbok Lars Bengtsson Microsoft Word - De svenska nomadlapperna 17.08.07. - blå.doc

Dette skrivet du fant her er det jeg så etter og meget intressant, om Even eller andre har mulighet å tyde noe mer måtte ønsket være dette dolumentet her.

Et av Nasjonalarkivets utviklingsteam har de siste dagene arbeidet med å justere filteret som brukes for å skjerpe og kontrastjustere bildefilene i media.digitalarkivet.no. Vi tror at de har klart å komme fram til en bedre balanse. De eksemplene vi har sett på, hvor tekst og struktur i bildefilene nærmest har forsvunnet som følge av skjerping og kontrastjustering, har nå blitt vesentlig bedre. Samtidig tror vi, at det ikke har gått så mye utover lesbarheten for de bildefilene som filteret har fungert greit for fram til nå. Vi er spente på reaksjonene. Filteret er også innført for PDF-generatoren, slik at bildefilene vil se like ut i visning i Digitalarkivet og i genererte PDF-filer.

Et av Nasjonalarkivets utviklingsteam har de siste dagene arbeidet med å justere filteret som brukes for å skjerpe og kontrastjustere bildefilene i media.digitalarkivet.no. Vi tror at de har klart å komme fram til en bedre balanse. De eksemplene vi har sett på, hvor tekst og struktur i bildefilene nærmest har forsvunnet som følge av skjerping og kontrastjustering, har nå blitt vesentlig bedre. Samtidig tror vi, at det ikke har gått så mye utover lesbarheten for de bildefilene som filteret har fungert greit for fram til nå. Vi er spente på reaksjonene. Filteret er også innført for PDF-generatoren, slik at bildefilene vil se like ut i visning i Digitalarkivet og i genererte PDF-filer.

Det er riktig at undertegnede startet denne tråden for å informere. Jeg plasserte den i brukerforumet, for at den skulle bli sett av flest mulig. Fra mitt ståsted er det dessverre ikke noe nytt å melde pr. nå. Nasjonalarkivets utviklingsteam har andre oppgaver dette halvåret, så i øyeblikket skjer det i utgangspunktet ingenting med den nye tjenesten for skanna kirkebøker.

Som Leif B. Mathiesen viser til, er det nyttig å lese soknehistorikken. Den viser at Oslo menighet, som senere skiftet navn til Gamlebyen menighet, har en noe brokete historie. Du finner alle kirkebøker i arkivet etter Gamlebyen prestekontor slik: https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?archives[]=91a307ca-cf62-4315-97f3-b90a6521b9b2 For tidsrommet ca. 1860 - ca. 1880 må du se til arkivet etter Grønland prestekontor: https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?archives[]=47be0d0f-bec2-4ca9-a994-2b38250efb1b Legg merke til at soknehistorikken er lenket som "relatert informasjon" nederst til venstre i disse søkene.

Den byrjar nederst til høgre på folio 152

Er det nokon som kan tyde denne gamle skøyta for meg? Ytre Sogn tingrett, AV/SAB-A-2601/1/G/Gba/L0001b: Pantebok nr. II.B.1b, 1740-1760, s. 152 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20070917660441