All aktivitet

Usikker på de to første ordene (etter og) men jeg tror det kan være og bliver svagligere efter hvært som hun stiger i Alder.

Takk igjen Ivar, beklager sen respons, men jeg har vært i familiebesøk og har nettopp kommet hjem igjen. Jeg skal grave mer i dette i morgen.

Nr 436 - Serine Bjørnsdatter Osen: https://www.digitalarkivet.no/ed60190873000219 Under marknader på tredje linje står: "Angjældende lider af Faldesyge, og..." Kan nokon hjelpe med resten av setninga?

Hei. Kanskje du bør prøve å spørre i et svensk forum? F.eks. Jukkasjärvi | Anbytarforum eller: https://forum.rotter.se/index.php?board=12110.0 Mulig at det er brukere der som har særlig kjennskap til samiske familier i området? Se også dette emnet: Anund/Amund Mickelsson Björndaler | Anbytarforum Søkte etter bøker/litteratur med Copilot, og fant: - Johannes Marainen: Jukkasjärvi samesläkter (del 1–2, 2006). - Erik Kuoksu: Anteckningar om samesläkter i Jukkasjärvi och Karesuando innan kyrkobokföringen (2007). Har du sjekket disse?

Turid, Jeg lurte litt på hvor du hadde disse opplysningene fra, men forstår at også dette er fra Thorleif Solbergs artikkel om Slevika i Krødsherad, trykt i Hringariki 2-1996, s. 22ff. Hvem gjør hva: 1. Tore Jonsdotter solgte til Johan Snell. Hun var trolig enke og måtte etter loven ha lagverge. Sønnen Jacob Nilsson kan fyllt denne rollen, men ville uansett være sentral i å samtykke til at gods ble solgt da han jo også var morens arving. 2. Torsten Nilsson er pantsetter, og Truls Eriksson blir ved dette brevet panthaver. Pantebrevets funksjon er jo som hjemmelsbrev for mottaker, nemlig Truls Eriksson, som da har fått godset i pant for penger lånt til Torsten Nilsson. 3. Lars Tveita, Ola Berg og Lars Fuglerud er selgere. Vilhelm Tommesson Veme er kjøper. Selgere utsteder kjøpebrev til kjøperen, som da blir kjøperens hjemmelsbrev på det aktuelle godset. 4. Mye av det samme: Tostein Nilsson Haukedal er selger, og Vilhelm Veme er kjøper. Fellesnevneren her er at de som utsteder brevene er de som sitter med godset. Den som mottar brevene er de som overtar godset, det være seg kjøp eller pant. Mvh Are

Det kan umulig være for hele Veme (her er det snakk om Nordre/Østre Veme, som var på 20 lispund, Borgerud lå under denne gården)

Turid, Jagave, overgave eller vennegave er uttrykk som beskriver ytelser som ble gitt i tillegg til den avtalte prisen for det gods som partene kjøpte, solgte eller makeskiftet med hverandre. Jeg har et lite upublisert studie liggende på disse tingene, dog mest med eksempler fra middelalder. Disse termene er dessverre ikke helt greit å få tak på, idet Historisk Leksikon mangler oppslag på disse. I Norrøn ordbok finner jeg kun oppslag på Vingjof [egentlig o med kvist, men den kan settes inn av de som lyster] (Norrøn Ordbok, 4. utg. red. Hægstad og Torp, Samlaget, 1997, sp. 502). Jeg har ennå ikke sjekket Fritzner eller om det kan være omtale i KLNM: https://no.wikipedia.org/wiki/Kulturhistorisk_leksikon_for_nordisk_middelalder Okkesom, i vårt tilfelle er det litt underlig at 9 daler i Jagave i 1593 skulle være betaling for Veme og hele Borgerud. Jeg holder en knapp på at dette kun dreide seg om Ja-gaven, og ikke selve hovedkjøpet, men her må jordpriser for dette området per 1593 undersøkes litt nærmere først. Mvh Are

Ole Arild, Flott at du har gjort originalen tilgjengelig. Solberg ga dessverre ingen referanse til dette i artikkelen fra 1996, og her får vi jo tilgang til hele teksten. Jeg mener jeg har Knut Hallsteinsson i mitt anetre også, men jeg har ikke forsket særskilt på ham eller folket fra Ørpen ennå. Mvh Are

Legg merke til at det i Thorleif Solbergs 1996-gjengivelse av teksten fra 1593 faktisk står "Ja-giftpenning". Solberg har benyttet skrivemaskin, og en svakere "m" ligger under bindestreken. Mvh Are

Takk for god hjelp med Pauline. Hogstad og Rice er veldig ulike etternavn. Mon tro hva som er forklaringen. De 3 andre søsknene er som sunket i jorden. Tipper det handler om at navn samt fødselsdato- og år er feil og svært varierende i kildene. Inge

Anders var eit svært vanleg namn ... Slektskapen kunne ha følgt andre linjer - også gjennom ektefellar. Dette er ikkje "mitt" område, så dei lokalkjende har kanskje andre tips; men lell ... Lasse Andersson Norevik ["nordre Wichum"] er truleg her (nr. 160): https://www.nb.no/items/8d133e3cb711f2ec5c05edb513806d88?page=267 og Ole Andersson Ytre Torvund truleg her (nr. 111): https://www.nb.no/items/8d133e3cb711f2ec5c05edb513806d88?page=219

Da er det vel rent umiddelbart å tenke at de var brødre til Peder, altså farbror til barna. Om så er får jeg begynne å lete i området Indre/Ytre Sogn etter en Anders med sønnene Peder, Ole og Lasse

Uvisst kor "nyttig" det er, men dei to yngste døtrene har verje: for Brithe: Ole Andersen Yttre Torvind i Ladvig Skibr. for Ingelev : Lasse Andersen Nordre Wichum,. Skiiftet er på "Svartemyhren under Selvejen", "Klevolds Skbr. og Kirkebøe Kirkesogn". I 1886-matrikkelen var både Nordre Vikum var i og Ytre Torvund i Lavik sokn. I utgangspunktet skulle slektningar vere verje. Ofte vart det likevel valt folk i nærleiken, men det kan ikkje vere tilfelle her. Altså er det sannsynleg at Ole og Lasse Andersøner var slektningar.

Takk for gode råd Ivar. Jeg er klar over at det er nærmest et halmstrå dette. Jeg brukte mye tid på å finne vielsen, men jeg har ikke funnet dødsfallet til Peder i 1809. Jeg har ikke sjekket på nytt, men jeg mener at den første datteren Gunele ble døpt 31.07.1775 i Kaupanger. Datteren Ingeleiv ble døpt 04.05.1781 også i Kaupanger. Sønnen Ivar skal angivelig være født 1784 på gården Osland i Kyrkjebø/Lavik' Det er plass til flere barn her, men jeg har ikke funnet flere, ei heller forfatteren av bygdeboka. Her er skiftet etter Peder 17.10.1809, høyre side. Der ser jeg også en datter Brithe 21 år gammel (1788). Om noen kan finne noe mer nyttig i skiftet så er jeg takknemlig for det også. https://media.digitalarkivet.no/view/24173/564

I Stavanger er siste jeg finner: 1881 O. Johannesen 198: https://media.digitalarkivet.no/view/39451/174 11 CL 1882 Auksjon 2/3 deler Ole Johannesen Buøens konkursbo: https://www.nb.no/items/f0a8bfb1ee0fdc6331b0acddb562a520?page=1&searchText=%22jagt%20silden%22 det holdes 2. gangs auksjon senere så trolig dårlig med bud. Bobehandlingen i avisene: https://www.nb.no/search?q=%22ole%20johannesen%22%20-%22ole%20johannesen%20aarre%22&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=18820101&toDate=18830220&viewability=ALL&counties=Rogaland Skifteforhandlinger viser det vedtas salg 30/3, ingen kreditorer møter 7/06 skiftet utsettes. 7/11 fremlegger inkassator «regnskap» og OJB kreditorer og boet avsluttes. Gir ikke mer opplysninger om salget av Jagten. 4/3-1883 blir skifteutlodning foretatt, og 2/3 dele i Silden er solgt for 626 kr. https://media.digitalarkivet.no/view/62817/200 1880, JKBT?? 23 ton, samme i 1890, men får ikke treff i avisene på JKBT. https://www.nb.no/items/d7f62f0feba75f015c1c69531614b8be?page=99&searchText=JKBT 1884 er det en som går på Egersund noen få år? Kanskje ender den sine dager der, om det er den samme. Uansett var den nok i dårlig stand til den salgssummen. Skien 1888 Skien til salgs: https://www.nb.no/items/0c7770eee715528dffc06507c498a1b2?page=3&searchText=%22jagt%20silden%22~2 Finner ikke mer om denne. Arendal Senere år er kun Arendal nevnt det jeg kan se, men det er nok en annen; her mønstres den i Oslo for Arendal, oppgitt til 39 ton: https://media.digitalarkivet.no/view/42077/69 1891 Jacob E. Jensen Tromø kjøpt Jagt Silden: https://www.nb.no/items/ec812ed1c41a29798bd0ed80ebe5981b?page=1&searchText=%22jagt%20silden%22~2 1892 ble den berget: https://www.nb.no/items/b94ad0a7ba9b1a0862f41a14630e21f8?page=1&searchText=%22jagt%20silden%22~2 Tromsø Så dukker en opp i 1896 i Tromsø er for salg: https://www.nb.no/items/ee00b2ac877135729684fb048388ef41?page=1&searchText=%22jagt%20silden%22~2 , den averteres løpende helt frem til 1907. Trolig også en annen, i så dårlig stand at den ikke blir solgt??

Herlig, takk. Så da blir jo spørsmålet hva som menes med Jaagiff. 😎

I originalen står det ".... Nie gode fulwitige daller ij Jaagiff peninge .....". Jeg vet ikke hva akkurat dette ordet betyr. Men meningen i teksten er at Knut Hallsteinsen betalte ni gode daler for godset i Veme og Borgerud. Her er mitt foto av originalen. Et skinnbrev i Riksarkivets diplomsamling.

Eg kan ikkje hjelpe ... - men eg legg merke til at ætteboka ikkje har med vigselsåret. Det kan tyde på at forfattaren ikkje kjende til innførsla du viser til, med etternamna. "Hagen" kan vere mange plassar, men "Frønningen" er vel berre berre i Fresvik/Leikanger. Ætteboka er vel for eit anna prestegjeld enn Leikanger, så det er ikkje sikkert forfattaren har hatt tid til å gå gjennom kyrkjebøkene like nøye utanfor området sitt. Kyrkjebøker er ikkje alltid godt førte på 1700-talet, så om du ikkje finn Mari døypt i Leikanger, så kan det vere verd å leite i andre kjelder. Dersom ho var fødd 1747 +/- , skulle ho vere ført i manntalet for ekstraskatten 1762.

Tusen takk Even!

Trodde slike naturalization dokument noramalt lå tilgjengelig, men dette virker kun å være bestillingsvare ?

Det heter seg at så lenge det er liv er det håp. Nå er disse døde for lenge siden, men jeg har et ørlite håp om at det skal være mulig å finne ut hvem de var og hvor de kom fra: Ved vielsen 07.06.1775 er de oppført med stedsnavnene Hagen og Frønningen. Se vielsen nest nederst på høyre side i kirkeboka. https://nye.digitalarkivet.no/source/11567/parish/b8acbfda-066c-4acb-b0cd-378c0af9f2a1?current_list_type=vi Peder skal være født rundt 1744 og døde 1809. Mari skal være født rundt 1747. Jeg vet ikke når eller hvor hun døde, men i følge bygdeboken må hun ha flyttet bort etter mannens død. Her er bygdeboka for Kyrkjebø og Lavik i Sogn. Familien er nevnt øverst på side 132 og i merknad nr 1 øverst på side 133. https://www.nb.no/items/5ff7eb503a1d229c40bb666a31d817e4?searchText=Kyrkjebø og Lavik&page=135 I følge dette var de trolig født i Valdres. Hva forfatteren bygger den antagelsen på vet jeg ikke. Om det var fordi han var en dyktig smed og spillemann, så er det jo ganske tynt. Men er det noen av forumets dyktige brukere som klare å knekke denne nøtten?

Takk Terje. Dette skiftet har eg ikkje sett før og heller ikkje tenkt på å leita etter. Då veit vi iallfall at Peder var død før 1790. Og truleg ei forveksling i ætteboka mellom Anna Endresdtr f i 1867 og Anna Endresdtr fødd i 1866 som var død før 1790. Den førstnemnde er det då som fekk sonen Peder. Det kan også vera ho som var ugift tenestejente på Feidje i Feios i 1801. Mora var frå Feios så ikkje urimeleg at ho kan ha enda der som tenestejente. Ang Ole Endresen og dei tre borna så har eg også tenkt tanken på at dei kan ha omkomme på sjøen sidan eg ikkje finn dei i kyrkjebøkene. Dei budde på Indre Frønningen og var nok avhengige av sjøvegen for å komma seg hit og dit. Då er vi komne eit stykke vidare med denne familien.

Når du har funnet dåpen for Ole og Johannes med Anders som far, og har de postene som HP, og har knyttet Niels til dem som stefar via familiekurv - da tar du posten fra folketellingen til feilhåndtering og delenket familiekopling.

I et slikt tilfelle skal det først stå Martha og Anders med alle barna. Hvis barna i tillegg er registrert som stebarn til Niels og Martha og Niels er registrert som gift, skal det i tillegg stå Stefar Anders, Mor Martha og så de samme barna. Hvis Niels er registrert som far i konfirmasjon, kan vi foreløpig ikke overprøve dette. Det kan gi resultatet du viser.